Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Taiwans handelsdepartement har lagt til de to kinesiske chip-produsentene, Huawei og SMIC <em>(Semiconductor Manufacturing International Corp)</em>, på eksportkontrollisten.</h3>
<p>Fordi disse bedriftene står på listen over «strategiske høyteknologiske varer», må taiwanske selskaper søke om eksportlisens før de kan selge varer fra de respektive selskapene.</p>
<p>Totalt 601 enheter står nå på listen. Blant disse er terrororganisasjoner som Al-Qaida og bedrifter i Kina, Iran og Russland.</p>
<p>Taiwans handling er i tråd med USAs strategi om å nekte Kina tilgang til halvlederteknologi, verktøy og materiale.</p>
<p>USA har tidligere innført sanksjoner mot Huawei og SMIC.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>


Taiwans handelsdepartement har lagt til de to kinesiske chip-produsentene, Huawei og SMIC (Semiconductor Manufacturing International Corp), på eksportkontrollisten.
Fordi disse bedriftene står på listen over «strategiske høyteknologiske varer», må taiwanske selskaper søke om eksportlisens før de kan selge varer fra de respektive selskapene.

Totalt 601 enheter står nå på listen. Bla

Taiwan svartelister kinesiske Huawei og SMIC

<h3>En ny <a href="https://statearmor.org/wp-content/uploads/2025/06/State-Armor-Who-is-Energy-Foundation-China-Report.pdf">rapport</a> fra State Armor advarer om at <em>Energy Foundation China</em> (EFC), en organisasjon med base i San Francisco og med sterke bånd til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), arbeider for å fremme klimapolitikk som gagner den kinesiske regjeringen og styrker USAs energi-avhengighet fra Kina. EFC, ledet av Zou Ji, som tidligere var kinesisk offiser og som har vært ansvarlig for klimaendrings-strategi, har brukt betydelige midler på forskning og politikkutvikling for å fremskynde overgangen til grønne energikilder i USA.</h3>
<p>Ifølge rapporten har USA blitt mer avhengig av Kina for essensielle ressurser som litium-ion-batterier, <a href="https://www.theepochtimes.com/business/solar-panel-production-the-new-front-in-the-global-trade-war-with-beijing-5588725">solcellepaneler</a>, <a href="https://www.theepochtimes.com/us/biden-admin-announces-623-million-for-ev-charging-network-5563683">ladestasjoner</a> for elbiler og <a href="https://www.theepochtimes.com/china/china-to-strengthen-strategic-minerals-control-after-us-trade-truce-5858056">sjeldne jordartsmineraler</a>. Lovgivere har uttrykt bekymring over potensielle sikkerhetsrisikoer fra <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senators-demand-investigation-into-possible-chinese-kill-switches-in-us-power-grid-5869059">kinesiske solcelleomformere.</a> Det hevdes at slike komponenter "kan tillate ekstern tilgang, uautorisert datafiltrering og til og med driftsforstyrrelser."</p>
<h3>Tilknytning til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP)</h3>
<p>Rapporten påpeker at EFCs «nære bånd til kinesiske myndighetsorganer» og ledelsens forbindelse til KKP «bør vekke alvorlig bekymring hos amerikanske politikere om utenlandsk innflytelse på amerikansk energi- og miljøpolitikk». EFCs kontor i Beijing ligger i samme bygg som <em>CITIC Group</em>, et statseid kinesisk investeringsselskap der ledelsen har betydelig erfaring fra kinesiske offentlige organisasjoner. Zou Ji var også medlem av Kinas klimaforhandlings-gruppe under klimakonferansen i Paris i 2015.</p>
<p>Et av EFCs styremedlemmer, Zhang Hongjun, er advokat med base i Washington. Ifølge nettsiden har han jobbet som lovgivende direktør for Kinas nasjonale folkekongress og «mange år i den kinesiske regjeringen» med juridiske og politiske spørsmål.</p>
<p>Videre har EFC inngått partnerskap med offentlige instanser, som <em>China Council for International Cooperation on Environment and Development. Det er</em> et internasjonalt rådgivningsorgan for det kinesiske regimet på høyt nivå.</p>
<h3>Støtte til klimapolitikk</h3>
<p>Rapporten advarer om at KKP bruker den amerikanske klimalobbyen for å fremme sin agenda for grønn teknologi, spesielt med fokus på strømnett og gjødselmarkedet. Ifølge rapporten har «den raske veksten i grønne energi-initiativer i USA undergravd amerikansk energi-dominans, skapt betydelige økonomiske og geopolitiske fordeler for Kina, samt åpnet store muligheter for KKP å utøve større innflytelse på amerikansk industri».</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p>EFC har investert millioner av dollar i organisasjoner som promoterer grønn energi, slik som <em>Rocky Mountain Institute</em> og <em>Natural Resources Defense Council</em> (NRDC), begge kjent for  arbeidet med miljøspørsmål. NRDC ble gjenstand for gransking i 2018 da to lovgivere ba om dokumenter om relasjonen deres til Kina.</p>
<p>State Armor-rapporten kaller EFC en «kanal for koordinering av klimapolitikk» mellom Kina og USA. Den bemerker at EFC ga støtte til et arrangement med Californias guvernør, Gavin Newsom, under besøket hans i Kina i 2023.</p>
<p>Michael Lucci, grunnlegger og leder av State Armor, <a href="https://x.com/StateArmor/status/1932801088081502387">skrev et brev</a> den 11. juni der han oppfordrer kongressen til å undersøke EFC. Han sier: "Kongressen må handle ... EFC er ikke en passiv observatør, men en aktiv aktør i en geopolitisk kamp hvor USAs energisikkerhet og globale lederskap står på spill."</p>
<h3>Klimaaktivisme som våpen</h3>
<p>Josh Hodges, USAs kinesiske økonomiske og sikkerhetspolitiske kommisær, uttaler at rapporten viser "klassisk KKP-atferd på alle områder." Han forklarer at det er velkjent blant USAs myndigheter at KKP aktivt bruker private selskaper for å fremme sine mål, enten det gjelder energi, material-dominans eller informasjonskampanjer. "De er svært effektive til å bruke tilsynelatende legitime forretningsforbindelser for å styrke sin innflytelse", sier han.</p>
<p>Jason Isaac, grunnlegger og administrerende direktør i <em>American Energy Institute</em>, mener rapporten belyser hvordan KKP utnytter nonprofit-organisasjoner i USA. Han bemerker at "vi ser mer dokumentasjon på koordinerte forsøk fra Det kinesiske kommunistpartiet for å infiltrere politiske nonprofit-institusjoner, forskningsinstitusjoner utdanningsresultater, og de finansierer en markedsføringskampanje som ikke er basert på virkeligheten, fakta eller matematikk", sa Isaac til Epoch Times. Ifølge ham "bruker de klimaaktivisme som våpen, og det undergraver virkelig USAs energisikkerhet."</p>
<p>Selv om naturgass fortsatt ble den dominerende energikilden i USA i 2024, har produksjonen av fornybar energi satt nye rekorder. Ifølge <em>Energy Information Administration</em> økte solenergiproduksjonen med 25 % og vindkraftproduksjonen med 8 %. Hodges advarer om at "Kina ønsker å dominere dette markedet". "De ønsker å være de eneste som kan levere nødvendig infrastruktur."</p>
<p>Hodges påpeker at jo mer KKP får tilgang og kontroll, desto vanskeligere blir det for andre amerikanske selskaper å lykkes. Han argumenterer for at USA har en viktig rolle i å tilby energisikkerhet til internasjonale partnere slik at "de ikke blir avhengige av fiendtlige nasjoner". “Kina ønsker tydeligvis ikke dette”, sier han. “De vil at vi skal fokusere på grønn energi; noe som vil være svært, svært kostbart og som gir Kina fordeler.”</p>


Den San Francisco-baserte organisasjonen, Energy Foundation China, har arbeidet for å fremskynde USAs overgang til grønn energi. Dette styrker kinesiske interesser i USA og øker energi-behovet fra Kina, heter det i rapporten.

En ny rapport fra State Armor advarer om at Energy Foundation China (EFC), en organisasjon med base i San Francisco og med sterke bånd til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), arbeider for å fremme klimapolitikk som gagner den kinesiske regjeringen og styrker USAs energi-avhengighet fra Kina. EFC, ledet av Zou Ji, som tidligere var kinesisk offiser og som har vært ansvarlig for klimaendrings-s

Kinesisk organisasjon fremmer grønn energi i USA, ifølge en rapport

<h3>Hver morgen tar millioner av mennesker et vitamin D-tilskudd, hovedsakelig for å få sterkere bein og et sunnere immunforsvar. Men i det stille, på cellenivå, kan det skje noe annet, noe som kan endre måten vi tenker på aldring.</h3>
<p>En langvarig <a href="https://ajcn.nutrition.org/article/S0002-9165(25)00255-2/abstract">studie</a> har nylig vist at personer som tok vitamin D-tilskudd daglig i fire år, hadde litt mindre forkortelse av telomerene, som er en markør knyttet til cellealdring, enn de som ikke gjorde det.</p>
<p>Selv om eksperter advarer om at de reelle helsemessige fordelene fortsatt er uklare, kan funnene kaste lys over vitamin D sin beskyttende effekt på spesielle aldersrelaterte sykdommer, påpeker forfatterne av studien.</p>
<h3">Et lite, men viktig funn</h3>
<p>Studien som er kjent som "VITamin D and OmegA-3 TriaL" (VITAL), viste at personer som tok 2000 IE vitamin D, mistet omtrent 140 færre basepar fra telomerene enn de som tok placebo; en liten, men statistisk signifikant forskjell.</p>
<p>Telomerer er områder av DNA i endene av kromosomene som naturlig blir kortere med alderen. Kortere telomerer har blitt <a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7029372/">knyttet</a> til helserisiko, som hjertesykdom og Alzheimers sykdom.</p>
<p>Studieresultatene tyder på at vitamin D kan spille en lovende rolle i å bremse biologisk aldring og aldersrelaterte kroniske sykdommer, sier Dr. JoAnn Manson, medforfatter av studien og professor i medisin ved <em>Harvard Medical School</em>, i en e-post til Epoch Times.</p>
<p>Selv om resultatene er lovende, sier Manson at det er behov for mer forskning. «Det er viktig å gjenta disse resultatene i en annen randomisert studie før man endrer de generelle retningslinjene for vitamin D-inntak.»</p>
<h3>Realitetssjekk</h3>
<p>Deltakerne i studien startet med et gjennomsnitt på 8700 basepar. Uavhengige eksperter sier at forskjellen i tap av basepar som ble observert i studien, er svært liten og ligger innenfor normal variasjon. Dette betyr at det ikke nødvendigvis gir målbare fordeler i virkeligheten.</p>
<p>«Denne forskjellen på 140 basepar er som å si at hemoglobinverdien din har gått fra 13,0 til 13,1», sier dr. Mary Armanios, professor i onkologi og direktør ved <em>Telomere Center</em> ved <em>Johns Hopkins University</em>. «Det går i riktig retning, men det har ingen klinisk betydning.»</p>
<p>«Det er bare i ekstreme tilfeller at telomerlengden har betydning for aldring», uttalte hun. Mer generelt advarte Armanios mot å tenke på telomerer som en enkel aldringklokke. Selv om svært korte telomerer kan være et tegn på aldersrelaterte sykdommer, er uvanlig lange telomerer ikke alltid bedre og har blitt knyttet til høyere kreftrisiko, ifølge <a href="https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/long-telomeres-may-heighten-cancer-risks">forskning</a> som ble utført av gruppen hennes i 2023 og publisert i <em>New England Journal of Medicine</em>.</p>
<p>«De fleste ligger i et sunt mellomområde, og det er akkurat der vi ønsker å være», sa hun.</p>
<h3>En nærmere titt på vitamin D-tilskudd</h3>
<p>Mens noen eksperter oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av telomer-dataene, sier Manson at de nye funnene stemmer overens med tidligere VITAL-resultater. Disse resultatene viste at vitamin D reduserte betennelsesmarkører og senket risikoen for fremskreden kreft og autoimmune sykdommer ved å forbedre immunfunksjonen.</p>
<p>Tidligere studier om vitamin D og telomerlengde har vist blandede resultater. Det er noen studier som ikke fant noen effekt eller til og med en sammenheng mellom <a href="https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10059691/">høyere vitamin D-nivåer</a> og kortere telomerer.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/kommentar-fra-kina-til-venezuela-global-kidnapping-pa-fremmarsj" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" 
         alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/det-stressede-moderne-mennesket-soker-glede-mer-enn-noensinne" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" 
         alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Retningslinjer fra <em>National Academy of Medicine</em> anbefaler 600 IE per dag for de fleste voksne og 800 IE for personer over 70 år. <em>Endocrine Society</em> anbefaler også kosttilskudd for eldre voksne, personer med prediabetes og andre med økt risiko for vitaminmangel.</p>
<p>«De fleste fagsamfunn anbefaler ikke rutinemessig vitamin D-screening eller tilskudd for den voksne befolkningen», sa Manson.</p>
<p>Imidlertid kan enkelte grupper, eldre voksne, personer med begrenset soleksponering eller absorpsjonsproblemer som Crohns sykdom eller cøliaki, ha nytte av moderate tilskudd.</p>
<p>Andre studier har antydet at vitamin D kan fremme sunn aldring hos eldre mennesker.
<a href="https://www.nature.com/articles/s43587-024-00793-y">DO-HEALTH trial</a>-studien som er en stor europeisk studie av voksne i alderen 70 år og eldre, fant at daglig inntak av 2000 IE vitamin D førte til en beskjeden forbedring av beinstyrke og infeksjons-frekvens, men ikke til en reduksjon av nye kroniske sykdommer.</p>
<p>Langtidsstudier, som den tyske <a href="https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002916523054722">ESTHER-studien</a>, har vist en sammenheng mellom høyere vitamin D-nivåer og lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer og dødelighet av alle årsaker. Da studien ikke var randomisert, kunne den imidlertid ikke utelukke forstyrrende livsstilsfaktorer.</p>
<p>Det er behov for flere store, mangfoldige og langsiktige studier for å avgjøre hvem som har størst nytte, ved hvilken dose og for hvilke resultater.</p>
<p>Vitamin D-metabolismen er strengt regulert av kroppen, så det er kun behov for små til moderate mengder for å opprettholde god helse. En daglig dose på 2000 IE er trygt, som vist i den femårige VITAL-studien, uten økt risiko for bivirkninger.</p>
<p>Svært store doser, doser over 10.000 IE per dag, kan føre til forhøyede kalsiumnivåer og potensiell forgiftning, uttalte Manson.</p>
<h3>Hva dette betyr for deg</h3>
<p>Foreløpig er ekspertene enige om at denne siste analysen ikke betyr at alle bør begynne å ta vitamin D-tilskudd for å bremse aldring.</p>
<p>«Vitamin D har kjente fordeler, for eksempel for beinhelsen», sa Armanios, «men telomerlengde bør ikke være hovedårsaken til å begynne med å ta kosttilskudd.»</p>
<p>For de som allerede tar vitamin D for å styrke bein, muskler eller immunforsvar, kan funnene imidlertid gi en ekstra grunn til å fortsette.</p>
<p>Vitamin D finnes i berikede matvarer som melk, frokostblanding, appelsinjuice og i fet fisk, som laks og sardiner. Moderat sollys hjelper også kroppen med å produsere sitt eget vitamin D.</p>
<p>«Selv om det er lettere å ta en pille», sa Manson, «vil det å være aktiv utendørs og spise sunt gjøre langt mer for å støtte helsen på lang sikt.»</p>
<p>Marion Nestle, professor emerita i ernæring og folkehelse ved <em>New York University</em>, sa at funnene er interessante, men at det fortsatt er behov for ytterligere bekreftelse og avklaring av den kliniske betydningen.</p>
<p>I tillegg oppfordrer hun folk til å tilbringe tid utendørs når det er mulig. Hun påpekte at «sollys på huden er den beste kilden til vitamin D, langt bedre enn kosttilskudd, selv om det bare er noen få minutter om dagen».</p>


Helse

Forskere har funnet ut at vitamin D-tilskudd bidrar til å bevare telomerlengden, som er en markør for aldring. Eksperter sier likevel at livsstil og kontekst er viktigere

Hver morgen tar millioner av mennesker et vitamin D-tilskudd, hovedsakelig for å få sterkere bein og et sunnere immunforsvar. Men i det stille, på cellenivå, kan det skje noe annet, noe som kan endre måten vi tenker på aldring.

En langvarig studie har nylig vist at personer som tok vitamin D-tilskudd daglig i fire år, hadde litt mindre forkortelse av telomerene, som er en markør knyttet

Vitamin D kan bidra til å bremse cellealdring, viser studie

<h3>Mange EU-land er misfornøyde med den illegale migrasjonen og kriminaliteten som kommer av den. Den 22. mai fikk spørsmålet en ny dimensjon. Regjeringssjefene i ni EU-land krevde en endring av EU-konvensjonen vedrørende menneskerettigheter.</h3>
<p>Mange EU-land løfter stadig tydelig fram migrasjonsspørsmålet som et alvorlig problemområde. Den følsomme debatten vender stadig tilbake, og utvisning er på vei til å bli et stort spørsmål og et vannskille mellom ulike land.  Flere medlemsland er klare for å vedta stadig mer radikale tiltak for å få kontroll på med den illegale migrasjonen og den kriminelle utviklingen som har fulgt i fotsporene. Sverige ligger ofte i forkant av migrasjons-debatten, men når det kommer til handling, rygger Sverige ofte tilbake og våger ikke være med i barrikadene når debatten blir opphetet.</p>
<p>I den strategiske planen for perioden 2024 til 2029 som ble vedtatt etter EU-valget i 2024, settes fingeren på migrasjonspørsmålet gjennom å poengtere at den frie bevegeligheten som kanskje er det viktigste prinsippet for EU, krever at migrasjon håndteres "på en korrekt måte". Det blir også bestemt at EU vil "ta grep om de langsiktige utfordringene med irregulær migrasjon og de bakenforliggende årsakene, samt arbeide med tilbakeføring". Menneskesmugling skal motvirkes gjennom å "ødelegge forretningsmodellen for de som tjener på slik virksomhet"."Instrumentalisert migrasjon" er identifisert som en sikkerhetstrussel som krever felles løsning. Få konkrete forslag i den retningen har imidlertid sett dagens lys.</p>
<p>Begrepet "instrumentalisert migrasjon" viser til at land benytter migrasjon til et annet land som et slags våpen for å destabilisere mottakerlandet ved hjelp av internasjonale flyktningeregler.</p>
<p><strong>Utvisning av illegale</strong> og kriminelle migranter har blitt et viktigere symbolspørsmål for et flertall av landene. Danmark, Italia og Nederland løftet for eksempel fram spørsmålet om å skjerpe EU-landenes aktivitet i dette spørsmålet ved EU-rådets møte den 17. oktober 2024. Initiativet har siden ført til en bredere aksjon fra ni EU-land. Sverige og Nederland valgte likevel å holde seg utenfor. De ni landenes regjeringssjefer har sendt et åpent brev til de øvrige medlemslandene og til Kommisjonen om at det nå er nødvendig med skjerpede tiltak for å endre migrasjonspolitikken der den går på tvers av borgernes oppfatning og interesse.</p>
<p><strong>Det akutte spørsmålet</strong> som tas opp i brevet, er å få til en mer resolutt håndtering av deportasjons-saker etter at migranter har begått forbrytelse i de landene de har fått oppholdstillatelse. I dag stanses mange slike beslutninger av EU-domstolen som har valgt å tolke EU-konvensjonen om menneskerettigheter på en måte som ikke har vært hensikten og som gjør at kriminelles rettigheter settes i første rekke. Effekten blir i mange tilfeller at det blir forbudt å utvise migranter som begår lovbrudd. Landet klarer dermed ikke å beskytte befolkningen.</p>
<blockquote><p>Den nåværende ordningen er naturligvis urimelig.
<small><strong>Ludvig Aspling</strong>. Migrationspolitisk talsperson for <em>Sverigedemokratene</em></small></p></blockquote>
<p>I brevet til de 18 øvrige EU-landene oppfordres disse til å slutte opp om kravene om en forandring av noen formuleringer i EU-konvensjonen når det gjelder menneskerettighetene.</p>
<p>Også på EU-rådets møte den 20. mars i år sto migrasjon på dagsorden. I de såkalte rådskonklusjonene fra møtet som presenteres som et slags referat av de sakene som ble diskutert, heter det at det ble foretatt en vurdering av "fremdriften i gjennomføring av konklusjonene om migrasjon, blant annet i lys av det nylig offentliggjorte brevet fra kommisjonens president". Det fremgår imidlertid ikke hva resultatet av evalueringen ble.</p>
<p>Det bemerkes imidlertid at "EU-rådet er opptatt av at det arbeides videre", og det listes opp en rekke ulike spørsmål på migrasjonsområdet som gir inntrykk av at det meste av EUs vedtatte migrasjonspolitikk ikke er fulgt opp eller gjennomført på en tilfredsstillende måte. Det dreier seg blant annet om eksterne partnerskap for ulike tiltak, gjennomføring og håndheving av EU-lovgivning, bekjempelse av irregulær migrasjon, tiltak for å fremskynde retur og mye mer.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<p><strong>Samtidig minnes man på</strong> "EUs ønske om å styrke sikkerheten ved de ytre grensene og sikre en effektiv kontroll av dem i samsvar med EU- og internasjonal rett". EUs lovgivende forsamling oppfordres til å "prioritere fremgang i spørsmål om en migrasjons-dimensjon og temmelig raskt å behandle de siste forslagene fra Kommisjonen om retursending".</p>
<p><strong>Retorisk sett kan man si</strong> at EU har et relativt høyt ambisjonsnivå. Når det kommer til konkrete beslutninger og praktisk handling, har EU likevel ikke vist at de har makt til å løse de problemene de har definert. Migrasjons-problematikken med omfattende kriminalitet i kjølvannet har vært gjenstand for utallige debatter og forslag til tiltak, men de virkelig gode tiltakene med faktisk å utvise kriminelle elementer fra medlemslandene, har ikke hatt noen reell effekt.</p>
<p>Kommisjonens nye forslag til en retursending for hele EU som ble lagt frem den 13. mars, er fortsatt til behandling i EU-rådet og EU-parlamentet. Begge må behandle saken, forhandle om innholdet og til slutt bli enige om å vedta forslaget for at det skal bli en EU-lov. Dette betyr at det etter all sannsynlighet ikke vil foreligge noe entydig forslag i denne saken som kan vedtas og iverksettes i nær fremtid.</p>
<p><strong>Kommisjonens forslag</strong> behandler likevel ikke det spørsmålet som brevskriverne tok opp vedrørende utvisning av kriminelle migranter. Brevet peker dessuten på et påtakelig mer konkret tiltak, en endring av EU-konvensjonen om menneskerettighetene som i dag tolkes av EU-domstolen, slik at det faktisk hindrer iverksettelse av tiltak som er i tråd med den overordnede retorikken om migrasjons-relaterte spørsmål. Forslaget kan løse opp mange av de knutene som Kommisjonen problematiserer når det gjelder å gå fra ord til handling.</p>
<p><em><strong>Olle Felten. </strong>olle.felten@epochtimes.se</em></p>
<p>&nbsp;</p>
<style>
        .faktaboks {<br />            border: 2px solid #4CAF50; /* Grønn kantlinje */<br />            padding: 10px; /* Inner-avstand */<br />            background-color: #f9f9f9; /* Lys bakgrunnsfarge */<br />            margin: 20px; /* Ytre avstand */<br />        }<br />    </style>
<p>&nbsp;</p>
<div class="faktaboks">
<h2>Fakta</h2>
<h3>Brevets initiativtakere</h3>
<p>Danmark (Statsminister Mette Frederiksen)<br>
Italia: (Statsminister Giorgia Meloni)<br>
Østerrike (Forbundskansler Christian Stocker)<br>
Belgia: (Statsminister Bart De Wever)<br>
Tsjekkia: (Statsminister Petr Fiala)<br>
Estland: (Statsminister Kristen Michal)<br>
Latvia: (Statsminister Erika Siliņa)<br>
Litauen (President Gitanas Nausėda)<br>
Polen (Statsminister Donald Tusk)</p>
<p>Landenes krav handler i første rekke om at EU-domstolen for menneskerettigheter skal tvinges til å endre sin praksis om utvisning av kriminelle migranter.</p>
<p>EU-konvensjonen for menneskerettigheter anses i dag å favorisere kriminelle elementer som illegalt har tatt seg inn i et EU-land eller som har begått kriminelle handlinger etter å ha fått oppholdstillatelse.</p>
<p>Hensikten med forslaget er å endre denne ordningen for å lette utvisning av kriminelle innvandrere.</p>
<p>Kilde: EU-portalen og landenes brev til de øvrige EU-landene.</p>
</div>
<p>&nbsp;</p>


Mange EU-land er misfornøyde med den illegale migrasjonen og kriminaliteten som kommer av den. Den 22. mai fikk spørsmålet en ny dimensjon. Regjeringssjefene i ni EU-land krevde en endring av EU-konvensjonen vedrørende menneskerettigheter.
Mange EU-land løfter stadig tydelig fram migrasjonsspørsmålet som et alvorlig problemområde. Den følsomme debatten vender stadig tilbake, og utvisning

Trykket på EU øker i migrasjonsspørsmålet

<h3>Trump gjeninnfører innreiseforbud for utlendinger</h3>
<p>President Donald Trump har gjeninnført et innreiseforbud med visum for 12 land som anses å ha tilknytning til terrorisme og er en trussel mot sikkerheten.</p>
<p>Landene på listen for fullstendig innreiseforbud er Afghanistan, Burma, Tsjad, Republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.</p>
<p>En annen liste med delvise restriksjoner er utarbeidet for Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.</p>
<p>Trump hadde opprinnelig satt dem på en forbudsliste under sin første periode, men de ble fjernet da president Joe Biden tiltrådte i 2021.</p>
<p>Restriksjonene gjelder personer som «har til hensikt å begå terrorangrep, true vår nasjonale sikkerhet, fremme hatsk ideologi eller på annen måte utnytte innvandringslovene til ondsinnede formål».</p>
<p>Trump innførte et innreiseforbud for syv land under sin første periode, som ble gjenstand for flere rettssaker og til slutt opphevet av Biden.</p>
<p>Forbudet trådte i kraft ved midnatt den 9. juni.</p>
<h3>Mistenkt tiltalt for innenlandsk terrorisme etter brannbombe i Colorado</h3>
<p>En mann ble nylig arrestert og siktet for innenlandsk terrorisme og hatkriminalitet etter et angrep på et kjøpesenter i Colorado med en improvisert flammekaster og molotovcocktailer.</p>
<p>Den mistenkte, 45 år gamle Mohammed Sabry Soliman, egyptisk statsborger, hadde en fredelig pro-israelsk demonstrasjon som mål og skal ha ropt «fri Palestina» før han kastet molotovcocktailer inn i mengden. Minst åtte personer fikk brannskader.</p>
<p>Ifølge regjeringen hadde Soliman kommet lovlig inn i landet i 2022, men hadde overskredet visumtiden. Under avhøret innrømmet han at han hadde planlagt angrepet i ett år.</p>
<p>Han er tiltalt for 118 forhold, hvorav 28 drapsforsøk, og risikerer over 600 års fengsel hvis han blir dømt.</p>
<hr />
<h1>Les mer</h1>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Global kidnapping på fremmarsj</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/id5644974-Brittney-Griner2-1080x720-1-1080x664.webp" alt="WNBA-stjernen Brittney Griner eskorteres til en rettssal for en høring i Khimik utenfor Moskva i Russland den 7. juli 2022. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP Photo." /></p>
<p>&nbsp;</p>
<h3>Det stressede, moderne mennesket søker glede mer enn noensinne</h3>
<p><img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/01/12a-51054392-5532241-51126803-9565236-1130x664.jpg" alt="Ta deg tid til de menneskene og de tingene som gir deg glede. Foto: Priscilla Du Preez" /></p>
<hr />
<style>
    .les-mer-bilde {<br />
        width: 150px;<br />
        height: auto;<br />
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */<br />
        display: block; /* Hindrer inline problemer */<br />
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */<br />
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {<br />
        .les-mer-bilde {<br />
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */<br />
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */<br />
        }<br />
    }<br />
</style>
<h3>50 prosent toll på stål og aluminium trer i kraft</h3>
<p>USAs tollsats på 50 prosent på aluminium og stål har trådt i kraft og har som mål å øke produksjonen i USA.</p>
<p>Ordren, som ble undertegnet den 2. juni, dobler den opprinnelige satsen på 25 prosent.</p>
<p>President Donald Trump har anklaget Kina for å være en viktig faktor i å skade den nasjonale produksjonen ved å oversvømme verden med billig, subsidiert stål og aluminium.</p>
<p>En del av Trumps «Make America Great Again»-politikk var å bringe produksjonen tilbake til Amerika, samt gjenopprette landets stålindustri.</p>
<p>Canada er for tiden den største leverandøren av stål og aluminium til USA.</p>
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F06%2F05%2Fid5868248-Steel-GettyImages-2204323296-600x400.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="A worker prepares to lift a steel beam with a crane at Central Steel Supply Company in Marlborough, Mass., on March 13, 2025. (Joseph Prezioso/AFP)" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">En arbeider gjør seg klar til å løfte en stålbjelke med en kran hos Central Steel Supply Company i Marlborough, Massachusetts, 13. mars 2025. Foto: Joseph Prezioso/AFP.</figcaption></figure>
<h3>Høyesterett avviser Mexicos søksmål mot amerikanske våpenprodusenter</h3>
<p>USAs høyeste domstol har enstemmig avvist Mexicos søksmål mot amerikanske våpenprodusenter, som forsøkte å holde dem ansvarlige for landets våpenkriminalitet.</p>
<p>I en avgjørelse med 9 mot 0 stemmer opphevet den amerikanske høyesteretten en dom fra en lavere instans, mot den amerikanske våpenprodusenten Smith &amp; Wesson og distributøren Interstate Arm, som hevdet at de var ansvarlige for salg og distribusjon av våpen til mexicanske narkokarteller, noe som skadet regjeringen.</p>
<p>Høyesterett henviste til loven om beskyttelse av lovlig handel med våpen, som beskytter våpenprodusenter mot ulovlig bruk av deres produkter.</p>
<p>Mexico hevdet i søksmålet at selskapene bevisst solgte og hjalp til med å smugle våpnene til Mexico gjennom stråmenn, en kriminell handling hvor en person kjøper noe, særlig et skytevåpen, på vegne av en annen som ikke har tillatelse.</p>


Trump gjeninnfører innreiseforbud; en mistenkt tiltalt for innenlandsk terrorisme etter brannbombe i Colorado; og toll på stål og aluminium trer i kraft.

Trump gjeninnfører innreiseforbud for utlendinger
President Donald Trump har gjeninnført et innreiseforbud med visum for 12 land som anses å ha tilknytning til terrorisme og er en trussel mot sikkerheten.

Landene på listen for fullstendig innreiseforbud er Afghanistan, Burma, Tsjad, Republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.

En annen list

Amerika i korte trekk

<h3>Donald Trump har innledet sin andre presidentperiode i høyt tempo på flere viktige områder. Fred i Ukraina, investeringer i USA og effektivisering av det offentlige byråkratiet er noen av dem. Taktikken har allerede begynt å gi resultater.</h3>
<p>Donald Trumps trusler og beslutninger om å innføre importtoll på ulike markeder og enkeltland har blitt kraftig kritisert av politiske motstandere og frihandelsforkjempere. Kritikerne hevder blant annet at tiltakene vil føre til økt inflasjon og større arbeidsledighet i USA. De har imidlertid sjelden kommentert en annen side av saken, nemlig ambisjonen om å trekke store industrier tilbake til USA.</p>
<p>Koblingen mellom høye tollavgifter og gjenindustrialisering av USA har vært et gjennomgående tema under Donald Trumps presidentvalgkamp i november i fjor. Budskapet har siden vært et gjentakende tema i en lang rekke pressekonferanser og kommentarer fra den nyvalgte presidenten.</p>
<blockquote><p>Ærlig talt. Dette er en stedfortredende krig mellom atommaktene USA og Russland. Dette må ta slutt.</p></blockquote>
<p>Høy importtoll-satser brukes på flere måter av Donald Trump for å å få ulike aktører til å endre handlemåte i en retning som er mer gunstig for USA. I flere tilfeller har han pekt på det store handelsunderskuddet USA har med ulike deler av verdensmarkedet og enkelte land og behovet for å endre nedgangen i USAs utenrikshandel som har skjedd de siste tiårene.</p>
<p>Underskuddet i USAs handel med varer og tjenester med resten av verden, har økt over lang tid og var på det svimlende beløpet på 773,4 milliarder dollar i 2023, ifølge data fra <a href="https://usafacts.org/" target="_blank" rel="noopener">usafacts.org</a>. Siden midten av 1970-tallet har det samlede underskuddet i USAs utenrikshandel resultert i at de har bygget opp en svært stor statsgjeld, som i januar 2025 økte til 35,8 billioner dollar.</p>
<p>Denne situasjonen er kjernen i Donald Trumps harde satsning på å snu handelsunderskuddet til et overskudd slik at utenlandsgjelden kan begynne å minke. Spørsmålet har likevel blitt forbigått i relativ stillhet i bruset av informasjon fra de daglige pressekonferansene i Det hvite hus når president-dekreter undertegnes og presenteres i et omfang som savner sidestykke i moderne tid. En viktig faktor i dette er å flytte produksjonen tilbake til USA fra andre land.</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/shutterstock2590583359kopiera-205724449-3461.jpg" alt="Att få stopp på kriget i Ukraina är ett av USA:s presidents, Donald Trumps, viktigaste mål. Foto: Shutterstock" width="1360" height="765" /><figcaption class="wp-caption-text">Et av de viktigste målene til president Donald Trump er å få en slutt på krigen i Ukraina. Han har gjentatte ganger sagt at "drepingen må ta slutt". Foto Shutterstock.</figcaption></figure>
<p>Spørsmålet om å få slutt på krigen i Ukraina har naturlig nok kommet til å overskygge mange av de andre tiltakene som den nye amerikanske administrasjonen har iverksatt. Signalene fra Trump-administrasjonen har vært preget av Donald Trumps faste holdning til hvor viktig det er å komme raskt frem til en fredsavtale og få slutt på drepingen i Ukraina.</p>
<figure style="width: 1252px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/epochimages-2432372457-xl-21112288-1937.jpg" alt="" width="1252" height="830" /><figcaption class="wp-caption-text">22 millioner dollar som har gått med til gratis bosted for illegale innvandrere, er stanset. Foto: John Fredricks</figcaption></figure>
<p>Kontroversen rundt avtalen om utvinning av sjeldne jordarter og opprettelsen av et fond som skal bidra til å gjenoppbygge Ukraina og tilbakebetale den hjelpen USA ga Ukraina under krigen, har satt mange følelser i sving. Ukrainas president, Volodomyr Zelenskij, reiste til USA med det uttalte mål å undertegne avtalen, men møtet med Trump ble annerledes. Til slutt måtte Zelenskyj forlate Det hvite hus under helt andre omstendigheter enn planlagt.</p>
<p>I løpet av noen få dager vedtok USA tiltak om å sette den militære støtten til Ukraina på pause. Donald Trump erklærte at han var villig til å ta opp tråden igjen hvis Ukrainas president "viste at han var villig til å skape fred". Noen dager senere skrev Zelenskyj et brev til Donald Trump og erklærte at han var villig til å komme tilbake til Washington og skrive under avtalen om mineralutvinningen og for å snakke om fredsplanen som Trump-administrasjonen hadde diskutert med Russland. I brevet uttrykte han også Ukrainas takknemlighet for USAs støtte under krigen med Russland.</p>
<p>Verdens største engelskspråklige dagsavis, Times of India, oppsummerte den 6. mars et intervju med Donald Trump i Det ovale rommet i Det hvite hus: "Trump kritiserte Natos handlemåte og håndtering av den europeiske sikkerheten  og mente at alliansen har vært ineffektiv og kostbar for USA. Han uttrykte også sterk skepsis i spørsmålet om Ukraina-krisen og stilte spørsmål ved legitimiteten i narrativet rundt Russland. Kommentaren avspeiler den pågående spenningen når det gjelder USAs utenrikspolitikk og globale allianser".</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/epochimages-3374715504-2122271-8207.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Marco Rubio, USAs utenriksminister. Foto: Madalina Vasiliu</figcaption></figure>
<p><strong>Dette er i tråd</strong> med utenriksminister Marco Rubios kommentar i et intervju med Fox News den 6. mars: "Ærlig talt, dette er en stedfortredende krig mellom atommaktene USA og Russland. Dette må det bli en slutt på". Denne erkjennelsen fra USAs side kan ses på som en mulig forløsende faktor som kan slå hull på den fastlåste situasjonen der flere internasjonale observatører mener at vi står på randen av en ødeleggende tredje verdenskrig hvis ikke knutene, som holder dette gående, løses opp.</p>
<p>EU og medlemslandene presser på for ytterligere sanksjoner mot Russland, samtidig som de presser på for å øke den militære støtten til Ukraina. Ifølge USA vil dette bare føre til ytterligere død og ødeleggelse. Signaler fra Det hvite hus peker i stedet på at USA forbereder seg på å lette på sanksjonene mot Russland og at de forsøker å gjenoppbygge normale, diplomatiske relasjoner. Dette var også et av hovedpunktene på dagsorden for det første møtet mellom USAs og Russlands utenriksministre i Riyad i Saudi- Arabia den 18. februar i år.</p>
<p><strong>Møtet den 11. mars</strong> der utenriksminister Marco Rubio møtte en delegasjon fra Ukraina, handlet om den mineralutvinnings-avtalen som skulle vært undertegnet den 28. februar, men også om rammene for en fredsavtale og en avtale om våpenhvile. Donald Trump sa den 7. mars: "Jeg tror at det som vil skje, er at Ukraina vil inngå en avtale, for jeg tror ikke at vi har noe valg. Jeg tror også at Russland vil ønske å inngå en avtale. De har heller ikke noe valg."</p>
<blockquote><p>Tiltak som har blitt vedtatt av Doge har ført til omfattende oppsigelser av ansatte i den føderale administrasjonen.</p></blockquote>
<p>Det er med andre ord en åpning for at det kan inngås en avtale om våpenhvile relativt snart og at reelle fredsforhandlinger kan starte ganske raskt etterpå. Det er imidlertid ingen garanti for at dette vil skje; alt henger i en tynn tråd. Det første store gjennombruddet som kreves, er at alle parter kommer og går med på å sette seg ned og snakke sammen. Hvis det lykkes for amerikanerne å få til en slik start, vil mye være vunnet. Om det lykkes eller ikke, kan vi kunne bedømme ganske snart.</p>
<p><strong>Elon Musk og Doge</strong>, den nye avdelingen for effektivisering av den føderale administrasjonen, har vært relativt mye i søkelyset, selv om det mest har vært i den interne diskusjonen i USA. De mange hårreisende sløseriene som har blitt avslørt, har vist seg å være betydelig mer omfattende enn hva de fleste har kunnet forestille seg. Tiltak som har blitt vedtatt av Doge har ført til omfattende oppsigelser av ansatte i den føderale administrasjonen, noe som Donald Trump ved flere anledninger har konstatert å være en innledning til det man under Trumps forrige mandatperiode kalte ”Drain the swamp”. Målet sies å være å minske og effektivisere det føderale byråkratiet, men fremfor alt avvikle alle unødvendige kostnader.</p>
<p>De spektakulære beskrivelsene av hvordan store pengesummer rulles ut i ulike prosjekter, som ikke kan knyttes til de respektive myndighetenes egentlige oppdrag eller målsetninger, har avløst hverandre i løpet av de få ukene regjeringens har arbeidet.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-menneskekroppen-kan-pavirkes-av-manen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" 
         alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/din-egenart-er-ikke-din-svakhet-den-milde-styrken-til-hoysensitive-menneske" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/id5760582-GettyImages-1257317320-1080x720-1-1080x664.webp" 
         alt="Foto:  Westend61/Getty Images" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>I forbindelse med en pressekonferanse i uke ti sa Donald Trump at han regner med at USA innen kort tid vil ha statsbudsjettet i balanse, mye takket være det arbeidet som Doge har gjennomført.</p>
<h3>Investeringer flytter til USA etter toll-trusler</h3>
<p>Allerede etter knappe sju uker har forpliktelser om investeringer på cirka 1700 milliarder dollar som kan kobles til trusselen om høye, nye import.tariffer, kunnet registreres.</p>
<p>Donald Trump har gjentatte ganger sagt at høye tollavgifter har til hensikt å tiltrekke seg investeringer til USA. Taktikken begynner å gi resultater med mange store industrietableringer. Her er noen eksempler.</p>
<p><strong>24. februar: Apple</strong> investerer 500 milliarder dollar i den nærmeste fireårsperioden i USA. Investeringene skal skje gjennom utvidelse i team og anlegg i Michigan, Texas, California, Arizona, Nevada, Iowa, Oregon, Nord-Carolina og Washington. Planene omfatter også en ny fabrikk i Texas, en dobling av <em>U.S. Advanced Manufacturing Fund</em>, som er et produksjonsakademi for avanserte produksjonsprosesser. Selskapet vil også investere i kunstig intelligens og silisiumteknologi.</p>
<p><strong>Honda kunngjorde</strong> i slutten av måneden at de bygger en ny bilfabrikk i Indiana for å produsere sin nye versjon av bilmodellen Honda Civic for det amerikanske markedet. Fabrikken skulle opprinnelig bygges i Mexico, men planene ble endret, som følge av Trumps trussel om høye tollsatser på import til USA. Produksjonen forventes å starte i mai 2028 og vil omfatte rundt 210.000 biler per år.</p>
<p><strong>3. mars: Det taiwanske selskapet TSMC</strong> investerer totalt 165 milliarder dollar i USA. Investeringen skal brukes til å bygge en av de største fabrikkene for produksjon av halvledere og integrerte kretser. Kunngjøringen om den store investeringen i USA kom etter at Donald Trump flagget for å innføre 100 prosent toll på halvledere fra blant annet Taiwan. TSMC er verdens største produsent av integrerte kretser, og investeringen skaper nye muligheter for USAs evne til å produsere avanserte produkter med kompleks elektronikk.</p>
<p>Investeringen som ble presentert på en separat pressekonferanse i Det hvite hus, vil bli gjennomført i løpet av de nærmeste årene i delstaten Arizona. Totalt regner man med at investeringen skal skape over 20.000 nye arbeidsplasser i USA.</p>
<p>Trump kunngjorde også en investering på "adskillige" milliarder dollar fra en møbelprodusent som har meddelt at de vil reetablere en større møbelproduksjon i Nord-Carolina som tidligere ble nedlagt.</p>
<p>Donald Trump mener at disse eksemplene bare er "toppen på isfjellet" og at man allerede det første året vil se investeringer på minst 1000 milliarder dollar mer enn i de siste årene, takket være trusselen om høye importtariffer.</p>
<p><em>Kontakt skribenten: olle.felten@epochtimes.se </em></p>
<h3>"Doge". Effektiviseringsdepartementet</h3>
<p>Nedenfor vises noen eksempler på kostnader og tiltak som DOGE har funnet og stanset og som ble trukket fram av Donald Trump i talen til kongressen den 5. mars.</p>
<ul>
<li>22 millioner dollar til gratis boliger for illegale emigranter i New York.</li>
<li>45 millioner dollar for DEI-stipendier i Burma.</li>
<li>40 millioner dollar for å øke sosial og økonomisk inkludering av "fastboende migranter". Her kommenterte Trump med å si: "Ingen vet hva dette er".</li>
<li>32 millioner dollar for en venstreorientert propaganda-operasjon i Moldova.</li>
<li>10 millioner dollar for omskjæring av menn i Mosambik.</li>
<li>42 millioner dollar for sosiale atferdsmessige endringer i Uganda.</li>
<li>47 millioner dollar for å forbedre innlæringsutbytte i Asia.</li>
<li>101 millioner dollar for DEI-kontrakter ved utdanningsdepartementet.</li>
</ul>
<p>Trump avsluttet talen med å konstatere at de har funnet og inndrevet hundrevis milliarder dollar i bedragerier.</p>


Donald Trump har innledet sin andre presidentperiode i høyt tempo på flere viktige områder. Fred i Ukraina, investeringer i USA og effektivisering av det offentlige byråkratiet er noen av dem. Taktikken har allerede begynt å gi resultater.

Donald Trumps trusler og beslutninger om å innføre importtoll på ulike markeder og enkeltland har blitt kraftig kritisert av politiske motstandere og

Trykket på EU øker i migrasjonsspørsmålet

USA: Mye kritikk i oppstarten, men det er to sider av denne saken