Energianalytikere mener at hele strømnettet i Sør-Afrika står i fare for å kollapse. En energikrise som oppsto i 2008 truer nå med å sette det afrikanske kontinentets mest teknologisk utviklede landet ut i økonomisk stagnasjon.
De to siste ukene har landets statlige strømselskap Eskom, som også er Afrikas største strømprodusent, strevd med å holde på strømmen etter perioder med det sørafrikanere har begynt å kalle «avlastning». Når det utrangerte strømnettet settes under hardt press, stenger strømleverandørene strømmen i ulike ledd over hele landet for å «avlaste» i et desperat forsøk på å rasjonere de stadig færre «strømreservene» i et land med 60 millioner innbyggere.
Eskom står for 95 prosent av all elektrisitet som brukes i Sør-Afrika, men selskapet har erkjent at bare to av de tretten kraftverkene deres genererer den mengden elektrisitet som kreves for å holde lysene på rundt om i landet.
«År med forsømmelse, korrupsjon, dårlig tilsyn, manglende vedlikehold og oppgraderinger innhenter Eskom. Dessverre må hele landet betale for det, og denne katastrofen er langt fra over», sier Ted Blom som er en uavhengig energianalytiker og tidligere leder av Eskom.
Lokale økonomer har beregnet at de økonomiske tapene på grunn av strømbrudd utgjør 25 milliarder rand (omtrent 14 milliarder norske kroner) bare de siste to ukene. Eskom hevder at den siste bølgen med strømbrudd som i enkelte områder varte i 14 timer per dag, skyldes problemer med utstyret og andre problemer ved kraftverkene. Innbyggerne i hele landets ulike grupper og klasser er like sinte og frustrerte over situasjonen.
Ruth Ntutu som er 63 år, eier et lite slakteri i Alexandra-distriktet i Johannesburg. De 2000 rand (1100 kroner) hun tjener hver måned på slakteriet, er alt hun har å leve av, bortsett fra et magert bidrag fra staten. Når Epoch Times møter henne, er det under det tredje fire timer lange strømbruddet den dagen.
Hvis strømmen er borte for lenge, begynner kjøttet å bli dårlig, og da får jeg ingen kunder.
«Jeg er så lei av dette. Jeg har ikke råd til å kjøpe en generator for å holde kjøleskapene mine i drift. Hvis strømmen er av for lenge, begynner kjøttet å bli dårlig, og da får jeg ingen kunder.»
Hun forteller at hun stemte på regjeringspartiet ANC ved det nylige, nasjonale valget fordi de lovet småbedrifter, som hennes, støtte.
«Er det slik de har tenkt å hjelpe oss? Ved å kutte strømmen hele tiden? De driver oss til konkurs.»
I det nedslitte industriområdet Germiston på den andre siden av byen jobber den 47 år gamle ingeniøren og gründeren Norman Edwards. Han har det mye bedre økonomisk enn Ruth Ntutu, men også bedriften hans er rammet.
"Dieselgeneratorene mine holder maskinene i gang i rundt to timer. Tar det lengre tid enn det, stopper de opp, og da må jeg sende de ansatte hjem. Jeg vet ikke hvor mye penger jeg har tapt på grunn av disse hendelsene", sier han.
Hvis strømbruddene fortsetter, må Edwards si opp noen av de ansatte.
"Det ville vært ekstremt trist. Gutta mine har jobbet lenge hos meg i denne bedriften", sier han.
Ifølge Iraj Abedian som er en av Sør-Afrikas ledende økonomer, har landet lyttet til regjeringens løfter om å få en slutt på energikrisen i 14 år nå. Men i løpet av denne tiden har Eskom blitt plyndret av korrupte politikere og tjenestemenn, og kraftverkene er lammet på grunn av manglende vedlikehold.
"Det er et enormt svik mot økonomien og samfunnet", sier Abedian som var finanspolitisk rådgiver for Nelson Mandelas regjering mellom 1994 og 1998.
«Da Jacob Zuma ble president i 2008, begynte han å utnevne politisk allierte med liten eller ingen erfaring med å lede de statseide selskapene, inkludert Eskom», sier Abedian.
"Jobben deres var ikke å drive statlige selskaper effektivt. Jobben deres var å plyndre statseide selskaper for Jacob Zuma", sier David Lewis som er direktør i organisasjonen Corruption Watch.
Zumas prosjekt varte i nesten ti år, inntil han ble erstattet av den nåværende ANC-lederen Cyril Ramaphosa under partikonferansen i 2017. Ramaphosa tok også over som president. Zuma har avvist alle påstander om å ha skodd seg på offentlige midler. I de kommende månedene vil han imidlertid bli tiltalt blant annet for korrupsjon, bedrageri og hvitvask av penger knyttet til en våpenavtale på 90-tallet.
Eskom var ett av hoved-ofrene for Zumas korrupsjon, ifølge Blom. En av Zumas medhjelpere var forretningsmannen Matshela Koko som ble utnevnt til administrerende direktør i Eskom av Zuma i slutten av 2016. Koko trakk seg tidlig i 2018, rett før Ramaphosa sparket de fleste av selskapets toppledere som kunne kobles til korrupsjon og dårlig ledelse. Koko selv hevder imidlertid at han var en «utmerket» sjef.
"Teamet mitt utførte mest vedlikehold i hele Eskoms historie. Vi sørget for at lysene var tent", sa han.
Ifølge Blom gjorde imidlertid Koko dette ved å fyre med millioner liter diesel til nød-energi, noe Koko benektet.
Chris Yelland som er en annen energianalytiker, sier at Eskoms nåværende ledelse og regjering «kjemper en krig de ikke kan vinne». Ifølge ham er selskapets kraftverk i så dårlig forfatning at de like gjerne kan «skrotes».
«Vi har de gamle kraftverkene som må kjøres til bristepunktet. Reservekapasiteten er utilstrekkelig, så når de skrur av enheter for å utføre nødvendig vedlikehold, betyr det mindre tilgjengelig kapasitet og ikke nok reserver. Da er vi tvunget til å mørklegge store deler av landet, sier han. Abedian sier at jo raskere Ramaphosas regjering slutter å fokusere på Eskom, jo raskere vil krisen løses.
«Nesten 60 prosent av Eskoms produksjonskapasitet skulle vært pensjonert for 10-15 år siden. Så hvorfor kaster vi bort penger på ødelagte maskiner? Hvis vi brukte de samme summene på å subsidiere bedrifter og husholdninger for å finansiere egen energiproduksjon, som mange land har gjort, kan vi løse dette problemet innen tre til fem år. Og Eskom kan fokusere på hva de faktisk kan håndtere, omtrent en tredjedel av det de nå er pålagt å gjøre.
Økonom Abedian vil at regjeringen skal benytte små, private, uavhengige kraftprodusenter som bruker vindkraft, solkraft eller naturgass til å generere strøm.
«Det vil koste mindre og være mye mer effektivt og mye mer pålitelig. Og de må ikke la seg friste til å si at «det tar for lang tid før fornybare energiprosjekter kommer i gang». Hva så? Vi må handle nå, for det er allerede for sent.
På den siste internasjonale klimakonferansen COP26 i Glasgow kunngjorde Ramaphosa at han hadde sikret seg 8,5 milliarder dollar fra utviklings-landene til en «overgang» for Sør-Afrika; fra å brenne kull til å generere elektrisitet. Han har lovet at landets kullkraftverk skal «tas ut av drift» i løpet av de neste 15 årene og erstattes med «grønn energi».
Sør-Afrika er den tolvte største klimagass-utslipper i verden, hovedsakelig på grunn av landets kraftverk. I 2019 ble 1,6 millioner tonn svoveldioksid sluppet ut i luften, noe som betyr at Eskom er den største svoveldioksid-utslipper i verden i energisektoren. Landets bevegelser bort fra kull har mange motstandere, blant annet gruve-fagforeningene som frykter at mange arbeidsplasser vil gå tapt og mektige forretningsmenn med tilknytning til ANC som tjener mange millioner på kullsalg årlig.
"Disse interesseorganisasjonene har tjent mye penger fordi de holder den døende Eskom i live", sier Abedian.
Eskom står for 95 prosent av all elektrisitet som brukes i Sør-Afrika, men har problemer med å holde sine tretten kraftverk i drift på grunn av mange år med manglende vedlikehold og oppgraderinger. De siste ukene har strømbruddene vart i opptil 14 timer i døgnet, noe som rammer innbyggerne og næringslivet hardt.
15 ÅR
ANC-leder Cyril Ramaphosa har lovet at landets kullkraftverk skal «tas ut av drift» de neste 15 årene og erstattes med «grønn energi».
