Mening: Energiforsyning og sikkerhetspolitikk

Vindkraftstasjon samlet i en vindpark. Foto: Tomasz Sienicki/CC BY-SA 3.0
5. desember 2021

Et statskontrollert, kinesisk atomkraftselskap, CGN, har kjøpt seg inn i en rekke vindkraftinvesteringer i Sverige. Et fremtredende eksempel er Markbygdens vindpark utenfor Piteå som i dag er Europas største. Sikkerhetsanalytikere mener imidlertid at det innebærer risiko å ha Det kinesiske kommunistpartiet som majoritetseier av kritisk, svensk infrastruktur og frykter en underliggende agenda.

Det er litt ironisk at Sverige, som nylig var totalt selvforsynt med en 98 prosent fossilfri energisektor, har valgt å demontere seks av tolv fungerende atomreaktorer for å bli 17 prosent avhengig av vindkraft. To tredjedeler av turbinene har utenlandske eiere, og et kinesisk atomkraftselskap eier et flertall av vindparkene.

Symbolpolitikken vedrørende atomkraft nevnes ikke i det hele tatt. Den er bare skjøvet til side. Essensen er at Sverige nå har mindre elektrisitet-suverenitet enn noen gang. I tillegg er landet blitt mer mottakelig for ytre påvirkning fra statlige aktører med potensielt dårlige intensjoner.

Politikken kommer til uttrykk i stigende strømpriser i sør. De siste ukene har strømprisen vært 20 ganger høyere enn i Norrland der mange store selskaper som Northvolt har etablert seg fordi produksjonskostnadene har blitt uholdbare i sør. Det mange strømmarkedsanalytikere advarte om, har gått i oppfyllelse. Strømunderskudd rammer den sørlige delen av landet akkurat nå.

Sveriges karbondioksidutslipp som tidligere var tilnærmet ikke-eksisterende, har ikke gått ned. Mange kullkraftverk har tvert imot måttet starte opp igjen for å veie opp for strømunderskuddet i sør, som blant annet en konsekvens av at halvparten av landets atomreaktorer er stengt.

Symbolpolitikken angående atomkraft tas ikke opp til vurdering i det hele tatt, den er kun skjøvet til side.

Når vi snakker om kinesiske investeringer, minner alt dette om Kinas "One Belt, One Road"-initiativ der Kommunistpartiet tilbyr lån på flere milliarder dollar til utviklingsland i Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika med mål om å gjøre dem til gjeldsstater. I den vestlige verden har klimabevegelsens politiske idealisme derimot blitt tilsynelatende utnyttet til å gjøre industrielle demokratier energi-avhengige.

Faktisk var det en lignende frykt for utilbørlig påvirkning utenfra som førte til at Konfutse-instituttet ved Stockholms universitet ble stengt i 2014 der statuen av den vise Konfucius fortsatt står. Det kinesiske atomkraftselskapet CGN som er svartelistet i USA fordi det utgjør en sikkerhetstrussel, tas likevel imot med åpne armer og i god tro; som de tidligere har tatt imot Huawei.

Av de ca. 90 milliarder kroner som er investert i svensk vindkraft siden 2017, eies en femtedel av CGN. Energiminister Anders Ygeman er blant dem som ikke er bekymret for utviklingen og som mener landet i dag har så «stort overskudd av strøm» at vindparker «ikke vil være et godt pressmiddel».

Andre betrakter imidlertid en storstilt outsourcing av kritisk, svensk infrastruktur til Kina som et skritt i feil retning.

Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne  og speiler nødvendigvis ikke synspunktene og meningene til Epoch Times.