Forskning: Badstubad er bra for helsen

En sylinderformet  badstu
19. mai 2024
AD

Å ta badstu er bra for helsen. Det tror man i det minste i Finland der badstubad anvendes flittig. Badstuens gode effekter på helsen har vi svart på hvitt fordi forskere ved universitetet i Jena i Tyskland har lagt fram resultatet fra sin forskning om saunaens effekter på helsen og på huden.

Å ta badstu har enn lang tradisjon i Norden. Det finnes historiske nedtegnelser om at det ble bygget badstue i Finland eller "sauna", som det heter på finsk, allerede på 500-600 tallet, eller enda tidligere.

I de siste årene har badstuebading blitt et utbredt symbol på god helse, fordi mange studier har vist positive effekter på helsen.

Bra for hud og hjerte

Selv om sauna er bra for huden, har det ikke vært vitenskapelige bevis for dette tidligere. En studie fra forskere ved universitetet i den tyske byen Jena, har vist at å ta badstu regelmessig gir huden en sterkere barriere mot bakterier og økt hydrering , men også en raskere gjenoppretting av økt væsketap og pH-verdi.

Studien viste i tillegg at hjerterytmen, konsentrasjonen av ioner i svetten og hudens blodgjennomstrømming hadde lignende effekt som ved trening. Jo mer du tar badstue, desto bedre har huden og hjertet det.

En gammeldags trebøtte til å øse vann og helle det på steinene i badstuen.

Det gjør ekstra godt for huden hvis du slår deg lett med et bjørkeris, som kalles "vihta" på finsk. I Finland brukes tradisjonelle, ferske bjørkekvister om sommeren. Som en kuriositet er det til og med de som fryser ned friske bjørkekvister, eller "vitha", for bruk de om vinteren,

Å ta badstue har blitt sett på som livsviktig i Finland. Det sies i det gamle ordspråket at "hvis ikke sprit, tjære eller badstuen hjelper, da er du  død".

En "vihta", bjørkekvast, som med fordel kan brukes under badstubad.

Finsk sauna

I finsk sauna er temperaturen vanligvis mellom 60 og 100 grader Celsius. Vann øses på steinene i varmekilden (laven) for å lage damp. Bjørkekvister brukes, og de skal helst være samlet om våren og bindes sammen til et ris. Dette kalles på finlandssvensk en "badkvast" og på finsk en "vihta".

"Vithaen" skal ligge i bløt i varmt vann en liten stund før den brukes eller du varmer riset på steinene i badstuovnen. Man slår seg selv lett på huden med riset. "Klaskingen" fungerer som massasje og stimulerer blodsirkulasjonen.

Før i tiden brukte man ”savusauna” eller røykbadstue. Det innebærer at badstuen ikke har noen skorstein. Man varmer opp badstuen i mange timer, og deretter slipper man ut røyken, og ilden slukkes. Ettervarmen gjør at badstuen holder seg varm i flere timer, og det lukter godt av røyken.

Røyken var også desinfiserende. Fordi badstuen har et svært rent miljø, ble babyer ofte født i badstuer i Finland. Badstuen ble ofte bygget før bolighuset sto klar.

Ad i artikkel – AdSense
AD