Opprinnelig publisert av Gatestone Institute
Biden-administrasjonen ga nylig nye svar til de amerikanerne som har investert i kinesiske selskaper med direkte bånd til Beijings militære. Tidligere var USA’s politikk at amerikanere hadde forbud mot å investere i selskaper som sto på "svartelisten" over kinesiske selskaper som var direkte involverte i Kinas militære og i å produsere produkter som ble brukt av kommunist-regimet til å undertrykke sitt eget folk og true naboene med. De nye "svarene" rundt dette viser imidlertid at de forlater nå en politikk som amerikanere på tvers av ulike politiske syn, støtter.
Rett før fristen gikk ut den 10. juni for amerikanske investorer som ønsket å stoppe handelen med aksjer og verdipapirer fra selskaper som er offisielt knyttet til det kinesiske militæret, varslet i all stillhet USA’s finansdepartements kontor for utenlandsk eiendom investorene om at de ikke ville bli straffet for å beholde slike verdipapirer.
Tilbaketrekningen kan være resultat av vellykket lobby-virksomhet av amerikanske finansselskaper som var usikre på om reglene ville tillate dem å fortsette å handle med disse aksjene på vegne av sine ikke-amerikanske klienter og dele ut utbytte av disse aksjene til amerikanske klienter. Men det kan også sees som en langvarig lettelse av økonomiske sanksjonene som ble påført av Trump-administrasjonen. Da ble det ikke oppnådd noen fordeler for amerikansk prestisje, og de fikk heller ikke noen innflytelse til gjengjeld overfor Kina.
De 48 firmaene som er inkludert i den opprinnelige svartelisten til Trump-administrasjonen, arbeider alle direkte med Folkets frigjøringshær, kinesisk etterretning eller de leverer på annen måte produkter og tjenester med kunstig intelligens som brukes av Beijing til å nekte minoritetsgruppen uighurer menneskerettigheter. De inkluderer Kinas tre hoved-nettverk-operatører: China Telecom, China Unicom og China Mobile. Andre inkluderer overvåkningskameraprodusent «Hangzhou Hikvision Digital Technology» og energi- og kjemiske konglomerat Sinochem. Mens Hikvision og Sinochems oppførte datterselskaper ikke handles med på de største av USA’s børser, har de blitt inkluderte i indeksfond opprettholdt av giganter som Vanguard og BlackRock.
Trumps nasjonale sikkerhets-rådgiver Robert O'Brian forklarte at utøvende makt "tjener til å beskytte amerikanske investorer fra utilsiktet å tilføre kapital som går til å styrke Folkets frigjøringsarmé og Folkerepublikken Kinas etterretningstjenester." Før han forlot embetet sitt tilføyde Trump en annen ordre som forbød å beholde verdipapirer i disse selskapene etter en utsettelsesperiode på ett år.
I juni 2021 økte Biden-administrasjonen antall selskaper på svartelisten til 59, fjernet noen selskaper, men tilføyde flere andre. Om noe, var begrunnelsen av ordren bare enda mer omfattende. "Dette ... tillater USA å forhindre, på en målrettet og omfangsrik måte, USA’s investeringer i kinesiske selskaper som undergraver sikkerheten eller demokratiske verdier hos USA og våre allierte", sa Det hvite hus i en pressemelding.
Takket være USA’s finansdepartements oppdatering av FAQ betyr likevel denne "målrettede og omfangsrike måten" nå i sin essens ingen ting. Det er ingen straff for investorer som fortsetter å beholde aksjene sine etter denne perioden som sluttet i juni 2022. Alt ordren sier, er at de ikke kan kjøpe flere aksjer og de kan heller ikke (etter utsettelses-perioden) selge det de har, uten OFAC-godkjenning (Office of Foreign Assets Control, USA).
Rett før denne kunngjøringen hadde det kinesiske kommunistregimet forpliktet seg til å kjøpe aksjer for store summer i de svartelistede selskapene gjennom Shanghai-børsen i forkant av det amerikanske forbudet mot investeringer.
Problemet er selvsagt at handlinger som dette bare bør tilbys kineserne ved forhandlinger om ting som er av større verdi for nasjonal amerikansk sikkerhet og freden og friheten til våre allierte. Å gi det opp fordi det var "forvirrende" for internasjonale finansierings-institusjoner er en trist unnskyldning.
Dette kommer på et tidspunkt da Biden-administrasjonen også har kunngjort en dispensasjon for tollen på solcellepaneler som kommer fra Kambodsja, Malaysia, Thailand og Vietnam. Denne handlingen, forklart som en "bro" mens amerikansk, innenlandsk produksjon av solcellepaneler øker, åpner opp en tidligere lukket dør til Kinas dumping av solcellepaneler på det amerikanske markedet.
Handels-departementet i USA ble spurt om å etterforske nettopp dette etter en klage fra Auxin som er et lite amerikansk selskap som produserer solcellepaneler. De klaget over at importen som kommer fra sørøstasiatiske land, er Kinas forsøk på å omgå sanksjonene som allerede er iverksatt mot dem. Auxins administrerende direktør Mamun Rashid kritiserte Det nåværende hvite hus sin beslutning for å ha "åpnet døren på vidt gap for kinesisk-finansierte spesial-interesser for å bekjempe en rettferdig anvendelse av USA’s handels-lov."
USA’s topp solcellepanel-produsent, First Solar, sa at administrasjonens beslutning "undergraver amerikansk solcellepanel-produksjon".
Biden-administrasjonens tilsynelatende mønster er noe tøft snakk og sterke kunngjøringer av handlinger de vil iverksette mot Kinas rovhandel-strategi og farlige marionettemester-kapitalisme, fulgt av stille tilbaketrekning og utklekkede unntak levert stille og rolig på nettsider tilknyttet det offentlige.
Samtidig er Kina på denne tiden mer fiendtlig, mer aggressiv og et større problem enn noensinne. Nøyaktig hva er det Biden-administrasjonen ønsker å oppnå med sin stille retrett fra den tøffere handelspolitikken til Trump-administrasjonen?
Ikke en mer forsonende holdning angående Taiwan. Kina vil "definitivt ikke nøle med å starte en krig" på grunn av en splittelse av Taiwan, advarte den kinesiske forsvarsministeren, generalen Wei Fenghe, USA nylig.
Ikke hjelp for amerikansk næringsliv. USA’s finansminister, Wally Adeyemo, sa den 31. mai 2022 at Biden-administrasjonen vurderer om de skal kutte noen toll-satser på kinesiske varer. De må balansere mål om kortsiktige prisreduksjoner mot behovet for på lang sikt å møte urettferdig konkurranse fra Kina.
Kina fortsetter å være en langsiktig trussel mot USA, og politikken bør reflektere at USA’s myndigheter forstår den trusselen. Ensidig handelsinnrømmelse gjør ikke det.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
