Australias forsvarsminister, Richard Marles, har endelig snakket med sin kinesiske motpart om de skandaløse manøvrene gjort av Folkets Frigjøringshær mot et australsk militærhelikopter i internasjonalt farvann.
Handlingene til den kinesiske piloten som var rettet mot et helikopter der de brukte lysbluss, kunne ha skutt ned det australske flyet med fatale konsekvenser.
Hvorfor tok det Marles 27 dager å snakke med Beijings forsvarsminister? Var det hans egen treghet - eller den kinesiske tjenestemannens nektelse av å ta telefonen? Forsøkte han i det hele tatt å ta kontakt tidligere?
Statsminister Anthony Albanese forsikret at det var gjort tiltak på alle nivåer, men dette innbefattet ikke at han selv eller utenriksministeren hadde anstrengt seg med å kontakte motparten.
Det viser seg at Marles bare snakket med sin motpart da begge deltok på den årlige Shangri-La Defence Dialogue i Singapore.
Konferansen er den største i sitt slag i Indo-Stillehavsregionen, og er en av de viktigste i verden.
Forsvarsministre fra alle nasjoner i regionen deltok.
Da jeg deltok som forsvarsminister, møtte jeg mange av mine motparter fra mange regionale nasjoner, Europa og etterretningsgruppen “Five Eyes”. Jeg hadde også et møte med den kinesiske og andre forsvarsministre.
Vi har blitt informert av regjeringen at de vil ta opp saken når KKPs statsminister, Li Qiang, besøker Australia denne måneden.
Dette er ærlig talt for lite og for sent. Australia fremstår som svakt når sikkerheten vår er så utfordrende som den har vært i flere tiår.
Forsvarsutgiftene må ta igjen etterslepet
I den forbindelse offentliggjorde Australian Strategic Policy Institute nylig en bekymringsfull rapport om forsvarsbudsjettet.
"Australia må bruke mer på forsvaret - og må gjøre det øyeblikkelig. Det strategiske imperativet er godt forankret i regjeringens egne overordnede forsvarsdokumenter", heter det i rapporten.
ASPI (the Australian Strategic Policy Institute) bemerket at den føderale regjeringen og koalisjonsopposisjonen er enige om at vi befinner oss i den alvorligste geopolitiske perioden på flere generasjoner, og at dette bare kommer til å forsterke seg.
Men rapporten Cost of Defence konstaterer at "det retoriske hastverket ikke motsvares av handling i form av forsvarsinvesteringer. Mai-budsjettet er det siste eksempelet på dette misforholdet, og det mangler penger til raske økninger i kapasiteten som det australske forsvaret trenger hvis situasjonen i regionen vår raskt skulle forverre seg".
"Dette årets budsjett er i særdeleshet ikke innrettet på å styrke det australske forsvarets evne til kamp det neste ti-året. Dette er ikke dommedagsprofetier; regjeringen har erkjent at varslingstiden før en eventuell konflikt, som lenge var satt til 10 år, har krympet til i praksis null tid".
Dette er en anklage mot den føderale regjeringens politikk, som med jevne mellomrom kommer med kunngjøringer om forsvaret, men som lar de reelle utgiftene stagnere eller til og med synke.
Hva tenker vanlige australiere?
Svaret kommer med resultatene fra den siste Lowy Institute sin årlige meningsmåling som de foretar hvert år av australiernes holdning til internasjonale relasjoner.
For seks år siden stolte mer enn halvparten av australiere på at Kina ville handle ansvarlig i verden. I dag er tallet 17 prosent.
Syv av ti australiere vurderer det som sannsynlig at Kina vil utgjøre en militær trussel mot Australia i fremtiden.
Halvparten av befolkningen sier at det bør legges mer vekt på å avskrekke KKP fra å bruke militærmakt, sammenlignet med 45 prosent som mener at de bør prioritere et stabilt forhold.
Mesteparten av australierne (83 prosent) ser alliansen med USA som viktig for sikkerheten - et av de mest gjennomgående funnene i meningsmålingens 20-årige historie.
Rundt to tredjedeler av befolkningen støtter anskaffelsen av atomdrevne ubåter under AUKUS, noe som har holdt seg stabilt siden kunngjøringen for tre år siden.
Med tanke på australiernes holdning og ekspertenes vurderinger av truslene mot landets sikkerhet er det vanskelig å forstå hvorfor den føderale regjeringen ser ut til å fortsette å blidgjøre Beijing.
Koalisjonen burde gripe muligheten og stake ut en tydelig alternativ politikk. Utgangspunktet bør være å øke forsvarsutgiftene til minst 3 prosent av BNP, samtidig som man raskere anskaffer nødvendig militært utstyr.
I 1938 publiserte Winston Churchill en samling taler fra 1932 til 1938 med tittelen “While England Slept” der han satte lys på Storbritannias manglende militære forberedelser for å møte trusselen fra Nazi-Tyskland.
To år senere, i 1940, skrev den fremtidige amerikanske presidenten John F. Kennedy - som da fortsatt gikk på college - en vurdering av de tragiske hendelsene på 1930-tallet som førte til andre verdenskrig. Det var en beretning om Englands uforberedthet på krig og en studie av demokratiets mangler i møte med totalitarismens trusler.
Dette er en bekymringsfull parallell som påvirker Australia i disse dager.
Synspunkter som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis The Epoch Times' synspunkter.
