Indonesia har innført en ny lov som forbyr kommunistisk og marxistisk-leninistisk propaganda. Eksperter mener at det er en trend over hele verden at land markerer sin avstand til Det kinesiske kommunistpartiet.
Den 6. desember vedtok det indonesiske parlamentet en endring i straffeloven som slår fast at alle som sprer kommunisme og marxist-leninisme, kan dømmes til mellom 4 og 15 års fengsel.
Ifølge paragraf 188 i lovverket kan den som fremmer kommunisme eller marxist-leninisme muntlig eller skriftlig, uavhengig av medium, dømmes til maksimalt fire års fengsel. Hvis de ovennevnte handlingene fører til sosial uro eller skade på eiendom, er maksimumsstraffen syv år, men hvis det fører til personskade eller død, kan personen dømmes til mellom 12 og 15 års fengsel.
«Det er ingen tilfeldighet at Indonesia har innført denne loven. Hensikten er å beskytte seg mot det kinesiske regimet som er en generell trend i verden i dag», sier politisk kommentator Qin Peng.
Flere og flere land har blitt oppmerksomme på Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) globale ekspansjon, som blir stadig mer åpenlys. Antall motstandere av KKP øker i mange land nå.
På begynnelsen av 1960-tallet fikk indonesiske kommunister omfattende finansiell hjelp og militært utstyr av KKP. Det indonesiske kommunistpartiet hadde på et tidspunkt mer enn to millioner medlemmer. Kinas daværende statsminister Zhou Enlai kom med uttalelser til verdenssamfunnet om at det bodde så mange kinesere i de sørøstasiatiske landene at de kunne bli kommunistiske stater over natten hvis KKP bare ga ordren. Disse kommentarene førte til utbredte anti-kinesiske opptøyer i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia der rundt 500.000 kinesere ble drept mellom 1966 og 1967.
På grunn av KKP’s påstander forbød den indonesiske regjeringen på dette tidspunktet undervisning i kinesisk. Kina og Indonesia brøt de diplomatiske forbindelsene i 1967 og gjenopptok dem ikke før i 1990.
Frem til i dag er hammeren og sigden, det røde flagget og andre visuelle symboler på kommunisme strengt forbudt i Indonesia. Selv om regjeringen har forsøkt å lette på forbudet mot kommunisme i landets kongress for å bedre forholdet til Beijing de siste årene, har det vært umulig å gjennomføre det.
Qin Peng mener at de færreste land ønsker å konfrontere KKP direkte og åpent på grunn av økonomi og sikkerhet, men stadig flere land prøver å beskytte seg mot KKP’s innflytelse. På denne måten vil KKP’s storstilte, utenlandske propaganda definitivt krympe i fremtiden, sier han.
Li Yuanhua som er kinesisk historiker bosatt i Australia, sier at KKP’s utenlandspropaganda er basert på å «formidle kinesiske historier godt».
«Etter at denne loven er vedtatt, bør regimet unngå å gjøre dette åpenlyst i Indonesia. De tør ikke bryte indonesisk lov», sier han.
Malaysia som er et annet land i det sørøst-asiatiske ASEAN-samarbeidet, forbyr også promotering av kommunisme. Li sier at Indonesia og andre ASEAN-land har mange bånd til KKP gjennom handel og økonomi.
«De snakker kun økonomi med Kina, ikke politikk. Konsekvensene av denne loven blir ikke så store på finansbørsen. Så når denne loven er innført, kan KKP velge å bare tie.»
