Delstaten Albertas statsminister, Jason Kenney, samt to borgerrettighetsgrupper tar nå rettslig skritt mot den canadiske regjeringen for aktivering av unntaksloven; dette til tross for at de ble opphevet den 23. februar.
Statsminister Justin Trudeau vedtok unntaksloven «Emergencies Act» den 14. februar for å gi myndighetene ytterligere fullmakt til å slå ned på protestene i Ottawa og andre steder som motsetter seg pandemirestriksjoner og vaksinekrav. Trudeau opphevet unntakslovene den 23. februar med den begrunnelse at de ikke var nødvendige lengre.
Jason Kenney som den 19. februar lovet å utfordre rettslig regjeringens bruk av loven, sa at det aldri var noen nødssituasjon og at han vil fortsette prosessen.
"Det forelå aldri en nødssituasjon som krevde disse utenomrettslige tiltakene. For en ydmykelse for dem som forsvarte det uforsvarlige for fem minutter siden. Alberta refererer til å drive spørsmålet videre med søknad om juridisk prøving av påberopelsen av unntakslovene som et svar på dette maktmisbruket", skrev Kenney på Twitter etter Trudeaus kunngjøring den 23. februar.
Det forelå aldri en nødssituasjon som krevde disse utenomrettslige tiltakene. JASON KENNEY, statsminister i delstaten Alberta.
"De som har fått sine rettigheter krenket, og provinser som har fått krenket sin jurisdiksjon uten berettigelse, må få sin dag i retten. Vi må be rettssystemet om å sette grenser for denne typen vilkårlig bruk av særskilte politifullmakter i fremtiden".
På pressekonferansen i Ottawa den 23. februar forsvarte Trudeau sin aktivering av loven med at det var "ansvarlig og nødvendig" og at det var bevis på at personer innblandet i protestene, ville "underminere og til og med skade Canadas demokrati".
Det canadiske senatet debatterte om man skulle bekrefte regjeringens beslutning om å aktivere unntakslovene etter at et splittet underhus knapt hadde stemt ja til en 30-dagers forlengelse.
To sivile og konstitusjonelle lovgrupper som også utfordret Ottawas handlinger rettslig, har meddelt at også de kommer til å gå videre med saken.
Joanna Baron som er leder for «Canadian Constitution Foundation» (CFF) skrev på Twitter den 23. februar at man kommer til å ta saken videre fordi det er av "ytterste viktighet at retten tar opp de juridiske spørsmålene som reises rundt denne nødloven, før man neste gang anvender Emergencies Act".
En annen representant for CFF, Christine Van Geyn, skrev på Twitter at Trudeau "fremdeles må svare i retten for sin illegale og grunnlovsstridige beslutning om å aktivere Emergencies Act”.
Organisasjonen «Canadian Civil Liberties Association» (CCLA) har skrevet på sosiale medier at den føderale regjeringens oppheving av unntaksloven kom "på høy tid" og at selve aktiveringen av loven "ikke nådde opp til den juridiske terskelen" fra starten av.
"Vi mener fortsatt at det ikke var tilstrekkelig rettslig grunnlag til å påberope seg nødloven og at de ordrene som regjeringen utstedte under disse lovene, dermed var grunnlovsstridige", skriver de.
Også CCLA mener at det er viktig for domstolen å klargjøre den juridiske terskelen som kreves for at regjeringen skal kunne iverksette denne typen tiltak i fremtiden.
"Selv om disse ordrene ikke lengre gjelder, står canadierne igjen med dette eksempelet. Vi vil rådføre oss med vår representant i løpet av de kommende dagene og finne ut hva som er det neste skritt i prosessen. For øyeblikket kommer vi til å forfølge saken videre", skriver CCLA.
