At vi er skapt for bevegelse, har du sikkert hørt til det kjedsommelige. De færreste vet hvorfor det er viktig med bevegelse og hva som egentlig skjer i kroppen når vi beveger oss fysisk. Denne artikkelen belyser en av de viktigste faktorene for å holde oss friske.
At du må bevege på deg for å holde deg frisk, er sikkert ingen nyhet. Det finnes i dag et stort utvalg artikler om helse i alle aviser.
I denne artikkelen har jeg valgt å se nærmere på det jeg kaller årsakssammenhengen mellom bevegelse og helse. I mange helseartikler som publiseres i dag, fokuseres det på hurtigløsninger, som for eksempel «gå 10.000 skritt og få flat mage». Raske svar og enkle løsninger er en del av informasjonssamfunnet vi lever i på godt og vondt. Velger man derimot å belyse et tema basert på årsakssammenheng, blir veien til de raske svarene litt lengre.
Som helsepedagog og folkehelseforkjemper tror jeg det er viktig å vite hvorfor ting skjer i kroppen for å forstå hvordan kroppen fungerer i en større sammenheng og hva vi kan gjøre for å holde oss friske.
Når det gjelder helse, mener jeg bestemt at det hviler et ansvar på hvert enkelt individ som er en del av den kollektive massen vi kaller samfunn eller stat, for å forebygge sykdom og prioritere egen helse i størst mulig grad.
Med dette mener jeg at alle har ulike forutsetninger for å holde seg friske og sunne og at man må gjøre sitt beste ut fra egne unike forutsetninger.
Påstanden kan virke kontroversiell og kanskje også støtende i enkelte tilfeller, spesielt hvis man er så uheldig å være født med en kronisk sykdom.
Men her vil jeg tilføye noe. Leste du de forrige linjene litt raskt, har du kanskje oversett at jeg skrev «for å forebygge egen sykdom i størst mulig grad». Med dette mener jeg at vi alle har ulike forutsetninger for å holde oss friske og sunne og at man skal gjøre sitt beste ut fra egne, unike forutsetninger. Dette kan være utfordrende hvis man for eksempel, som jeg skrev tidligere, har en medfødt sykdom.
Dessverre tyder forskning på at årsaken til den massive økningen av såkalte velferdssykdommer de siste tretti årene, som overvekt og fedme, type-2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, er forårsaket av livsstilsfaktorer, dvs. dårlig livsstil. Begrepet «dårlig livsstil» omfatter for eksempel for lite trening, usunn mat, alkohol, tobakk og narkotika med mer. Spør du meg, kan jeg ramse opp en temmelig lang liste som inngår i begrepet feil livsstil, og noen av disse punktene vil overraske de fleste.
Overvekt er den vanligste «sykdomstriggeren», som er en direkte bidragsyter til den største økningen i antall helseproblemer.
Dette er en ekstremt tragisk utvikling som vil ramme samfunnet svært hardt økonomisk dersom scenarioet etterleves og blir en realitet.
Folkehelsemyndighetene har gjort beregninger som sier at dersom fedmeepidemien fortsetter å spre seg i henhold til den pågående utviklingskurven, vil de årlige samfunnskostnadene være skyhøye i 2030. Tar man med alle indirekte kostnader, vil tallet vil være enda høyere.
Dette er en ekstremt tragisk utvikling som vil ramme samfunnet svært hardt økonomisk dersom scenariet blir en realitet. Det vil bety at et stadig mindre antall arbeidsføre vil bli tvunget til å forsørge en stadig større og økende gruppe syke, som blir helt eller delvis avhengige av statlig støtte og tilskudd. For å få regnestykket til å gå opp, vil skattene måtte økes. Faren er at dersom skattetrykket på ansatte og bedrifter blir for hardt, er det stor risiko for at disse simpelthen forlater landet.
Et annet aspekt er også at risikoen for økt kriminalitet blir en påtagelig realitet gjennom for eksempel økende svart arbeid og innovative skatteordninger, som gjør at nasjonen taper viktige skattekroner og gradvis utarmes økonomisk.
Jeg har tidligere skrevet i en artikkel om de omdiskuterte el-sparkesyklene fra et perspektiv som ingen andre diskuterer, det vil si i et folkehelseperspektiv. Hva skjer når vi velger å erstatte daglig, fysisk aktivitet i form av turer med el-sparkesykler og blir fysisk passive? Ja, en ting er sikkert, og det er at vi ikke vil bli friskere og utgjøre en mindre belastning på samfunnsøkonomien.
Vi skal fordype oss litt mer i hvordan kroppen fungerer og hva som skjer når vi er fysisk aktive.
Kroppen vår er ekstremt kompleks.
I denne artikkelen vil jeg trekke frem viktigheten av å ha et velfungerende lymfesystem som vi også kan kalle kroppens renseanlegg eller kroppens drenering.
Menneskekroppen er ekstremt kompleks. Hvert organ, celle og bakterie i kroppen samhandler inngående med en presisjon som ville få det mest nøyaktige urverket til å blekne til sammenligning. Kroppen fungerer på samme måte som sekundviseren som beveger seg et visst antall ganger før minuttviseren beveger seg, som igjen beveger seg et visst antall ganger før timeviseren beveger seg.
Fra ditt første åndedrag til ditt siste er det en synkron interaksjon mellom alle organene. Når vi blir syke, forstyrres denne interaksjonen. Hvis sekundviserne, som metafor for hjerteslagene, tikker for fort og havner i utakt med de andre viserne, vil hele klokken vise feil. Det samme skjer i kroppen vår.
Den "utakten" som oppstår når vi ikke er fysisk aktive, gjør at lymfevæsken ikke sirkulerer tilstrekkelig i kroppen, og lymfesystemet blir dermed mye mindre effektivt. Et ineffektivt lymfesystem fører ubønnhørlig til et svekket immunforsvar, som igjen øker risikoen dramatisk for at vi blir syke.
Hvis du ser for deg et detaljert kart der du kan se hvordan de store motorveiene, de mindre landeveiene og til og med de minste sykkelstiene snirkler seg gjennom et landskap, kan dette minne om hvordan lymfekarene våre forgrener seg i kroppen vår, fra de aller minste, kalt lymfekapillærer, som er så små at de får plass mellom cellene våre, til de aller største lymfekjertlene i halsen.
Lymfevæskens funksjon er å frakte toksiner (giftstoffer) og partikler som vi har fått i oss gjennom mat, drikke, avgasser eller restavfall og drepe celler fra ulike prosesser som skjer naturlig i kroppen.
Hvis vi ser for oss at disse forskjellige veiene har holdeplasser hvor man kan stoppe underveis og kaste søppel i søppeldunker, kan disse rent metaforisk tilsvare våre lymfeknuter, eller i en mer dagligdags (men feilaktig) benevning, lymfekjertler.
Selve lymfevæsken som noen ganger refereres til som bare lymfe, er en gjennomsiktig og tregtflytende væske. Hvis du noen gang har brent deg og fått en blemme som du så har punktert, har du da sett en klar væske sive ut. Dette er lymfevæsken.
Lymfevæskens funksjon er å frakte toksiner (giftstoffer) og partikler som vi har fått i oss gjennom mat, drikke, avgasser eller restavfall og døde celler, fra ulike prosesser som skjer naturlig i kroppen.
Når lymfevæsken når lymfeknutene, inneholder de blant annet lymfocytter og plasmaceller som har som oppgave å rense lymfen og raskt oppdage trusler i form av virus og bakterier, for så å forsøke å eliminere dem og lage antistoffer slik at kroppen blir immun hvis den rammes av samme virus eller bakterie igjen.
Hvis lymfevæsken flyter rundt i kroppen som den skal gjennom alle våre hundrevis av lymfeknuter, fungerer avgiftningssystemet vårt bra, og sannsynligheten for at vi holder oss fri fra sykdommer, er stor. Det er når lymfestrømmen ikke sirkulerer ordentlig, at vi støter på problemer med svært høy risiko for å rammes av ulike sykdommer; fra relativt ufarlige til direkte livstruende.
Lymfesystemet har, i motsetning til blodbanen, ikke noe organ som fungerer direkte som en sirkulasjonspumpe, slik hjertet gjør, selv om det faktisk finnes små lymfehjerter i lymfeårene som trekker seg sammen for å hjelpe væsken fremover, men dette er ikke nok. For å få tilstrekkelig sirkulasjon i lymfene, kreves muskelaktivitet.
Med muskelaktivitet mener jeg ikke først og fremst gymnastikk, selv om det selvfølgelig er bedre å løfte vekter enn å være inaktiv.
Gjør tåløft hver morgen når du har stått opp av sengen mens du puster dypt med magen.
De musklene som har størst positiv effekt på lymfestrømmen, er diafragma, den store luftveismuskelen som ligger som et lokk mellom øvre del av overkroppen og underkroppen. Når vi puster riktig, skapes en understrøm som hjelper lymfevæsken å sirkulere; jo mer og dypere vi puster, jo større understrøm. Problemet er at mange i dag puster helt feil som følge av stress, noe som har en direkte negativ effekt på lymfesirkulasjonen.
De andre musklene som har veldig stor innvirkning på lymfesirkulasjonen, er leggmusklene, og disse aktiveres spesielt når vi går. Fordi lymfevæsken pumpes fra bunnen og opp i kroppen, trenger den et lite dytt oppover, som når leggmusklene spenner seg.
Til slutt vil jeg gi deg noen råd for å aktivere lymfesirkulasjonen på en effektiv måte:
Gjør tåløft hver morgen når du står opp fra sengen, samtidig som du puster dypt med magen.
Gå gjerne en tur så fort du kan etter at du har våknet. Det trenger ikke være en rask tur, selv en sakte tur gir ønsket effekt.
FAKTA
Lymfesystemet
Lymfesystemet er et komplekst system som fungerer i et samspill mellom lymfekar, lymfeknuter, lymfevæske, beinmarg, thymus, milt, lever, nyrer og tonsillene (halsmandlene).
I kroppen dannes det 2 - 4 liter lymfevæske per dag.
Lymfesystemet er en svært viktig del av immunforsvaret vårt.
