Litauen har markert seg som et lite land som har valgt å stå opp mot giganten Kina. Epoch Times har snakket med Litauens ambassadør i Kina, Diana Mickevičienė, om hendelsene de siste årene og hvorfor Litauen har handlet som de har gjort.
I februar 2021 informerte Litauen det kinesiske regimet om at de hadde bestemt seg for å trekke seg fra «17 + 1», et samarbeid som ble innledet i 2012 mellom Kina og en rekke øst- og sentraleuropeiske land.
Siden starten på dette samarbeidet har den litauiske regjeringen forsøkt å realisere sitt eksportpotensial til Kina, men det har gått sakte. I snart ti år har det vært samtaler med Kina om hva som gikk galt og hvorfor litauiske varer ikke har kommet inn på det kinesiske markedet, forteller Diana Mickevičienė.
Litauens eksport til Kina økte fra 86 millioner dollar i 2012 til 358 millioner dollar i 2020. I samme periode økte importen fra Kina fra 682 millioner dollar til 1,3 milliarder dollar, ifølge FN’s statistikk.
Vi er kanskje et lite land, men vi er veldig stolte av vår suverenitet.
—Diana Mickevičienė, Litauens ambassadør i Kina
Litauen hadde planer om å selge høykvalitetshvete på det kinesiske markedet, men møtte hindringer. I 2020 ble flere hvetecontainere stoppet av kinesiske myndigheter etter påstander om at de var infisert med en soppsykdom som ikke finnes i Litauen. Mickevičienė sier at hun forsøkte å løse situasjonen, men uten hell. Hun mener det hele kan ha vært en hevn fordi Litauen ønsket å involvere Taiwan i WHO.
Litauen sto overfor mange hindringer for å nå inn på det kinesiske markedet. Utmattelses-prosessen gikk «så langsomt eller nesten ikke i det hele tatt» slik at landets handelsunderskudd med Kina aldri krympet. I tillegg kunne ikke saken diskuteres bilateralt, ifølge Mickevičienė.
«Vi hadde bilaterale problemer, men var tvunget til å diskutere dem foran alle de 17 landene, noe vi ikke anså som rimelig.»
I tillegg har Litauen de siste årene sett skjulte forsøk fra Kina på å sette enkelte land opp mot hverandre, noe som, ifølge Mickevičienė, har undergravd EU-markedet. Deltakere i 17 + 1 består av 12 EU-land fra Sentral- og Øst-Europa og fem Balkanland, som alle er potensielle EU-kandidater.
Da Litauen trakk seg fra 17 + 1, uttalte Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis til Baltic News Service (BNS) at det var et «splittende format.
«Jeg oppfordrer alle EU-land til å søke en mer effektiv tilnærming til 27+1 og samarbeid med Kina. Et samstemt Europa gir styrke og innflytelse», sa Landsbergis og refererte til EU’s 27 medlemsland.
Kina ga inntrykk av å forstå Litauens beslutning om å forlate 17 + 1, men ba landet om ikke å offentliggjøre det, noe Litauen gikk med på, sier Mickevičienė. Beijing fortsatte deretter å invitere landets representanter til møter i 17 + 1 og å inkludere det litauiske flagget, uten tillatelse. Hun mener prinsippet om frivillig deltakelse ikke ble opprettholdt.
Til slutt følte den litauiske regjeringen seg tvunget til å offentliggjøre avgjørelsen. Det gjorde de i mai 2021. Den litauiske ambassaden merket konsekvensene umiddelbart. Kulturprosjekter med Kina ble stående i stampe, og kineserne ønsket ikke lenger å avholde møter med Mickevičienė, sier hun.
Kinesiske studenter som studerte litauisk, ble møtt med ulike unnskyldninger og ble hindret i å delta på kulturelle arrangementer ved ambassaden. Gallerier og private museer nektet å forholde seg til ambassaden. De sa at de hadde blitt fortalt at Litauen nå var på listen over «uvennlige» land og at de for sin egen sikkerhet ikke ønsket å samarbeide, forteller ambassadøren.
To måneder senere kunngjorde Taiwans utenriksminister Joseph Wu at han skulle åpne et representasjonskontor i Litauen under navnet "Taiwans representasjonskontor". Dette opprørte det kinesiske kommunistregimet.
Taiwan har kommersielle og kulturelle kontorer i mange europeiske land, men ingen av dem inneholder navnet «Taiwan». De bruker i stedet hovedstadens navn Taipei for å tilpasse seg det kinesiske kommunistregimets politikk om «ett Kina». Ifølge denne tanken finnes det bare ett land, Kina, og Taiwan er en del av dets territorium. I henhold til denne politikken krever Kina at andre land ikke etablerer offisielle forbindelser med Taiwan.
Det var imidlertid ingen spesiell tanke bak kontorets navn, sier Mickevičienė.
«I prinsippet er det den som etablerer kontoret, som velger navnet. Vi ble bare enige om det.»
For flere år siden hadde den litauiske regjeringen planer om å knytte tettere bånd med Taiwan for å utvide landets økonomiske partnerskap, men disse planene ble forsinket på grunn av pandemien.
"Taiwan har en liten, men forutsigbar markedsøkonomi av demokratisk karakter, så det var en passende partner", legger Mickevičienė til.
I tillegg gikk Taiwans satsing på høyteknologi godt sammen med Litauens satsing på blant annet laser og bioteknologi, som man ytterligere ønsket å utvikle.
Tanken om et taiwansk kontor ble diskutert med det kinesiske regimet, men de fikk til svar at «andre land har gjort den feilen og at kineserne ikke ville la Litauen gjøre den samme feilen», sier Mickevičienė.
«Regjeringen min tok dette på største alvor som noe som begrenset vår mulighet til å opptre som en suveren stat.»
Litauen ble også anklaget for brudd på «ett Kina»-politikken, som de i praksis gikk med på å støtte ved å etablere forbindelser med Folkerepublikken Kina. Kontoret som Taiwan åpnet, manglet diplomatisk status, så ingen brudd hadde skjedd, mener Mickevičienė.
«Til og med fra kinesisk hold erkjente de dette både skriftlig og muntlig. Vi hadde brutt selve ånden, ikke den skriftlige avtalen.»
Ambassadepersonalet fikk syv dager på seg til å gi fra seg diplomatiske akkrediteringer.
Etter dette fikk et stort antall litauiske selskaper problemer med eksport til Kina. Et direkte-tog fra en kinesisk by til Litauen ble stoppet, sier ambassadøren.
Da Taiwan åpnet kontoret i Litauen, nedgraderte det kinesiske regimet sine diplomatiske forbindelser med Litauen til nivået av chargé d’affaires. Det ble besluttet å endre navnet på landets ambassade til «kontor for chargé d'affaires».
Navnet "Litauen ambassade" ble fjernet fra systemet. Det kinesiske tollvesenet nektet å håndtere varer fra Litauen, og banker og andre institusjoner ble informert om at den litauiske ambassaden ikke lenger eksisterte.
Personalet ved ambassaden fikk sju dager på seg å gi fra seg sine diplomatiske akkrediteringer, som var deres eneste lovlige grunnlag for å oppholde seg i Kina, fortalte ambassadøren. Den litauiske regjeringen svarte med å evakuere hele ambassaden og alle returnerte til Litauen med første tilgjengelige fly.
«Vi kunne ikke risikere de ansattes sikkerhet. Å frata ambassaden navn, status og identitet er uhørt. Jeg anser dette som et grovt brudd på internasjonale avtaler», sier hun.
Den litauiske ambassaden i Kina opererer nå fra Litauen som en nettbasert ambassade.
«Vi kan bare gjøre deler av jobben vår», sier Mickevičienė.
I tillegg til det direkte presset på Litauen, har Kina lagt press på leverandørkjeder og internasjonale selskaper og sagt at de må kvitte seg med litauiske komponenter i produktene sine dersom de ønsker tilgang til det kinesiske markedet, ifølge Mickevičienė.
Litauens eksport til Kina utgjør mindre enn én prosent av landets totale eksport, men landet har hundrevis av bedrifter som produserer komponenter som brukes av internasjonale selskaper, som igjen produserer produkter for det kinesiske markedet, ifølge tenketanken Gatestone Institute.
På grunn av Kinas økonomiske press på Litauen har EU opprettet sak med Verdens handelsorganisasjon, og Mickevičienė sier de har fått mye støtte fra både EU og enkeltland, inkludert USA.
«Denne kollektive motstanden har resultert i at de mer eller mindre har latt multinasjonale selskaper og globale forsyningskjeder være i fred. Men situasjonen er ikke helt løst», sier Mickevičienė.
I februar i år innførte Kina et offisielt forbud mot import av enkelte litauiske produkter, som meieriprodukter, storfekjøtt og øl. De skyldte på manglende overholdelse av hygieneregler, men dette avviser Mickevičienė.
USA har konsekvent støttet Litauen når det gjelder Kina, og landets eksport til USA ble mangedoblet i fjor. Mickevičienė sier at selv om landet har mistet det kinesiske markedet, har de funnet en åpning til andre markeder.
«Vi er kanskje et lite land, men vi er veldig stolte av suvereniteten vår. Vi har kjempet hardt for den, så vi kan ikke gå på akkord med våre suverene beslutninger», sier hun.
