Leder: Kultur er et maktmiddel på godt og ondt

Massekulturens underholdning har en tendens til å spille på følelser, men vekker sjeldent spørsmål eller funderinger av dypere slag. Foto: 3DMI/ Shutterstock
24. oktober 2021

Det vel anvendte uttrykket brød og sirkus ble skapt i romertiden av dikteren Juvenalis i det første århundre etter Kristi fødsel. Han rettet seg mot nedgangen i samfunnet, den romerske sivilisasjonens forfall og på hvordan de øvre klassene delte ut brød i kombinasjon med gladiatorkamper og underholdning.

Juvenalis mente at det var en måte å distrahere befolkningen fra å se samfunnsproblemer og aristokratiets maktmisbruk og overflod. Brød i kombinasjon med underholdning skulle dempe protester og kritiske røster. Underholdningen var ikke av en finstemt natur med tankevekkende og filosofiske betraktninger som var oppløftende for sjelen, men viste dødelig vold og groteske og dristige scener.

Publikum kunne gjennom underholdningen leve ut frustrasjon, sinne og nedtrykte følelser.

Det er paralleller i dagens samfunn der konkurranser, festivaler og andre underholdningsprogrammer sendes ut via ulike medier.

Programledere, artister og kjendiser har blitt allemannseie og har trådt inn i alles stuer.

Følelsene går for eller imot deltakere i forskjellige konkurranser, og spenning og drama blandes med avslørende situasjoner der tilskueren kan føle sympati og delaktighet. Mye av det vi kaller kultur i dag, består av denne slags form for arrangement. Med tanke på popularitet, så dannes det et behov og en etterspørsel. Massekulturen eller populærkulturen retter seg mot den brede allmennheten og får ofte stor plass i massemediene. De støtter hverandre på en måte som begge parter kommersielt vinner på. Lansering og reklame via medier er avgjørende for å nå ut og bli en aktør som får plass på scenen og i digitale fora.

Underholdning er et bredt begrep og kan inkludere alt fra gatekunst til scenekunst ved operahus.

Det kan handle om poesi utgitt i noen hundre eksemplarer eller en kjendisforfatters millionutgave. Historisk har det vært både komedie og moro parallelt med dramatikk og tragedie, og det har vært en scenekunst som har formet hele spekteret av livet. Men uansett hvor det er på seriøsitets-skalaen, har fremførelsen ofte hatt en underliggende tone med betraktning av livet og menneskenes forfengelige streben og forgjengelighet. Latteren har gjerne vært høy, men har samtidig vært med en moralsk sans som høres like høyt. Hvordan sammenligner vi vår samtidige underholdning?

Brød kombinert med underholdning skulle dempe protester.

Massekulturens underholdning har en tendens til å spille på følelser, men reiser sjeldent spørsmål eller funderinger av dypere slag. Hensikten med medieproduksjoner er å lokke til seg så mange seere som mulig og få dem til å bli værende fram til reklamen. I dette forsøket er alle midler tillatt for å holde på interessen. Fotballkamper på store arenaer er en underholdning i klasse med romerske gladiatorspill, men stort sett uten dødelig utgang. Massekulturens underholdning fremstår mer som Juvenalis sin beskrivelse av et samfunn i forfall enn som en produksjon inspirert av Shakespeares underfundige skuespill.

Enten du liker eller misliker massekulturens tilstelninger, er høyst personlig. Det viktige spørsmålet er hvordan det påvirker tilskueren til å bare konsumere populærkultur og hva målet med å produsere den store mengden underholdningskultur er?

Kultur som ikke først og fremst drives av kommersielle krefter, har mulighet til å ta opp spørsmål og formidle budskap som kan være kontroversielle eller på sidelinjen. De kan vekke tanker og følelser om eksistensielle spørsmål og gi innsikter som gir perspektiv på livet og samfunnet. I beste fall kan kultur være utviklende for individene og gi selvinnsikt og bevissthet og skape et menneske som tenker fritt og reflekterer selvstendig.

Å bare konsumere populærkultur utelukker opplevelsen av den store mengden kulturytringer som man kan få i små og store sammenhenger på de mest mangfoldige steder. Det er en risiko for at forståelsen og bildet av samfunnet og livet blir forenklet og stereotypt på en måte som snarere fordummer enn kultiverer tilskueren. Målet med å mate befolkningen med populærkultur ser ut til å være, i likhet med i romertiden, å ha kontroll og holde massene i sjakk. Det er et skremmende bilde. Derfor er det viktig å forstå kulturens muligheter og kraft og la den tjene menneskeheten på beste måte.

Kontakt journalisten: [email protected]