Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

Shen Yun

Bergen: Shen Yun er «helt nydelig» og «perfekt», sier publikum

<h3>Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for å bistå russiske styrker på bakken.</h3>
Dissidenten Yuan Hongbing, tidligere jusprofessor ved Peking universitet og nå bosatt i eksil i Australia, fortalte The Epoch Times at han hadde mottatt den klassifiserte informasjonen fra en innsider hvis far er en høytstående kinesisk kommunistpartitjenestemann som ble avsatt under Xis politiske utrenskning.
Pentagon har <a href="https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/3955757/pentagon-says-10k-north-korean-troops-in-kursk-oblast/">bekreftet</a> at Nord-Korea i oktober 2024 sendte over 10 000 soldater for å støtte russiske styrker i Ukraina. Ifølge kilden var nesten 3000 kinesiske soldater – hovedsakelig underoffiserer (NCO) – innlemmede i disse nordkoreanske enhetene. NCO-er er ansvarlige for å trene soldater og ta viktige beslutninger i felten, noe som gjør dem til ryggraden i enhver militærstyrke.
«For KKP har en slik utplassering et viktig formål: å få førstehånds erfaring med moderne krigføring som forberedelse til en potensiell fremtidig konflikt om Taiwan», forklarte Yuan, og siterte informasjon fra sin kilde.
Tidligere denne måneden, etter at to kinesiske soldater ble tatt til fange, <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ukraine-captured-2-chinese-soldiers-fighting-for-russia-zelenskyy-claims-5838533">kunngjorde</a> Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at ukrainsk etterretning hadde identifisert 155 kinesiske statsborgere som kjempet sammen med russiske tropper.
Beijing benektet raskt enhver involvering fra myndighetene og insisterte på at disse personene handlet på egen hånd som leiesoldater. Hvis det blir bevist at disse kinesiske statsborgerne var støttet av staten, kan Kina bli anklaget for å ha brutt internasjonale lover som forbyr statlig involvering i leiesoldatvirksomhet.
Ifølge innsideren er utplasseringen av kinesiske tropper en del av en hemmelig avtale mellom Xi og Putin, som ble inngått før Russlands invasjon av Ukraina. Forhandlingene om avtalen begynte allerede i 2020 og ble avsluttet med en endelig beslutning om å undertegne den i 2022.
Kilden hevdet også at da Putin deltok på åpningsseremonien for vinter-OL i Beijing i februar 2022, var det som mer enn noe annet førte ham til Beijing, signeringen av avtalen med Xi. Samme dag – 4. februar 2022 – <a href="https://www.reuters.com/world/china/moscow-beijing-partnership-has-no-limits-2022-02-04/">erklærte</a> Kina og Russland offisielt sitt «ubegrensede» partnerskap for første gang.
Under denne pakten har Beijing støttet Russland ikke bare gjennom direkte militær involvering, men også gjennom indirekte midler. En slik ordning innebærer angivelig at Nord-Korea sender tropper for å kjempe for Russland, mens Kina stiller utstyr til rådighet for 100 000 nordkoreanske spesialstyrker. «Dessuten har Kina lovet å erstatte troppene for hvert tap Nord-Korea lider på slagmarken», sa kilden.
I hjertet av avtalen mellom Putin og Xi lå ambisjonen om å omforme den globale orden gjennom det de kaller «et globalt skifte som skjer én gang hvert hundrede år». Ifølge kilden ser de to lederne det nåværende øyeblikket som en sjelden mulighet for en stor omveltning – en omveltning som tar sikte på å utfordre «den USA-dominerte unipolare verden». Deres strategiske visjon er at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder og omforme den internasjonale orden.
I tråd med denne avtalen har KKP gitt Russland omfattende støtte – økonomisk, diplomatisk og militær – som ifølge innsideren har vært avgjørende for Russlands evne til å opprettholde krigen i Ukraina, og som nå utgjør det største hinderet for USAs president Donald Trumps forsøk på å forhandle frem en våpenhvile.

Kjernen i avtalen mellom Putin og Xi er ambisjonen om at Kina og Russland skal gå sammen om å erstatte USA som global leder.

Ifølge en fremtredende kinesisk dissident som siterer innsiderinformasjon, skal den kinesiske kommunistpartilederen Xi Jinping og den russiske presidenten Vladimir Putin ha inngått en hemmelig avtale der Kina forpliktet seg til å støtte Russland før invasjonen av Ukraina. Som en del av denne hemmelige avtalen skal Beijing ha sendt nesten 3000 soldater, integrerte i nordkoreanske enheter, for 

Insider: Tusenvis av kinesere i nordkoreanske styrker i Ukraina

<h3>Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.</h3>
I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en verdiskaping på 4,8 billiarder dollar. Dette utgjorde nesten 29 prosent av den globale produksjonen og overgikk den samlede verdiskapingen i de fire nest største produksjonsøkonomiene: USA (17,2 prosent), Japan (5,1 prosent), Tyskland (5,1 prosent) og India (2,8 prosent), ifølge data fra FNs statistikkdivisjon.
Drivkraften bak dette produktivitetsnivået er Kinas ansatte, som har noen av de lengste arbeidstidene i verden. I 2024 jobbet kinesiske arbeidere i gjennomsnitt 46,1 timer per uke, sammenlignet med 38 timer for amerikanske arbeidere, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). I Kina har «996» blitt en velkjent forkortelse for den slitsomme arbeidskulturen - fra 9.00 til 21.00, seks dager i uken - som er særlig utbredt i teknologi- og produksjonssektoren.
Disse tallene peker på en ubestridelig realitet: Kineserne er ikke bare hardtarbeidende - de er statistiske sett blant de mest flittige i verden. Likevel har ikke den utrettelige innsatsen gitt seg utslag i forholdsmessig inntekt eller økonomisk trygghet.
I 2020 erkjente daværende statsminister Li Keqiang offentlig at 600 millioner kinesere - nesten halvparten av befolkningen - levde på en gjennomsnittlig månedsinntekt på bare 1000 yuan (ca. 1430 norske kroner).
En studie fra 2019 utført av China Institute for Income Distribution ved Beijing Normal University viste at 220 millioner av disse lavinntektsborgerne tjente mindre enn 500 yuan (ca. 715 norske kroner) per måned, noe som understreker hvor alvorlig fattigdommen er for en betydelig del av befolkningen.
Ifølge de siste offisielle dataene må eldre på landsbygda klare seg med pensjoner på i gjennomsnitt bare 123 yuan (ca. 170 norske kroner) i måneden, noe som knapt er nok til å dekke selv de mest grunnleggende levekostnadene.
Det er verdt å merke seg at bølgen av kinesiske turister som strømmet til luksusbutikker i USA og Europa før covid-19-pandemien, bare representerte en liten brøkdel av Kinas 1,4 milliarder innbyggere. Selv en liten prosentandel utgjør millioner - og er nok til å skape en illusjon om at de fleste kinesere har blitt velstående.
Så hvordan kan et land som genererer verdens nest største BNP, og hvis befolkning er blant de hardest arbeidende i verden, fortsatt ha nesten halvparten av befolkningen som lever i fattigdom?
Svaret ligger i hvordan rikdommen er fordelt. Ifølge China Statistical Yearbook 2024 var den totale lønnskostnaden i 2023 på 19,74 billioner yuan (ca. 2,7 billioner dollar), fordelt på rundt 740 millioner sysselsatte personer. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på rundt 3 644 dollar (ca 38 000 norske kroner). Samme år nådde Kinas BNP 129,43 billioner yuan (ca. 17,7 billioner dollar), noe som betyr at lønningene bare utgjorde 15,3 prosent av BNP - langt under andelene man ser i utviklede økonomier og nærmere nivåene man observerer i afrikanske lavinntektsland.
Denne påfallende forskjellen indikerer at rikdommen som genereres av Kinas arbeidende befolkning, ikke flyter tilbake til dem. I stedet absorberes en uforholdsmessig stor andel av staten.
<h3>Og hvor går denne rikdommen?</h3>
En betydelig del går til utlandet i form av såkalt utenlandsk bistand, som kineserne humoristisk omtaler som «overdådig pengebruk». Disse utgiftene blir av mange sett på som et strategisk trekk for å sikre diplomatisk støtte fra land i det globale sør, særlig ettersom KKP møter stadig mer kritikk for brudd på menneskerettighetene og internasjonale normer.
Et annet viktig formål for statlige midler er militære utgifter. Kina har verdens nest største forsvarsbudsjett, som offisielt er satt til 1,78 billioner yuan (ca. 296 milliarder dollar) for 2025. Analytikere mener imidlertid at det faktiske tallet kan være <a href="https://www.riotimesonline.com/chinas-defense-budget-the-real-figures-behind-the-worlds-second-largest-military/">mye høyere</a>, alt fra 471 milliarder dollar til 700 milliarder dollar. Til sammenligning er det amerikanske forsvarsbudsjettet for 2025 anslått til å ligge på rundt <a href="https://www.cbo.gov/publication/60665">850 milliarder dollar</a>.
Enda mer bekymringsfullt er imidlertid økningen i utgiftene til intern sikkerhet - i KKPs terminologi kalt «opprettholdelse av stabilitet» - som allerede har overgått de militære utgiftene.
Ifølge undersøkelser utført av Taiwans institutt for nasjonal forsvars- og sikkerhetsforskning har Kina siden 2009 bevilget enorme summer til innenlands overvåking, sensur, politiarbeid og sosial kontroll, og «stabilitetsutgiftene» har konsekvent overgått forsvarsbudsjettene i årene som fulgte.
De administrative utgiftene er tilsvarende oppblåst, og Kinas byråkratiske utgifter er blant de høyeste i verden.
Ifølge data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå utgjorde ansatte i offentlig sektor - inkludert offentlige tjenestemenn - rundt 18 prosent av arbeidsstyrken i 2013, og andelen ville stige til 23 prosent innen 2021. Det betyr at innen 2021 ville nesten én av fire sysselsatte i Kina få inntekten sin fra offentlige midler. Det er verdt å merke seg at Kina de siste årene har sluttet å publisere data om størrelsen på arbeidsstyrken i offentlig sektor - et trekk analytikere mener er ment å unngå å vekke bekymring i offentligheten.
Samtidig fortsetter den utbredte korrupsjonen og elitens utbytting av offentlige midler å tappe landet for rikdom.
Kort sagt, selv om kineserne er blant de mest arbeidsomme i verden og bidrar til verdens nest største økonomi, blir mye av rikdommen de skaper, tatt hånd om av KKP - en enhet som ikke skaper noen økonomisk verdi selv. Denne grunnleggende ubalansen er kjernen i Kinas vedvarende inntektsgap: Rundt 600 millioner innbyggere lever på en gjennomsnittlig månedsinntekt på under 140 dollar (ca 1450 norske kroner), og anslagsvis 220 millioner lever på mindre enn tre dollar om dagen.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er fanget i en selvforskyldt økonomisk ubalanse, preget av overdreven produksjon og svak etterspørsel fra forbrukerne. Under overflaten ligger en dypere motsetning: en eksepsjonelt hardtarbeidende befolkning som får lite igjen i form av lønn.

I 2023 var Kina på verdenstoppen i verdiskaping i industrien - et viktig mål på produksjonsaktivitet - med en 

Mening: Paradokset med Kinas hardtarbeidende fattige

<h3>Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.</h3>
Betydningen av å få i seg jern gjennom kosten har vært kjent i lang tid. Medisinske skrifter fra gamle Hellas understreker ofte betydningen av jernrik mat. I middelalderens Frankrike og i England ga de jern i form av tynne, fine jernspon som var oppløst i vin, for å behandle anemi.
<blockquote>Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet.</blockquote>
Kroppen trenger jern for å kunne lage <a href="http://chemed.chem.purdue.edu/genchem/topicreview/bp/1biochem/blood3.html?viewType=Print&amp;viewClass=Print">hemoglobin og myoglobin</a>. Hemoglobin er den oksygenbærende røde pigmentfargen i blodceller ("hem" betyr jern). Muskelcellenes farge kommer fra myoglobin. Røde blodceller produseres i beinmargen og frigjøres i blodbanen. De transporterer oksygen og kulldioksid til og fra lungene og vevet.
<h3>Jern og anemi</h3>
Enkelt sagt er anemi en tilstand som oppstår når det ikke finnes tilstrekkelig med friske, røde blodlegemer. De vanlige symptomene på anemi varierer fra svært milde til alvorlige. Det finnes mer enn 400 ulike typer av anemi. En av de vanligste er forårsaket av jernmangel. Jern som kommer fra maten, transporteres til beinmargen der det tas opp av de røde blodlegemene. Hvis helsepersonell mistenker at du har jernmangel, kan det tas tester for å måle jernnivået.
Noen vanlige symptomer på anemi forårsaket av for lite jern, kan være kraftløshet, trøtthet, svimmelhet, kalde hender og føtter, hodepine, konsentrasjonsvansker og kortpustethet. Bleke lepper, tannkjøtt, hud og neglebånd kan tyde på alvorligere blodmangel. Svært alvorlig blodmangel kan føre til hjertebank, svetting og hjertesvikt. Ubehandlet jernmangel kan være årsak til alvorlige helseproblemer. For lite oksygen i  kroppen kan skade organene. Ved blodmangel må hjertet arbeide hardere for å kompensere for mangel på røde blodceller eller hemoglobin. Dette ekstraarbeidet kan skade hjertet.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/pumpkin-seeds-1738174_960_720-15840700-4266593.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Gresskarfrø inneholder mye jern. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Jern gjennom livets ulike stadier</h3>
Jernmangel kan oppstå i voksen alder hvis det er fordøyelsessykdommer som hindrer at jernet tas opp. Det kan også skje hvis det ikke er nok jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Flere medisiner og kosttillskudd</a> kan ha en negativ effekt på jernnivået. Personer som regelmessig tar medisiner eller kosttilskudd, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer over 50 år trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
Man kan få jernmangel i voksen alder hvis man har fordøyelsesforstyrrelser som hindrer at jernet tas opp. Det kan også oppstå hvis det ikke finnes tilstrekkelig jern i kosten. <a href="https://medlineplus.gov/ency/article/007478.htm">Noen medisiner og kosttillskudd</a> kan ha negativ effekt på jernnivåene. Personer som tar medisin eller kosttilskudd regelmessig, bør diskutere jernstatusen med legen. Personer som er over 50 år, trenger ca 10 mg jern per dag for å holde seg friske.
<a href="https://jissn.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12970-015-0099-2">Kvinnlige idrettsutøvere</a> har en større risiko for å bli rammet av jernmangel. Dette gjelder også mannlige og kvinnelige langdistanse- og maratonløpere. Denne typen løping kan føre til at nedbryting av blodceller øker. Nyrene fører  disse nedbrutte blodcellene ut av kroppen, noe som fører til anemi. Dette kan ofte løses ved noen dagers hvile med god ernæring og høyt væskeinntak.
<blockquote>Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jern på riktig måte.</blockquote>
<a href="https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-981-10-5178-4_5">Barn</a> må få i seg i gjennomsnittet 1 mg jern per dag for å kunne vokse og utvikles på en sunn måte. Siden barn bare kan ta opp ca 10 prosent av det jernet de spiser, må de fleste få i seg 8-10 mg jern per dag. Dette behovet fortsetter gjennom tenårene fordi utviklingen og fysisk modning krever mye jern.
Friske spedbarn som utelukkende ammes, trenger vanligvis ikke jerntilskudd før de er <a href="https://www.cdc.gov/breastfeeding/breastfeeding-special-circumstances/diet-and-micronutrients/iron.html">4–6 måneder gamle</a>. Etter 6 måneder bør spedbarn som blir ammet, også få jern fra jernrik mat. Friske spedbarn som ikke blir ammet, gis vanligvis en jernrik morsmelkerstatning fra fødselen av. Etter 4-6 måneders alder gir jernrik mat et godt jerntilskudd. Spebarn og barn med anemi kan få en forsinket fysisk utvikling og kognitive problemer.
<a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Gravide kvinner</a> får ofte jernmangel. For å forhindre dette bør kvinner i fruktbar alder spise en jernrik kost. Det anbefalte daglige inntaket av jern før svangerskapet er ca 18 mg eller to porsjoner jernrik mat. Under svangerskapet bør den jernrike kosten økes til tre eller fire porsjoner hver dag. <a href="https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/pregnancy-week-by-week/in-depth/anemia-during-pregnancy/art-20114455">Blodmangel under svangerskapet</a> kan øke risikoen for tidlig fødsel, lavere fødselsvekt, samt depresjon i forbindelse med fødselen. Noen studier viser også at jernmangel kan lede til økt risiko for spedbarnsdød rett før eller etter fødselen.
<h3>Jern og kosthold</h3>
Jernmangel hos friske mennesker skyldes vanligvis at man får i seg for lite jern gjennom maten. Jernbehovet kan variere fra 10-50 mg jern per dag. I tillegg kan man også bruke støpejernsgryter og -panner når man lager mat. Slik økes jerninntaket.
Jern som kommer fra maten har hovedsaklig to former, hemjern og ikke-hemjern. Planter og jernrike matvarer inneholder kun ikke-hemjern. Animalske proteiner, slik som kjøtt, skalldyr og fugl, inneholder både hemjern og ikke-hemjern. Hemjern tas lettere opp i kroppen. Personer som velger å ikke spise animalsk protein, må innta flere porsjoner jernholdige vegetabilske matvarer for å få i seg tilstrekkelig jern.
<blockquote>C-vitaminer hjelper kroppen med å ta opp jernet.</blockquote>
Kjøtt, fisk og fugl er utmerkede jernkilder. Jern finnes også i egg, grønne bladgrønnsaker, nøtter, erter, bønner, noen soyaprodukter og grove brød. Fordi plantebasert jern ikke tas opp så lett av kroppen, kreves det større porsjoner for å få i seg tilstrekkelig jern. Prøv å spise flere mørkegrønne bladgrønnsaker som grønnkål og og spinat. Tørket frukt, tørkede erter, nøtter, grove brød og müsli kan også hjelpe.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/kale-2317181_960_720-15929296-2831282.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Grønnkål er en av de mer jernrike grønnsakene, sammen med spinat og rødbeter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
Vitamin C hjelper kroppen med å ta opp jernet. Kjøkkenredskaper av støpejern inneholder også jern. For å frigjøre jernet kan man tilsette ingredienser med C-vitamin, slik som ananas eller appelsinjuice når du tilbereder bladgrønnsakene i en støpejernsgryte. Du kan også tilsette tomater sammen med bønner som kokes i en støpejernsgryte.
Når du lager mat med jernrike, vegetabilske matvarer, er det lurt å kombinere det med for eksempel jordbær, kiwi, paprika, chili, appelsiner, grapefrukt, mandariner, tomater, mango eller papaya i tillegg til mange grønne bladgrønnsaker. Jernholdige vegetabilske matvarer er for eksempel linser, erter, soyabønner, grønn-, rød- og hvitkål, bak chok (en asiatisk stilksalat), rosiner, svisker, sennep, grønnkål, rødbeter, svarte bønner, vannmelon, garbanzobønner, seitan, tempeh og jernrike frokostblandinger og kornprodukter.
Eggeplommer, kalsiumrik mat og svart te kan hindre kroppen i å ta opp jernet ordentlig. Det samme gjelder sink som finnes i multivitaminer og halstabletter. Planlegg måltidene slik at du inntar jernrike matvarer ved ett måltid og vent flere timer før du spiser kalsiumrike matvarer eller drikker te.
<h3>Vitaminet B12</h3>
Vitamin B12 hjelper kroppen med å <a href="https://www.hopkinsmedicine.org/health/conditions-and-diseases/vitamin-b12-deficiency-anemia#:~:text=What%20is%20vitamin%20B12%20deficiency,all%20parts%20of%20your%20body.">produsere friske, røde blodlegemer.</a> Vitamin B12 tas best fra animalske kilder. Personer som unngår animalske matvarer i den daglige kosten, må tenke på å innta B12-rike matvarer og B12-tilskudd. Kalde frokostblandinger og beriket soya-, ris-, korn- og mandelmelk, samt næringsgjær (ikke bake-gjær) er ikke-animalske B12-kilder.
Det er ikke vanskelig å få i seg tilstrekkelig med jern. Sørg for å inkludere jernrike matvarer i den daglige  menyen. Da legger du et godt grunnlag for et sunt og aktivt liv!
Nancy Berkoff er kostholdsekspert, matteknolog, kulinarisk rådgiver og helseskribent.

Livsstil

Jern hjelper kroppen vår med å produsere friske, røde blodlegemer

Vi trenger jern i alle faser av livet, og behovet varierer med alder og livsstil. Hvordan kan du hjelpe kroppen med å ta opp tilstrekkelig jern gjennom kosten for å være sikker på at alle cellene får det de trenger? Spedbarn, barn, ungdom, gravide, idrettsutøvere, vegetarianere, blodgivere og pensjonister kan alle være i risikosonen for å få jernmangel, eller anemi som det også kalles.


Slik påvirker jernmangel helsen din

<h3>I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.</h3>
De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og investorer i USA som satser pengene sine på gull, en råvare som blomstrer i tider med ustabilitet, sier økonomer som advarer om at USAs gullrush støter fra seg andre land som vanligvis er store investorer i metallet.
Gullets astronomiske oppgang tiltrekker seg også organiserte kriminelle grupper, som ifølge politimyndighetene involverer seg i den illegale handelen mer enn noen gang.
Gullets rekordoppgang begynte kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, forklarer tradere. USAs tollsatser, særlig tollsatsen på 145 % på import fra Kina, og president Donald Trumps kunngjøring om lignende tollsatser på andre land, etterfulgt av en 90-dagers utsettelse, bidro til usikkerhet. Gullprisen steg, dag for dag.
Trump-administrasjonen har sagt at importtollen, inkludert en generell toll på 10 prosent på varer og produkter som kommer inn i USA, vil gjenopplive innenlandsk produksjon, skape arbeidsplasser for amerikanerne og generere milliarder av dollar i skatteinntekter.
Mange afrikanere og myndighetene der ble skuffet og opprørt da Trump innførte tollsatser på mellom 30 og 50 prosent.
Den økonomiske politikken viser seg imidlertid å være en velsignelse for Afrikas gullprodusenter. De får milliarder av ekstra dollar i statskassen, ifølge handelsanalytikere.
Afrika produserer mer enn en fjerdedel av verdens gull. I 2024 representerte de en produksjon på mer enn 680 tonn. Ifølge World Gold Council (WGC) er kontinentet den største produsenten av det edle metallet. Det er Ghana, Sør-Afrika, Sudan, Mali, Burkina Faso og Tanzania som er de største eksportørene.
Den sør-afrikanske mineraleksperten, Peter Majors, sier til Epoch Times:
- I tider med markedskaos og global usikkerhet vender investorene seg mot én råvare som alltid er en sikker satsning, og det er gull.
Kanayo Awani, leder for handelsfinansiering i Africa Export-Import Bank, sier at gull ofte brukes til å lagre formuer.
<figure style="width: 1200px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/04/id5622213-gettyimages-1256045204-1200x800-122457302-7489.jpg" alt="" width="1200" height="800" /><figcaption class="wp-caption-text">En tekniker renser smeltet gull for urenheter i Primera Golds laboratorium i Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo den 12. mai 2023. Foto: Alexis Huguet/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
- Inflasjon over hele verden uthuler den reelle verdien av formuen. Gull, derimot, beholder vanligvis sin verdi og øker til og med i verdi over tid. Gull har vist seg å være et stabilt, og til og med stigende, aktivum under høy inflasjon.
Sam Ankrah, en ghanesisk økonom og investeringsstrateg som er administrerende direktør i Africa Investment Group, sier at en global handelskrig betyr at sentralbanker over hele verden investerer i gull for å diversifisere eiendelene sine og redusere avhengighet av den amerikanske dollaren.
Den største kjøperen av gull er for tiden USA, der verdens største økonomi med sin «grådighet etter gull», forstyrrer de globale forsyningskjedene og fryser ut andre tradisjonelt store kjøpere, hovedsakelig i Europa, ifølge Majors.
USA har frigitt mineraler, inkludert gull, fra toll. Grunnen er at mineralene er avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet og økonomiske utvikling.
Bare i januar importerte USA gull til en verdi av 344 millioner dollar fra Afrikas nest største produsent, Sør-Afrika, ifølge Bureau of Economic Analysis i Washington.
Majors sier at USA vil importere rekordstore mengder gull fra Sør-Afrika i 2025.
- Sør-Afrikas gulleksport til USA i hele 2024 var verdt litt under 700 millioner dollar, så vi er på vei mot en eksport uten sidestykke.
Trump har rettet flere presidentdekreter mot Sør-Afrika siden han ble gjeninnsatt i Det hvite hus den 20. januar. Han har anklaget Pretoria for å føre en politikk som diskriminerer hvite borgere og for å ta parti med USAs fiender.
Han har stoppet den årlige økonomiske bistanden på 440 millioner dollar til kontinentets største økonomi.
I 2024 utgjorde Sør-Afrikas eksport til USA, hovedsakelig gull og andre mineraler, 8,21 milliarder dollar, ifølge FNs Comtrade-database over internasjonal handel.
Eksporten av gull fra Ghana, som er Afrikas største produsent og den sjette største produsenten i verden med en produksjon på 130 tonn i 2024, økte med 53,2 % i fjor til 11,64 milliarder dollar. Nesten 1,5 milliarder dollar kom fra USAs gullkjøp.
I januar importerte USA også gull fra Canada (1,1 milliarder dollar), Sveits (575 millioner dollar), Mexico (414 millioner dollar) og Australia (404 millioner dollar), ifølge Bureau of Economic Analysis.
Data fra WGC i slutten av februar viste at mer enn 600 tonn gull har blitt transportert til hvelvene ved Commodities Exchange Center (Comex) i New York siden desember 2024. Der var det amerikanske banker, investorer og tradere som var de viktigste kjøperne.
- Forsyningskjeden har blitt forstyrret på grunn av USAs enorme import av gull og i møte med de potensielle tollsatsene, sa John Reade fra WGC i februar.
<blockquote>Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull i bakken til å opprettholde dette.
 - William Sommers. Megler ved børsen i Johannesburg</blockquote>
Rådet opplyser at USA har de klart største nasjonale gullreservene i verden, med 8.133 tonn, etterfulgt av Tyskland (3.352), Italia (2.452), Frankrike (2.437) og Kina (3.000).
Richard Mubilu, mineralkonsulent og handelsanalytiker ved Pearl Precious Metals i Uganda, sier at den amerikanske etterspørselen etter gull har ført til at andre land som vanligvis har store reserver av edelmetallet, som Storbritannia og Sveits, har fått redusert lagrene sine.
Enkelte land i Europa har anklaget USA for å «tømme» gullreservene og har antydet at «hamstringen» av edelt metall i New York vil føre til en global mangel.
Nikos Kavalis, administrerende direktør i det europeiske mineral-konsulentselskapet Metals Focus, sa til Financial Times i slutten av mars at London, som ofte omtales som terminmarkedet for gull, har blitt hardt rammet av flyttingen til USA.
«Etter hvert som markedet har flyttet gullbeholdninger fra private hvelv i London til Comex-lagre, har tilgangen på metall i private hvelv i London gått ned.»
Richard Mubilu sier at andre store kjøpere av afrikansk gull i 2024 var Polen, Tyrkia, India og Kina. Ifølge World Gold Council har de største kjøperne så langt i 2025, sammen med USA, vært Usbekistan, Kina, Kasakhstan, Polen, India, Tsjekkia og Qatar. Sverige har noen gullreserver, men regnes som en mindre aktør i det internasjonale gullmarkedet. I 2004 solgte Norges Bank unna nesten hele gullreserven sin for tre milliarder kroner. I dag ville den vært verdt 23 milliarder. Norge har med andre ord ikke noen gullreserver.
Gullets popularitet betyr at produksjonen i Afrika blomstrer, men noen regioner har vært raskere enn andre til å tjene penger på det, sier Majors.
I Vest-Afrika investerer noen av verdens største gruveselskaper tungt i land som Elfenbenskysten og Guinea, som tidligere ikke har vært store aktører innen gullsektoren.
Professor Gilbert Khadiagala, statsviter ved Wits University i Johannesburg, sier til Epoch Times:
- Slik det ser ut nå, vil noen afrikanske gullprodusenter bli rammet av høye tollsatser fra Trump-administrasjonen, for eksempel 31 prosent mot Sør-Afrika. Dette har fått dem til å tenke: "Hva om vi tilbyr Trump en bedre vei til gullet vårt som et forhandlingskort for å senke tollsatsene, for eksempel ved å gi amerikanerne gruverettigheter?
Gullets høye pris har også andre mørke sider.
- Mye av gullet som kommer inn i USA og på andre markeder, er utvunnet på ulovlig vis, sier Majors.
- De forente arabiske emirater importerer mest afrikansk gull, både lovlig og ulovlig. Det er der gullet blir vasket og deretter eksportert verden rundt.
Jalel Chelba, leder for Den afrikanske unionens politisamarbeids-organ, sier at det har vært en «betydelig økning» i antall internasjonale og afrikanske, organiserte, kriminelle grupper som er involvert i ulovlig gullhandel og gullsmugling.
- Kriminelle utnytter de høye prisene. De drar dit pengene er, sier han.
- Gruppene konsentrerer seg i mindre grad om forbrytelser som menneskehandel og narkotikasmugling. I stedet flytter de ressursene sine til ulovlig utvunnet gull fra land som DRC (Den demokratiske republikken Kongo), CAR (Den sentralafrikanske republikk) og Sudan, der det hersker konflikt og lovløshet.
William Sommers, en megler som spesialiserer seg på edle metaller på børsen i Johannesburg, sier at kjøperne «ikke bryr seg» om hvor gullet kommer fra.
- Det er vanvittig. Helt vilt", sier han.
- Hvis dette fortsetter de neste årene, vet jeg ikke hvor det vil ende. Det er ikke nok gull igjen i bakken til å opprettholde dette.

I dag er gullprisen per gram for rent gull (24 karat) 1051 kr og 504 kr for 14 karat gull.  For bare tre år siden var gullprisen adskillig lavere. Afrikas produsenter sliter med å kapitalisere en uventet prisstigning på grunn av markedsusikkerhet, mener mineral- og markedsanalytikere.

De store gullnasjonene, som Ghana og Sør-Afrika, selger det edle metallet hovedsakelig til tradere og inve

Trumps tollsatser gir Klondike-tilstander for Afrikas gullprodusenter

<h3>Til tross for at det kinesiske regimet forbød <a href="https://www.theepochtimes.com/t-fentanyl">fentanyl</a> og analoge produkter i 2019, er Kina fortsatt hovedkilden til ulovlig fentanyl og fentanyl-relaterte stoffer som smugles inn i USA, ifølge en ny rapport fra et amerikansk kongressråd.</h3>
Kinesiske smuglere har funnet sofistikerte måter å omgå disse forskriftene, heter det i en <a href="https://www.uscc.gov/research/illicit-fentanyl-china-evolving-global-operation">rapport</a> fra 24.august om USA og Kinas økonomisk- og sikkerhets-kommisjon (USCC). Dette innebærer å endre forretningsmetoden fra å produsere ferdig fentanyl til å eksportere uferdige produkter til meksikanske karteller, som så produserer og ulovlig smugler stoffet over grensen.
Videre har disse unnvikende anstrengelsene blitt gjort mulig på grunn av det kinesiske regimets "svake overvåking og regulering" av den kjemiske industrien, heter det i rapporten.
Disse funnene kommer samtidig med at amerikanske byråer fortsetter å slite med landets ødeleggende opioid-krise næret ved den sterke økningen i bruken av fentanyl, et syntetisk opioid som er 50 ganger sterkere enn heroin og lignende varianter, de siste årene.
USA opplevde i 2020 et rekordstort antall dødsfall grunnet overdose fra syntetiske opioider til over 56.000, en økning på 20.000 fra året før, i følge <a href="https://www.cdc.gov/nchs/nvss/vsrr/drug-overdose-data.htm">foreløpige data</a> fra Nasjonalt senter for helsestatistikk i USA.
<h3>Kinesiske smuglere omfavner meksikanske karteller</h3>
Siden Beijings forbud mot fentanyl i 2019 har det vært en nedgang i mengden ferdig fentanyl som sendes direkte fra Kina, typisk via posten, inn i landet, heter det i rapporten. Ulovlig fentanyl er likevel fortsatt allment tilgjengelig i USA.
Nå kommer stoffet hovedsakelig fra Mexico, men med råvarer sendt fra Kina.
For å unngå myndighetene har kinesiske smuglere dreid fokuset til hovedsakelig å fokusere på å produsere og sende ut kjemiske, uferdige produkter til Mexico, sier USCC, med henvisning til «U.S. Drug Enforcement Administration» (Den amerikanske narkotika-forsterkings-administrasjonen, DEA). Dette har også ført til at kinesiske smuglere har økt samarbeidet med meksikanske karteller, særlig med landets to mektigste kriminalitetssyndikater, Sinaloa-kartellet og Jalisco New Generation-kartellet.
Disse kartellene kontrollerer "pille-fabrikker" i meksikanske byområder som produserer ferdigstilt fentanyl fra det kinesiske råstoffet.
"Den økende involveringen av meksikanske karteller og avansert opplegg for hvitvask av penger har forverret problemet", heter det i rapporten.
Imens har kinesiske hvitvaskere arbeidet for å støtte meksikanske narkotika-karteller i deres kriminelle operasjoner, hevder USCC. Amerikanske påtalemyndigheter har i de senere årene siktet flere kinesiske innbyggere for å ha hvitvasket penger for narkotikakarteller. I ett tilfelle ble Gan Xianbing som er kinesisk borger, <a href="https://www.theepochtimes.com/chinese-national-sentenced-to-14-years-for-laundering-drug-money-for-mexican-cartels_3794336.html">dømt til 14 år</a> for en operasjon der han hvitvasket penger for det latin-amerikanske karteller som involverte titalls millioner narkotika-penger.
<h3>Begrenset samarbeid mellom USA-Kina</h3>
Mens amerikanske og kinesiske myndigheter har arbeidet sammen for å avvæpne illegale fentanyl-nettverk, er samarbeidet mellom de to sidene "fortsatt begrenset på bakken", sa Kongressrådet.
"Det gjenstår store hull i anti-narkotika-samarbeidet mellom USA og Kina, særlig i forhold til håndhevelse og straffeforfølgelse", heter det i rapporten.
Kinesisk regulering fortsetter å trenere forespørsler om tilgang til potensielle steder der uferdig materiale produseres, i følge USCC. Forsinkelsen tar ofte dager "slik at enhver illegal operasjon kan forlate eller rydde opp i lokalene", sa de.
Under etterforskningen av Gan-saken, mottok DEA ingen støtte fra sin kinesiske motpart, til tross for flere uformelle anmodninger om bistand, heter det i rapporten.
Den siterte også den nå pensjonerte DEA-agenten Jeffrey Higgins som i 2018 fortalte til USCC at han følte at "Kina bare forsøker å skape en illusjon av et samarbeid med tjenestemenn i USA, uten å sette i verk noen reformer."
Som respons på funnene i rapporten, fortalte Det kinesiske utenriksdepartementet til <a href="https://www.reuters.com/world/us/exclusive-limited-chinese-cooperation-hindering-us-fentanyl-fight-congress-2021-08-24/">Reuters</a> at beskyldningene var urimelige og uakseptable. De sa at regimet har kontrollert all narkotika, psykoaktivt stoff og kjemiske, uferdige produkter strengt.
I 2019 <a href="https://www.reuters.com/article/us-usa-china-fentanyl/china-says-has-only-limited-cooperation-with-u-s-on-fentanyl-idUSKCN1VO0AD">innrømmet</a> den offisielle, kinesiske tjenestemannen som har ansvar for narkotika, at samarbeidet mellom Kina og USA når det gjaldt etterforskning og straffeforfølgelse av fentanyl, var "ekstremt begrenset".
DEA og USA’s utenriksdepartement svarte ikke på forespørsel om en kommentar.

Til tross for at det kinesiske regimet forbød fentanyl og analoge produkter i 2019, er Kina fortsatt hovedkilden til ulovlig fentanyl og fentanyl-relaterte stoffer som smugles inn i USA, ifølge en ny rapport fra et amerikansk kongressråd.
Kinesiske smuglere har funnet sofistikerte måter å omgå disse forskriftene, heter det i en rapport fra 24.august om USA og Kinas økonomisk- og sikk

Rapport: Kina er fremdeles hovedkilden til fentanyl i USA etter som smuglere endrer taktikken

<h3>Mens Det kinesiske kommunistpartiet (<a href="https://www.theepochtimes.com/t-ccp">KKP</a>) gjør seg klar for å feire 100-årsjubileum denne uken, innførte lovgivere i USA et vedtak den 25. juni som fordømmer et århundre med grove menneskerettighetsbrudd begått av regimet mot egne borgere.</h3>
Vedtaket som ble ledet av representant Mike Gallagher (Wisconsin), lister opp mer enn 30 grusomheter begått av KKP fra 1930-tallet til i dag. Han lover også å stå sammen med "det kinesiske folk i kampen for frihet."
Blant de mer markante grusomhetene var en serie katastrofale kampanjer ledet av KKP’s første leder Mao Zedong. De inkluderer en massiv landreformbevegelse på 1940-tallet der millioner av utleiere og andre som ble ansett som "borgerskap" ble slått og myrdet. Industriplanen "Great Leap Foward" som hadde som mål å raskt utvikle Kinas stålproduksjon til britisk- eller amerikansk nivå, resulterte i den moderne historiens verste menneskeskapte katastrofe. Titalls millioner døde av sult. Den kulturelle revolusjonen innebar vilkårlige arrestasjoner, tortur og henrettelse. Opptil titalls millioner borgere ble ansett å være "kontrarevolusjonære".
KKP’s blodige militære undertrykkelse av ubevæpnede studentdemonstranter under massakren på Den himmelske freds plass og de pågående overgrepene i Xinjiang og Hong Kong, ble det også referert til i lovforslaget.
Gallagher bemerket at regimets pågående overgrep i Xinjiang, Hong Kong og Tibet "ikke er en ny utvikling".
“Helt fra starten var brutaliteten mot egen befolkning hardt koblet til KKP’s kjerne-DNA. For å forstå hvor partiet skal, må vi først forstå partiets fortid”, skrev han i en tweet den 25. juni.
Representant Michael McCaul (R-Texas) sa at gjennom historien har partiet "brukt brutal marxistiske doktriner for å undertrykke individers frihet og gjennomført ikke-aksepterte menneskerettighetsbrudd."
"Nå som de bruker 100-årsjubileet for å legitimere sine onde handlinger, er det viktigere enn noensinne å være bevisst på den sanne naturen til KKP, altså at de er den største trusselen mot grunnlaget for demokrati i vår generasjon", sa McCaul i en uttalelse.
Det kinesiske regimet forbereder for tiden den store feiringen for 100-årsjubileet for grunnleggelsen av partiet. Den himmelske fredsplassen, Den forbudte byen og andre steder rundt Beijing har vært stengt, selv om selve arrangementet har vært hemmeligholdt.
"Hundreårsdagen er ikke en årsak til feiring. Det er på tide å reflektere over de grufulle handlingene partiet har begått og ære de titalls millioner ofrene som har lidd under partiets grusomme regime", sa Gallagher i en uttalelse.
Vedtaket oppfordrer den amerikanske regjeringen og allierte til å støtte menneskerettigheter i Kina "blant annet gjennom bruk av teknologi for å støtte og muliggjøre ytringsfrihet". Kinesiske borgere mangler tilgang til usensurert informasjon. De er forseglet fra det globale internettet på grunn av regimets "Great Firewall"; verdens største internettblokade- og sensurapparat.
Avslutningsvis sier lovforslaget at "de ser frem til dagen da Det kinesiske kommunistpartiet ikke lenger eksisterer".

Vedtaket oppfordrer den amerikanske regjeringen og allierte til å støtte menneskerettigheter i Kina

Mens Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) gjør seg klar for å feire 100-årsjubileum denne uken, innførte lovgivere i USA et vedtak den 25. juni som fordømmer et århundre med grove menneskerettighetsbrudd begått av regimet mot egne borgere.
Vedtaket som ble ledet av representant Mike Gallagher (Wisconsin), lister opp mer enn 30 grusomheter begått av KKP fra 1930-tallet til i dag. Han lover

USA: Resolusjon fordømmer 100 år med det kinesiske regimets grusomheter

<h3>Fire menn tok seg inn i Epoch Times sitt trykkeri i Hongkong tidlig om morgenen den 12. april og vandaliserte datamaskiner og trykkeriutstyr.  Dette er det femte angrepet i trykeriet, og det mistenkes at det skjer på oppdrag av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) for å få Epoch Times sin stemme til å tie.</h3>
I et angrep mot samme trykkeri i november 2019 satte fire menn fyr på to trykkeripresser. Gjerningsmennene bak mordbrannen er enda ikke tatt.
Cheryl Ng som er talsperson for Hongkong-utgaven av Epoch Times, sa at innbruddet var typisk KKP og at målet er å hindre uavhengige medier fra å rapportere om følsomme temaer.
Ng fordømte angrepet og sa at det var et brudd mot Hongkongs ytringsfrihet.
<h3>"Hvit terror"</h3>
Epoch Times er en av de få uavhengige mediene i Hongkong og er kjent for sin usensurerte rapportering om Kina, inklusiv politisk maktkamp, regimets menneskerettighetsbrudd mot etniske minoriteter, religiøse grupper, samt Beijings propaganda og forsøk på innflytelse i utlandet.
Hongkong-utgaven har også økt rapporteringen av byens prodemokratiske bevegelse som startet i juni 2019, men som stoppet opp i juli i fjor etter at Beijing innførte en svært streng, nasjonal sikkerhetslov i den Kina-kontrollerte byen. Loven har videre begrenset Hongkongs begrensede selvstyre, spesielt med tanke på byens pressefrihet.
I en uttalelse fordømte Hongkong-utgaven av Epoch Times KKP for å ha skapt "Hvit terror" i Hongkong, samtidig som man oppfordrer det internasjonale samfunnet å beskytte Hongkongs ytringsfrihet som er under angrep fra kommunistregimet. "Den hvite terroren" refererer til forfølgelsen av forskjellige politiske dissidenter og undertrykking av offentlig debatt i Taiwan i perioden 1949 - 1987.
Klokken 04.38 mandag morgen ankom en ansatt trykkeriet. Hun oppdaget en mann i 30-årene som pratet i mobiltelefonen utenfor døren.
Da kvinnen prøvde å stenge døren, gikk mannen plutselig fram og hindret at døren ble stengt.
<h3>Ble fanget på film</h3>
Mannen ble sint og spurte henne om herr Chu kunne komme ut og møte ham. Hun svarte at det ikke var noen med det navnet på trykkeriet. Mannen nektet å dra.
Plutselig dukket det opp tre andre menn og smatt inn gjennom døren til trykkeriet. To av dem hadde slegger, og en hadde en bærepose med en kniv i.
De skrek til en annen ansatt ved trykkeriet: «Forsvinn, forsvinn. Dette angår ikke deg. Forsvinn. Tving meg ikke til å gjøre noe.»
Etter å ha brutt seg inn i lokalet, begynte mennene å slå i stykker trykkeriutstyr med slegger. Blant annet ble kontrollpanelet til trykkeripressen og flere datamaskiner ødelagt. En av mennene kastet bygge-avfall fra vesken mot utstyret.
Innbruddet, som ble filmet, varte i rundt to minutter, og alle de fire mennene hadde masker. Da mennene forlot trykkeriet, stjal de datamaskiner og flyktet deretter i en varebil.
Personalet i trykkeriet kontaktet straks politiet som kort tid etter ankom stedet.
<div class="videoWrapper"><iframe frameborder="0" allowfullscreen src="https://www.youtube.com/embed/639nMFQU6-M" ></iframe></div>
<h3>Lovgivere i USA fordømmer angrepet</h3>
"De gjentatte, voldelige angrepene mot Epoch Times er opprørende", skriver republikaneren Devin Nunes i en mail til Epoch Times i USA.
"Det er åpenbart at Det kinesiske kommunistpartiet ikke tåler at medier rapporterer fakta om partiets herjinger."
I en tid der amerikanske medieselskaper har godtatt det selvrettferdige slagordet «snakk sant til makten», har Epoch Times hatt mot til virkelig å gjøre det, men de betaler en høy pris for at de står opp for sine prinsipper", skriver Nunes.
Republikaneren Jim Banks beskriver angrepet som "forkastelig". «Pressefriheten i Hongkong er under angrep fra Det kinesiske kommunistpartiet», sier han i en uttalelse.
Den republikanske senatoren Rick Scott ser hendelsen som "ytterst urovekkende".
Scott Perry som er republikaner, beskriver KKP’s styre som en regjering av en gruppe kjeltringer som "benytter seg av skremselsteknikker, utpressing og vold for å kvele friheten". Han sier at han ikke vil bli overrasket om KKP står bak angrepet.
<h3>Gjentatte angrep</h3>
Trykkeriet som ble startet i februar 2006, har vært angrepet fire ganger.
I februar 2006 brøt uvedkommende seg inn i lokalet og ødela det nyinnkjøpte trykkeriutstyret.
I oktober 2012 forsøkte kjeltringer å bryte seg inn i trykkeriet, men klarte ikke å få opp døren.
I desember 2012 dukket det opp sju menn som hadde flere verktøykasser og begynte å bryte opp døren. De løp bort etter at ansatte ringte politiet.
Mordbrannen som fant sted den 19. november 2019, resulterte i skader på rundt 340.000 kroner. Fire personer, som var kledd i svarte klær i et åpenbart forsøk på å maskere seg som demokrati-aktivister i Hongkong, tente på utstyret. Dette satte i gang sprinkler-systemet.
Flere amerikanske senatorer samt menneskerettighetsgrupper som Reportere uten grenser, Committee to Protect Journalists og Foreign Correspondents’ Club i Hongkong, fordømte mordbrannangrepet.
Ng sa at Hongkong-utgaven av Epoch Times ikke kommer til å gi etter for alvorlige trusler, samtidig som de prøver å reparere det ødelagte utstyret. Hun håpet at politiet i Hongkong skulle løse saken og stille de fire mennene til ansvar.
Hun oppfordrer folk i Hongkong til å fortsette å støtte avisen.

Fire menn tok seg inn i Epoch Times sitt trykkeri i Hongkong tidlig om morgenen den 12. april og vandaliserte datamaskiner og trykkeriutstyr.  Dette er det femte angrepet i trykeriet, og det mistenkes at det skjer på oppdrag av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) for å få Epoch Times sin stemme til å tie.
I et angrep mot samme trykkeri i november 2019 satte fire menn fyr på to trykkeripres

Sabotasje mot Epoch Times sitt trykkeri i Hongkong

<h3>En virolog fra Hong Kong avslørte at hun jobbet med <a href="https://www.theepochtimes.com/giving-the-right-name-to-the-virus-causing-a-worldwide-pandemic-2_3277200.html">KKP-viruset</a> i desember 2019. Hun ble fortalt om virusets fare for smitte mellom mennesker allerede den 31. desember 2019, lenge før dette ble offentliggjort av det kinesiske regimet og verdenshelseorganisasjon (WHO). Denne informasjonen fikk hun angivelig fra en kinesisk tjenestemann.</h3>
Dr. Yan Li-Meng snakket om saken i et <a href="https://www.foxnews.com/world/chinese-virologist-coronavirus-cover-up-flee-hong-kong-whistleblower">intervju </a>med Fox News den 10. juli. Sent i desember i fjor ble hun bedt av sin veileder ved Hong Kong University’s School of Public Health om å studere et Sars-lignende virus som kom fra byen Wuhan i det sentrale Kina. Det var umulig å få tak i informasjon fra kinesiske myndigheter, så hun kontaktet en forsker-venn i Kina som hadde førstehåndskunnskap om utbruddet. Han arbeider ved Det kinesiske regimets senter for kontroll og forebygging av utbrudd.
Vennen kunne fortelle henne den 31. desember at sykdommen kunne smitte mellom mennesker. Regimet rapporterte offisielt om utbruddet samme dag. De bekreftet likevel ikke overføring av smitte fra menneske til menneske før den 21. januar 2020; uker etter påstanden om det var lite eller ingen bevis for at dette var tilfellet.
Yan rømte til USA i april og har søkt asyl av redsel for å bli straffet hvis hun returnerer til Hong Kong.
«Grunnen til at jeg kom til USA, er for å levere dette budskapet om COVID’s historie», fortalte hun Fox News.
Forskerens påstander føyer seg til bevismaterialet som viser at Beijing visste alvoret av det første utbruddet, men forsøkte å skjule det. Før de anerkjente smitte mennesker imellom og stengte ned Wuhan, hadde fem millioner innbyggere forlatt byen og ført viruset over hele Kina og rundt om i verden.
Yan sa at da hun rapporterte til sin veileder om utbruddets alvorlighetsgrad i midten av januar, ble hun bedt om å tie og være forsiktig.
«Han hadde advart meg før om ikke å berøre den røde linjen. Han sa videre: Vi vil få problemer, og vi vil forsvinne.»
Epoch Times har fått tak i tallrike lekkede interne dokumenter som viser at myndighetene har konsekvent underrapportert smittetilfeller av KKP-viruset i flere regioner over hele Kina. De siste månedene har det oppstått nye utbrudd i <a href="https://www.theepochtimes.com/chinese-city-concealing-recent-virus-infections-and-deaths-residents-say_3375612.html">Nordøst-Kina</a> og i <a href="https://www.theepochtimes.com/authorities-covered-up-severity-of-virus-resurgence-in-beijing-and-nearby-province-leaked-documents_3407399.html">Beijing</a> som ble alvorlig underrapportert.
Verdens helseorganisasjon (WHO) som gjentatte ganger har rost regimet for sin åpenhet under pandemien, har <a href="https://www.theepochtimes.com/who-now-says-china-never-reported-ccp-virus-outbreak_3411173.html">endret sitt offisielle utsagn</a> om hvordan de ble informert om Kinas første utbrudd. Tidligere sa organisasjonen at helsemyndigheter i Kina informerte om sykdommen den 31. desember. Dette er nå blitt endret til at kontoret deres i Kina «plukket opp en medieerklæring fra websiden til Wuhans kommunale helsekommisjon om tilfeller om en såkalt viral lungebetennelse i Wuhan».
USA har sendt et varsel om <a href="https://www.theepochtimes.com/us-officially-withdraws-from-the-world-health-organization_3415489.html">offisielt å trekke</a> seg fra WHO på grunn av rollen den har hatt ved å hjelpe regimet med å dekke over pandemien. FN har startet prosessen med å <a href="https://www.theepochtimes.com/who-experts-to-visit-china-to-plan-covid-19-investigation_3419398.html">etterforske</a> opprinnelsen til utbruddet.
Følg Cathy på Twitter: <a href="https://twitter.com/CathyHe_ET">@CathyHe_ET</a>

En virolog fra Hong Kong avslørte at hun jobbet med KKP-viruset i desember 2019. Hun ble fortalt om virusets fare for smitte mellom mennesker allerede den 31. desember 2019, lenge før dette ble offentliggjort av det kinesiske regimet og verdenshelseorganisasjon (WHO). Denne informasjonen fikk hun angivelig fra en kinesisk tjenestemann.
Dr. Yan Li-Meng snakket om saken i et intervju med Fox 

Kinesisk virolog som søker asyl i USA: Beijing dekket over virusutbrudd

<h3>Den 7. november hedret president Donald Trump de over 100 millioner menneskene som har mistet livet under kommunistregimer på 1900-tallet. Han lovet å stoppe spredningen av ideologien over hele verden.</h3>
I en uttalelse på "National Day for the Victims of Communism" (Nasjonal merkedag for ofre for kommunismen) fordømte Trump kommunismen som en "undertrykkende ideologi som utelukkende etterlater seg elendighet, ødeleggelser og død."
"Selv om marxismen lover likestilling, fred og lykke, medfører den i praksis kun ulikheter, vold og fortvilelser", stod det i uttalelsen.
<blockquote>Vi minnes alle som har mistet livet på grunn av kommunismen og tillater oss å fremme frihet slik at kommende generasjoner kan blomstre.</blockquote>
Kommunismen har ansvaret for at 100 millioner mennesker døde på 1900-tallet, ifølge kommunismens svarte bok der regimene i Kina, Sovjetunionen, Kambodsja og Nord-Korea er blant de primære morderne.
"I løpet av det siste århundret har kommunistregimer fra Kambodsjas Røde Khmer til Etiopias Derg bekreftet den hjerteskjærende undertrykkelsen som fins i Karl Marx’ filosofi", sa presidenten i sin uttalelse.
"Som stolte amerikanere som verner om frihet og demokrati, lover vi å støtte over en milliard mennesker som for tiden er fanger under kommunistregimer og som nektes sine ubestridte rettigheter til liv og frihet."
Marion Smith som er president for "Victims of Communism Memorial Foundation" i USA, satte fokus på alle de som lever under kommunistiske og sosialistiske regimer i dag.
"Kommunistpartier og sosialistregimer benytter fremdeles marxistisk logikk for å rettferdiggjøre tyranni, kontrollere skjebnen og knuse drømmene til mer enn en milliard mennesker i dag", skrev hun i et twitter-innlegg.
Det kinesiske kommunistpartiet er verdens største kommunistregime som hersker over 1,4 milliarder mennesker. Regimet er skyldig i omfattende brudd på menneskerettigheter mot etniske minoriteter, troende, dissidenter og menneskerettighetsadvokater.
Den 7. november 2017 opprettet Trump-administrasjonen "National Day for the Victims of Communism" på 100-årsdagen for Oktober-revolusjonen da Sovjetunionen erstattet den russiske stat.
Presidenten bemerket at det i år er over 100 år siden slaget i Warszawa. Den 15. august 1920 beseiret den polske armeen Vladimir Lenins Røde armé og hindret dermed Sovjetunionen i å komme seg inn i Europa på flere tiår.
"Dessverre satte Sovjetunionen opp en jernring rundt Polen og spredte kommunismen til nabolandene og rundt om i verden. Siden har USA og den frie verden vært vitne til kommunismens grusomheter, deriblant kinesiske tvangsarbeidsleirer og fange- og tvangsarbeidsleirer i Sovjet (GULag)."
Trump lovet at USA aldri skulle bli et sosialistisk land.
"Vi minnes alle de som har mistet sine liv på grunn av kommunismen og forplikter oss til å fremme frihet slik at kommende generasjoner kan blomstre."

Hedrer 100 millioner mennesker som mistet livet under kommunistregimer

Den 7. november hedret president Donald Trump de over 100 millioner menneskene som har mistet livet under kommunistregimer på 1900-tallet. Han lovet å stoppe spredningen av ideologien over hele verden.
I en uttalelse på "National Day for the Victims of Communism" (Nasjonal merkedag for ofre for kommunismen) fordømte Trump kommunismen som en "undertrykkende ideologi som utelukkende etterlater 

Rapport: Kina er fremdeles hovedkilden til fentanyl i USA etter som smuglere endrer taktikken

USA: Resolusjon fordømmer 100 år med det kinesiske regimets grusomheter

Sabotasje mot Epoch Times sitt trykkeri i Hongkong

Kinesisk virolog som søker asyl i USA: Beijing dekket over virusutbrudd

Trump fordømmer kommunismen under en minnemarkering