Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Han har blitt hyllet som patriot av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Av det samme partiet har han blitt beskyldt for å være en landsforræder. Han er interessert i den opprinnelige, kinesiske kulturen og å kultivere seg selv som menneske.</h3>
Manyan Ng er en av Europas fremste Kina-eksperter og en ettertraktet foredragsholder. Under Almedalsveckan i Visby får jeg anledning til å snakke med ham i pausen mellom to foredrag. Det er ikke første gang han besøker Gotland. I løpet av årene har han blitt invitert til å dele av sin kunnskap og erfaring på seminarer og andre typer arrangementer. Han belyser aktuelle spørsmål om Kinas utvikling og Det kinesiske kommunistpartiets engasjement i verdenspolitikken. Han formidler fakta som viser en annen virkelighet enn det ofte rosenrøde bildet av den asiatiske giganten.
- Arbeidsledigheten stiger, forbruket faller og gjelden øker, samtidig som partiet fortsetter å lovprise landets sterke økonomi, sa Manyan Ng i en tale under Almedalsveckan.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/mtet250626swedenalmedalsveckanmanyanngprogersahlstrmtradgard-182253821-2323.JPG" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Manyan Ng er en av Europas fremste Kina-eksperter. Foto: Roger Sahlström.</figcaption></figure>
</figure>
Han er også styremedlem i det tyske IGFM (Internationale Gesellschaft für Menschenrechte). Under Almedalsvecka holdt han flere foredrag om menneskerettigheter og forfølgelsen av Falun Gong i Kina. Han understreket at det kinesiske regimet ignorerer alle fordømmelser av forfølgelsen. Verken EU-parlamentets gjentatte oppfordringer eller den amerikanske kongressens Falun Gong Protection Act, med sanksjoner mot kinesiske partifunksjonærer, blir tatt til følge.
- Forfølgelsen av Falun Gong skjer ikke bare innenfor Kinas grenser. I det siste har Kommunistpartiet trappet opp forfølgelsen, også i utlandet. Ved hjelp av ulike metoder sørger de for at utenlandske medier sprer propaganda i deres favør. De forsøker også å sabotere aktiviteter organisert av Falun Gong-utøvere, for eksempel gjennom falske bombetrusler.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/mtet250626genevaunjohannessimongettyimages2-183551550-9367.jpg" alt="" width="1360" height="896" /><figcaption class="wp-caption-text">Den store skulpturen "Broken Chair# står utenfor FN-kontoret i Genève. Manyan Ng deltok nylig i det 59. møtet i FNs menneskerettighetsråd. Foto: Johannes Simon/Getty Images.</figcaption></figure><figcaption>
<h3></h3>
</figcaption></figure>
Bakgrunnen til Manyan Ngn gir ham et unikt perspektiv på det som skjer i Kina og på regimets strategier på den globale arenaen. Hans livsreise, fra oppveksten i etterkrigstidens Hongkong, via Sverige og til en fremtredende stilling ved Sandvik i Tyskland, er ikke uten dramatiske hendelser. Den omfatter både overvåkning og trusler fra kinesisk etterretningstjeneste og livsavgjørende beslutninger.
- Oppveksten i det britiske Hongkong ga meg mulighet til å studere både kinesisk og engelsk på skolen. Faren min hadde en god og godt betalt jobb i utlendings-departementet, men ble overtalt av kommunistene til å gå tilbake til sin tidligere arbeidsplass. De mente at han var en landsforræder hvis han jobbet for britene og at han i stedet burde hjelpe til med å bygge opp det nye Kina, som en sann patriot.
Faren, moren og de seks barna flyttet til et mye enklere liv. Til tross for knappe økonomiske ressurser fikk alle barna en utdannelse.
Som ung var Manyan nysgjerrig og interessert i å lese. Han skrev dikt og drømte om å bli poet. I tenårene ønsket han å bli lege, men det ble det aldri noe av. Etter videregående skole åpnet det seg andre muligheter. Svogeren hans i Sverige inviterte ham dit. Han ble i det nye landet og arbeidet og studerte intensivt i noen år. Etter endt ingeniørutdanning jobbet han i elleve år med automasjon hos Asea, før han ble headhuntet av Sandvik til en stilling i Tyskland.
- Mange kinesere utdanner seg nå til ingeniører. Dette skyldes blant annet at partiet ønsker å sikre at kinesiske ungdommer som studerer i utlandet, ikke blir påvirket av humanistisk tenkning, noe som kan føre til at de stiller spørsmål ved det kinesiske systemet.
Ved siden av sitt travle yrkesliv viste Manyan og konen, Waltraud, en interesse for filosofi og eksistensielle spørsmål. De reiste flere ganger til Kina i håp om å finne noen som kunne formidle visdom og innsikt.
- Vi reiste over hele Kina, fra Harbin i nord til Hong Kong i sør, østover til Shanghai og deretter vestover til Tibet. På den første turen ble vi kontaktet av Chinese United Front, en avdeling i partiet som har som oppgave å sørge for at viktige personer sympatiserer med regimet. I begynnelsen var de svært vennlige og hjelpsomme og sørget for at vi fikk se et glansbilde av Kina. Fordi vi var interesserte i å lære mer om buddhisme og taoisme, kjørte de oss til ulike templer og hellige steder.
Men sjenerøsiteten kom ikke uten en hake. Det var en utspekulert måte å innynde seg på, med baktanke om at Manyan skulle fungere som teknisk rådgiver i ulike sammenhenger.
- Jeg ble invitert til konferanser for å forelese om teknologi. De var imidlertid ikke klar over at det jeg foreleste om, var kjent og lett tilgjengelig kunnskap i Europa. På den tiden, på 1980- og 90-tallet, lå Kina langt etter den teknologiske utviklingen i Vesten.
Forholdet til partiet ble imidlertid forverret etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989. Den brutale og blodige hendelsen fikk Manyan til å stille alvorlige spørsmål ved regimet. Til tross for det forverrede forholdet fortsatte han å lete etter en metode for indre kultivering. I 1995 begynte han og familien å praktisere Falun Gong, også kjent som Falun Dafa. Noen år tidligere hadde metoden begynt å spre seg i Kina ved hjelp av grunnleggeren, Li Hongzhi.
- Falun Dafa har utspring i Buddhas lære og består av to deler. Utøverne forbedrer sin indre karakter ved hjelp av Falun Gongs lære, og de praktiserer rolige øvelser og meditasjon. Metoden har gitt meg nye perspektiver på livet, samtidig som jakten på omdømme, penger og karriere har blitt mindre viktig. Jeg har lært å først se innover når en konflikt oppstår, i stedet for å se utover for å finne feil hos andre. Som utøver streber jeg etter å leve i harmoni med universets grunnleggende prinsipper; sannhet, medfølelse og toleranse.
I løpet av noen år på 1990-tallet mottok Falun Gong en rekke æres-utmerkelser i Kina. Metoden ble raskt svært populær og ble praktisert av folk med ulik bakgrunn over hele landet. Mot slutten av tiåret ble det anslått at det var nærmere 100 millioner Falun Gong-utøvere. Metodens popularitet førte til at regimet forbød den fredelige og upolitiske qigong-metoden.
- Det var et stort sjokk da Det kinesiske kommunistpartiet forbød Falun Gong. Forbudet utløste en omfattende og voldelig forfølgelse av utøverne. Flere personer forsvant. De ble kastet i fengsel og tvangsarbeidsleirer. De ble torturert og utsatt for ulike menneskerettighetsbrudd. Jeg har selv vært i kontakt med personer som har blitt forfulgt og ulovlig fengslet, og jeg har hørt mange vitneberetninger.
Det tok ikke lang tid før kontaktpersonene ved Chinese United Front endret holdning. De forsøkte å overtale Manyan til å gi opp Falun Gong. Til å begynne med var ikke presset særlig alvorlig, men i 2003 endret situasjonen seg.
- Jeg var på forretningsreise i Beijing. Midt på natten banket det på hotelldøren. Det var to menn fra departementet for statssikkerhet, den kinesiske etterretningstjenesten, som ville at jeg skulle bli med dem til et hotellrom der sjefen deres ventet. Til å begynne med var mannen svært høflig og imøtekommende. Men etter en stund begynte han å snakke om Falun Gong og hevdet at jeg var blitt brukt som et politisk redskap. Han fortalte meg om alle foredragene jeg hadde holdt rundt om i verden og sa at budskapet mitt var feil. Han forsøkte å overtale meg lenge og vel. Da det ikke fungerte, prøvde han med bestikkelser og forklarte hvordan han kunne hjelpe meg med å skaffe forretningskontrakter i Kina. Betingelsen var at jeg skulle samarbeide med dem. Jeg kunne fortsette å holde foredrag, men det skulle være med det rette budskapet. Med andre ord skulle jeg fremme Det kinesiske kommunistpartiet og benekte forfølgelsen av Falun Gong-utøvere og andre grupper.
Da Manyan nektet å la seg bestikke, endret lederen igjen holdning. Han ble aggressiv, begynte å skjelle ham ut og kalte ham forræder og et anti-kinesisk element.
- Jeg svarte: "Jeg liker heller ikke folk som er anti-kinesere, for de er mot Kina. For meg er Kina synonymt med kinesisk kultur, kinesisk natur og det kinesiske folket. Jeg mener at vi sammen bør angripe den største antikinesiske organisasjonen i verden, nemlig Det kinesiske kommunistpartiet." Sjefen ble helt stille og rådvill.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/20230628sealmedalenpmanyanngbil3759bilbolantto-18323713-1317.jpg" alt="" width="1360" height="1020" /><figcaption class="wp-caption-text">Under Almedalsveckan på Gotland ga Manyan Ng oppdatert informasjon om det kinesiske regimets strategier, politiske ambisjoner og forbrytelser mot menneskeheten. Foto: Bilbo Lantto.</figcaption></figure><figcaption>
<h3></h3>
</figcaption></figure>
Manyan kom helskinnet ut av situasjonen, men han kan ikke lenger reise inn i Kina på grunn av sikkerhetsrisiko. Han fortsetter å holde foredrag, blant annet i den svenske Riksdagen, EU-parlamentet og ved FN-kontoret i Genève. Det mangeårige engasjementet for menneskerettigheter i Kina har fortsatt, også etter at han gikk av med pensjon i 2011.
- Regimets taktikk i begynnelsen av forfølgelsen var å drive en aggressiv propaganda for å sverte Falun Gong. Etter noen år gikk de over til en ny taktikk og forsøkte å tie metoden ihjel. De ville ikke at de unge skulle vite om Falun Gong, samtidig som de ville at verden skulle tro at forfølgelsen var over. I dag er det ingen utøvere som øver utendørs i Kina, men i stedet øver de hjemme. Derfor tror partiet at de har slått ned på metoden, men det er ikke tilfelle.
<blockquote>I dag er bevisene på Det kinesiske kommunistpartiets forbrytelser mot menneskeheten mange, og den offentlige bevisstheten er større enn før.
- Manyan Ng. Kina-ekspert</blockquote>
I 2016 publiserte den undersøkende journalisten, Ethan Gutmann, den internasjonale menneskerettighetsadvokaten David Matas og David Kilgour, tidligere kanadisk statssekretær for Øst-Asia, en omfattende rapport med bevis som viser at kinesiske sykehus har samarbeidet med landets politi om såkalt "organhøsting".
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/mtet250625tragediikinaliyuanpfalundafaartistcenter-183348388-1798.jpg" alt="" width="1360" height="1062" /><figcaption class="wp-caption-text">Kunstverket "Tragedie i Kina" av Li Yuan vitner om den brutale og pågående forfølgelsen av Falun Gong. Foto: Falun Dafa Artist Centre.</figcaption></figure><figcaption>
<h3></h3>
</figcaption></figure>
De internerer samvittighetsfanger mot deres vilje, ofte ulovlig, undersøker dem for å se om organene deres er kompatible og fjerner deretter systematisk de friske organene deres og benytter dem i transplantasjons-industrien. Det store flertallet av samvittighetsfanger som har blitt utsatt for dette, antas å være Falun Gong-utøvere.
- I dag er bevisene på Det kinesiske kommunistpartiets forbrytelser mot menneskeheten mange, og den offentlige bevisstheten er større enn før. Min drøm for fremtiden er at partiet og forfølgelsen vil opphøre og at Kina vil vokse seg sunt og fredelig.
<hr />
<div class="flex w-full max-w-144 flex-col items-center px-4 pb-4 sm:mx-auto sm:px-0 print:max-w-none">
<div class="mt-4 w-full">
<div class="border border-t-4 border-gray-300 border-t-black p-4">
<blockquote>
<h3 class="pb-4 font-sans text-xl leading-none before:mb-2 before:block before:text-4xl before:font-light before:uppercase before:tracking-tighter before:text-red-600 before:content-[&quot;Fakta&quot;] md:text-2xl md:leading-none">Manyan Ng</h3>
</blockquote>
<div class="factbox-content font-sans text-lg">
Bor: Heidelberg i Tyskland.
Familie: Gift med Waltraud, en sønn, svigerdatter og to barnebarn.
Siste prosjekt: Foredrag i Genève i forbindelse med den 59. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd med tittel: «Transnational repression of Falun Gong by CCP and the crime of organ harvesting» (Transnasjonal undertrykkelse av Falun Gong av KKP og forbrytelsen organhøsting).
Boktips: "Zhuan Falun" av Li Hongzhi, "Nine Commentaries on the Communist Party" (Ni kommentarer om Kommunistpartiet), utgitt av Epoch Times. "The Stealth War" av Robert Spaulding. "The Hundred-Year Marathon: China's Secret Strategy to Replace America as the Global Superpower" av Michael Pillsbury.
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="flex w-full max-w-144 flex-col items-center px-4 pb-4 sm:mx-auto sm:px-0 print:max-w-none">
<div class="mt-4 flex w-full flex-col space-y-4 divide-y">
<div class="pt-4 first:pt-0">
<div class="flex flex-col items-start space-y-2">
<div class="overflow-hidden rounded-full bg-gray-200">Kristina Kleinert</div>
<div class="flex flex-col space-y-0.5">
<div class="leading-none text-gray-500"><a href="mailto:kristina.kleinert@epochtimes.se">kristina.kleinert@epochtimes.se</a></div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>

Han har blitt hyllet som patriot av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Av det samme partiet har han blitt beskyldt for å være en landsforræder. Han er interessert i den opprinnelige, kinesiske kulturen og å kultivere seg selv som menneske.
Manyan Ng er en av Europas fremste Kina-eksperter og en ettertraktet foredragsholder. Under Almedalsveckan i Visby får jeg anledning til å snakke med 

Hyllest til en Kina-ekspert: "Med mot til å stå opp for sannheten"

<h3>I forrige uke detonerte det mange vil kalle en politisk bombe i USA. Dette skjedde da sjefen for de amerikanske etterretningstjenestene slapp dokumenter om det snart ti år gamle "Russlandssporet". USA-eksperten Anders W Edwardsson har tatt en titt på materialet og beskriver her hva det inneholder - og hva det kan føre til.</h3>
Da USAs nasjonale etterretningssjef, Tulsi Gabbard, den 18. juli offentliggjorde hemmelige dokumenter om hva som skjedde i Washington DC høsten 2016, tok det ikke mange minutter før amerikanske medier eksploderte. Materialet omhandlet det såkalte Russlandssporet som dominerte Barak Obamas siste måneder ved makten, og som siden fortsatte å hjemsøke Donald Trump i hans første mandatperiode. Vi kommer straks tilbake til detaljene om dette. La oss først se det inntrufne i en større sammenheng.
Når politikere rundt om blir tatt i juks, er det ofte nok at de ber om unnskyldning. Selv om de etter større fadeser blir tvunget til å gå av, kommer mange raskt tilbake i nye ministerposter, som fylkesmenn eller EU-parlamentarikere. I USA er kulturen hardere. Det klages riktignok også her over at politikere som jukser ikke stilles for retten, og at bare underordnede, om noen, dømmes til fengsel, som for eksempel etter Watergate-skandalen på 70-tallet. Her blir imidlertid lovbrytere som Richard Nixon tvunget til å trekke seg – og de kommer de nesten aldri tilbake.
Nixons skjebne beviser også en annen ting: at amerikanere er beredt til å tilgi gamle feil, men ikke at politikere oppfører seg dårlig i embetene sine. Bill Clintons "kvinneproblem" var eksempelvis velkjent, men han ble likevel valgt til president  i 1992. Etter at han avla falsk ed om affæren sin med Monica Lewinsky i Det hvite hus (en skandale han overlevde - kun takket være en juridisk formalitet om hva "sex" er), mistet amerikanerne respekten for ham og den dag i dag himler de med øynene når navnet hans kommer opp i forbindelse med saker som den mye omtalte Epstein-listen.
Spørsmålet er nå hvordan Obamas ettermæle kommer til å bli påvirket av dette. Det materialet som ble sluppet den 18. juli, berører nemlig handlemåten hans som president. La oss derfor begynne med hvordan "Russlandssporet", ble fremstilt i media.
I valgåret 2016 ble det spredt rykter om at Vladimir Putin satt på seksuelle og finansielle opplysninger som kunne brukes til utpressing hvis Donald Trump ble valgt. Det ble også hvisket om at Putin fryktet at Hilary Clinton kunne bli vanskeligere å håndtere, og at han derfor drev en hemmelig kampanje til Trumps fordel. Da Clinton ledet stort i opinionsmålingene, ble disse ryktene aldri noe mer enn politisk bakgrunnsstøy som få brydde seg om.
<blockquote>Amerikanerne er villige til å tilgi tidligere feil, men ikke politikere som oppfører seg dårlig i embets medfør.</blockquote>
Etter at Trump vant valget var det uansett logisk at hans motstandere begynte å se nærmere på «Russland-sporet», og etter hvert som Trumps innsettelse nærmet seg, begynte frykten for at han hadde en eller annen form for samrøre med Putin plutselig å fremstå som mer enn rykter. I begynnelsen av januar ble det for eksempel lekket både en amerikansk og en britisk etterretningsrapport som hevdet å bevise nettopp dette. Rapportene inneholdt imidlertid ingen håndfaste bevis, så Trump tiltrådte som planlagt den 20. januar 2017.
Mangelen på bevis for det motsatte gjorde imidlertid at «Russersporet» forble en møllestein om halsen på Trump. Og siden USA er politisk polarisert, var befolkningen i denne saken, som i så mange andre, delt i to mellom dem som stolte på Trumps motstandere og dem som trodde på hans forklaring – som var at han ikke bare var uskyldig, men at hele «affæren» var fabrikert av krefter i Obama-administrasjonen som ønsket å ødelegge hans presidentskap. Over tid begynte spørsmålet å falme bort, og det spilte ikke lenger noen reell rolle i fjorårets valgkamp, da et flertall stemte på Trump.
"Russersporet" virket med andre ord til å ha havnet på historiens skraphaug ved siden av det mange anser å være andre uløste politiske gåter, slik som mordet på Kennedy. Offentliggjørelsen den 18. juli har nå gitt nytt liv til spørsmålet. Det som har fremkommet så langt kan beskrives som en politisk thriller med spioner, hemmelige møter og tråder som løper hele veien inn i Det ovale kontor. Dette har ført til sammenligninger med Watergateskandalen. La oss derfor spole tilbake og gå gjennom hva som hendte 2016/2017 på nytt, men med kunnskap om hva som står i de tidligere hemmelige dokumentene.
Før presidentvalget i 2016 bestilte Hillary Clintons valgkampanje en «opposisjonsrapport» om Donald Trump. Slike rapporter er vanlige i amerikansk politikk og inneholder opplysninger om svakheter, skandaler og ren sladder som kan brukes mot motstanderen. I Clintons tilfelle gikk jobben til en tidligere britisk etterretningsagent, Christopher Steele, som mot en rund sum skrev ned en liste over hva han kunne finne. Denne listen var imidlertid basert på upålitelige kilder og inneholdt så mange ikke-verifiserbare påstander – som at Vladimir Putin forsøkte å påvirke valget til Trumps fordel – at den i praksis først ble lagt bort.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Historier som lærer deg å sette pris på kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/guidorenibeatrcecencianders-224759715-1885-1130x664.webp" alt="Vi antar at det er Ginevra Cantofoli som har malt portrettet av Beatrice Cenci. Maleriet befinner seg i Galleria Barberini i Roma. Foto: Offentlig domene" />
&nbsp;
<h3>Utenriksdepartementet fordømmer trakasseringskampanjen mot Shen Yun og oppfordrer til beskyttelse</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5806467-EpochImages-7398136224_2-1130x664.jpg" alt="Utenriksdepartementet i Washington 27. juli 2023. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Da Hillary Clinton selv ble rammet av ubehagelige nyhetsrapporter om sin tidligere rolle som utenriksminister, ble det imidlertid lekket informasjon om blant annet russisk innblanding i valget. Men selv om deler av Steelerapporten på denne måten ble kjent, ble innholdet aldri brukt i større grad – sannsynligvis fordi innholdet var så vagt og åpenbart usant at en fullstendig publisering sannsynligvis ville ha skadet Clinton mer enn Trump. Det som deretter skjedde høres ut som hentet rett ut av en politisk thriller av Tom Clancy eller Frederick Forsyth.
<figure>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/07/28gettyimages-615694826-125255230-1989.jpg" alt="" width="1360" height="896" /><figcaption class="wp-caption-text">Clintonkampanjen bestilte i 2016 en raport med usanne opplysninger om Donald Trump som ble presentert som bevis for "Russersporet". Hillary Clinton i presidentdebatten den 19. oktober 2016. Foto: Robyn Beck/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
</figure>
Da det fram mot valgdagen så ut til at Clinton skulle vinne en overlegen seier, som jo Trump vant, begynte politikere og byråkrater i Washington DC en jakt etter materiale som kunne brukes mot Trump. De fryktet nemlig at hans negative syn på den føderale regjeringen og USAs aggressive utenrikspolitikk truet makten og innflytelsen deres. Blant de tingene som ble studert var Steelerrapporten. Den hadde blitt overleverte til det føderale politiet, FBI, allerede i oktober. At deres granskning da raskt forkastet den for hva det var - en samling løse rykter og påfunn - spilte nå en mindre rolle.
Men vi er ikke riktig der enda. Da det ikke kunne frembringes troverdig materiale om Trumps koblinger til Russland, skrev medarbeidere hos Obama, som fremdeles var president, et utkast til en såkalt presidentbriefing datert 8. desember 2016. Her konstateres det blant annet at FBI og etterretningstjenesten CIA anså at "russiske og kriminelle aktører ikke hadde påvirket det amerikanske valgresultatet" og at det derfor var "høyst usannsynlig" at Russland hadde forsøkt å hjelpe Trump.
En viktig detalj her er at Obama fikk lese denne informasjonen til tross for at briefingen altså bare var et utkast. Det innebar nemlig at FBI-sjefen, James Comey, ikke trengte å gi manuskriptet til Trump da han som tiltredende president "bare" hadde tilgang til samme offisielle materiell som den avtroppende. Med andre ord: hvis Trump hadde fått utkastet, hadde han senere kunnet offentliggjøre det som bevis på at anklagene mot ham var usanne. Og dette var bare begynnelsen.
Dagen etter møtte Obama sjefen for den nasjonale etterretningstjenesten, James Clapper, CIA-sjefen, John Brennan, sikkerhetsrådgiveren Susan Rice, utenriksminister John Kerry, justisminister Loretta Lynch og assisterende FBI-sjef Andrew McCabe i Det hvite hus. Han ga dem da en direkte ordre om å skrive en ny etterretningsrapport fokusert på "verktøyene Moskva brukte og tiltakene de vedtok for å påvirke valget i 2016". Noter ordvalget - Obama ga altså ordre om at han ville ha en rapport som beskrev hvordan, og ikke om, russerne hadde påvirket valgresultatet.
<blockquote>At utredningene nå kommer til å bli mange og lange kan vi også være helt sikre på.</blockquote>
Dette er et eksempel på utsagnet; "Den som betaler orkesteret, bestemmer musikken", og i de påfølgende ukene førte dette til en frenetisk virksomhet i Washington DC. Blant annet sendte en av James Clappers assistenter en mail til andre etterretningssjefer som sa at deres oppdrag var å skape en ny evaluering "etter presidentens ordre". På byråkratisk betyr det at presidenten hadde bestilt en rapport som skulle si en ting og ikke en annen, hva bevisene enn tydet på.
Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvilke lignende ting som ble sagt bak lukkede dører, uten å bli skrevet ned – eller som ble slettet etterpå. Det som er klart, er at den nye rapporten som ble presentert den 6. januar 2017, delvis var basert på Steelerapporten og inneholder påstander som at; "Putin og den russiske regjeringen forsøkte å hjelpe den påtroppende president Trump med valgkampen ved å diskreditere utenriksminister Clinton og offentlig fremstille henne i et ufordelaktig lys sammenlignet med ham".  Vi vet også nå at denne rapporten, sammen med hele Steelerrapporten, straks etterpå ble lekket til medier som var negative til Trump, noe som startet det politiske sirkuset bygget på (uriktige) henvisninger til "troverdig etterretningsmateriale" og annet, som nå altså har splittet USA politisk i snart ett-tiår.
Til sist må det sies at denne gjennomgangen er en sammenstilling av det materiellet som ble offentliggjort  nylig - og at mange allerede hevder at opplysningene kan tolkes ulikt. Eksakt hvordan dette skal leses kommer til å bli det virkelige dramaet og kampen om hvilken fortelling - Obamas eller Trumps -og hva som skjedde høsten 2016, kommer til å fortsette i mange måneder, om ikke år. Denne gjennomgangen bygger også på fakta fra offisielle dokumenter, verifiserte rapporter og annet historisk "råmateriale" som i motsetning til Steelerapportens innehold, med mer eller mindre ville gjetninger, kan brukes for å rekonstruere et ekte hendelsesforløp om hva som faktisk skjedde.
En foreløpig konklusjon kan derfor ikke være annet enn at Obama den 9. desember 2016 ga ordre om å forvrenge etterretningsinformasjon som tidligere utvetydig pekte på at Trump var uskyldig i «Russlands-sporet» på en måte som gjorde at det en måned senere – uten at noen nye eller revolusjonerende fakta hadde kommet fram – indikerte det stikk motsatte. Det er også klart at denne hendelsen, hvis den faktisk fant sted, i henhold til amerikansk lovgivning ville være likestilt med en alvorlig forbrytelse. Vi kan også være helt sikre på at etterforskningene nå vil bli mange og langvarige. Men at Obama selv en dag vil bli dømt til fengsel eller bøter, er høyst usannsynlig. I beste fall vil nok noen av hans underordnede, som en gang Nixons, kanskje måtte sitte i fengsel i hans sted.

Nyhetsanalyse

I forrige uke detonerte det mange vil kalle en politisk bombe i USA. Dette skjedde da sjefen for de amerikanske etterretningstjenestene slapp dokumenter om det snart ti år gamle "Russlandssporet". USA-eksperten Anders W Edwardsson har tatt en titt på materialet og beskriver her hva det inneholder - og hva det kan føre til.
Da USAs nasjonale etterretningssjef, Tulsi Gabbard, den 18. juli offen

Obama sak - vår tids Watergate?

<h3>Det amerikanske føderale etterforskningsbyrået, FBI, har åpnet et nytt kontor i Wellington på New Zealand. Målet er å øke tilstedeværelsen i Stillehavsregionen for å håndtere økende sikkerhetstrusler i form av cyberkriminalitet, spionasje og påvirkning fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).</h3>
FBI-direktør, Kash Patel, besøkte nylig New Zealands hovedstad. I en video publisert av den amerikanske ambassaden, sier han at FBI har samarbeidet tett med sine newzealandske kolleger i flere år. Han sier at bekjempelsen av KKP i Stillehavet er «et av de viktigste globale spørsmålene» som de to landene står overfor.
- Utvidelsen av Wellington-kontoret viser styrken og utviklingen i samarbeidet vårt når vi fortsetter å samarbeide for å oppnå felles sikkerhetsmål i regionen.
FBI-agenter har vært stasjonert i Wellington siden 2017. Tidligere jobbet de under ledelse av byråets kontor i Canberra.
Det nye kontoret i Wellington får nå regionalt ansvar for Antarktis, Samoa, Niue, Cook-øyene og Tonga.
En offisiell uttalelse fra USAs ambassade bekreftet opprettelsen av et «spesialkontor for kriminalitetsbekjempelse» i New Zealand.
Kontoret skal «styrke og forbedre det langvarige samarbeidet med en viktig Five Eyes-partner (en etterretningsallianse med engelskspråklige land) sørvest i Stillehavet».
Det utvidede kontoret skal samarbeide med lokalt politi gjennom felles etterforskning, informasjonsdeling og kapasitetsbygging med fokus på trusler, som terrorisme, cyberkriminalitet, bedrageri, organisert kriminalitet, hvitvasking av penger, utnyttelse av barn og trusler fra utenlandsk etterretning.
I tillegg til KKPs økende innflytelse i regionen nevner Patel narkotika og cybertrusler som spesielle problemer.
Han understreker viktigheten av samarbeidet mellom Five Eyes-gruppen, USA, Australia, Canada, New Zealand og Storbritannia. Han sier at de fire landene er «våre største partnere».
FBI bekrefter at Patel har hatt møter med flere høytstående embetsmenn på New Zealand, blant annet utenriksminister Winston Peters, forsvarsminister Judith Collins og politisjef Richard Chambers.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Historier som lærer deg å sette pris på kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/guidorenibeatrcecencianders-224759715-1885-1130x664.webp" alt="Vi antar at det er Ginevra Cantofoli som har malt portrettet av Beatrice Cenci. Maleriet befinner seg i Galleria Barberini i Roma. Foto: Offentlig domene" />
&nbsp;
<h3>Utenriksdepartementet fordømmer trakasseringskampanjen mot Shen Yun og oppfordrer til beskyttelse</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5806467-EpochImages-7398136224_2-1130x664.jpg" alt="Utenriksdepartementet i Washington 27. juli 2023. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Den kinesiske ambassaden i Wellington fordømmer Patels uttalelse om KKPs innflytelse og kaller den «grunnløse påstander» og bevis på «en kald krig-mentalitet».
New Zealand, som er avhengig av Kina som et viktig eksportmarked, har i ettertid tatt avstand fra Patels beskrivelse av kontorets formål.
Peters sier at Kina ikke ble nevnt under møtet med FBI-sjefen, mens Collins påpeker at det er opp til Patel å avgjøre hva han vil si.
- Vi vet at vi har internasjonale kriminelle. Vi vil ikke peke ut noe spesielt land, sier hun.
I slutten av mai uttalte USAs forsvarsminister, Pete Hegseth, at det kinesiske regimet utgjør en overhengende trussel, særlig med tanke på den aggressive holdningen overfor Taiwan. Han har oppfordret de asiatiske allierte til å øke militærbudsjettet for å kunne stå opp mot Kina.

Det amerikanske føderale etterforskningsbyrået, FBI, har åpnet et nytt kontor i Wellington på New Zealand. Målet er å øke tilstedeværelsen i Stillehavsregionen for å håndtere økende sikkerhetstrusler i form av cyberkriminalitet, spionasje og påvirkning fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
FBI-direktør, Kash Patel, besøkte nylig New Zealands hovedstad. I en video publisert av de

FBI åpner kontor på New Zealand for å håndtere økende sikkerhetstrusler

<h3>Kinesiske og russiske agenter betaler influensere på sosiale medier i Afrika for å spre anti-amerikansk budskap over hele verden med Trump-administrasjonen som hovedmål, sier medieeksperter.</h3>
Forskningen avslører at mange influencere som bruker TikTok-plattformen, tjener hundrevis eller tusenvis av dollar per måned ved å spre feilinformasjon, desinformasjon og propaganda som gagner Beijing og Moskva.
Studiene stemmer overens med informasjonen som ble presentert for Kongressen den 22. juli av USAs president Donald Trumps kandidat som leder det amerikanske militæret i Afrika
Analytikere sier at Kina, Russland og andre ondsinnede aktører utnytter et informasjonsvakuum som er skapt etter Det hvite hus sin beslutning om å kutte i bistanden til Afrika. Dette har påvirket finansieringen av medier som tidligere ble støttet av den amerikanske regjeringen.
I 2024 <a href="https://africacenter.org/spotlight/mapping-a-surge-of-disinformation-in-africa/">dokumenterte</a> det Washington-baserte Africa Center for Strategic Studies nesten 200 pro-Kreml- og pro-Kina-kampanjer i sosiale medier i hver av de store regionene i Afrika.  Det kinesiske regimets influencere er spesielt aktive i Sør- og Vest-Afrika.
En av Afrikas mest populære personer på sosiale medier har fortalt Epoch Times at hun mottar penger for å spre informasjon som gjør Russland og Kina «glade».
«Dette er for det meste meldinger om Trump», sa hun. Hun ba om at navnet hennes ikke ble offentliggjort for å unngå å «gjøre arbeidsgiverne hennes sinte» slik at hun mistet inntekten.
Hun sa at influencere som jobber for Moskva og Beijing, mottar betaling via nettsteder som tilrettelegger for betalte kampanjer. Det er Sør-Afrikas Lit.Africa <a href="https://lit.africa/?gad_source=1&amp;gad_campaignid=22335213317">markedsplass</a> som er et av de mest populære nettstedene.
«Pengene vi tjener på denne måten, kan være noen få tusen dollar hver måned. Alt avhenger av hvor populære innleggene våre blir», sa hun.
Influenceren sa at hun aldri hadde snakket med sine «velgjørere».
«Jeg kan ikke si om de er kinesere, russere eller til og med fra Mars. De sender meg data, og jeg deler det opp i segmenter og legger det ut. Hvis de liker det jeg legger ut, betaler de meg», forklarte hun.
«Det er ikke vanskelig arbeid, fordi holdningene deres stemmer overens med min pan-afrikanske filosofi. Jeg er også en sterk tilhenger av sosialisme og motstander av vestlig imperialisme.»
«Jeg tror det var derfor jeg ble rekruttert, så og si. Jeg kan si det samme om mange andre influencere.»
En undersøkelse utført av Karen Allen, konsulent ved Sør-Afrikas institutt for sikkerhetsstudier, har også avdekket at sentrale skikkelser i Afrikas innflytelsesindustri blir betalt for å delta i det hun kaller «transnasjonale koordinerte kampanjer» som delvis har til formål å undergrave vestlige initiativer og ledere.
En del av Allens <a href="https://issafrica.org/research/southern-africa-report/under-the-influence-online-mis-disinformation-in-south-africa-s-may-2024-election">rapport</a> fokuserte på en sørafrikansk influencer som sa at russiske agenter betalte ham for å spre narrativer som hadde til formål å «destabilisere» Sør-Afrika under landets valg i 2024.
<figure style="width: 2245px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F01%2Fid5895675-Mapping-Disinformation-2024-1.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5895675" width="2245" height="2232" /><figcaption class="wp-caption-text">Et kart fra 2024 viser sponsorer av desinformasjons-kampanjer i Afrika, som nesten har firedoblet seg siden 2022. Dette har ført til økt ustabilitet og undergraving av demokratiet. Foto: Africa Center for Strategic Studies/Skjermbilde via The Epoch Times.</figcaption></figure>
Denne influenceren erkjente å ha blitt betalt for materiale som var til fordel for kandidater som var pro-Kina og pro-Russland, og for innlegg som nedvurderte vestligorienterte partier.
Influenceren sa at han fikk «ferdigpakket materiale» og ble betalt nesten 3 dollar hver gang et av innleggene hans ble «likt».
Professor Herman Wasserman, som leder avdelingen for journalistikk og mediefag ved Stellenbosch University i Sør-Afrika, er en annen ekspert som har avslørt bruken av betalte influencere i Afrika.
Han fortalte Epoch Times at flere «ondsinnede aktører», først og fremst Kina og Russland, belønner afrikanske «kjendiser» på sosiale medier for å «spre all slags feilinformasjon, desinformasjon eller legitim informasjon som de anser å være i deres interesse» på et bestemt tidspunkt.
Wasserman sa at Trump er et «stort mål».
«Trump er fiende nummer én for Kina og Russland. Og la oss innse det. Han gir hele verden mye å snakke om», sa han. «Det er ikke vanskelig å lage videoer om Trump.»
Wasserman sa at visse influencere i Afrika «ble samtidig plutselig veldig aktive» da Trump nylig komplimenterte Liberias president for beherskelse av engelsk, som er landets offisielle språk, under et møte i Det hvite hus.
«De hadde en festdag», sa Wasserman og refererte til hvordan Trump ble fremstilt for sine kommentarer.
«Mye av materialet var på TikTok.»
I en <a href="https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/digital-news-report/2025/dnr-executive-summary">rapport</a> som ble publisert i juni, fant Reuters Institute ved Oxford University i Storbritannia ut at TikTok er den ledende kilden til feilinformasjon og desinformasjon i Afrika, et kontinent hvor Beijing utøver stor kontroll over politikk, næringsliv og opinion.
<figure style="width: 2405px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F01%2Fid5895674-GettyImages-2223678394.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5895674" width="2405" height="1594" /><figcaption class="wp-caption-text">President Donald Trump (3. fra venstre) deltar i en multilateral lunsj med afrikanske statsledere på besøk i Det hvite hus den 9. juli 2025. Trump er vert for statsledere fra Senegal, Liberia, Guinea-Bissau, Mauritania og Gabon. Det er et toppmøte som har som mål å styrke handelsforbindelsen og motvirke den økende regionale innflytelsen fra Russland og Kina. Foto: Jim Watson/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Ifølge rapporten er Afrika hjemsted for tre av landene med flest TikTok-brukere, nemlig Kenya, Nigeria og Sør-Afrika. Dette er også tre av Afrikas største økonomier. Kina investerer milliarder av dollar i dem.
«I takt med at Kinas innflytelse i Afrika øker, sier Wasserman, «gjør også TikTok det, med «dyptgripende» konsekvenser for afrikanernes liv, fordi informasjonen de får, er utformet for å endre hvordan de ser på verdens-hendelser og enda viktigere, hvordan de ser på Kina».
Influenceren som ønsket å være anonymt, sa at hun ofte blir betalt for å publisere informasjon som fremstiller Kina som et «offer for vestlig rasisme» og for artikler som «tegner et bilde av det korrupte Vesten og hvor fullt av hykleri det er».
Dette stemmer overens med <a href="https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/20563051251358526?int.sj-full-text.similar-articles.1">forskning</a> som nylig er gjennomført av akademikere ved London School of Economics and Political Science, Duke Kunshan University i Kina og Gustave Eiffel University i Frankrike.
De foreslår at det finnes «fire rammer» som influencere bruker for å forsvare eller fremme det kommunistiske Kina.
<blockquote>I Afrika er det allment akseptert at TikTok er et kinesisk selskap som opererer med velsignelse fra den kinesiske regjeringen, og folk ser ikke ut til å ha noe imot det.
Hahza Ibrahim, medieforsker og desinformasjonsanalytiker</blockquote>
- «Vestlig hykleri» anklager Vesten for dobbeltmoral. «Vestlig trussel» fremstiller Vesten som en stor trussel mot global sikkerhet og vekst. «Systemoverlegenhet» fremmer det kinesiske regimets politiske modell, fremfor vestlige modeller. «Felles skjebne» ser for seg en blomstrende fremtid som deles av kommunistiske Kinas globale partnere.
«Vi mener at selv om den politiske tilhørigheten til disse influencerne fortsatt er uklar og vanskelig å fastslå, har de i det minste bidratt til Kinas streben etter global anseelse i den digitale tidsalderen», skriver ekspertene.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Historier som lærer deg å sette pris på kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/guidorenibeatrcecencianders-224759715-1885-1130x664.webp" alt="Vi antar at det er Ginevra Cantofoli som har malt portrettet av Beatrice Cenci. Maleriet befinner seg i Galleria Barberini i Roma. Foto: Offentlig domene" />
&nbsp;
<h3>Utenriksdepartementet fordømmer trakasseringskampanjen mot Shen Yun og oppfordrer til beskyttelse</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5806467-EpochImages-7398136224_2-1130x664.jpg" alt="Utenriksdepartementet i Washington 27. juli 2023. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Wasserman sa at han er enig i funnene.
«Det er akkurat det jeg ser disse influencerne sprer; alt fra å være voldsomt anti-amerikansk til mer harmløse utsagn som at «Kina er et flott sted å feriere i», sa han.
Hamza Ibrahim, medieforsker og desinformasjonsanalytiker i Nigeria, sa at influencerne foretrekker å bruke TikTok, fordi de ser på det som et «trygt tilfluktssted». De mener at fordi plattformen eies av et kinesisk selskap og antar at de som jobber med TikTok også er kinesere, føler de seg frie til å uttrykke pro-kinesiske synspunkter og lage innhold på plattformen, forklarte han.
«I Afrika er det allment akseptert at TikTok er et kinesisk selskap som opererer med velsignelse fra den kinesiske regjeringen, og folk ser ikke ut til å ha noe imot det», sa Ibrahim til Epoch Times.
<figure style="width: 2477px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F01%2Fid5895672-GettyImages-1228542317.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5895672" width="2477" height="1651" /><figcaption class="wp-caption-text">En mann går forbi hovedkvarteret til ByteDance, morselskapet til TikTok, i Beijing den 16. september 2020. En rapport fra Reuters Institute i Oxford fra juni fant at TikTok er den største kilden til feilinformasjon i Afrika. Der utvider Beijing sin innflytelse over politikk, næringsliv og opinionen. Foto: Greg Baker/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
ByteDance, det Beijing-baserte selskapet som eier TikTok, har benektet at det kinesiske regimet har kontroll over dem.
Samtidig er Human Rights Watch (HRW) en av de mange grupper som er skeptiske til TikToks uavhengighet.
I en uttalelse i 2023 <a href="https://www.hrw.org/news/2023/03/24/problem-tiktoks-claim-independence-beijing">sa</a> HRW at selv om plattformen offisielt er et privat selskap, «kan det å nekte kontroll fra den kinesiske regjeringen være et risikabelt valg for selskapets ledere i Kina, med hensyn til regjeringens historie med å straffe landets bedriftsledere for ikke å følge partilinjen».
I 2022 fant en <a href="https://www.mozillafoundation.org/pt-BR/campaigns/kenya-tiktok/">undersøkelse</a> fra Mozilla Foundation at TikTok ble brukt til å spre hat mer enn noen annen plattform i forkant av årets valg i Kenya. I likhet med andre valg i landet var valget preget av etnisk vold.
«Mens mer modne plattformer, som Facebook og Twitter får mest oppmerksomhet i denne sammenhengen, har TikTok i stor grad blitt oversett, til tross for at de har vært arena for noen av de mest dramatiske desinformasjons-kampanjene», skriver stiftelsen i rapporten.
<blockquote>TikTok ble brukt til å spre hat mer enn noen annen plattform i forkant av årets valg i Kenya.
- Mozilla Foundation</blockquote>
TikTok sier på sin <a href="https://support.tiktok.com/en/safety-hc/account-and-user-safety/content-violations-and-bans">nettside</a> at de har «utviklet verktøy og teknologi for å identifisere og fjerne skadelig innhold og atferd».
«Disse verktøyene hjelper oss med å forbedre sikkerheten i samfunnet vårt og opprettholde integriteten til plattformen vår», heter det i retningslinjene.
«I tillegg stiller vi høyere krav til skapere som tjener penger eller på annen måte utnytter plattformen vår til å markedsføre seg selv."
«Vi forventer at skapere på TikTok følger vår atferdskodeks for skapere og oppfører seg på en måte som ikke setter andres sikkerhet eller integriteten til plattformen vår i fare.»
Ibrahim sa imidlertid at TikToks tiltak ofte ikke omfatter feilinformasjon, desinformasjon og «åpenbare løgner».
<figure style="width: 2000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F01%2Fid5895673-GettyImages-1242524489.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5895673" width="2000" height="1334" /><figcaption class="wp-caption-text">En tilhenger av Azimio la Umoja-koalisjonen protesterer nær en brennende barrikade i Mathare i Kenya den 15. august 2022. Kenyas valgleder erklærte visepresident William Ruto som vinner av det jevne presidentvalget, til tross for innvendinger mot resultatet fra flere valgkommissærer. Foto: Luis Tato/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
«Vi har også sett i land som Kenya at hat sprer seg som en løpeild på TikTok og andre plattformer, og at moderatorene er svært trege med å fjerne hatefulle innlegg», bemerket han.
Tidligere finansierte den amerikanske regjeringen radio- og TV-kanalen, Voice of America (VOA), som ifølge Ibrahim gjorde «en god jobb» med å motvirke narrativer fra Beijing og Moskva.
«De hadde kontor i Washington som utelukkende fokuserte på faktasjekking, og de avkreftet desinformasjon og feilinformasjon hver dag», sa han.
Trump-administrasjonen kuttet det meste av VOAs finansiering i mars og <a href="https://www.whitehouse.gov/articles/2025/03/the-voice-of-radical-america/">beskyldte</a> byrået for å være et talerør for «radikal propaganda», en «byrde for den amerikanske skattebetaleren» og et tilfluktssted for «terroristsympatisører».
I april <a href="https://www.theepochtimes.com/us/rubio-announces-closure-of-office-tracking-foreign-disinformation-over-censorship-concerns-5842927?utm_source=twitter&amp;utm_medium=Social&amp;utm_campaign=ettwitter">stengte</a> USAs utenriksminister, Marco Rubio, kontoret i Washington som hadde overvåket utenlandske desinformasjons-kampanjer, Counter Foreign Information Manipulation and Interference hub. Han beskyldte det for å sensurere amerikanere.
«Under den forrige administrasjonen brukte dette kontoret, som kostet skattebetalerne mer enn 50 millioner dollar per år, millioner av dollar på å aktivt kneble og sensurere stemmer fra amerikanere som de egentlig skulle tjene», sa Rubio i en <a href="https://www.state.gov/protecting-and-championing-free-speech-at-the-state-department">uttalelse</a> da han kunngjorde tiltaket.
Rubio sa også under et <a href="https://www.state.gov/secretary-of-state-marco-rubio-with-mike-benz/">intervju</a> med influenceren, Mike Benz, i april at etter at kontoret er stengt, vil den amerikanske regjeringen fortsette å beskytte ytringsfriheten og finansiere «pro-amerikanske budskap».
«Vi kommer til å bruke penger på å spre budskap. Det vil være pro-amerikanske budskap, og det vil være motiverende og beskytte ytringsfriheten som er truet over hele verden, inkludert i land som er våre allierte», sa han.
«Den beste måten å bekjempe desinformasjon på er ytringsfrihet, å sørge for at det som er sant har like stor eller større mulighet til å bli kommunisert, som det som ikke er sant.»
Epoch Times kontaktet utenriksdepartementet for en kommentar, men har ikke mottatt svar ved tidspunktet for publisering.
<figure style="width: 2000px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F08%2F01%2Fid5895671-EpochImages-3090706171.jpg&amp;w=3840&amp;q=75" alt="image-5895671" width="2000" height="1333" /><figcaption class="wp-caption-text">Den valgte presidenten Donald Trumps kandidat som utenriksminister, Marco Rubio, vitner foran utenrikskomiteen på Capitol Hill i Washington den 15. januar 2025. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times</figcaption></figure>
Under en <a href="https://www.defense.gov/News/News-Stories/Article/Article/4252330/china-russia-terrorist-networks-destabilizing-africa/">vitneforklaringen</a> under en høring foran Senatet Armed Services Committee i Washington den 22. juli, sa oberst Dagvin Anderson fra USAs luftforsvar, som er under vurdering for forfremmelse til general og sjef for US Africa Command, at Afrika i økende grad befinner seg i krysningspunktet mellom stormakt-rivalisering og terrorisme.
Han mente at dette skyldes Afrikas strategiske beliggenhet mellom Atlanterhavet og Indo-Stillehavsregionen.
«Kina utvider sin tilnærming fra å fokusere på økonomisk innflytelse til større militære og informasjonsoperasjoner» i Afrika og sprer kommunistisk propaganda, sa han, og beskrev situasjonen som «urovekkende».
Det er virkelig grunn til stor bekymring, sa Wasserman, og la til at USA «ikke ser ut til å gjøre mye med det».
<blockquote>Kina utvider sin tilnærming fra å fokusere på økonomisk innflytelse til større militære og informasjonsoperasjoner» i Afrika.
- Dagvin Anderson oberst fra USAs luftforsvar</blockquote>
Han sa at han mener det for tiden er et «informasjonsvakuum» i Afrika som Kina og Russland utnytter.
«De bruker milliarder av dollar på mediefinansiering der, inkludert tvilsomme kampanjer i sosiale medier. USA ser ut til å stole på et stadig mindre antall amerikanske ambassader og ett kontor i Johannesburg for å få ut budskapet sitt», sa Wasserman. «Det er på langt nær nok til å motvirke løgnene og propagandaen som spres av anti-vestlige stemmer.»

Ifølge medieeksperter og innsidere finansierer Beijing og Moskva kampanjer i sosiale medier mot USA og Vesten.

Kinesiske og russiske agenter betaler influensere på sosiale medier i Afrika for å spre anti-amerikansk budskap over hele verden med Trump-administrasjonen som hovedmål, sier medieeksperter.
Forskningen avslører at mange influencere som bruker TikTok-plattformen, tjener hundrevis eller tusenvis av dollar per måned ved å spre feilinformasjon, desinformasjon og propaganda som gagner Beijing o

Beijing betaler influencere i Afrika for å spre antivestlig budskap

<h3>Med nesten 280.000 industrielle robot-installasjoner i flere <a href="https://www.wsj.com/video/series/in-depth-features/inside-chinas-dark-factories-where-robots-run-the-show/0BAB0212-DE97-4843-BE77-82DF366B53EA">fabrikker</a> i Kina har de langt flere enn noen andre land. Ifølge Kinas statskontrollerte medier produserte landet nesten <a href="https://web.archive.org/web/20250722230005/https:/www.globaltimes.cn/page/202507/1338916.shtml">dobbelt</a> så mange industriroboter i 2024. Mange av Kinas roboter har «innebygd <a href="https://fortune.com/asia/2025/07/23/china-us-ai-robotics-open-source-deepseek-brainstorm-ai-singapore/">KI</a>».</h3>
Når det gjelder bruk av industriroboter, ligger Japan på andreplass etter Kina, med færre enn 50.000 installasjoner. USA er på tredjeplass med færre enn 40.000 installasjoner. Bør vi være bekymret? Ja.
Noen av de kinesiske programvarene for kunstig intelligens (KI) for roboter blir offentliggjort gjennom åpne kildekoder. Det øker regimets globale påvirkningskraft og muligheter for hacking og overvåking. Kinesiske industriroboter, for eksempel i bilfabrikker, kan raskt gjøres om til krigsproduksjon av militært materiell. Fremskritt innen kinesisk militærrobotikk og KI kan til slutt føre til spesialiserte roboter som fungerer som <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/military-threat-chinas-ai-robots-5713748">soldater</a> og overgår menneskelige tropper.
Kina muliggjør dette gjennom sin enorme fordel innen maskinteknologi, sammenlignet med USA. Landet utdanner mer enn <a href="https://www.therobotreport.com/america-cant-out-innovate-china-without-mechanical-engineers-or-robots/">350.000</a> maskinteknikere årlig, mens USA utdanner under 45.000. Den kraftige økningen i antall roboter i kinesiske fabrikker skyldes delvis denne økende ingeniørkompetanse, kombinert med Kinas stigende lønnskostnader.
Gjennomsnittlig årslønn ligger på rundt <a href="https://tradingeconomics.com/china/wages">18.000 dollar</a> per år. Med den satsen kan en robot som koster 360.000 dollar økonomisk erstatte en arbeider, gitt en rente på 5 prosent. Industriroboter er imidlertid langt billigere, mellom 25.000 og 100.000 dollar hver. Kombinasjonen av KI og robotikk truer alle arbeidere med permitteringer, fordi roboter ofte er billigere enn menneskelig arbeidskraft, spesielt med tanke på at roboter jobber tre ganger lenger per døgn enn mennesker.
Kina har fortsatt 1,4 milliarder innbyggere. Hva vil skje med dem når Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) erstatter deres arbeidskraft med roboter og bruker det overskuddet til KKP-mål som ikke er knyttet til velgerne?
Fra den gjennomsnittlige kinesiske borgers perspektiv gir det ingen mening at Beijing investerer så tungt i robotiseringen av industri hvis resultatet ikke gir mer kjøpekraft og økt fritid for permitterte arbeidere. Det er lite sannsynlig. På grunn av KKPs andre globale prioriteringer vil overtakelsen av arbeidsplasser i Kina av KI-roboter mer sannsynlig føre til lavere reallønn og enda større arbeidsledighet.
Det kinesiske regimet oppfordrer innbyggerne å kjøpe humanoide roboter (menneskelignende roboter) til <a href="https://www.scmp.com/economy/china-economy/article/3319103/china-bets-bots-humanoid-robot-sales-seen-gearing-adoption-push-very-likely">hjemmene</a>. Beijing planlegger å ta i bruk 10.000 intelligente humanoide roboter innen 2027, i tillegg til en industriklynge verdt omtrent 14 milliarder dollar. Bare i år planlegger Agibot å levere 6500 humanoide roboter, og UBTech planlegger å produsere opptil 1300.
Regimet subsidierer utviklingen av innenlandske roboter og vurderer økonomiske insentiver for sluttbrukere for å fremme utbredt bruk av dem senere i år. Robotene vil samle inn data gjennom samspillet med mennesker, og dataene vil bli sendt tilbake til robotprodusentene for forskning og utvikling.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Historier som lærer deg å sette pris på kunst</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/guidorenibeatrcecencianders-224759715-1885-1130x664.webp" alt="Vi antar at det er Ginevra Cantofoli som har malt portrettet av Beatrice Cenci. Maleriet befinner seg i Galleria Barberini i Roma. Foto: Offentlig domene" />
&nbsp;
<h3>Utenriksdepartementet fordømmer trakasseringskampanjen mot Shen Yun og oppfordrer til beskyttelse</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/03/id5806467-EpochImages-7398136224_2-1130x664.jpg" alt="Utenriksdepartementet i Washington 27. juli 2023. Foto: Madalina Vasiliu/The Epoch Times" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { width: 150px; height: auto; max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ display: block; /* Hindrer inline problemer */ margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ }
 @media screen and (max-width: 600px) { .les-mer-bilde { width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ } } </style>
Kinas roboter vinner konkurranser og oppnår teknologiske nyvinninger. Den 20. juli brukte Kinas Booster Robotics' T1 humanoide roboter autonom KI-teknologi for å vinne <a href="https://www.youtube.com/watch?v=3Gyx-zT4gog">RoboCup</a>-fotballturneringen i Brasil. En av de nyeste UBTech-robotene, Walker S2, <a href="https://www.livescience.com/technology/robotics/china-launches-worlds-first-robot-that-can-run-by-itself-24-7-watch-it-change-its-own-batteries-in-unsettling-new-footage">skifter egne batterier</a>, slik at den kan kjøre 24/7, uten menneskelig innblanding.
I juni ble humanoide roboter i Kina satt opp mot hverandre i <a href="https://www.livescience.com/technology/robotics/china-pits-rival-humanoids-against-each-other-in-worlds-first-robot-boxing-tournament">kickboksingkamper</a>. Dette er banebrytende og tyder på at Kinas robotikk mer enn holder tritt med den teknologiske utviklingen i USA. Kinas utvikling av robotkoordinert konkurranse og kampsport kan bidra til utvikling av store robot- og dronearméer som utvider Kinas grenser, blant annet i Taiwan, Sør-Kinahavet og mot India i Himalaya. Som krigen i Ukraina har vist, blir territorium tapt og vunnet gjennom de mest teknologisk avanserte dronene. Roboter er neste trinn.
Noen av USAs selskaper kan muliggjøre Kinas robotikk- og KI-kapasitet gjennom joint ventures (fellesforetak). <a href="https://finance.yahoo.com/news/richtech-robotics-secures-4m-ai-041431589.html">Richtech Robotics</a>, et børsnotert selskap med hovedkontor i Las Vegas, har angivelig dannet et joint venture med et kinesisk selskap og kunngjorde 1. juli en salgsavtale på over 4 millioner dollar. Avtalen omfatter tre typer KI-roboter, inkludert de som spesialiserer seg på å tilberede drikkevarer, arbeide i restauranter og levere pakker. Richtech har også tatt i bruk mer enn 400 «robotløsninger» i USA.
I likhet med <a href="https://nypost.com/2024/09/25/business/us-official-warns-of-potential-dangers-of-chinese-tech-in-cars/">autonome teknologier,</a> som førerløse kjøretøy, der USAs myndigheter har advart om hacking-risiko fra Kina, kan roboter i USA potensielt bli hacket og brukt til ondsinnede formål, inkludert overvåking, trakassering, sabotasje eller attentater. I ekstreme scenarier kan hacket teknologi aktiveres samtidig fra utlandet.
Selv om bruk av hackede roboter til ondsinnede formål kan høres helt usannsynlig ut, har KKP allerede plantet <a href="https://www.justice.gov/archives/opa/pr/us-government-disrupts-botnet-peoples-republic-china-used-conceal-hacking-critical">skadelig programvare</a> i kritisk infrastruktur i USA, som energi- og vannsystemer, for å forårsake funksjonssvikt i tilfelle krig. Israels etterretningstjeneste gjennomførte <a href="https://www.nytimes.com/2021/09/18/world/middleeast/iran-nuclear-fakhrizadeh-assassination-israel.html">et drap</a> med robot på Irans fremste atomforsker i 2020. Roboten var KI-styrt og utstyrt med et fjernstyrt 7,62 mm snikskyttergevær, skjult under byggematerialer på et lasteplan. Våpenet kunne avfyre 600 skudd i minuttet.
USA må være forberedt på det verste fra det kinesiske regimet i tilfelle det bryter ut krig. Dette inkluderer forutsigelse av nye trusselvektorer og innovative angrep fra Kina, inkludert angrep som KI-aktiverte roboter kan utføre. Denne teknologien blir allerede utnyttet av KKP i modne former for industrielle formål. Kinas militære robotikk kan være mer avansert enn vi vet. Sammen kan Kinas robotikk og KI-kapasitet eksponentielt øke KKP sin økonomiske og militære makt, samtidig som livskvaliteten for oss alle reduseres.
Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Med nesten 280.000 industrielle robot-installasjoner i flere fabrikker i Kina har de langt flere enn noen andre land. Ifølge Kinas statskontrollerte medier produserte landet nesten dobbelt så mange industriroboter i 2024. Mange av Kinas roboter har «innebygd KI».
Når det gjelder bruk av industriroboter, ligger Japan på andreplass etter Kina, med færre enn 50.000 installasjoner. USA er på 