Menneskerettighetsorganisasjonen Human Watch Rights anslår at Kina vil ha fordrevet over 900.000 tibetanere fra sine hjem på landsbygda i perioden 2000 - 2025. Presset på nomadiske gjetere i Tibet blir stadig større.
En ny rapport fra Human Rights Watch (HRW) viser at antall tvangsforflyttinger har akselerert siden 2016. Kina hevder at forflytningene, ofte til svært avsidesliggende steder, er frivillige og har til hensikt å «forbedre levekårene» og «beskytte det økologiske miljøet», men HRW hevder det skjer under tvang.
«Den kinesiske regjeringen har brukt ekstreme former for press for å tvinge tibetanere på landsbygda til å flytte fra sine egne landsbyer», skrev Maya Wang, visedirektør for HRW's Asia-avdeling, i et innlegg på sosiale medier.
Basert på offisielle tall anslår HRW at det kinesiske regimet vil ha fordrevet mer enn 930.000 tibetanere fra landsbygda i tidsrommet 2000 - 2025. 76 prosent av tvangsflyttingen har skjedd fra 2016.
Ifølge den tibetanske eksilregjeringen, Central Tibet Administration, som har sitt hovedsete i India, bor det seks millioner tibetanere i Tibet. Av disse bor over to millioner i Kinas autonome region, Tibet. Resten bor i tibetanske områder utenfor Tibet.
Tibetanerne utgjør en etnisk minoritet i landet og har sitt eget språk, sin egen kultur, sine egne tradisjoner og sine unike kulinariske og estetiske skikker.
For å hindre at de som har blitt tvangsflyttet, vender tilbake til sine gamle hus, blir boligene revet i løpet av ett år etter flyttingen.
Tibetanere som har blitt tvangsflyttet, ender ofte opp i dårlige boliger og har begrenset arbeidsmulighet.
«Den kinesiske regjeringen sier at flyttingen av tibetanske byer er frivillig, men offisielle medierapporter motsier denne påstanden», skriver Wang i rapporten.
«Disse rapportene viser tydelig at når en hel by blir gjenstand for flytting, er det praktisk talt umulig for innbyggerne å nekte å flytte uten at det får alvorlige konsekvenser.»
Ifølge HRW havner tibetanere som er tvangsflyttet, ofte i dårlige boliger med begrensede arbeidsmuligheter som fører til betydelig økonomisk og sosial utrygghet.
I rapporten fra 2016 slår HRW fast at Kinas fordrivelse av mer enn to millioner etniske tibetanere fra deres tradisjonelle levemåte på landsbygda er et brudd på internasjonale menneskerettigheter.
I henhold til den nye sosialistiske planen for landsbygda har Kina tvunget mer enn to tredjedeler av regionens 2,7 millioner innbyggere til å bo i slumbyer med dårlig standard. Der vil de fleste slite med å finne arbeid.
Menneskerettighetssituasjonen i Kina blir jevnlig gransket av internasjonale organer og land, deriblant USA, Storbritannia og Canada. Internasjonale ikke-statlige organisasjoner, som "Human Rights in China" og Amnesty International, samt innbyggere, advokater og dissidenter i Kina, rapporterer jevnlig at kinesiske myndigheter ofte sanksjonerer eller står bak brudd på menneskerettighetene.
Det finnes stadig bevis for at Kina krenker ytringsfriheten, bevegelsesfriheten og religionsfriheten til egne innbyggere og andre som befinner seg innenfor landets myndighet.
Ifølge den nye HRW-rapporten blir tibetanere og uigurer i Xinjiang i økende grad sett på som politisk suspekte og en sikkerhetstrussel.
Rapporten fremhever også det kinesiske regimets mangeårige praksis med tvangsflytting. Den viser til at rundt 70 millioner kinesere har blitt forflyttet siden 1950-tallet, hovedsakelig for å legge til rette for byutvikling over hele Kina. Fra og med 1982 tok myndighetene i bruk «økologisk migrasjon» som en taktikk for å bekjempe fattigdom i regioner som ble ansett som uegnet for jordbruk eller annet bærekraftig levebrød.
Da HRW avdekket situasjonen for det tibetanske lokalsamfunnet, fant de ut at selv om masseforflytting er vanlig i fattige, landlige områder i Kina, er det spesielt vanskelig for tibetanske byer.
«Masseflytting av tibetanske byer på landsbygda undergraver den tibetanske kulturen og den tibetanske livsstilen på en alvorlig måte», skriver Wang. «Den kinesiske regjeringen bør stanse tvangsflyttingen i Tibet til en uavhengig ekspertgjennomgang av eksisterende politikk og praksis har blitt gjennomført for å avgjøre om den er i samsvar med kinesisk lov, normer og internasjonal lov om tvangsflytting.»
