Dødsfallet til en tidligere kinesisk visekulturminister midt under landets COVID-eksplosjon ville ha tiltrukket seg lite offentlig oppmerksomhet hvis det ikke var for en kort nekrolog.
Med sitt "skarpe sinn og et blomstrende språk" lignet ikke Gao Zhanxiangi "i det hele tatt på en pasient" før COVID-bølgen, skrev Zhu Yongxin, visegeneralsekretær i Den 12. kinesiske folkets politiske rådgivende konferanse, partiets øverste politiske rådgivende organ. "Jeg hadde aldri forestilt meg at han skulle forlate oss så raskt".
Men i kondolansen kan Zhu ha avslørt litt mer enn han ønsket. 87-åringen, som han bemerket, hadde "erstattet mange organer i kroppen" da han utholdende kjempet mot sykdom, til det punktet der den tidligere tjenestemannen spøkte med at "mange kroppsdeler er ikke mine egne lenger".
Nekrologen skapte røre på det sosiale mediet Weibo, til tross for at den raske ble slettet. Snartenkte observatører laget kopier før sensuren begynte å arbeide og sirkulerte den i vantro over Gaos angivelige, omfattende organtransplantasjonshistorie og den tilfeldige måten Zhu hadde nevnt det på.
Det er viden kjent at eldre tjenestemenn i Det kinesiske kommunistpartiet nyter en rekke privilegier, fra førsteklasses medisinsk behandlingen til spesialskoler for barna deres. Men den tilsynelatende enkle måten Gao klarte å få tilgang på mange matchende organer, der hvert organ ville koste en livstidsinntekt for en vanlig kineser, reiser et urovekkende spørsmål i et land som allerede er gransket for regimets organtransplantasjons-overgrep.
"Minister Gao, mens du levde, byttet du så mange organer, hvor kom de alle fra? Og hvor mange flere høye tjenestemenn er det som enkelt kan bytte sine syke organer?" kommenterte en person på nettet.
"De organene som han fikk så lett, hvem kan ha mistet dem og hvordan?" spurte en annen.
Statsledet overgrep
Kina er en etternøler på feltet, men har hatt en stor vekst i organtransplantasjonsindustrien de siste tjue årene, til tross for et lavt antall frivillige donorer. Etter at Kina sa at de hadde sluttet å benytte organer fra dødsdømte fanger, har regimet hevdet at fra 2015 har de kun stolt på et frivillige organdonasjonssystem.
Men tallene stemmer ikke.
En studie fra 2019 publisert i vitenskapsjournalen BMC Medical Ethics konkluderte med at tallene fra offisielle, kinesiske donasjon-data bekrefter "nesten presist, ifølge en matematisk formel" et mønster som ikke er observert i noen av de 50 andre landene som ble analysert. Dette tyder på at tallene er falske.
En etterforskning av det London-baserte tribunalet samme år fant også at regimet var skyldig i å drepe samvittighetsfanger, primært deltakere i den forfulgte, åndelige gruppen Falun Gong, og at de selger organene deres for en enorm profitt i industriell skala. Det er ingen bevis for at praksisen har stanset.
Den tidligere visekulturministeren var ikke den eneste tjenestemannen som har fått nye organer. Jin Renqing, Kinas tidligere finansminister fra 2003 til 2007, gjennomgikk en hjertetransplantasjon på grunn av hjertesykdom da han var 68 år. Hjertet kom fra en 28 år gammel pasient, avslørte en venn i en nekrolog i 2021. Jin som døde som 77-åring i en brann, hadde fortsatt minister-goder etter at han gikk av som minister i 2007. Han hadde til og med gratis bil og sjåfør.
"Med tanke på at Kinas transplantasjonssystem er basert på statsorganisert organhøsting, er det ikke overraskende at partitjenestemenn har tilgang til transplantasjoner på forespørsel eller mange transplantasjoner på forespørsel", fortalte dr. Torsten Trey, grunnlegger og administrerende direktør av den medisinske gruppen Doctors Against Forced Organ Harvesting, i en e-post til Epoch Times.
Trey sa at han var like lite overrasket over å høre at partitjenestemenn "mottar mange transplantasjoner av viktige, solide organer som hjerte, lever, nyrer, ja, til og med lunger under covid-pandemi-perioden".
Midt under den store, internasjonale bekymringen om disse overgrepene, har et økende antall nasjoner, som Canada, Storbritannia, Belgia, Israel, Italia og Spania, vedtatt tiltak for å begrense organtransplantasjon-turisme.
Kinas organtransplantasjonsindustri har fortsatt å vokse, selv under pandemien. I 2021 utførte landet 50 prosent flere lungetransplantasjon-operasjoner enn året før, selv om verden for øvrig forventet minst 10 prosent nedgang, fortalte Chen Jingyu, som overvåker kvalitetskontrollen av Kinas lungetransplantasjoner, til statlige medier i desember.
Under pandemien var kinesiske sykehus i stand til å opprettholde ekstremt kort ventetid for organtransplantasjoner, noe som tribunalet og etterforskere la merke til; en indikasjon på et stort organlager skapt av samvittighetsfanger som ikke samtykker.
"I et raskere senario vil organet være tilgjengelig etter 7 eller 10 dager. Hvis det drar ut, må han kanskje vente i en eller to måneder", fortalte en sykepleier på et sykehus i den kinesiske byen Hangzhou til undercover-etterforskere i april 2020 da de spurte hvor raskt de kunne finne et organ som matchet. Telefonsamtalen ble rapportert av «World Organization to Investigate the Persecution of Falun Gong», en New York-basert gruppe som har sporet Kinas organhøstingspraksis og samvittighetsfanger som drepes for sine organer.
«150-års levetid»
Levetiden til et senior-partimedlem har lenge vært et tema som har vakt nysgjerrighet i Kina. Emnet har tidligere skapt overskrifter i mediene, selv om artiklene hadde en tendens til å vektlegge livsstilen deres.
Imidlertid antyder en ett-minutts-annonse tilbake til 2019 som gikk viralt på nettet på kinesisk sosialt media, WeChat, en mer uhyggelig historie.
Klippet ble etter sigende utgitt av Kinas største, omfattende militærsykehus, «Chinese People's Liberation Army General Hospital», og skrøt av et førsteklasses helsesystem som dramatisk forlenget levetiden til kinesiske toppledere.
"Et 150-årig levetidsprosjekt for å bekjempe døden", erklærte annonsen, som ble fjernet i løpet av et døgn av sensorer som påsto at videoen var falsk.
Annonsen hevdet at prosjektet kombinerer kinesisk velværekonsept og vestlig medisinsk teknologi. De siterte data fra 2008 som sa at prosjektet har sett betydelige resultater". Kinesiske ledere levde i gjennomsnitt til de ble 88 og "overgikk langt" deres vestlige kolleger i den samme perioden. Den gjennomsnittlige forventede levealderen i 2009 var på 72 år. I 2022 hadde den nådd 78,2 ifølge offisiell statistikk.
"Gjenopprette organfunksjoner" er ett av seks nøkkel-fokuser i programmet.
Epoch Times kunne ikke uavhengig bekrefte annonsens autentisitet, men programmet har blitt sitert gjentatte ganger i kinesiske, statlige rapporter. Sykehuset, kjent som det medisinske anlegget for partiledere, er et stort levertransplantasjons-senter og tar seg av levertransplantasjoner til tjenestemenn på høyt nivå.
Men lengre levetid har sin grense, selv med flere transplantater, ifølge Trey. Nå som viruset raser i Kina, "er det kanskje rett å si at det ikke gir bedre beskyttelse mot pandemien", sa han.
"Det som er etisk mest bekymringsfullt, er at et ett-partistyre skaper sine egne regler for utnyttelse (tvangsorganhøsting) og deretter prøver å tjene på det. Det er en barbarisk praksis å drepe samvittighetsfanger for å få fatt i organene deres for å forlenge ens egen levetid", la advokaten til.
"Det gjør medisin absurd og er en frekk forakt for Guds skaperverk".
Denne artikkelen har blitt oppdatert med flere tilleggsdetaljer om kinesiske tjenestemenn som får transplantasjonsoperasjoner.
