Kronikk: Kropp og tanke. To sider av samme mynt?

Bevissthet og materie: Sinnets evige mysterium

26. desember 2022

Bevissthet, tanke og materie. Den konvensjonelle kunnskapen ser på disse som like uforenlige som olje og vann, mens filosofien og folketroen noen ganger har hatt et mer integrert syn på virkeligheten, som noen ganger går utover vårt tid-rom.

Men tanker da? Idéverdenen betraktes som regel som en abstrakt ting og noe som i hovedsak er atskilt fra materien. Et menneskes fem sanser: syn, hørsel, smak, følelse og lukt skal ikke kunne oppfatte tanker. I likhet med elektromagnetiske felt, radiobølger, ultrafiolette stråler og infrarødt lys, som vi heller ikke kan se, kan vi likevel observere effekten de har på vårt materielle miljø. En del personer beskriver at de blir syke av 5G-stråling, noen er allergiske mot elektrisitet og en del følsomme individer hevder at intensjoner er merkbare for dem.

Et animalsk verdensbilde ble før i tiden preget av folketroen til samene i nord og Amerikas urbefolkning.

Hukommelsen er også en kompleks del av menneskelig kognisjon. Vi er bevisste på at ulike medier kan lagre informasjon: USB-minnepinner, disketter og cd-rom. Som et eksempel har Hitachi og Microsoft utviklet et hukommelseskrystall som kan bevare opp mot 360 terabyte med data i sine nanostrukturer i flere milliarder år. Hjernen har en lignende funksjon. Når en person former en tanke, avfyres elektriske impulser mellom synapsene, likt master i et elektrisk nettverk. En datamaskin har evnen til å komprimere lange filer til deres viktigste komponenter slik at de ikke tar opp for mye plass på harddisken; det samme med minnene i hjernen.

En del vitenskapsmenn har de siste årene utforsket spørsmålet om genetisk minne, som er en teori som hevder at erfaring kan prentes inn i DNA’et og overføres fra generasjon til generasjon. Hvis et menneske drukner, kan kanskje etterkommerne bli født med fobi for vann. Den brittiske biokjemikeren og plantefysiologen Rupert Sheldrake har i samme ånd foreslått en vitenskapelig teori kalt "morfisk resonans" som påstår at "minnene er iboende i naturen" og at en viss informasjon kan overføres innen grupper av biologisk liv.

Det er ikke noe nytt at visse insekter og dyr har mer avanserte sanser enn oss. Mens fotoreseptorene i netthinnene våre kan for eksempel skille ut kun tre primærfarger, rød, blå og gul, kan sommerfugler med sine sammensatte øyne registrere minst seks slike primærfarger. Dette innebærer at de oppfatter det ultrafiolette fargespekteret som har en kortere bølgelengde og er mer høyfrekvent enn det synlige lyset. Hvis de i tillegg kan observere materie på røntgen- eller gammastrålenes frekvens, har de teoretisk sett evnen til å se gjennom faste gjenstander. De høyfrekvente, subatomiske bølgeformene ville med letthet kunne passere i rommet mellom atomene, lik en lysstråle som trenges gjennom et tøystykke.

Antikkens filosofer tenkte at materien besto av utallige atomer som var i stadig bevegelse. Selv trege organiske objekt, som stein, er fulle av liv på mikronivå. Foto: Neil Mercer

Hvis våre sinn imidlertid kontinuerlig ble bombardert med inntrykk fra bølger som sendes ut fra Wi-fi, mobiltelefoner, røntgenapparater, radar, kraftledninger samt lyseblått UV-lys som reflekteres fra alle ulike overflater med blendende intensitet og som straks vi går ut av døren, vil de fleste bli overstimulert. Flertallets øyne er derfor begrenset. Det er nødvendig å ha et visst tunnelsyn hvis vi skal være funksjonelle, sosiale vesener.

Er så denne (for oss) usynlige materien som vi kaller elektromagnetiske bølger, noe i stil med de dimensjonene som diskuteres i den teoretiske fysikken? Og hvis vi kunne forestille oss tanker som elektromagnetisk stråling med en svært kort bølgelengde og derfor passerer gjennom alle materielle elementer i det periodiske systemet, ville det ikke vært lettere å forstå hvorfor noen hevder at materie og ånd er av en og samme natur? Luft er også materie.

Et animalsk verdensbilde preget før i tiden folketroen til samene i nord og Amerikas urbefolkning. Trær, steiner, ville dyr, fjell, elver og materielle objekter ble alle ansett som levende og besjelede. Filosofen Platon beskrev i samme ånd: "Denne verden er i sannhet et levende vesen med sjel og intelligens … et enkelt, synlig vesen som rommer alle levende ting som er beslektet i naturen."

En forestilling som kanskje gjenspeiler den arketypiske myten, er at verden ble bygget av en kjempes kropp; i Kina ble kjempen kalt Pangu, og i åsatroen het han Ymer. Ifølge legenden ble kjempens hud marken og håret ble trærne og gresset, åndedraget ble vinden og tåken og hjernen ble skyene. Blodet som har lav molekylær tetthet og er flytende, ble havet og elvene, og skjelettet som har en høy tetthet og er rikt på mineraler, ble urfjellene. I antikkens Roma dyrket man også Terra Mater (Moder Jord), den jordgudinnen som oppsto fra kaos, det opprinnelige, åndelige verdensrommet, og fødte Tartaros (underjorden), Uranos (himmelen) og Pontos (havene).

Derfor trodde mange urfolk i fortiden at menneskene gjorde klokest i å vise respekt og ikke vekke naturens vrede, ellers kunne ulike katastrofer og ulykker komme til dem. På mikronivå er hvert molekyl fulle av liv.

Hva utgjør bevissthet? Moderne vitenskap har trukket en tydelig grense mellom hvilke typer teorier man vil akseptere og hvilke man ikke vil røre. Ofte er det kanskje innbyrdes konkurranse eller prestisje i stedet for en ren og nøytral strebing etter sannheten, som i praksis begrenser feltet og ikke tåler at gamle aksiom trosses, selv om nye empiriske bevis kan fremvises.

Alle biologiske livsformer i denne dimensjonen stammer fra vann. Foto Maxim Bondrenko

Spørsmålet om erkjennelse hos planter er et område som har blitt studert blant annet i en SVT-reportasje der man intervjuet den italienske plantenevrologen Stefano Mancuso som hevdet at vekster er bevisste på sine omgivelser. De kan kommunisere gjennom gasser, lukter, lyd med lave bølgelengder og har et rotsystem som fungerer likt nervesystemet hos menneskene. Mancuso hevdet at "man ikke bør se på trærne i skogen som enkeltindivider". Han mente at "Skogen er et stort vesen med et sammenbundet rotsystem av nært beslektede trær". Vekstene kan gjennom kjemiske signaler finne den mest mineralrike jorden og styre sine røtter til den beste vannkilden.

Ofte er det innbyrdes konkurranse eller prestisje, i stedet for en ren og upåvirket strebing etter sannheten, som begrenser feltet.

Et annet eksperiment som berører bevisstheten, ble utført av den japanske forskeren Masaru Emoto som i likhet med 1900-talls oppfinneren Viktor Schauberger hadde en tese om at vann er en intelligent livsform. Emoto utførte en rekke tester der han analyserte den molekylære sammensetningen i vann fra ulike kilder. Han bemerket at mens vann fra klare fjellkilder hadde vakre sekskantede krystallstrukturer etter å ha blitt frosset til is, så var krystallene i forurenset eller stillestående vann forvrengte og deformerte.

Emote lot beholdere med vann lytte på klassisk musikk og høre positive ord som "takk", "fred" eller "sannhet". Her dannet vannet symmetriske krystaller. Da han blandet vannet med blomsterolje, imiterte det formen på blomsten. Emoto lot så forurenset vann lytte til kristne bønner og buddhistiske mantraer. Det virket som å ha den effekten at de fikk tilbake sin normale, opprinnelige krystallstruktur.

Da vannet imidlertid fikk lytte til dissonant musikk, høre negative ord som "du gjør meg dårlig", "Adolf Hitler" eller "demon", laget det ingen krystaller, men bare kaotiske fragmenterte strukturer i likhet med dagens abstrakte malerier. I løpet av eksperimentene hans kom Emoto til å tro at på de områdene der mennesker banner mest, er de også mest kriminelle.

Så dette reiser spørsmålet. Siden kroppen består av 60 prosent vann, som er livets basis i denne dimensjonen, er det rimelig at en del personer påstår at de reagerer fysisk på intensjoner, er dette vibrasjon? Og hvis vannet virkelig er sansende, er det da så underlig at når menneskeheten forurenser, spiller olje og fisker tomt hav, at havet til slutt gjør opprør gjennom flom, tyfoner og tsunamier? Uansett bør vi ta vare på naturen.

Kontakt skribenten: [email protected]