Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Hvem er Angela Merkel og hvordan har politikken hennes påvirket Tyskland? Koblingen hennes til DDR har gått under radaren. I Merkels første periode som forbundskansler ble Nord Stream 1 opprettet, og Tyskland ble avhengig av russisk gass.</h3>
Etter nedsmeltingen ved kjernekraftverket Fukushima 1 ble Tyskland et foregangsland, og de besluttet å fase ut all kjernekraft. Etter en oppsummering av hennes tid som kansler, kan vi si at det ikke var spesielt veloverveid å basere seg på gassleveranse fra Putins Russland.
<blockquote>Angela Merkel så en sjanse til å gå inn i historien som den første kvinnelige kansleren med sin bakgrunn fra DDR.</blockquote>
Tyskland er et land i krise som gikk til valg den 23. februar. Det er også EUs største land og har i lang tid blitt sett på som EUs økonomiske lokomotiv. I dag er det et land med flere problemer, som energikrisen innen bilindustrien, men også innen gass- og kjemisk industri. Angela Merkel etterfulgte Helmut Kohl i 2005, begge fra CDU. Der hadde Kohl ansvar for en gjenforening av de to tyske statene. Det var hun, som første kvinnelige forbundskansler og med bakgrunn i DDT, som fikk i oppgave å drive tysk utvikling og representere Tysklands stemme i EU.
I ettertid er det viktig å se på Tysklands økonomiske utvikling i begynnelsen av Merkels tid, men også se på hvorfor Tyskland fikk så mange problemer på så kort tid, relativt sett. Eller er det tidsånden og dagens kriser og krig som har ført til de tyske problemene som partiene i dag må ta stilling til i forhold til det man kan betegne som Tysklands skjebnevalg? Angela Merkel har vært ansvarlig for oppbyggingen og forsøkene på utjevning mellom de elleve tidligere og de fem nye delstatene. Med sin bakgrunn fra DDR hadde hun trolig de beste forutsetningene for å gjøre det, selv om mye gjenstår når det gjelder sosial utjevning og økonomisk utvikling i øst-delen av landet.
Hvem er hun som person? Hun bekrefter i memoarene sine det jeg som DDR-ekspert, har kunnet notere, men der hun har valgt å gå under radaren for sin egen personlige del. Faren var prest på venstresiden, også i DDR, og ble kalt den røde Kasner. Familien flyttet til DDR fra Hamburg i 1954 etter det store  opprøret i 1953. Rundt hundre personer flyttet til DDR fra Den tyske forbundsrepublikken (BRD), mens 1,6 millioner forlot DDR i perioden frem til byggingen av muren. Faren ble senere leder for et presteseminar i Templin. Dette tyder på nær kontakt med DDRs ledelse. I de mest undertrykkende av øst-statene var det viktig å kunne føre tilsyn med den teologiske utdanningen.
De kristne ble generelt marginalisert, også barna deres, noe selv Angela Merkel innrømmer. De fikk ikke gå på teoretiske videregående skoler og universiteter, men ble henvist til praktisk yrkesfag fordi de ble sett på som ikke helt pålitelige. De fikk heller ikke bli med i Freie Deutsche Jugend, en utdanning for embetsmenn og fremtidige politikere i DDR. Men Angela Merkel fikk gå på videregående skole, og hun begynne også på høyere studier. Hun fikk til og med ta doktorgrad innen fysikalsk kjemi, i motsetning til andre barn fra kristne familier. Alt dette tyder på at familien hennes, sannsynligvis faren, sto Tysklands sosialistiske enhetspartiet, SED, nær.
Da omveltningen kom, ble det først tenkt på to parallelle stater, men DDR måtte likevel bli demokratisk og mye grunnleggende måtte endres før en gjenforening kunne bli aktuell. Gjenforeningen skjedde likevel allerede den 3. oktober 1990, dessverre kanskje altfor raskt for innbyggerne i DDR. Med kraftfull initiativ fra Forbundsrepublikken avskjediget de sjefer for forvaltning og næringsliv og startet en massiv omskoleringsprosess av arbeidstakere, spesielt lærere. Lederne ble i stor utstrekning hentet fra Vest-Tyskland. Disse prosessene har bidratt til dagens polarisering av Øst- og Vest-Tyskalnd der de fem nye delstatene har høyere arbeidsløshet, lavere lønnsnivå og dårligere infrastruktur.
Dette bidrar til at velgere i høyere grad har støttet AfD ("Alternativ for Tyskland") i lokale valg, som en tydelig protest, selv om ikke alle liker programmet deres. De sier at det likevel føles som et alternativ for Tyskland, eller Tyskland først, som et credo fra 1930-tallet og derfor ikke politisk korrekt. Ifølge den tidligere DDR-ledelsen mener de tidligere DDR-borgerne at det er bare Den tyske forbundsdagen som er ansvarlig for Holocaust og at Forbundsrepublikken må betale hele krigsskadeerstatningen til Israel og jøder som overlevde. Per definisjon finnes det ikke nazisme i en kommunistisk stat, så DDR kan ikke stilles til ansvar for dette, mente de.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Den usynlige faren (Del 6) Vanlige husholdningsapparater frigjør EMF. Måter å redusere dem på</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/10/id5576849-EMF-The-Invisible-Hazard-Part6-1130x664.jpg" alt="Foto: Shutterstock/Only_NewPhoto" />
&nbsp;
<h3>Kronikk: Vil KI gjøre oss smartere eller til nyttige idioter?</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/10/40gettyimages-2176644152-121624472-8218-1130x664.webp" alt="Kunstig intelligens var involvert i flere av årets Nobelpriser. Her er et bilde fra kunngjøringen av fysikkprisen. Foto: Jonathan Näckstrand/AFP via Getty Images" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; 
 display: block; 
 margin: 10px 0; 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; 
 height: auto; 
 } 
 } 
</style>
Angela Merkel deltok i det første felles valget til Forbundsdagen i desember 1990 og ble innvalgt med et direkte mandat for CDU (Christlich Demokratische Union Deutschlands) med 48,2 prosent av stemmene. Hun befant seg i Berlin, naturlig nok, da den første hel-tyske regjeringen ble dannet. Folk mente at det var et skrikende behov for statsråder også fra det tidligere DDR. Hun ble funnet egnet, høyt utdannet, en prestedatter i en CDU-regjering der hun fikk minister-ansvaret for ungdoms- og likestillingsspørsmål. Fra dette tidspunktet gikk det bare oppover. I 2005 ble hun valgt til forbundskansler.
Under Merkels første tid som kansler i perioden 2005-2015, var det, som hun selv skriver, 80 prosent innenrikspolitikk med reduksjon av statsgjelden, heving av pensjonsalderen, men også innføring av foreldrepenger. I tillegg ble Nord Stream 1 etablert for å bringe russisk gass direkte til Tyskland, i stedet for gjennom Polen og Ukraina. Dette avklarte hun med Polen. På internasjonale møter på høyt nivå med blant andre G8, møtte hun Putin og Bush ved siden av andre EU-ledere. Internasjonal bankkrise med konkurser i blant annet USA og Tyskland og eurokrise med en stor støttepakke til Hellas. Spørsmålet om Nato-medlemskap for Ukraina og Georgia, samtidig som ti øst-europeiske medlemsland ble akseptert som EU-medlemmer.
Under Merkels andre og tredje mandatperiode er spørsmålet om masseinnvandring brennaktuelt, og hennes "Wir schaffen das” (Vi klarer det) går inn i historien. I 2011 forårsaker nedsmeltingen av det japanske kjernekraftverket Fukushima 1 en tsunami og en miljøkatastrofe. Dette fikk Merkel til å presse gjennom i Forbundsdagen noen måneder senere at alle kjernekraftverk skal fases ut innen år 2022. Tyskland var det eneste industrilandet i verden som reagerte på denne måten, og hun måtte ta de største konsekvensene av det. Samtidig ble ambisiøse klimamål vedtatt å redusere CO2-utslippene med 88 prosent fram til 2040. Løsningen var i stor grad den russiske naturgassen fra Gazprom, men også gass fra Norge og Nederland.
Kullkraftverkene er ikke nedlagt. De sørger fortsatt i dag for 28 prosent av strømproduksjonen. Den russiske gassen lå i 2019 på nesten 50 prosent. Merkel hadde mye å gjøre og engasjere seg i urolige land, som Afghanistan, Irak, men først og fremst innen EU. Den siste perioden hennes var preget av covid-19-pandemien som kostet staten minst 130 millioner euro. I tillegg oppsto også flere terrorhandlinger som ble tilskrevet de nyankomne etter 2015.
En oppsummering av tiden som forbundskansler tyder på at det ikke var et klokt trekk å basere seg på gassleveranse fra Putins Russland. Det største kjemikonsernet, BASF, som en gang var et blomstrende industrielt kraftsenter, truer nå med å flytte sitt neste store produksjonsanlegg til et annet europeisk land. Infrastrukturen er også i forfall og må oppgraderes. De tidligere så punktlige togene går ikke i tide, og den mektige bilindustrien opplever en nedgang med synkende ordrer. Tyske borgere som er oppdratt til å kjøre miljøvennlige biler, opplever at tyske elbiler ikke er konkurransedyktige.
Interessant nok lurer Merkel på om Putins invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 kunne vært avverget hvis det ikke hadde vært for pandemien og hvis hun og Putin hadde møtt hverandre ansikt til ansikt og ikke virtuelt. Hun nevner også Minsk-avtalen. Da hun var på avskjedsbesøk hos Putin i august 2021, var han ikke lenger interessert. Hun ser at han har forandret seg mye i løpet av den tiden, og nå er Merkel rett og slett allerede borte.
Angela Merkel gikk av som forbundskansler den 2. desember 2021 etter 16 år. Hun fikk lede Tyskland gjennom en lang periode med oppbygging, noe hun med sin bakgrunn og utdanning var godt egnet til. Rollen hennes var i stor grad preget av kompromisser, både innenriks og utenrikspolitisk, der mye av ansvaret lå på hennes skuldre som representant for den største medlemsstaten innen EU, tidvis sammen med Frankrike med flere presidenter. Den russiske gassen ble et problem etter hennes tid som kansler gjennom krigen i Ukraina. Angela Merkel så en sjanse til å gå inn i historien som den første kvinnelige kansleren med sin bakgrunn fra DDR og den tyske Forbundsdagen. Hun grep den, og hun fylte denne rollen på en bemerkelsesverdig måte.
Marie-Louise von Bergmann Winberg. Professor emerita i statsvitenskap
Dette er en meningstekst. Meningene er skribentens egne.

Hvem er Angela Merkel og hvordan har politikken hennes påvirket Tyskland? Koblingen hennes til DDR har gått under radaren. I Merkels første periode som forbundskansler ble Nord Stream 1 opprettet, og Tyskland ble avhengig av russisk gass.
Etter nedsmeltingen ved kjernekraftverket Fukushima 1 ble Tyskland et foregangsland, og de besluttet å fase ut all kjernekraft. Etter en oppsummering av hen

Kronikk: Hva har Angela Merkels epoke betydd for Tyskland?

<h3>Vi må ikke være naive og komfortable. Overvåkingssamfunnet henger over oss. Vår demokratiske frihet i dag er ingen garanti for fremtiden. Kameraer og ansiktsgjenkjenning føles trygt for å forebygge kriminalitet, men med Ylva Johanssons chatte-kontroll, digitale førerkort og uten kontanter, vokser overvåkningen, skriver Marie-Louise von Bergmann Winberg.</h3>
Orwells dystopiske kontroll- og overvåkningssamfunn har historisk sett eksistert i mange versjoner gjennom århundrer og årtusener, men i moderne tid har det blitt assosiert med totalitære regimer på begynnelsen av 1900-tallet med det sovjetiske kommunist-diktaturet, men også i mindre grad med andre totalitære regimer. På 2000-tallet har totalitære teokratier blitt assosiert med kommunistiske eller stats-kapitalistiske stater, som Kina og det fascistiske Russland.
Elementer av orwellsk kontroll- og overvåkingsfunksjoner finnes også i demokratiske og halvdemokratiske stater, ofte i form av politiovervåking for å bekjempe kriminalitet og bygge opp sikkerhetssystemer som skal beskytte innbyggerne. Det er faktisk en gradering fra nesten 100 prosent totalitære stater, med kontroll- og overvåkings-funksjoner som dekker nesten alle sektorer av menneske- og samfunnslivet. Langs den glidende skalaen er det også stater som er villige til å skjerpe kontrollen med sine borgere. Selv i fullt ut demokratiske stater med grunnlovsfestet ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet uten vesentlige begrensninger.
Etter den kalde krigens slutt økte antallet hel- eller halv-demokratiske stater gjennom en årrekke. Dette ble sett på å være en reaksjon på kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen og de såkalte vasallstater i Øst-Europa og at deler av det sovjetiske imperiet ble selvstendige stater. Ifølge Freedom House, som årlig måler graden av demokrati i alle verdens suverene stater, var det forventet at denne trenden ville fortsette. Etter år 2000 har man imidlertid observert en reversering. I stater med fungerende demokratiske institusjoner eller semidemokratiske land, som Russland, Hongkong, Singapore og andre lignende land, har den konstitusjonelle friheten blitt innskrenket. I land som Kina og de teokratiske diktaturene Saudi-Arabia, Iran, De forente arabiske emirater og Irak, har alle forsøk på en forsiktig demokratisk utvikling blitt innskrenket og vanskeliggjort. Utviklingen av de unge demokratiske statene i Afrika har også blitt avbrutt eller stoppet opp, blant annet som følge av statlig korrupsjon på grunn av økt samarbeid med land som Kina, Russland og de muslimske diktaturene.
Da jeg skrev doktoravhandlingen min på 1980-tallet om forskjellene i velferd mellom den frie og demokratiske Forbundsrepublikken og det kommunistiske diktaturet, DDR, klarte jeg å lure det beryktede sikkerhetspolitiet, Stasi, i DDR og snike meg ut for å møte dissidenter. Jeg oppdaget fem mikrofoner i forskningsboligen min og innså at jeg aldri kunne møte noen der. Ryggraden i DDR-diktaturet var unektelig et overvåkingssamfunn der alle overvåket alle og der rapporter, berettiget eller uberettiget, ble sendt til det beryktede sikkerhetspolitiet, Stasi. Forholdene i de andre kommuniststatene i Øst-Europa var noenlunde slik fram til frigjøringen i 1989-1991.
I moderne tid kan vi lese om det kinesisk sosiale kredittsystemet der lydige innbyggere får plusspoeng for ønsket oppførsel og minuspoeng for uønsket oppførsel. Digitale reklametavler med bilder av folk som oppfører seg dårlig, er overalt. Med kameraer og ansiktsgjenkjenning er det mulig å opprettholde en overvåking som Stasi bare kunne drømme om. Med digital ID kan en QR-kode med ett tastetrykk til og med bli rød. Da kan ikke innbyggeren kjøpe fly- eller togbillett, bankkontoen og kredittkortet kan sperres, passet og førerkortet kan bli borte, elbil-appen kan låses slik at bilen ikke engang kan starte, og til slutt virker heller ikke telefonen. Hvis innbyggeren ikke har kontanter, kan han ikke engang kjøpe seg mat. Alle som hjelper den stakkars innbyggeren, blir umiddelbart straffet selv. Kan du i det hele tatt overleve i en slik situasjon? Sannsynligvis ikke.
Det kinesiske overvåkningssystemet, som også er kommunistisk eller rettere sagt statskapitalistisk, har ennå ikke utviklet seg til en slik dystopi. Det har heller ikke andre diktaturer, men det er teknisk og politisk mulig å utvikle en moderne form for Orwells overvåknings- og kontroll-samfunn.
Mange land i Afrika og Latin-Amerika har kjøpt kamera- og ansiktsgjenkjenningsteknologi fra den kinesiske staten. Dette stemmer med den synkende andelen demokratiske stater globalt, der graden av diktatur eller begrenset demokrati øker. Dette kan likevel, forståelig nok, føles fjernt i Europa og resten av den demokratiske, vestlige verden. Her i det frie, demokratiske Norden øker antall bedrifter som nekter å ta imot kontanter. Vi er selv best i verden på å ikke bruke kontanter, fordi det er så mye raskere og enklere å betale digitalt. Riksbanken i Sverige sa nylig at det må tiltak til hvis kontanter i det hele tatt skal eksistere i fremtiden.
EU og mange av medlemslandene opplever en sterk økning i digital ID og en nedgang i bruk av bank-ID, pass og førerkort, som alle kan komprimeres til en QR-kode på telefonen. Er dette en utvikling som er vanskelig å stoppe?
<blockquote>Et fritt og demokratisk Norden er ingen garanti for fremtiden hvis den digitale overvåkingen bygges ut og er klar til bruk.</blockquote>
Kameraer og ansiktsgjenkjenning føles trygt og godt for å forebygge kriminalitet og fange gjerningsmenn. For oss som ikke begår kriminalitet eller ikke har noe å skjule, er det mange som synes det er helt greit å ha kameraer overalt med ansiktsgjenkjenning. "Den eneste måten å få bukt med gjengkriminalitet på", hevder kanskje myndighetene.
Men innad i EU stemte i hvert fall Sverige og Finland imot chatte-kontroll-direktivet. Den svenske EU-kommissæren, Ylva Johansson, forsøkte å innføre total overvåkning av alle EU-innbyggernes kommunikasjon med direkte udemokratiske metoder. Ifølge Jan Jonsson i SvD har chattekontrollen blitt kritisert av både EU-kommisjonen og Ministerrådets egne jurister. FNs menneskerettighetsråd har beskrevet den som uforenlig med menneskerettighetene. Det er sannsynlig at Heléne Fritzon, som er svensk EU-parlamentariker, vil forsøke å fortsette med Ylva Johanssons villedende argument om at chatte-kontroll ikke vil innebære masse-overvåkning av befolkningen i det hele tatt, men kun vil bli brukt til å identifisere pedofile og slå ned på dem. Tro det den som vil!
Derfor bør vi verken være for komfortable eller naive. Et fritt og demokratisk Norden i dag er ingen garanti for fremtiden, særlig ikke hvis hele den digitale infrastrukturen for overvåking og straff allerede er utbygget og klar til bruk. Her er noen konkrete forslag for å sikre at overvåkningssamfunnet aldri blir en realitet. Bruk kontanter, unngå å handle i automater, ikke bruk digital ID, digitalt pass eller digitalt førerkort. Kjøp i det minste noe mat direkte fra bonden eller noe lokalprodusert mat fra lignende produsenter, send så mange fysiske brev som mulig og aller helst når du korresponderer med myndighetene og skriv ut boardingkortet ditt i stedet for å ha QR-koden på mobiltelefonen. Sammen kan vi unngå en del av overvåkningen, og vi er mange, enn så lenge!
Marie-Louise von Bergmann Winberg
Professor emerita i statsvitenskap
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
Kontakt skribenten: anders.mansten@epochtimes.se

Vi må ikke være naive og komfortable. Overvåkingssamfunnet henger over oss. Vår demokratiske frihet i dag er ingen garanti for fremtiden. Kameraer og ansiktsgjenkjenning føles trygt for å forebygge kriminalitet, men med Ylva Johanssons chatte-kontroll, digitale førerkort og uten kontanter, vokser overvåkningen, skriver Marie-Louise von Bergmann Winberg.

Orwells dystopiske kontroll- og o

Mening: På vei mot et dystopisk overvåkingssamfunn?

KRONIKK
<h3>EU benytter regelverk til å fremskynde politikkutformingen. De blir direkte lover i medlemslandene, men de blir håndtert ulikt. De nordiske landene tolker regelverket så ambisiøst som mulig og setter sin ære i å gjøre det raskt. De søreuropeiske landene har en annen tilnærming. Der utsettes reguleringene så lenge som mulig, og siden implementeres de så lite som mulig, skriver Marie-Louise von Bergmann Winberg.</h3>
Hvorfor blir det alltid så mye bråk rundt EUs regelverk? En årsak er at regelverkene blir direkte gjeldende lover i medlemslandene, og EU-direktiver blir innlemmet i medlemslandets lovgivning. Regelverket kommer utenfra og forårsaker uungåelig kollisjon med den eksisterende lovgivningen og alle, regjering, myndigheter og domstolene, står helt rådville og vet ikke hvordan de skal tolke lovverkene i praksis og må vente på rettspraksisen som kommer fra EU-domstolen mange år senere. For alle i et samfunn fører dette til en helt unødvendig usikkerhet for retten og en enorm mengde unødvendige notater som egentlig bare advokatbyråer og andre juridiske eksperter tjener på.  I tillegg sveller EUs og våre myndigheter ut som en deig med for mye gjær. Det fører i sin tur til økende statsbudsjett og et stadig økende skattetrykk. En usikkerhet for retten som takles gjennom hundretalls sider med utredninger, gir likevel ingen nasjonaløkonomisk merverdi.  Pengene bør brukes til noe betydelig mer nyttig, for ellers vil EU aldri greie seg i konkurransen med USA, Kina og India.
Situasjonen blir ikke lettere av at EUs regelverk er skrevet i klassisk anglosaksisk stil, pompøst og med med store tolkningsmuligheter på mange punkter. Hele det anglosaksiske rettssystemet bygger på et sterkt rettsvesen som gir lovgivningen innhold. I tillegg har de mange ulike medlemslandene ulike syn på alle ting, så tekstene blir allerede av den grunn merkelige kompromisser der alt det konkrete har blir kompromisset bort.
De nordiske landene ønsker å være best i klassen og er opptatt av å tolke regelverk så ambisiøst som mulig, og de vil ikke minst sette sin ære i å gjøre det forbilledlig raskt. Den vage ordlyden i regelverket gir også de nordiske myndighetene mulighet til å tolke fritt. Med EUs naturvernlov kan miljømyndighetene nå gå så langt de vil i sine miljøvern-drømmer. Det er grunneieren som får unngjelde, selv om det ennå ikke er klart hvordan. Dette åpner også for forskjeller mellom de nordiske landene der geografiske og topografiske forhold, samt historisk arealbruk, er forskjellig fra land til land. EU-landene er svært forskjellige, både av historiske, geografiske og økonomiske årsaker. Klimaet er forskjellig i de sør-, sentral- og nordeuropeiske landene. Jord- og skogbruksmetoder varierer derfor mye, men de fleste EU-landene har gjennom århundre funnet en måte å leve på for å gjøre ressursene og jord- og skogbruket konkurransedyktig på nasjonale vilkår i nasjonaløkonomisk forstand.
De søreuropeiske landene har selvfølgelig en helt annen linje. Den samme naturvernsloven blir utsatt så lenge som mulig og deretter implementert så lite som mulig, gjerne knyttet til landbruks- og skogbruksprogrammer der EU betaler så mye av kostnadene som mulig. På lang sikt risikerer økonomiene i de nordeuropeiske landene å miste dynamikken ved  å gjennomføre denne loven, som også er innlemmet i den nasjonale klimapolitikken, med betydelige merkostnader for de berørte landene, samtidig som det nasjonale økonomiske tapet deles av grunneierne i første omgang og landene i andre omgang. Fordi alle innbyggerne deltar gjennom skattebetaling, vil de dessuten ha en tendens til å bli fattigere etter alle skatteøkningene når reguleringen er fullt ut implementert. Dermed vil det skje en merkelig utjevning mellom de rike EU-landene og de fattige EU-landene; planlagt eller ikke planlagt, det er spørsmålet.
<blockquote>Lovreguleringen kan virke mot sin hensikt, noe valget til Europaparlamentet viste, med en sterkere oppslutning om nasjonalistiske og høyreekstreme partier og grupperinger.</blockquote>
Ifølge Eurostat har det over tid skjedd en klar utjevning, ikke bare mellom de såkalte betalende landene, som mottar mindre enn de betaler, og de landene som betaler mindre, men mottar mer. Det er jo dette som er hensikten med en økonomisk union, slik EU opprinnelig var ment å være. Hver nye regulering vil likevel sannsynligvis hemme den økonomiske utviklingen i de landene som har betalt prosentvis mest, med mindre det er lagt frem klare konsekvensanalyser før reguleringen blir vedtatt. Hver regulering som fører til tap av inntekter og økonomisk utvikling i de økonomisk sterkeste landene, svekker unionen og dens evne til å ta opp nye stater, som Ukraina og Moldova, men også enkelte land på Balkan som i utgangspunktet krever mye av EUs landbruks-program for de fattigste nye landene.
Problemet med lovreguleringen kunne vært unngått på en utrolig enkel måte hvis EU bare vedtok direktiver som medlemslandene selv implementerte i sin lovgivning. I stedet velger EU-kommisjonen å vedta stadig flere lover i form av forordninger, offisielt "for å nå sine mål raskere". Dette kan virke mot sin hensikt, noe de siste valgene til Europaparlamentet i mange land har vist, med økt oppslutning om nasjonalistiske og høyreekstreme partier og grupper. EUs styrke har historisk sett ligget i de såkalte fire friheter (personer, varer, tjenester og kapital) og felles målsetninger på mange politikkområder, uten at man har tilstrebet en sterkere føderalisme og føderalistisk struktur. Her er de samme mekanismene i sving som i den kupp-lignende tolkningen av subsidiaritet-prinsippet som jeg har skrevet om i en tidligere artikkel. Denne overdrevne makt-hungeren fra EU-kommisjonen generelt og fra president von der Leyen spesielt, kan føre til at borgerne blir lei av å bli fattigere og fattigere, og da kan hele EU rase sammen. EU i sin nåværende form trengs som en europeisk stormakt ved siden av USA og andre demokratiske land i Nord- og Sør-Amerika, samt de få demokratiske landene i Asia og Afrika, i tillegg til Japan, India og Sør-Korea. Det er viktig at et klassisk bibelsk ordtak, "hovmod står for fall" ikke går i oppfyllelse i en søken etter å "nå sine mål raskere", som den nye EU-kommisjonen og EU-parlamentet måtte ha satt seg fore. Den politiske splittelsen mellom blokkene kan svekke dette arbeidet. Det er viktig å gå langsom fram nå når folk i EU-landene har fått si sin mening.
Marie-Louise von Bergmann Winberg
Professor emerita i statsvitenskap
Dette er en meningstekst. Meningene er skribentens egne.

KRONIKK

EU benytter regelverk til å fremskynde politikkutformingen. De blir direkte lover i medlemslandene, men de blir håndtert ulikt. De nordiske landene tolker regelverket så ambisiøst som mulig og setter sin ære i å gjøre det raskt. De søreuropeiske landene har en annen tilnærming. Der utsettes reguleringene så lenge som mulig, og siden implementeres de så lite som mulig, skriver

Mening: EUs regelverk vekker følelser og stimulerer til høyrepopulisme

<div>
<div class="print:mx-auto print:w-2/3"></div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 undefined"></div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex items-end">
<div class="print:hidden">
<div>
<div class="flex cursor-pointer items-center px-4 py-3 transition duration-300 hover:bg-gray-100 hover:transition hover:duration-300 flex-col">
<h3>Samtlige nordiske land regnes som de lykkeligste i verden. Det har sin forklaring i at alle er velferdsstater og demokratier. Men spørsmålet er om forskning som måler lykke og velvære er mulig eller rimelig? Det forutsetter at landene er ganske sammenlignbare. En omformulering av Benthams liberale konklusjoner kan være: "Størst mulig lykke for noen få utvalgte i et begrenset utvalg av land?"</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
Er presidentvalget i USA et spørsmål om lykke, undrer Micael Dahlen, professor i lykkeforskning ved Handelshögskolan i Stockholm. Han besvarer bekreftende på spørsmålet fordi utfallet av valg og folks følelse av lykke og velvære henger sammen. Noe forenklet viser data fra valget i 2012 og 2016 at republikanerne ble mindre lykkelige i 2012 etter at Obama ble valgt til president, mens demokratene i 2016 trakk det korteste strået med valget av Trump. Han drar parallellene til økonomi og lykke basert på en studie i 15 EU-land gjennom en periode på femti år som tydelig viser at jo lykkeligere velgere er, dess mer støtte gir de den sittende regjeringen. Og omvendt, med mindre fornøyde velgere, dess mer støtte gir de til å få endre regjeringen. I studien viste det seg at den gjennomsnittlige lykken har til sammenligning betydelig mer innflytelse på valgresultatet enn både BNP-vekst, arbeidsledighet og inflasjon.
Dimensjoner av lykke  og bestemmende lykkenivåer er imidlertid ikke noe nytt under solen. De aller første som løftet fram begrepet, kan antas å ha vært Aristoteles som interesserte seg for et eldgammelt begrep, eudaimonía, for velvære, eller, ifølge moderne terminologi, velferd. Hans komponenter kan oppløses til to deler: Dels gode aktiviteter, dels materielle ting. Aktivitetene bygger på fornuft og overveielse, noe som sammen skaper et lykkebegrep, som så  konkretiseres som dygder. Samlet sett er dette også bildet av det gode liv. Fornuften er ansvarlig for harmoni med det beste for alle menneskene.
Mange filosofer, samfunnsvitere og økonomer tar opp tilsvarende tanker om den ultimate lykken og velværet, slik termen lyder fram til våre dager. Blant disse kan nevnes Thomas av Aquina i middelalderen og Machiavelli og Bodin i renessansen, samt Rousseau og Montesquieu under opplysningstiden og Adam Smith og Jeremy Bentham i moderne tid. Bentham fører i sin lykkekalkyle fram det allmennes beste. Han presiserer det som størst mulig lykke for flest mulig mennesker. Benthams lykkekalkyle har i sin tur gitt opphav til konkrete, politiske velferdsprogrammer i vår tid, blant annet Paretos optimalitetskriterie; når en absolutt løsning er nådd for en befolkning. De morderne ideologiene konservatisme, liberalisme og sosialisme har gjennom sine målsettinger og tolkninger i løpet av noen tiår gitt oppgav til partier som har ført tilsvarende politikk. Men fremveksten av demokratiske stater ble spørsmålet om velferdens fordeling enda mer sentrale.
Velferdsbegrepet kan sies å falle fra hverandre i flere komponenter, der lykke er en viktig komponent. Velvære med røtter i eldre tider er også viktig fordi det kan måles og prissettes, både objektivt og subjektivt. I nyere tid  har også komponenten livsstil blitt innført som en tydelig velferdsdimensjon som tar grep om hvordan individene velger å innrette livene sine ut fra gitte forutsetninger. I det hele tatt må både forskere og politikere kunne objektivt måle og sammenligne velferd. Gjennom undersøkelser og intervjuer med subjektive meninger, må de la folk selv bedømme sin velferd i form av en positiv eller negativ følelse. I forlengelsen har til og med koblingen til demokrati kunnet skilles ut i form av det gode samfunnet de siste ti-årene og ikke minst det felles beste. Det kan være en metafor der velferd eller velvære også tolkes ut fra hvordan innbyggerne opplever samfunnet eller staten de lever i.
<blockquote>For syvende år på rad  har Finland blitt kåret til verdens lykkeligste land, ifølge "World Happiness Report 2024".</blockquote>
Erik Allardt representerer synet at all velferd er historisk betinget og må derfor omdefineres ut fra historiske endringer. Det er selvsagt mulig innenfor hver fase å definere velferdsbegrepet i vid eller snever forstand.  Det som i tidligere tider utgjorde en moralsk og etisk kobling til en gitt velferd, er i dag erstattet av det gode samfunnets kobling til et visst økonomisk-politisk system. Allardt ledet en stor, nordisk velferdsundersøkelse på 1970-tallet, og i 1975 kom "Å ha, å elske og være" ut. Disse ledende ordene står for sosioøkonomisk status, sosiale kontakter og sosial posisjon eller yrkesrolle, men også oppfatning om jegets betydning. En kort sammenfatning av resultatene viser at Danmark og Sverige var de rikeste landene med de sterkeste sosiale kontaktene og en relativt sterk selvfølelse blant individene. Norge kom litt bak disse, mens Finland lå sist med lavest BNP per innbygger, færre sosiale kontakter og, kanskje som følge av den kalde krigen, utrygghet i tilværelsen både nasjonalt og for den enkelte. Undersøkelsen var bredt spredt med flere tusen intervjuer og flere identiske spørreskjemaer. Resultatene viser et Norden med forholdsvis høy levestandard og spredt befolkning med god utdanning og stabile, politiske forhold.
Hvis vi flytter blikket nesten femti år fremover, har bildet endret seg.  Finland er på syvende år på rad utnevnt til verdens lykkeligste land, ifølge World Happiness Report 2024. På andre plass kommer Danmark, på tredje Island, på fjerde Sverige og på syvende plass Norge. Dette viser en interessant utvikling, ikke minst for Finlands del, men også det faktum at samtlige nordiske land regnes for de ti lykkeligste landene blant de 140 landene som er med i målingen. Faktorer som undersøkes er blant annet BNP, forventet levealder, det å ha noen å stole på , følelse av frihet, raushet og oppfatning om korrupsjon. Personene som deltok i undersøkelsen, har selv vurdert hvor lykkelige de føler seg.
Uansett hvordan lykke- eller velvære-begrepene og deres komponenter defineres, er det mulig til en viss grad å kvantifisere forekomsten av lykke innen en befolkning, innen et land eller innen grupper. Alt bygger selvfølgelig på en subjektivt beregning av egen lykke, også basert på opplevd velvære.
Lykkeforskning som et akademisk tema bør forutsette at landene er temmelig sammenlignbare, eller streber etter en jevn velferdsfordeling over tid i sine land gjennom demokratiske beslutninger og legitime regimer. Dessverre har antall demokratier minsket i antall, ifølge Freedom House. Det samme har gradene av demokrati gjort, siden en topp i begynnelsen på 2000-tallet. Antall diktaturer har økt, det samme har grepet deres om befolkningen. Dette innebærer en historisk salto for visse land, det vil si en tilbakegang til det aristoteliske samfunnet med lykkekalkyler bare for mannlige innbyggere, fordi kvinner og "ikke-borgere" ikke regnes med. Patriarkalske æreskulturer fratar kvinnene deres menneskerettigheter, utdanning og utvikling, samt deltakelse i det politiske livet. I tillegg kommer også dagens polariserte strukturer og fenomener, selv i de landene som hittil har blitt rangert høyest ifølge kriteriene for verdens lykkeligste land.
For å drive med lykkeforskning eller måle graden av lykke og velvære i et autoritært land, eller hvorfor ikke i et sterkt polarisert demokratisk land, må man stille seg spørsmålet om en slik kalkyle i det hele tatt er mulig eller rimelig? Eller kan vi skrive om Benthams liberale målsetting: Størst mulig lykke for noen få utvalgte i et begrenset utvalg av land?
Marie-Louise von Bergmann Winberg. Professor emerita i statsvitenskap
Dette er en meningstekst. Meningene er skribentens egne.
</div>
</div>











Samtlige nordiske land regnes som de lykkeligste i verden. Det har sin forklaring i at alle er velferdsstater og demokratier. Men spørsmålet er om forskning som måler lykke og velvære er mulig eller rimelig? Det forutsetter at landene er ganske sammenlignbare. En omformulering av Benthams liberale konklusjoner kan være: "Størst mulig lykke for noen få utvalgte i et begre

Kronikk: Er de nordiske landene de lykkeligste i verden?

<h3>EU's klimapolitikk, med en målsetting på 90 prosent mindre utslipp i 2040, har blitt et symbol på polarisering. Tyskland har vanskelig for å oppnå målene, og massive landbruks-protester har lammet trafikken. Det handler både om drivstoffpriser og om EU's direktiv om en generell reduksjon av matproduksjonen. Høyreekstremismen som støtter bøndene, fremstilles som den største trusselen mot demokratiet.</h3>
Det nye året 2024 ble innledet med stor uro globalt: krig, demonstrasjoner og streiker i et omfang man sjeldent har sett.  Sterk polarisering er også et gjennomgående trekk som svekker demokratiet i mange land. Tyskland med sin turbulente, nyere historie ser ut til å være særlig rammet.  Trusselen gjelder polarisering i forbindelse med EU's klimapolitikk med mål om 90 prosent mindre utslipp innen 2040. Dette er en politikk som Tyskland har spesielt vanskelig å gjennomføre etter nedlagte kjernekraftverk, import av gass og olje, samt kullfyrte kraftverk som fremdeles leverer. EU har forsiktig ført fram kjernekraft som en mulighet for å bli kvitt fossilt brensel, men dette er ikke noe Tyskland godkjenner.
<h3>Massive landbruksprotester har lammet tysk trafikk</h3>
Tyskland pumper inn milliarder i egen industri, og subsidiert strøm til industrien har blitt diskutert. Sammen med EU-direktiv for global handel og generell reduksjon av matvareproduksjonen har tyske, belgiske og nederlandske, samt polske bønder, reagert med synlige, storstilte demonstrasjoner. Ursula von der Leyen påpeker at forslaget har blitt et symbol på økt polarisering og etter min mening også en svekkelse av demokratiene innad i EU og medlemslandene. I tillegg kommer omstillingen i landbruket og fokuset på overproduksjon i konflikt med prinsippet om nasjonal selvforsyning av mat i krisesituasjoner.
Vi kan sammenligne dagens trusselbilde med de demokratiske truslene fra tiden etter andre verdenskrig. Den gang, i 1945, var Tyskland et utslått land med nedleggelser av industri, mye arbeidsløshet, et land i ruiner, forvaltet av fire makter og inndelt i britisk, amerikansk, fransk og russisk sone.
I 1949 ble de to statene Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) og Den tyske demokratiske republikken (DDR) opprettet basert på henholdsvis de tre vestlige og den russiske sonen. Mens Forbundsrepublikken med tiden blir et parlamentarisk demokrati etter en vestlig modell med tilsvarende grunnlov, sementeres et kommunistisk diktatur, DDR, med total mangel på presse- og ytringsfrihet, konkurrerende politiske partier, samt med en uvanlig undertrykkende overvåkning av innbyggerne, selv for østblokken. Uten tvil ble diktaturet østblokkens hardeste, slik at den  kunne opprettholde en kontinuerlig konkurranse med Forbundsrepublikken som fikk massiv støtte til industriell gjenoppbygging gjennom den amerikanske Marshall-planen.
Innen østblokkens handelsorgan, COMECON, ble DDR ansett å være best organisert, pluss at de produserte industrivarer for  land som hadde spesialisert seg på landbruk, konsumvarer, energi og drivstoff. Problemet for DDR var mangel på materiell støtte, men illusjonen kunne opprettholdes fram til systemet kollapset i 1989. BNP-utviklingen i sammenligning med Forbundsrepublikken viser fra starten et tydelig etterslep, selv om DDR gjennom offentlige, økonomiske matriser kunne gi  sin befolkning boliger av lav kvalitet til lave priser, samt forbruksvarer og billig mat i et begrenset utvalg. Gjennom bilateral handel ble ikke global inflasjon gjenspeilet i noen prisøkning. Dette gjorde at boblen, ifølge de fleste forskerne innen tysk sammenlignende forskning, brast så sent som i 1989. Som doktorgradsstudent i DDR var det åpenbart for meg at den nasjonale, økonomiske statistikken ikke var til å stole på. Politisk var det kommunistiske politbyrået innen partiet SED det høyeste organet, og regjeringen var det iverksettende organet. Alle myndighetene hadde sine forutsetninger  og kvantitative mål å nå.
Vest-Tyskland kom, som medlem av EEC, senere EF og EU, til å bli karakterisert som det økonomiske underet med sterk, moderne industrialisering og gjenoppbygging. Politisk var det etter de vanskelige oppbyggingsårene en periode med stabilitet og med nye og gamle politiske partier. Bare det tidligere nazistiske partiet var forbudt, ifølge lov. Konservative og sosialdemokratiske regjeringer avløste hverandre. Støveltrampen fra 30-tallet hadde stilnet, og hverken høyre- eller venstreekstremistiske partier ble valgt inn i forbundsdagen. Tyskland var og forble en av de største økonomiene innen EF/EU, og de var også politisk mektige gjennom sin store representasjon.
1968 ble året for ungdomsopprør og 1970-tallet årene da de røde brigadene sto for terrorhandlinger, før de ble forbudt.
I 1990 var Wolfgang Schäuble ansvarlig for Tysklands gjenforeningstraktat og kom til å prege mye av det parlamentariske arbeidet med de nye strukturene. Helmut Kohl var forbundskansler fram til 1998. I 2005 tiltrådte Angela Merkel, og hennes fire konservative regjeringer varte like fram til 2021 da hun ble etterfulgt av sosialdemokraten Olaf Scholz. Den nåværende regjeringen består av en koalisjon mellom partiene SPD, FDP og Allians 90/De Grønne.
I dag trues det tyske demokratiet innenfra, ikke minst gjennom den polariseringen av landet som er forårsaket av den sterke støtten til AfD. Partiet ble opprettet i 2012 som en reaksjon mot redningsaksjonene for Euro-land, som Hellas med flere. Eurosonen har hele tiden vært målskive for kritikk, og partiet har en nasjonalkonservativ og markedsliberal holdning, samt at de motsetter seg mer innvandring. Partiet er representert i samtlige delstats-parlamenter og fikk 10,3 prosent ved siste valg i 2021. De har en betydelig sterkere representasjon i delstatene i det østlige Tyskland, med opp mot 20 prosent. Årsaken er at bare en av fem tyskere mener at den sittende regjeringen gjør en god jobb, og samtlige partier har lave tall på meningsmålingene etter bare to år ved makten.
Selv om AfD i flere regioner ser ut til å bli det nest største partiet og på forbundsnivå kan doble stemmeantallet, er det ingen partier som vil samarbeide med dem. Etter Reichsbürger-bevegelsens forsøk på statskupp i fjor, er det tatt ut siktelse mot enkelte aktivister, og partiet Heimat/NPD har fått inndratt partistøtten. Det er også fremmet forslag om å dra inn partistøtten til AfD, til tross for en forventet støtte på mellom 25 og 30 prosent for partiet, ifølge meningsmålinger foran EU-valget i vår.
Å stanse høyreekstremismen i utgangspunktet har akkurat blitt fremstilt som den  største trusselen mot det tyske  demokratiet, og regjeringen har ikke tatt avstand fra massedemonstrasjoner mot AfD. Derimot har de uttalt seg kritisk mot bøndenes massedemonstrasjoner. En svak regjering med problemer med å greie EU's utfordringer, slik som utslippsmålene, støtten til landbruket, den nye migrasjons-politikken og energiforsyningen, bruker storsleggen for å forsøke å knuse et parti som har samlet misfornøyde stemmer fra CDU, Sosialdemokratene, FDP og De grønne.
Å slå inn på en vei som forbyr eller gjør det vanskelig for et parti med sete i Forbundsdagen og de regionale parlamentene, er en prekær reaksjon med den hensikt å redde ansikt for regjeringen. Særlig i de fem østlige delstatene der AfD har opp til 20 prosent eller mer, er dette forkastelig fra et demokratisk synspunkt.
Disse statene som først opplevde støveltrampet på 30-tallet og deretter støveltramp med kommunistiske fortegn, vil i dag oppleve at historien gjentar seg, men denne gangen gjennom rød-grønne støveltramp for å bekjempe en lovlig parlamentarisk opposisjon. Dette er ikke en liberal, demokratisk stat på 2020-tallet verdig.
Marie-Louise von Bergmann Winberg
Professor emerita i statsvitenskap
Dette er en meningstekst. Synspunktene er skribentens egne.

EU's klimapolitikk, med en målsetting på 90 prosent mindre utslipp i 2040, har blitt et symbol på polarisering. Tyskland har vanskelig for å oppnå målene, og massive landbruks-protester har lammet trafikken. Det handler både om drivstoffpriser og om EU's direktiv om en generell reduksjon av matproduksjonen. Høyreekstremismen som støtter bøndene, fremstilles som den største trusselen mot

Kronikk: Hva har Angela Merkels epoke betydd for Tyskland?

Mening: På vei mot et dystopisk overvåkingssamfunn?

Mening: EUs regelverk vekker følelser og stimulerer til høyrepopulisme

Kronikk: Er de nordiske landene de lykkeligste i verden?

Mening: Rød-grønne støveltramp prøver å stanse en lovlig opposisjon