Mening: WHO’s økte fullmakter truer nasjonal suverenitet

Nasjonal selvbestemmelse

Tedros Adhanom, generaldirektør i WHO, håndhilser på Kinas president Xi Jinping i forkant av et møte i Folkets store sal den 28. januar i 2020 i Beijing.  Foto: Naohiko Hatta - Pool/Getty Images 
26. juni 2022

WHO ønsker å øke sin innflytelse når det gjelder fremtidige folkehelsekriser og hvilke tiltak som skal vedtas i slike situasjoner. Med støtte fra USA søker organisasjonen å endre sine internasjonale regler. I forbindelse med dette har WHO også inngått kontrakt med et tysk firma for å utvikle et globalt system for vaksinepass som skal koble hver person til en digital ID.

I desember 2021 kunngjorde WHO at de hadde satt i gang en prosess for å "drøfte og forhandle fram en konvensjon, en avtale eller et annet instrument under WHO’s konstitusjon for å styrke forebygging, forberedelse og respons ved pandemier". Beslutningen er basert på artikkel 19 i WHO’s konstitusjon som gir WHO fullmakt til å vedta konvensjoner og juridiske instrumenter på området som ligger innen WHO’s kompetanse.

Til dags dato har bare én slik konvensjon blitt vedtatt, og det er konvensjonen om tobakkskontroll som trådte i kraft i 2005. I januar 2022 kom USA med forslag om endring av WHO’s internasjonale helsereglement, IHR, fra 2005. Disse reglene er bindende for alle 194 medlemsstater i FN og krever bare enkelt flertall i WHO’s helseforsamling for å bli godtatt, i motsetning til det kvalifiserte flertallet som kreves for å endre grunnloven i de nordiske landene, for eksempel.

Et slikt regelverk i feil hender kan få uante konsekvenser.

Blant de foreslåtte endringene i IHR inngår blant annet følgende: WHO trenger ikke konsultere eller få bekreftet fra et medlemsland hvis en folkehelsekrise dukker opp, men kan velge å iverksette tiltak umiddelbart.

Videre vil WHO kunne bestemme at det er en nødssituasjon for folkehelsen eller en umiddelbar helseberedskaps-situasjon innen folkehelsen på regionalt nivå, i tillegg til den tidligere fullmakten, til å gjøre det samme på internasjonalt nivå. Medlemslandet som det er snakk om, trenger heller ikke lenger være enig med WHO’s generaldirektør om det er en nødssituasjon for folkehelsen på internasjonalt nivå.

WHO kan opprette en "komité for nødssituasjoner" som generaldirektøren kan rådspørre ved en nødssituasjon, uten å involvere medlemsstaten som er rammet. Senere får også regionale direktører innen WHO også fullmakt til å bestemme at det foreligger en nødssituasjon for folkehelsen på regionalt nivå, i stedet for de folkevalgte i medlemslandet.

Hvis kravene til en nødssituasjon for folkehelsen på internasjonalt nivå ikke er oppfylt, har generaldirektøren også mulighet til å utstede en umiddelbar folkehelseadvarsel til medlemsstatene, mens han konsulterer beredskaps-komitéen.

Det kan komme enda flere store endringer, men disse er de mest påtagelige. Det innebærer et direkte inngrep i nasjonal suverenitet og at man flytter nasjonal selvbestemmelse til WHO’s byråkrater og generaldirektør på en ekstremt vilkårlig måte.

Formålet med denne typen regelverk sies å være å få medlemslandene til å samarbeide ved en pandemi i stedet for å beskytte egne interesser. I lys av brudd på menneskerettigheter som har skjedd rundt om i verden og fremdeles skjer i Kina, ser dette forslaget til styrking av IHR å ha en annen agenda.

Et mål med forslaget kan være å forhindre situasjoner som den i begynnelsen av pandemien der Kina skjulte informasjon og skapte hindringer for å håndtere situasjonen. Det har imidlertid blitt advart fra ulike hold om at denne type regelverk vil ta bort medlemsstatenes suverenitet og legge makten hos ikke-folkevalgte byråkrater innen WHO.

Forslaget skal også sees på bakgrunn av at WHO har kontrahert Deutsche Telekoms datterselskap T-systemer for å lage et globalt vaksinepass. Det vil være et globalt kontrollsystem for fri bevegelse som vil bli styrt av ikke-folkevalgte byråkrater i en ikke-statlig organisasjon. Hvor mange menneskerettigheter et slikt system vil bryte, tør jeg ikke spekulere i.

For de fleste er denne nyheten helt ukjent, til tross for at den kan komme til å få vidtrekkende konsekvenser for nasjonal selvbestemmelse. Det virker som at nordiske journalister totalt har oversett dette eller det er ukjent for dem også.

Historisk sett har uforsonlig totalitarisme vokst fram takket være gode menneskers taushet. Et slikt regelverk i feil hender kan få uante konsekvenser. Den som kanskje får mest makt, er WHO sin nåværende generaldirektør som er en kjent kommunist som har vist stor beundring for Det kinesiske kommunistpartiet. Vi snakker altså om interessekonflikter på høyt nivå og trolig også korrupsjon.

Det jeg spør meg selv om, er hvor Norden befinner seg i denne diskusjonen. Finner våre folkevalgte seg virkelig i å gi fra seg selvbestemmelsen til en ikke-statlig organisasjon? Uansett hva som er tilfellet, bør dette forslaget tas opp i det offentlige rom og bli diskutert på nasjonalt nivå med åpenhet og transparens, fritt fra politisk ideologi og skjult agenda.

Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.

Niklas Svensson - forretningsadvokat