Kinesiske fiskearmadaer kan bestå av opptil 400 fartøyer av ulike slag, avhengig av årstiden. Beboere på Stillehavs-øyene forteller om hvordan kinesisk fiske truer deres tradisjonelle fiske og livsviktige matproduksjon.
Den kinesiske fiskeflåten består av fiskefartøy, tankskip, lastelektere, forskningsfartøy, sykehusfartøy, kystvakt og militærfartøy. Moderskipet der de fryser fisken, har en enorm kapasitet på om lag 15.000 kubikkmeter. Båtene går i rotasjon; de drar hjem med fangst og kommer tilbake med forsyninger slik at flåten kan fortsette å fiske til det ikke mer igjen, for så å bevege seg videre til nye steder.
Den kinesiske fiskeflåten har blitt et vanlig syn i internasjonalt farvann, like utenfor landenes eksklusive, økonomiske soner (EEZ). I tillegg til at flåten er rundt Afrika og Sør-Amerika, er de også angivelig i USA’s farvann i Stillehavet, som Guam, amerikansk Samoa og Nord-Marianene.
Når man fjerner samfunnets evne til å forsørge seg selv, fjerner man selve overlevelsesevnen.
- Tina Barnes, nestlederen i Representantenes Hus i Guam
Den 23. - 28. august ble det arrangert kongresshøring på stillehavsøyene Guam, Saipan, amerikanske Samoa, Palau og Mikronesia. Innbyggerne fortalte politikere hvordan kinesisk fiskeri har ødelagt deres egen fiskeindustri og skadet sportsfisket.
– Når man fjerner samfunnets evne til å forsørge seg selv, fjerner man selve livskraften som trengs for å overleve. Dette er en reell trussel, sa nestleder i Guam, Tina Barnes, til panelet i Tamuning i Guam den 24. august.
Suverene stater som Marshalløyene, Palau og de føderale statene i Mikronesia deltok også på møtene. Flere omtalte det kinesiske fiskeriet som en form for politisk krigføring, et systematisk økonomisk press med undergravende aktiviteter, trakassering og åpne trusler fra Kina mot Stillehavsøyene i et forsøk på å splitte dem og USA.
– Palau har stengt sine farvann for kommersielt fiske fordi det er umulig å regulere, sa Palaus finansminister Kaleb Udui.
Palau har valgt å ikke selge fiskerettigheter i det hele tatt innenfor sitt EEZ, der det også ligger et stort naturreservat. Inntektene man kan oppnå, veier ikke opp for problemene, sier de.
Tunfisk klargjøres i Majuro, Marshalløyene, for utsending til USA og Japan. Den 18. november 2014. Foto: Hilary Hosia/AFP via Getty Images
Organisert kriminalitet i form av smugling og menneskehandel følger i kjølvannet av kinesisk rovfiske. I tillegg er fiskeflåtene et middel for å skjule kinesisk militærovervåking, sabotasje og nettangrep mot amerikanske militærinstallasjoner.
Møtene på øy-nasjonene kommer i forkant av at USA skal signere partnerskapsavtaler med Mikronesia, Palau og Marshalløyene. Avtalene, som fornyes hvert 20. år, er en del av Biden-administrasjonens strategi for å knytte til seg nasjonene på Stillehavsøyene og motvirke Kinas forsøk på "demokratisk utmattelse".
Ifølge avtalen skal USA gi økonomisk bistand i tjue år mot at øy-nasjonene opptrer som USA's "strategiske allierte". Det innebærer at land som det amerikanske forsvarsdepartementet definerer som sine motstandere, ikke skal ha tilgang til området og at amerikanske militærinstallasjoner som allerede er etablert, skal opprettholdes.
En viktig komponent i den fornyede avtalen er at USA vil bidra med patruljering i EEZ-farvannet med kystvakt. Da tredobler USA sitt årlige budsjett til 60 millioner dollar per år de neste ti årene for å opprettholde orden på havene og for å motvirke "ulovlig, urapportert og uregulert fiske".
Ett av initiativene fra USA er opprettelsen av en organisasjon for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (som ofte forkortes IUU) sammen med Storbritannia og Canada. USA har også etablert en arbeidsgruppe med overordnet fullmakt som skal utvikle femårsplaner for å beskytte fiskeriene til partnerland. Disse, foruten Stillehavet, er Ecuador, Panama, Senegal, Taiwan og Vietnam.
Kina har drevet med sterkt overfiske i egne farvann, og derfor sender landet nå ut fiskeflåter over hele verden. Spesielt land i Vest-Afrika og Latin-Amerika, som har begrensede ressurser for å overvåke og regulere sine farvann, er attraktive mål.
En gruppe kinesiske fiskebåter ble konfrontert av den sørkoreanske kystvakten i Gulehavet i november 2011. Foto: Dong-A Ilbo/AFP via Getty Images
Den kinesiske fjern-fiskeflåten har enorme trålere som jobber i par. Disse kan håve inn mer fisk i en enkelt trål enn de innenlandske fiskebåtene tar opp på en måned, eller det en selvforsynt fisker tar opp i løpet av et helt liv.
Ifølge FN’s ernærings- og landbruksorganisasjon, FAO, var det i 2022 rundt 4,1 millioner kommersielle fiskefartøy, hvorav to tredjedeler var registrert i asiatiske farvann. 2,5 millioner av disse hadde kapasitet til å fiske i fjerne farvann og over lengre perioder.
Sør-Korea, Japan, Taiwan og Russland er noen av landene som subsidierer denne typen kommersielt fiske. Kina har, siden industrifiskets fremvekst, bygget verdens største fiskeflåte som totalt overskygger alle andres. Kinas andel av den globale fangsten har økt dramatisk de siste tjue årene etter at Kinas innenlandskfiske og bestander i Sør-Kinahavet kollapset.
I løpet av denne perioden har KKP skapt en moderne, høyteknologisk, industriell armada ved å bruke automatisering, satellitter og moderne vitenskap for bokstavelig talt å støvsuge havet for fisk. Det estimeres at det finnes mellom 200.000 og 800.000 kommersielle fartøy, bemerker FAO som har et eget estimat på 564.000 fartøy. Flåten er med god margin den største i verden. Likevel er fiskeflåten på papiret halvert siden 2013. Da var det på verdensbasis over en million kinesiske fiskefartøy.
Det er imidlertid mindre enn 2.700 av disse som er registrert for nevnte type fiske, som mange mener er en underrapportering. Det London-baserte "Overseas Development Institute" anslår tallet til å være snarere 17.000 skip, og andre organisasjoner har enda høyere estimater.
Kinesiske fartøy slår av radiosambandet og fisker "i mørket"
Uansett hvor mange fiskefartøy det er, er flåten offisielt betydelig mindre enn den som har dukket opp utenfor landenes EEZ (økonomisk sone). Observatører som "Global Fishing Watch" og det Amsterdam-baserte "Crime and Corruption Reporting Project" som sporer fiskefartøys radiosamband, kaller det en "usynlig armada".
Ifølge biologer og myndigheter over hele verden bruker de kinesiske skipene satellittnavigasjon for å holde seg like utenfor andre lands EEZ. Men "Global Fishing Watch" og andre grupper mener at mange kinesiske fartøy slår av radiosambandet og fisker "i mørket". Dette betyr at en stor andel av Kinas fangst sannsynligvis er urapportert og at den kommer fra andre lands EEZ.
Ifølge noen eksperter gjør den kinesiske fiskeflåten mer enn å fiske. Den utgjør en "de facto paramilitær styrke" som KKP kan fremstille som privat, men som i realiteten skjuler forskningsfartøy som leter etter mineraler, olje og andre naturressurser, i tillegg til militær etterretning.
Fiskebåter ligger fortøyd i en havn i byen Xiamen i Fujian-provinsen, Kina. Båtene ble midlertidig kalt hjem da Kina den 26. juli utstedte sin høyeste advarsel om tyfonen Doksuri som stoppet tog og tvang fiskebåter hjem i påvente av uværet. Foto: AFP via Getty Images
Fiskeflåten er en "sivil milits" som fungerer som "en sivilkledd, uprofesjonell styrke uten skikkelig opplæring. Den opererer utenfor internasjonal sjørett, militære reguleringer og multilaterale mekanismer som er etablert for å hindre sikkerhetshendelser til sjøs", skriver Greg Poling i en kronikk i tidsskriftet Foreign Policy.
Den amerikanske kystvakten vil bli en nøkkelkomponent i arbeidet for å motvirke Kinas innflytelse i Stillehavet. Nå utføres det stadig lengre patruljer fra Sør-Kinahavet inn i det sentrale Stillehavet.
Guvernøren i Nord-Marianene, Arnold I. Palacios, sa til den amerikanske arbeidsgruppen den 24. august at ulovlig fiske er en del av KKP’s "aggresjon på flere fronter".
– Vi ser dette gjennom massive investeringer i infrastruktur og økonomisk utvikling. Vi ser det i landovertakelser og utvidelse av fisket. Vi ser det når uautoriserte forskningsfartøy og dykkere smyger seg rundt våre undervannsfiberkabler. Vi ser det i organisert kriminalitet, korrupsjon og politisk lobbyvirksomhet, sa han og la til at det er en "strategisk presisjon" i hvordan den kinesiske fiskeflåten opererer.
Harriet Hageman, republikaner og medlem av "Wyoming State House of Representatives", kommenterte under møtet at USA’s bekymring i denne saken ikke bare handler om overfiske.
– Disse handlingene viser at Kina ikke bare blåser i å respektere disse øyenes suverenitet, men utgjør en betydelig sikkerhetstrussel både nasjonalt og internasjonalt.
