Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.</h3>
Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sove. Men tiden er dyrebar, og søvn-timene konkurrerer med en mengde andre ting vi vil gjøre. Det er lett å holde seg oppe litt for lenge.
Vanen med å slurve med søvnen begynner ofte tidlig. Mange skoleungdommer sover mindre enn åtte timer i løpet av skoletiden, til tross for at de er i en aldersgruppe som kan trenge opptil ti timers søvn.
Tekstforfatter Snezhina Piskova forteller at da hun studerte, klarte hun seg med bare tre timers søvn. Med hjelp av konstant flyt av kaffe og energidrikker klarte hun å lose seg gjennom dagene. Men hun hadde ofte vanskelig for å sovne om kvelden, og søvnmangelen ga henne angst. Etter en tid ble hun helt utbrent.
– Det er virkelig forferdelig. Men takket være det, har jeg lært meg en hel del om å opprettholde en god søvnrutine, sier Piskova.
Da hun lærte seg mer om hva søvnen gjør for kroppen, begynte hun å forstå hvor viktig det er å sove. Hun oppdaget at selv om det var en rolig aktivitet, er det mange viktige ting som blir tatt hånd om.
– Kroppen går igjennom vedlikeholdsarbeid på et dypt plan, bygger opp muskler og sorterer og går gjennom opplevelser. Disse prosessene kan bare skje på dypt plan når vi sover, sier hun.
Søvn er spesielt viktig for hjernen. <a href="https://www.ninds.nih.gov/Disorders/Patient-Caregiver-Education/Understanding-Sleep" target="_BLANK" rel="noopener">I følge National Institute of Neurological Disorders and Stroke Health</a>, bidrar søvnen å vedlikeholde og danne nye baner i hjernen slik at du kan lære deg å skape nye minner. Det er derfor søvnmangel gjør det vanskeligere å konsentrere seg og fungere godt i ulike sammenhenger.
Søvn forebygger også sykdommer. Forskning viser ar kronisk mangel på søvn kan føre til høyt blodtrykk, diabetes, hjerneslag og vektøkning. Det kan også øke risikoen for visse former for kreft og Alzheimers sykdom.
En åpenbar faktor som holder oss våkne, er koffein. I følge <a href="https://www.simplicityhealthassociates.com/naturopathic-doctor-nyc" target="_BLANK" rel="noopener">Ivy Branin</a>, naturlege i New York som har spesialisert seg på å behandle søvnløshet, blokkerer koffein frigjøring av et hjerne-kjemikalie som kalles <a href="https://www.verywellhealth.com/adenosine-and-sleep-3015337" target="_BLANK" rel="noopener">adenosin</a>. Nivåene på adenosin øker på slutten av dagen. Det får oss til å kjenne oss trøtte. For mye og for sent inntak av kaffe (koffein) kan derimot hindre dette og gjøre det vanskelig å sovne.
Hvor mye er for mye og når er sent for sent? Det er forskjellig fra person til personer.
I følge Ivy Branin er halveringstiden for koffein (tiden det tar for at halvparten av stoffet forsvinner ut av kroppen) vanligvis mellom fem og seks timer, men for en del kan det ta så lang tid som ni timer. Koffeinnivåer på 100 mg og mer hindrer adenosin i å produsere tretthet. Hvis du bryter ned koffein langsomt, bør du slutte å drikke kaffe allerede ved lunsjtid, og mengden bør være liten.
En annen faktor som påvirker søvnkvaliteten, er medisinene vi tar for å kunne sovne. Branin sier at alkohol og benzodiazepiner (medisin som ofte foreskrives mot søvnløshet) kan forstyrre en dyp fase i søvnsyklusen som kalles REM-søvn. Forkortningen står for raske øyebevegelser (Rapid Eye Movement), en av de fysiske egenskapene i dette søvnstadiet.
Alkohol kan øke frigjøring av kortisol. Topper av kortisol på grunn av alkohol kan gjøre at vi kjenner oss mer våkne og gjør det vanskelig for oss å sovne.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/bed-731162_640-162223738-704078.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Det er viktig å ha det mørkt i rommet når en skal sove. Vi har det best når vi følger kroppens biologiske klokke og sover om natten.</figcaption></figure>
<h3>Hvile og restitusjon</h3>
En medvirkende årsak til for lite søvn kan være at vi gjerne vil fremstå som aktive og travle. I de fleste sosiale sammenhenger er det en høyere kulturell verdi i å snakke om hvor mye vi gjør enn hvor mye vi sover.
Å høre hvor lite andre sover, kan gjøre at en kjenner seg lat. Men søvn er ingen konkurranse. Det handler om å hente seg inn igjen.
– Alle er forskjellige. Selv har jeg full kapasitet med eksakt åtte timers søvn, men min venninne, Anna, er en hyperaktiv energibunt med bare seks timers søvn, sier Snezhina Piskova.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
De fleste voksne trenger mellom syv og ni timer søvn per natt <a href="https://www.cdc.gov/sleep/about_sleep/how_much_sleep.html" target="_BLANK" rel="noopener">(barn kan trenge helt opptil 16 timer per natt, pluss middagslur</a>)  Bare omtrent en prosent av befolkningen klarer seg bra med seks timer eller mindre. Så lite søvn vil gi de fleste problemer med humør og kognitive evner på dagtid. Depresjon, angst, uro og dårlig dømmekraft, for ikke snakke om den lammende trøttheten neste dag, er vanlige symptomer på søvnmangel.
Grunnen til at vi trenger å sove så mye, er at kroppen og hjernen må gå gjennom tre ulike søvnstadier flere ganger per natt for å bli fulladet. Før en oppnår REM-søvn, må en gå gjennom lette og dype søvnstadier, og vi må få tilstrekkelig av hvert slag for å bli forynget til neste dag. Lengden på hvert stadium varierer med alder og individ. Men i følge Jasom Piper, sertifisert søvnrådgiver, vil kroppen prioritere dyp søvn i den første halvdelen av natten og REM-søvn i den andre halvdelen.
Ifølge Piper skjer størstedelen av kroppens gjeninnhentning, reparasjon og tilvekst under dypsøvnen. Hvis en legger seg svært sent hver kveld, vil en se eldre ut i ansiktet, fordi tiden for reparasjon og gjeninnhentning forkortes.
Tidligere trodde en at drømmer bare forekom under REM-søvnen, men ny forskning konstaterer at en kan drømme i alle søvnstadier. Under REM-søvnen har vi likevel de mest intensive og livlige drømmene. Det kan virke som om vi bare ligger der, men under REM-søvnen er hjernen like aktiv som når man er våken.
Piper sier at i løpet av denne perioden befester vi minnene våre. Kortsiktige minner flytter seg til langtidsminner, og det skjer mer abstrakt tenkning og koblinger. Det er virkelig noe i ordtaket "at man skal sove på saken før man bestemmer seg". Hjernen analyserer og behandler saken, selv om man sover.
Generelt kan en si at dyp søvn er bra for kroppen, og REM-søvnen er bra for hjernen, men det er ikke helt og holdent slik. En studie fra 2008 fant at for lite søvn kan knyttes til overvekt hos barn og ungdom, noe som kan kobles til redusert REM-søvn.
Det er ikke bare varigheten og søvntypen som har betydning, men også tidspunktet.
Kropp og hjerne foretrekker å gjennomgå de dypere søvnstadiene når det er mørkt om natten. Piper sier at de som forsøker å oppnå den syklusen på dagtid, må gå imot kroppens naturlige biologiske klokke. Det er ikke noe han anbefaler.
De som sover på dagtid, produserer ikke like mye melatonin og får ikke like mye dyp- og REM-søvn som de som sover om natten. Dette er en grunn til at skiftarbeidere oftere får diagnoser, som kreft, diabetes og hjertesykdommer.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/06/workstation-336369_640-16164668-3592248.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">For å  få de beste forutsetningene for en god søvn, bør en hoppe over kvelds- og ettermiddagskaffen og holde seg unna datamaskin og telefon når en roer seg ned før natten. Foto. Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Søvnproblemer</h3>
Hva skal en gjøre for å få tilstrekkelig søvn hvis en har vanskelig for å sovne om kvelden?
Naturlegen, Christian Gonzalez, fraråder alkohol og innsovningstabletter og anbefaler i stedet en kopp <a href="https://myslumberyard.com/blog/does-chamomile-tea-help-you-sleep/" target="_BLANK" rel="noopener">kamillete</a> som kveldsdrikk. Kamillen er mild og har beroliggende og søvnfremmende egenskaper.
Lyset er også en faktor som påvirker søvnkvaliteten. Naturlig lys og mørke er nødvendig for balansen i vår biologiske klokke.
– Dette bidrar til å koordinere kroppens fysiologi og immunfunksjon. Disse følsomme mekanismene blir lett forstyrret av kunstig lys, sier Gonzalez.
Han anbefaler å prøve å få soverommet så mørkt som mulig. Kunstig lys om natten forstyrrer normal utskillelse av hormonet melatonin, som gjør oss søvnige. Det er også en kraftig antioksidant og immunstimulator mot kreftceller. En <a href="https://www.breastcancer.org/risk/factors/light_exp" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> viser at kvinner som sover i rom som lyses opp av gatebelysning, hadde betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn de som sov i helt mørke rom.
Det er også bra å legge bort telefon og datamaskin når vi begynner å roe oss for natten. Det reduserer eksponering av både lys og elektromagnetiske frekvenser (EMF); en annen faktor som påvirker melatoninet. En <a href="https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23051584/" target="_BLANK" rel="noopener">studie</a> fra Melbournes universitet fant at EMF kan påvirke pinealkjertelen der melatonin produseres.
Å skaffe deg gode kveldsrutiner kan hjelpe deg med å få en god nattesøvn. Ikke bli nedslått hvis det ikke fungerer med en gang. Du kan ikke tvinge deg til å sovne. Psykolog Jodi J DeLuca foreslår i stedt å stå opp, forlate soverommet en stund og gjøre noe som ikke krever mye fysisk eller mental energi; les eller lytt til en lydbok, skriv dagbok, legg puslespill eller gjør litt hobbyarbeid.
Akkurat som med andre nye gode vaner, fungerer nye soverutiner best om en er utholdende og konsekvent.  Gjør sengen og soverommet til et sted som er forbeholdt søvn og hvile. Påminn deg selv om at det er på tide å slå av alle dagens mentale og fysiske aktivitet når du går og legger deg, råder DeLuca oss til.
Husk at jo bedre søvn du får, desto flere foryngende timer får du hver natt.

Helse

Vi er mange som har et hat-kjærlighetsforhold til søvn. Når man blir skikkelig trøtt og sovner raskt, er det fantastisk. Men når man har vanskeligheter med å sovne, når tankene surrer rundt i hodet og det føles mest som bortkastet tid å ligge der, blir det å sove mer som en plage.

Hvis vi lykkes med å sove de anbefalte åtte timene per natt, bruker vi en tredjedel av livet på å sov

Den livsviktige søvnen

<h3>Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.</h3>
Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En steinblokk, et skogsgløtt, en gammel skikk eller et stedsnavn kan godt være omgitt av en dyp historie og en skjult symbolikk som når lenger enn de skrevne kildene; inn i mytens domene.
I gangavstand fra meg, langs Uppsalaelven i Gamle Uppsala, ligger det for eksempel tre kongshauger. Der har den myteomspunne Ynglinga-ætten, ifølge et populært folkesagn, sine sitt hvilested. Ved gravhaugene ligger Tinghaugen der sveafolket på Svitjods tid laget lover og tok beslutninger. Det var som regel i tilknytning til disablotet som ble utført i Uppsalas hedenske tempel rundt månedsskiftet februar/mars. Bak de gresskledde kongshøydene ruver profilen til gamle Uppsala kirke. Den ble påbegynt på 1100-tallet etter kristningen av Skandinavia; kanskje på samme sted som kultplassen.
<blockquote>Bare fragmenter er igjen som gamle ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden.</blockquote>
Uppsala var allerede i vikingtiden kjent som et av de eldste stedene i Norden og et eldgammelt senter for tilbedelse av åsagudene. I Beowulf-kvadet, som ble skrevet i England i folkevandringstiden etter Romerrikets fall, omtales Ynglinge-kongene Egil og Ottar Vendelkråka, såvel som den norske kongen Ale av oppland og den svenske kongen Adil den mektige. Den sistnevnte skal være begravd i den venstre haugen på Høgåsen. I historieverket, Danenes bedrifter, som ble sammenstilt av Saxo den lærde (en dansk historieskriver) på 1200-tallet, ble Ynglingene beskrevet som åsaguden Frøys etterkommere som hersket over Mälardalen i yngre jernalder.
Den tidligere åsatroens kosmologi besto av en ni-delt verden der Åsgard og Vanheim, gudenes rike, var øverst og ble bebodd av vesener som hadde lange liv, men de var ikke udødelige. I midten lå Midgard (menneskenes rike) og nedenfor lå Jotunheim (kjempenes land) og Hel (dødsriket). Tre ganger tre nivåer. Lik en aksel bar verdenstreet (Yggdrasil) verdenene på sin mektige stamme med greiner som spredte seg utover lik stjerne-konstellasjonene i Melkeveien. Tre veldige røtter sprengte seg nedover. En var plantet i Midgard, den andre i Jotunheim og den tredje i Hel. Nedenfra gnagde dragen Nidhogg hele tiden på Yggdrasils røtter.
Da tordenet bruldret, forestilte nordboerne seg, der de satt i sine langhus av tømmer, stein og torv, at Tor fór over himmelhvelvet i sin stridsvogn som var trukket av bukkene Tannignjost og Tanngrisner. Når lynene lyste opp i mørket, trodde de at de så hvordan åsaguden svingte hammeren Mjølner i en voldsom kamp mot jotnene i Jotunheim. Hvis tordenbolten slo ned i en fjellvegg, trodde man at trollene bodde der. I historiekrøniken, Germania, fra 98 e.Kr. forteller historikeren Tacitus at svearne i Hyperborea dyrket Herkules (et resultat av at romerne pleide å tolke utenlandske guder ut fra egne varianter).
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-b-7554228-7698310.png" alt="" width="600" height="668" /><figcaption class="wp-caption-text">I åsatroen består kosmos av en nifoldig verden med menneskeverdenen i midten. Illustrasjon: Oluf Bagge</figcaption></figure>
De fleste av runesteinene og vardene, som ble reist av svearne i Uppland for et millenium siden, forteller om skjebnen til et kjært familiemedlem som har dødd, kanskje under et vikingtokt i Østerled. Den kristne symbolikken hadde allerede tatt over, men åsatroen levde videre i folkelivets skikker. Helt fram til 1900-tallet har det vært skikk å sette ut grøt til nissen; et slags midtvinterblot. Noen vil sammenligne julebukken med Tors bukker.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Lokale stedsnavn rundt om i Sverige og andre nordiske land gir dessuten ofte en pekepinn på hvilke guder som ble dyrket der. Vinterguden Ull, som er den fremste skiløperen og bueskytteren i Åsgard, har satt sitt preg på navn som Ullevi, Ulleråker og Ullånger. Og Frø, som er et alias for fruktbarhetsguden Frøy, kan i dag finnes i stedsnavn som Frøtuna, Frøsunda og Frøsøn i Jemtland der Sveriges nordligste runestein står.
Havet sto høyere i vikingtiden. Det har sunket cirka 5-6 meter de siste 1000 årene. Der det en gang glitret blå sjøer, og elver strakk seg gjennom gylne kornåkre, ses nå i stedet grønne, tørrlagte daler og forsenkninger. De runesteinene og vardene som lå inntil Mälarens strand som sjømerker, har trukket seg tilbake innover land. Der har det med tiden blitt kratt, mose og gått naturens gang. Tegnene har forvitret, og språket har blitt glemt. Bilveier bygges ved siden av haugene der tidligere tiders folkekonger ble hauglagte. Leilighetskompleks dukker opp der langhus en gang sto, og urgamle kultsteder har blitt erstattet av fotballbaner.
<blockquote>Du trenger bare gå ut av døren for å bli slått av et hav med fornminner som befinner seg der, rett fremfor øynene dine.</blockquote>
Da den nasjonalromantiske bølgen kom på 1800-tallet, har imidlertid den førnordiske åsatroen blitt gjenoppdaget og satt sitt spor i populærkulturen. J.R.R. Tolkien, som har skrevet "Ringenes herre", er en av de litterære foregangs-forfatterne som har latt seg inspirere av den skandinaviske kulturen og mytologien da han samlet Midgard-legendariumet sitt på 1930- og 1940-tallet.
Odin, for eksempel, beskrives i Edda som en grå karakter som leder æsenes kamp mot Utgards kaoskrefter ved hjelp av sin kunnskap og sitt utrettelige arbeid. Han avbildes ofte som en vis, gammel mann med bred hatt, ett øye, langt hvitt skjegg, blå kappe og med en stav i hånden. Det er ikke vanskelig å se likheten med Gandalv, hvis fremste våpen er sannhet, visdom og medfølelse.
I Volvens spådom skrives det at under Ragnaroks siste strid, skal åsaguden Frøy og ildguden Surt utkjempe en siste kamp på broen Bifrost som knytter Åsgard og Midgard sammen. I denne prosessen dreper de hverandre og ødelegger broen. Dette temaet gjenspeiler seg i Ringenes brorskap, når Gandalv møter Balrog på Morias bro og befaler ildvesenet: "Du får ikke passere!" Trollmannen slår staven i steinen, jorden rister, broen raser sammen og Balrog styrtes, men med en siste kraftanstrengelse drar demonen Gandalv ned i dypet. I likhet med hvordan Odin steg ned til Hel for å få tilgang til visdommen fra Mimes brønn, faller Gandalv "gjennom vann og ild" og møter de grusomhetene som lever ved verdens røtter. På sin reise gjennom underverdenen overvinner magikeren mørket og stiger opp til en høyere form, men han kan aldri vende tilbake til den han var, den grå pilgrimen.
<figure style="width: 500px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/v28-asatro-c-7595349-6853371.png" alt="" width="500" height="378" /><figcaption class="wp-caption-text">Galadriels speil i Ringenes brorskap har sannsynligvis blitt inspirert av Mimes brønn i den poetiske Edda og kan avsløre fortiden, hendelser i nåtiden, såvel som i fremtiden. Illustrasjon: Tessa Boronski</figcaption></figure>
Det sies at Odin ofret det ene øyet for å få drikke av Mimes brønn der det glassklare vannet avslører fortiden, nåtiden og fremtiden. Det er et litterært motiv som gir gjenklang i Ringenes brorskap når Frodo Lommelun  og Gamgod blir spurt om de tør se inn i alvedronningen Galadriels speil. Ringbæreren, Frodo, velger å se og gir seg i vei på en reise med fornyet hensikt, men likevel med et tungt hjerte; kunnskapen om at han må vandre veien alene.
Tolkien, som var professor i gammelengelsk på Oxfords universitet og snakket gammelnordisk, var godt kjent med Skandinavias mytologi og historie. Man kan spørre seg om forfatteren hadde Gamle Uppsala i tankene da han beskrev Kummel-æsene, som i Tolkiens Midgard lå mellom Fylke og Bri. Tolkien skrev: "De hørte at det ble snakket om gravhaugen, de grønne jordvollene og steinsirklene på toppene og i forsenkninger i dalene."
Sauene brekte i flokk. Grønne og hvite fyllinger ble reist. Festninger sto på høydene. Konger over små kongeriker støtte sammen, og den unge solen skinte som ild på det blodrøde metallet i deres nye og sultne sverd. De møtte triumf og nederlag, tårn raste sammen, festninger ble brent og flammene steg opp til himmelen. Gull ble stabler på bårer til avdøde konger og dronninger, og de ble dekket av hauger. Steinportene ble stengt, og gress vokste over alt".
"De tre små kongedømmene" refererer kanskje til sveaenes og gøtenes stammer som fram til Norden ble kristnet. De kjempet mange kamper før grensene ble utvisket og Sverige ble til ett folk, svenskene.
Historier ble til legender, og legendene ble til myter. Tidligere tiders edle bragder bleknet bort fra menneskenes minne. Bare fragmenter finnes fortsatt tilbake, som fjerne ekko og vitnesbyrd som trosser den nådeløse tiden. Det er som bølger som skyller over riker og land og til sist knuser hver eneste mann. Kanskje er det viktigste ikke å vite hvor myten kommer fra eller om det virkelig skjedde fordi det ikke finnes noe nytt under solen og månen. Bare arven som gjenspeiles gjennom eonene før de i perioder blir glemt bort, blir igjen. De vil senere komme tilbake i nye former. Kanskje ligger mytenes verdi akkurat i refleksjonene den maner fram, og dets allegorier, som i likhet med Mimes brønn eller Galadriels speil, er en kilde til evig visdom for fremtidens generasjoner.
Kontakt skribenten: sebastian.lindgren@epochtimes.se

I mytenes verden: Fortellinger som har formet en verden

Den norrøne mytologien har fått en renessanse de siste årene. Stadig flere ønsker å vite mer om det skandinaviske folkelivet før i tiden. Ringenes Herre, Marvels Thor, tv-serien Vikinger og Skyrim er bare noen eksempler på åsatroen i populærkulturen.

Myter er tilstedeværende over alt. Du kan bare gå utenfor døren for å bli møtt av et hav av folkeminner, rett foran øynene dine. En s

Kronikk: Norrøn tro i dagens Hollywood

<h3>I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.</h3>
"Ruten har et åpenbart potensial", skrev den russiske transportministeren, Roman Starovoit, i et innlegg på departementets nettside den 16. mai. "Dette bekreftes av interessen utenlandske land har vist".
Når jernbanelinjen Rasht–Astara er ferdig bygget, vil den knytte sammen det sentrale Russland, via Azerbajdzjan og iranske havner ved Det indiske hav.
– Dette vil skape en gjennomgående jernbaneforbindelse mellom Russlands jernbanesystem og Persiabukten, sier Stanislav Pritchin, leder for Sentral-Asia-avdelingen ved Moskvas institutt for verdensøkonomi og internasjonale relasjoner, til Epoch Times.
Da Russland og Iran i 2023 ble enige om sammen å utvikle jernbanelinjen Rasht–Astara, sa Russlands president, Vladimir Putin, at dette ville redusere transitt-tiden fra St. Petersburg til Mumbai til 10 dager, sammenlignet med 30 til 45 dager på eksisterende ruter.
Linjen Rasht–Astara vil utgjøre den siste biten i den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), en multimodal transittrute som har vært under planlegging i 25 år.
<blockquote>Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene.
- Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved American Foreign Policy Council</blockquote>
Pritchin beskrev linjen Rasht–Astara, som ifølge ham vil ta to til tre år å ferdigstille, som en "avgjørende del" av korridorens voksende, internasjonale jernbanenett.
– Russland og Aserbajdsjan har fullført sine respektive deler av nord-sør-korridoren. Nå venter vi bare på at Iran skal fullføre den siste biten.
Selv om den siste jernbaneforbindelsen enda ikke har blitt bygget, håndterer nord-sør-korridoren, som helhet, allerede betydelige volumer godstrafikk. Ifølge Russlands transportdepartement, nådde det totale handelsvolumet langs korridoren 20 millioner tonn i 2024.
"Når [jernbaneprosjektet Rasht–Astara] er gjennomført, vil kapasiteten på [korridorens] vestlige strekning øke til minst 15 millioner tonn gods per år", skriver departementet på nettsiden sin.
Ifølge Aserbajdsjans statlige jernbaneselskap, ADY, behandlet den nord-sørlige korridoren i Azerbajdzjan 814.000 tonn godstrafikk i 2024. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent, sammenlignet med 2023.
Dette tallet forventes å øke ytterligere når Irans jernbanelinje, Rasht–Astara, settes i drift, ifølge ADY i en rapport fra januar.
Nord-sør-korridoren er fremdeles under utbygging og er mer enn bare et jernbanenett. Det er snarere en multimodal transportkorridor som omfatter vei-, jernbane- og sjøforbindelser.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/id5863178-instc-144518540-4072.jpg" alt="" width="1360" height="1024" /><figcaption class="wp-caption-text">Kart over NSTC-ruten (rødt) som vise hvor mye kortere den blir for Russland å nå India, sammenlignet med den nåværende vanlige ruten gjennom Suezkanalen (Blått) Illustrasjon: Public Domanin/World Factbookm/CIA</figcaption></figure>
Prosjektet er cirka 7.200 kilometer langt. Målet er å øke handelsforbindelsene mellom store befolkningssentra, deriblant St. Petersburg og Moskva i Russland, Baku i Aserbajdsjan, Teheran og Bandar Abbas i Iran, samt Mumbai i India.
Ved å gå over Russland, Aserbajdsjan og Iran er nord-sør-korridoren den korteste veien mellom Europa og India.
– Dette er den størst fordelen, konstaterer Pritchia,
Mamuka Tsereteli, seniorforsker ved Central Asia–Caucasus Institute ved American Foreign Policy Council, tror også at geografien var den "avgjørende faktoren".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
– Den korteste veien fra India til Nord-Europa går via Sentral-Asia, Russland og Østersjø-havnene sier Tsereteli til Epoch Times.
– En annen fordel er at denne ruten har mulighet til å bli en økonomisk korridor gjennom å integrere logistikk-knutepunkter og destribusjons-sentre som betjener markeder langs ruten.
Den internasjonale nord-sør-transportkorridoren ble etablert gjennom en avtale mellom Russland, India og Iran i år 2000. Den skjøt fart med Asjkhabad-avtalen fra 2011. Den hadde som mål å utvikle regionale handelsruter, inkludert korridoren, mellom statene som hadde undertegnet avtalen.
I tillegg til Iran og India har også Pakistan, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Oman undertegnet Asjkhabad-avtalen. I begynnelsen av mai sluttet også Armenia seg til avtalen.
Nord-sør-korridoren består for tiden av tre hovedgrener, en vestlig gren gjennom Aserbajdsjan, en østlig gren gjennom Kasakstan og Turkmenistan og en sentral maritim gren som krysser Det kaspiske havet.
I juni 2024 tok to lastede tog med kull den første reisen fra Russlands vestre Kemerovo-region til India, en strekning på nesten 150 mil, med hjelp av korridorens østlige gren. Etter at de hadde krysset Kasakstan og Turkmenistan, ankom de til den iranske havnen, Bandar Abbas, der lasten ble losset og fraktet over Det arabiske hav til Indias kommersielle hovedstad og største havn i vest, Mumbai.
<figure style="width: 1024px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/05/gettyimages-22099502861-14481103-7701.jpg" alt="" width="1024" height="683" /><figcaption class="wp-caption-text">Skip i Suezkanalen. Eksperter mener at den nye handelsruten kan konkurrere når jernbanelinjen mellon Raskt og Astara i Iran tas i bruk. Foto: Khaled Desouki/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
Måneden etter undertegnet Kasakstan en avtale med Russland, Iran og Turkmenistan om å videreutvikle korridorens østlige gren.
Kasakhstans transportdepartement uttalte den gang at oppgraderingene ville øke handelsvolumene på den østlige delen av korridoren til 20 millioner tonn innen 2030.
I mars 2025 var Kazakstans hovedstad, Astana, vertskap for et handelsmøte mellom Kasakstan og India der videreutviklingen av nord-sør-korridoren sto høyest på dagsordenen.
– Vi følger nøye ... transportsektoren, sa Sanzhar Ualikhanov, en tjenestemann ved Kasakstans utenriksdepartement på toppmøtet og pekte på at nord-sør-korridoren var "den viktigste korridoren som forbinder Kasakstan med India".
Fra starten av har nord-sør-korridoren blitt markedsført som et potensielt alternativ til den tradisjonelle handelsruten gjennom Rødehavet og Egypts Suezkanal. Ifølge Pritchin vil korridoren likevel ikke utgjøre alvorlig trussel mot skipsruten før Irans jernbanelinje mellom Raskt og Astara er ferdig.
– Det skjer allerede transport gjennom Iran. Uten at den siste biten i jernbanenettet kommer på plass, vil [korridoren] bli for dyr og ubekvem til å kunne konkurrere med Suezkanalen.
Tsereteli sa at nord-sør-korridoren vil ha problemer med å konkurrere med sjøtransport-rutene også på lang sikt på grunn av både høye kostnader og geopolitiske overveielser.
– Selv om rederiene må ta en lengre rute rundt Afrikas horn på grunn av sikkerhetssituasjonen i Rødehavet, vil det fremdeles være billigere å levere gods til de fleste europeiske markedene gjennom sjøveien, sier han.
Dessuten vil den interregionale handelen via korridoren møte en rekke restriksjoner på grunn av de pågående vestlige sanksjonene mot både Russland og Iran.
– Hvis det ikke hadde vært noen geopolitiske begrensninger, ville fri og åpen forbindelse mellom det indiske subkontinentet og Gulfstatene og Europa via Iran, den kaspiske regionen og Russland vært et foretrukket alternativ for produsenter og handlende", sier Tsereteli.
– Men sanksjonene er der, og de geopolitiske realitetene begrenser INSTCs potential.
Samtidig vil INSTC møte hard konkurranse fra den økonomiske korridoren mellom India, Midtøsten og Europa som har voksende europeisk støtte og færre geopolitiske utfordringer".
Dette transittnettverket for sjø- og jernbanetransport forbinder Mumbai og Europa via De forente arabiske emiratene, Saudia-Arabia, Jordan og Israel. Til tross for dette ser det ut til at Moskva går fullt inn for det ambisiøse prosjektet.
Nylig meddelte Russlands statlige jernbanemyndighet, RZD, at man overveier planer om å utvide nord-sør-korridoren til flere afrikanske land, deriblant, Libya, Burkina Faso, Ghana og Sør-Afrika.
"Med tanke på potensialet for å utvikle handel med [afrikanske] land, ser vi muligheter for en ytterligere ... utvidelse", sa RZDs visedirektør, Sergej Pavlov, til det russiske nyhetsbyrået Interfax den 22. mai.

I begynnelsen av mai startet russiske og iranske ingeniører undersøkelses-arbeid for den planlagte byggingen av en jernbanelinje mellom de iranske byene Raskt og Astara langs den sørvestlige kysten av Det kaspiske hav. Ifølge det russiske transportministeriet vil prosjektet omfatte bygging av åtte jernbanestasjoner, titalls broer og 160 kilometer jernbanespor.

"Ruten har et åpenbart potensi

Russland og Iran bygger "alternativ til Suezkanalen"

<h3>Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.</h3>
1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som gir varme og beskyttelse, samt utstyr for å overleve i ulike situasjoner. Kjøp ikke for å imponere. Ta vare på det du har.
2. Når du skal handle, tenk på hva du faktisk får for pengene. Ett kilo kjøtt kan vare lenge hvis du også bruker rotfrukter og grønt. Kjøp noen virkelig gode bøker som du kan lese flere ganger, istedenfor å plassere mange middels gode bøker i bokhyllen. Fokuser på nytte og langsiktig verdi. Kjøp på tilbud og på lagersalg.
3. Ta ikke opp lån - med huslån som unntak. Husk å nedbetale lånet. Unngå alle blancolån, lån uten sikkerhet. Du trenger ikke noe kredittkort. Det finnes vanlige betalingskort, og vi bør spesielt ta vare på kontantene.
4. Har du likevel lån, så kvitt deg metodisk av med lån uten sikkerhet og kredittkort; først de med kjempehøye renter. Hvis du ikke klarer å redde situasjonen og du må fortsette å låne for å betale gamle renter, søk om gjeldssanering (det rammer ikke andre fattige). Gjør dette mens du har muligheten.
5. Nyt livets goder. Vi har fremdeles allemannsretten, og turer i det fri er gratis og skattefritt. Å grille noe enkelt er koselig. Om kveldene kan man ta frem kortstokken. Høytlesing og leker er eksotisk. Klipp håret på hverandre. Det er en gratis måte å styrke fellesskapet på!
6. La være å spise ute på restaurant. Unngå særlig de som serverer halve porsjoner til dobbel pris. En annen effektiv måte å bli kvitt penger på, er å ta en kaffe på turiststeder.
7. Er du av en eller annen grunn nødt til å spise ute, så finn et fornuftig sted som tilbyr dagens rett. Der får du mest for pengene, og der er det vanligvis best mat. Vil du spise når du tar deg en tur, tar du med deg termos og egen mat.
8. Lag god mat hjemme. Det gjelder uansett kostråd. Behandlet mat er dårligere og dyrere. Lag din egen klassiker i støpejernsgryte. La matlagningen ta tid når du kan. Det finnes også hurtigmat der du får mye for pengene, som blodpudding (med appelsinbåter og tyttebærsyltetøy).
9. Dyrk maten selv og finn gratis mat i naturen. Med litt fantasi og kunnskap kan alle dyrke noe. Dessuten finnes det mye mat i skogens eget spiskammers. Skvalderkål, brennesle, løvetann, bær og sopp er eksempler. Dessverre finnes det også svært giftige planter og sopp, så invester i noen gode håndbøker.
10. La være å ta deg selv for høytidelig. Livet er for verdifullt til bare å tas med et skuldertrekk, men sansen for proporsjoner er en verdifull egenskap. Det siste pleier også kalles for humor. En god latter forlenger livet, ikke sant?
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>

Tanker fra et småbruk

Det tok lang tid for meg å forstå innholdet i et program fra barndommen som het "Spara och Slösa i Lyckoslanten". Med tiden har jeg lært meg et og annet triks for sparing. Fordi det ser ut til at sparetips er populært for tiden, følger her vår egen lille liste fra småbruket. Den kan leses i valgfri rekkefølge.

1. Kjøp så lite som mulig, helst ingen ting annet enn noe du kan spise, som 

Kronikk: Mine beste sparetips

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.
<h3>I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som aldri har fått noen oppdragelse?</h3>
Skal man ta med barna på fin restaurant? Spørsmålet har dukket opp fra tid til annen, og ble nylig aktuelt igjen. Folk som har gledet seg til å nyte en gourmetmiddag i ro og mak på en av de bedre restaurantene, klager over at barn får løpe rundt mellom bordene og bråke. Familier med barn argumenterer med at det er viktig læring for de minste å få gå på restaurant og bli kjent med de raffinerte smaksopplevelsene, men at det samtidig krever mild overbærenhet fra restaurantpersonalet og de andre restaurantgjestene de første gangene, da man må regne med litt kaos, søl og veltede glass. Restauratører som har uttalt seg til fordel for barnefamilier, understreker også viktigheten av å servere barn med samme høflighet og respekt som man viser de voksne restaurantgjestene. I tillegg kommer en rekke pedagogiske råd fra eksperter og nettfora om kunsten å ta med småbarn på dyrere serveringssteder.
Jeg er nok ikke alene om å se å dette diskusjonstemaet som et luksusproblem blant en privilegert gruppe foreldre, hvis restaurantvaner de fleste ikke har råd til å bekymre seg for. Man kan også spørre seg hva barna selv får ut av å sitte på en luksusrestaurant og velge retter fra en barnemeny når de sannsynligvis ville blitt gladere av en Happy Meal på McDonald's. Men det er et betydelig større problem som bobler opp i konflikten mellom støyende barnefamilier og folk som har betalt for å få fred og ro. Det er nemlig en alvorlig forvirring rundt forholdet mellom foreldre og barn og sammenhengene de beveger seg i. Dagens foreldreskap har blitt en angstmyr hvor motstridende ekspertråd, meninger og trender stikker opp som tuer man må hoppe mellom. Det minste feiltrinn kan suge de høye foreldreambisjonene ned i en myr av selvbebreidelser og skyldfølelse over hvordan dette kan risikere å gi det skjøre avkommet varige mèn. Feiltrinn er dessverre uunngåelige, fordi den optimale oppveksten foreldrene har satt som mål, er en modell der brikkene aldri passer sammen og som derfor stadig glir fra hverandre.
Å være barn i dag betyr derfor å vokse opp med to uforenlige idealer. På den ene siden er barn mer overbeskyttet enn noensinne, på den andre siden skal de tilskrives voksnes rettigheter. Barnesikkerheten i Norge er blant verdens beste, hjemmene våre er utstyrt med alle tenkelige ulykkesforebyggende tiltak. Lekeplassene er fallsikre med mykt underlag, alle barn på trehjulssykkel har hjelm og det er sjelden man ser tiåringer bevege seg fritt uten foreldrene sine. Samtidig skal barna selv få velge hva de vil gjøre, selv trassige treåringer som har gått i lås fordi de ikke vet hva de vil, uansett hvor lenge foreldrene dveler og spør det skrikende barnet. Barn og voksne skal jo være likeverdige.
Fra 1970-tallet, da medbestemmelse ble bestemmende for demokratiseringen av samfunnet, har makt fått en klang av noe fælt, autoritært og udemokratisk. Å utøve makt over barn kan derfor være farlig for deres utvikling og i verste fall gjøre dem til fasister.
<blockquote>Nå for tiden er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel by.</blockquote>
Etter forbudet mot fysisk avstraffelse av barn, som Sverige var først med å innføre i 1979, har barns rettigheter også blitt styrket gjennom internasjonale erklæringer, konvensjoner, traktater og lover, noe vi selvfølgelig skal være glade for.
Barna derimot er alt annet enn glade, i hvert fall hvis vi går ut fra Bup-statistikken. Sjelden har en så stor andel av den oppvoksende generasjonen vist så høy grad av uro, aggressivitet og ustabilitet som vi ser i dag. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/hvordan-det-kinesiske-regimet-bruker-youtube-til-a-pavirke-vesten" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Hvordan det kinesiske regimet bruker YouTube til å påvirke Vesten</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/06/id5860107-5-1130x664.jpg" 
 alt="Illustrasjon av Epoch Times, Skjermbilder via Epoch Times/Youtube, Shutterstock" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<a href="https://www.epochtimes.no/de-fikk-et-glimt-av-livet-etter-doden" target="_blank" rel="noopener">
<h3>De fikk et glimt av livet etter døden</h3>
 <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2025/05/charlottaj-17314282-8731-1130x664.webp" 
 alt="Charlotta Jeppsson, rektor ved Barn- och utbildningsförvaltningen i Kristianstad i Sverige, hadde en nær-døden-opplevelse som 16-åring. Gjennom den forsto hun at livet her på jorden er viktig. Foto: Gabriel Jeppsson" 
 class="les-mer-bilde">
</a>
<hr>
<style>
 .les-mer-bilde {
 width: 150px;
 height: auto;
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
 display: block; /* Hindrer inline problemer */
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
 }
 @media screen and (max-width: 600px) {
 .les-mer-bilde {
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
 }
 }
</style>
Hvordan kunne det gå så galt? En ledetråd finnes i debatten om urolige barn på restauranter. Feilen er ikke å la smårollingen komme ut av sin tilpassede barneromskultur og få være med i den virkelige verden. Feilen er at foreldrene ikke lærer småtrollene å respektere reglene som gjelder ute i den virkelige verden, fordi de krever at småtrollene skal behandles med samme respekt som voksne, selv om de oppfører seg på en måte som ville fått en voksen kastet ut. Det er i slike situasjoner at en vanskelig liten bråkmaker kan få en skrape av en voksen i rommet, men da, jøss! Da er det den som skraper som får skikkelig skjenn av foreldrene, da går de helt inn for den nærkampen de i stedet burde ha tatt med sin lille ramp.
Det sies jo at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Landsbyens moderne motstykke er barnehagen og barneskolen. Men Gud hjelpe de ansatte som tar seg friheten til å holde fast et barn som går amok, eller ta mobilen fra en elev som nekter å slå den av i timen. Slike krenkelser tolereres ikke av de overbeskyttende foreldrene, som vanligvis ikke gir seg før de har mobilisert både konge og fedreland slik at den som har begått krenkelsen blir straffet. Så nå er det bare ett krenket barn som trengs for å tukte en hel landsby.
Irettesettelser fra voksne utløser altså ikke lenger frykt for at foreldrene skal få beskjed, men blir møtt med hån og skjellsord, noen ganger til og med et slag i ansiktet.
Når jeg hører foreldre snakke i lyriske vendinger om den italienske restaurantkulturen, hvor barn alltid blir møtt med solfylte smil av vennlige servitører, overser de kanskje at Italias barnevennlige sol også har sine skyggesider. Italia tillater nemlig fortsatt fysisk avstraffelse i hjemmet, hvor en god omgang med hånden sier mer enn tusen ord til en bambino som ikke viser lydighet og respekt for voksne. Slike oppdragelsesmetoder er heldigvis forbudt i de fleste vestlige land. Men problemet med dagens overambisiøse foreldre er at de også synes å ville forby hele ideen om oppdragelse, da begrepet assosieres med autoritær tvang. Og det å tvinge et barn til noe det ikke vil, anses jo som å krenke barnets rettigheter.
Dessverre finnes det en rettighet som har gått helt tapt, den aller viktigste. Nemlig retten til å være barn. Barn, som per definisjon ikke er i stand til å vite hva som er best for seg selv, og derfor trenger å vite at det finnes trygge voksne som vet bedre.
Hvis foreldre fortsetter å være like sta som nå, for å beskytte barna sine mot alt som kan fremkalle negative følelser, er det kanskje tryggest for de voksne i nærheten å skaffe seg skuddsikre vester, slik at de kan beskytte seg mot den farlige generasjonen, den som ikke har fått noen oppdragelse fordi de aldri fikk være barn.

Dette er en meningsytring. Meningene er forfatterens egne.

I dag viser en stor del barn uro, aggressivitet og ustabilitet. Og aldri har voksne hatt så lite makt over den yngste generasjonen som i dag. Hvordan kunne det gå så galt? En forklaring er at barn er mer overbeskyttet enn noensinne, samtidig som de tilskrives voksnes rettigheter. Hvordan skal vi beskytte oss mot en generasjon som ald

Kronikk: Overambisiøse foreldre forbyr barneoppdragelse

<h3>Jevnlig konstaterer forskere og politikere at vi står overfor en ny verdensorden. Dette handler selvsagt om Donald Trumps stormløp som president for å gjøre «America great again».</h3>
Hans andre presidentperiode bygger på sterk støtte fra det amerikanske folket, og nå kan han legge bak seg de gruppene som han vant valget på i 2016. Alle de som følte seg usynliggjort i politikken, og særlig av Det demokratiske partiet - industriarbeidere, bønder og den kristne høyresiden.
Trump ble selve symbolet på høyrepopulismen. Han fikk mange tilhengere i andre land, og vi ser i dag hvordan høyrepopulismen vokser seg sterk, ikke minst i EU. I den andre perioden som president tenker han større. Nå handler det om verdensordenen. Det er ingen tvil om at han går til angrep. Han erklærer handelskrig med mange av verdens land og ønsker at Canada skal bli en delstat i USA. Han har ambisjoner om å ta over Panamakanalen, han vil kjøpe Grønland og truer sitt NATO-allierte land, Danmark, med militære aksjoner hvis de ikke gjør som han sier. Han har begynt å forhandle med Putin om krigen i Ukraina og setter Zelenskij helt utenfor. Også EU er helt koblet ut. Ifølge Trump skal et toppmøte arrangeres i Saudi-Arabia, og han har også ønsket Putin velkommen til USA.
Trump har også blandet seg inn i fredsforhandlingene mellom Israel og Hamas og har ambisjoner om å gjøre Gaza til en "lekegrind" og fordrive to millioner palestinere. De skal til Jordan og Egypt og har truet disse landene med sanksjoner hvis de ikke tar imot palestinerne. Han har også en idé om at noen av palestinerne kan plasseres i Norge. I hans internasjonale strategi har han sin lojale medarbeider, Elon Musk, som også blander seg inn i enkeltlands politikk, som for eksempel Tyskland og Storbritannia. Musk hyller høyrepopulistiske partier og prøver å hjelpe dem til suksess.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norsk naturfotograf: "De har veldig sterke personligheter"</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/10/ravungarlinakayser-215520165-5278-1130x664.webp" alt="På visse årstider er det er lettere å komme inn på dyr som ellers er sky. Foto: Lina Kayser" />
&nbsp;
<h3>Den usynlige faren (Del 5) Wi-Fi og andre elektromagnetiske felt kan være knyttet til infertilitet og spontanabort</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/10/id5471286-shutterstock_2290715445infertility_emf_risk_miscarriage-1130x664.jpg" alt="Foto: Shutterstock/Lightspring" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; 
 display: block; 
 margin: 10px 0; 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; 
 height: auto; 
 } 
 } 
</style>
Jeg ser en sjokkert verden av forsiktige og nølende politiske ledere som ikke tør å trekke noen store konklusjoner, som forhandler pent, til tross for at de blir angrepet og truet. De antar at Trump har en strategi som ikke kan realiseres. Det gjelder spesielt EU-ledere som mener de er avhengige av USA på grunn av samarbeidet i NATO. Allerede før han ble valgt til president, sa Trump at EU-landene må ta større ansvar for eget forsvar. Flere land har forstått at dette kravet gjelder, men tanken om at de skulle klare seg uten USA, ligger ikke i kortene.
Trump er rik, han er mektig, men han spiller høyt. Så langt går det helt utmerket. Jeg forestiller meg at handlingslammelsen blant verdens ledere skyldes at de lener seg på hans bok, «The Art of the Deal», som er basert på å tenke stort og være ambisiøs, selv om det betyr å ta større risiko. Han mener også at man skal bruke mediene til sin fordel, både for å bygge merkevaren din og skape publisitet. Det er en kraftfull strategi for å få oppmerksomhet og skape muligheter. Uten risiko er det ingen muligheter for større belønninger. Sist, men ikke minst, fremhever han nødvendigheten av å omgi seg med lojale medarbeidere.
Vi ser strategien i Trumps spill. Medier over hele verden skriver spaltemeter om Trumps ulike utspill, både når det gjelder den nye verdensordenen og hva han gjør nasjonalt. Han utfordrer og truer, men han gir seg også, om enn midlertidig, da han satte handelskrigen med Canada og Mexico på vent i tre uker.
Det er likevel en risikabel strategi. I Canada er det stor folkelig motstand mot å kjøpe varer fra USA. Mange land som han har erklært handelskrig med, har Kina i reserve som ny handelspartner. Spørsmålet er hvor mye EU og NATO kan tåle. Så langt viker de unna, bortsett fra Viktor Orban i Ungarn og Giorgia Meloni i Italia, som jubler over maktpolitikkens tilskudd på verdensscenen.
Trump har helt sikkert mer i ermet, ikke minst økonomisk. Svenske Johan Westerholm konstanterer <a href="https://ledarsidorna.se/sa-forandrar-trump-den-internationella-handeln/">i en artikkel i Ledarsidorna</a> at Elon Musk, i skyggen av alt Trump holder på med, har rukket å besøke den amerikanske sentralbanken Federal Reserve og fått informasjon om kildekoden. Ifølge Westerholm er besøket en sterk indikasjon på at Trump planlegger å vende internasjonale kapitalstrømmer til USAs dominans og kontroll.
Lotta Gröning, meningsleder
Dette er en meningsartikkel. Meningene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
Kontakt gjerne journalisten: lotta.groning@epochtimes.se

Jevnlig konstaterer forskere og politikere at vi står overfor en ny verdensorden. Dette handler selvsagt om Donald Trumps stormløp som president for å gjøre «America great again».
Hans andre presidentperiode bygger på sterk støtte fra det amerikanske folket, og nå kan han legge bak seg de gruppene som han vant valget på i 2016. Alle de som følte seg usynliggjort i politikken, og særli

Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden

<h3 class="after:right-4 sm:justify-between sm:after:w-0 fade-after flex items-center space-x-2 overflow-hidden">Alle medier har satt inn ekstra stor dekning av klimaspørsmålet. I en situasjon der det er en overordnet ideologi som styrer utviklingen, bør det være av største betydning at media gransker politikken. Granskningen er imidlertid dårlig. I stedet beskriver flertallet av alle nyhetsartikler et katastrofescenario.</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Det er stor enighet blant forskere, politikere og allmenheten om at klimaet er i endring og at den globale oppvarmingen må minskes. Internasjonale klimamøter fastsetter hvor listen skal plasseres når det gjelder hvordan jordens oppvarming skal bremses og hva det enkelte land må gjøre.
Målet er ikke nådd; tvert imot øker oppvarmingen. Det kan vi se i form av tørke, flom, branner og ekstremvær. Klimaet har blitt en av våre viktigste saker i forhold til fremtiden. Industrialiserte land har større kapasitet til endring enn fattigere land. Demokratier er bedre på klimaarbeid enn diktaturer. Klimaet er en av sakene som EU prioriterer og driver og der Sverige har en ambisjon om å være et foregangsland. Men det innebærer ikke at kampen for klimaet er problemfritt, og det innebærer heller ikke at klimaarbeidet er bra for miljøet.
<blockquote>
"Klimaforskere" har fått en opphøyet stilling gjennom at de definerer sannheten, akkurat som presteskapet en gang i tiden gjorde.
</blockquote>
Når store klimasatsinger skal gjøres i form av gruver og grønn industri, skader det miljøet og forgifter vannet. Når strømproduksjonen skal øke og vindparker utnyttes, påvirkes dyrelivet, det biologiske mangfold og menneskers bomiljø. Batteriindustrien er neppe miljøvennlig. Med klimaarbeidets fremferd skades miljøet og demokratiet undergraves. Folk som får huset sitt konfiskert og bomiljøet ødelagt, har hatt vanskelig for å påvirke når kommuneledelsen velger partiets linje, fremfor sine egne innbyggeres synspunkter.
"Klimaforskere" har fått en opphøyet stilling gjennom at de definerer sannheten, akkurat som presteskapet gjorde en gang i tiden. Dette skaper et spesielt samfunnsklima. Politikerne tar ansvaret, og i Sverige er målet at vi skal bli verdensledende i klimapolitikken. De som setter spørsmålstegn, er fornektere; ikke en gang en klimaforsker med andre synspunkter, unngår fornektelsesstemplet.
Miljøpartiet fikk en utrolig sterk rolle i årene i den sosialdemokratiske regjeringen. De viker ikke unna å prate om klimadiktatur. Under en partilederdebatt høsten 2021 måtte partilederne svare på spørsmålet om de kunne tenke seg innskrenkninger av menneskers frihet og rettigheter for klimaets skyld. Bare Per Bolund fra Miljøpartiet svarte ja på det spørsmålet. Det var også under den rødgrønne regjeringen i 2021 at forslaget kom om at den kommunale vetoretten skulle avskaffes for å legge til rette for vindkraftetableringer. Slik ble det nå ikke.
I en situasjon der det er en overordnet ideologi som styrer utviklingen, burde det være av største betydning at den tredje statsmakten, det vil si mediene, gransker politikken. Alle medier har satt inn ekstra stor dekning av klimaspørsmålet. Det er spesialredaksjoner, det er klimajournalister og eksperter som får stor plass. Klimaspørsmålet dominerer den politiske debatten og nyhetsjournalistikken. Det er ikke feil, men det krever også fornuft, moderasjon, ærlighet, moral og granskning.
James Painter fra Oxford University har studert nyhetsartikler fra seks land. Det ble funnet at 80 prosent rapporterte om ødeleggelser, ulykker og katastrofer. Det var sterkt alarmerende artikler og artikler som henviste til en usikkerhet om fremtiden. Katastrofescenarier er mer vanlige enn å synliggjøre løsninger på problemene.
Det er viktig hvordan klimakrisen blir kommunisert. Er det scenarioet om jordens undergang som er det mest effektive? Det er ikke sikkert. Det kan skape redsel og handlekraft, men kan også føre til at mennesker mister troen på forskning og blir uengasjerte i det store og hele.
Klimapolitikken legaliserer en hensynsløs utnyttelse av miljøet for å få til en endring. Det er formodentlig en av de viktigste forklaringene på at mediene aldri gransker klimapolitikken. Fremfor alt er det større forståelse fra folk i storbyer enn folk på landsbygda der naturen er deres livsmiljø.
Vindval er et forskningsprogram om vindkraftens påvirkning på mennesker, natur og miljø, finansiert av svensk «Energimyndigheten och Naturvårdsverket». De har analysert debatten om vindkraft og hvem som debatterer. Når vindkraft blir sett på som et problem fra sentralt hold, handler det først og fremst om landets interesse. Statlige myndigheter kan stanse vindkraftetableringer, som for eksempel truer kulturminner.
Vindval (et svensk forskningsprogram) har også kommet til den beslutningen at vindkraft også sees som offer, og da er de vindkraft-gründere, politikere og journalister som gir uttrykk for meningene. Forsvarsmaktens rett til å stanse bruk av arealbruk havner også i offerrollen. Fremfor alt foregår debatten om vindkraft i DN (Dagens nyheter). Det er i hovedsak journalister, statlige myndigheter og vindkraft-sentre som debatterer saken. Forskningsteamet konstaterer at vindkraften i økende grad blir sett på som en løsning for å nå klimamålene, først og fremst av politikere og vindkraftgründere.
DN utmerker seg tydelig i klimapolitikken. De lot Greta Thunberg være sjefredaktør for en dag. Bjørn Wiman er på kultursiden. Kjennetegnet hans er katastrofeperspektivet i klimaspørsmålet. Han tror heller ikke at undergangsscenariene påvirker unge. Klimaangsten skylder han på politikken.
"Det er altså ikke først og fremst klimaforandringene i seg selv som gjør at barn og unge mister håpet om fremtiden. Nei, årsaken er akkurat det de svenske partilederne manifesterte i "Agendas debatt" at voksenverdenen og makthaverne ikke gjør tilstrekkelig for å unngå at klimakrisen fører til en katastrofe".
"Men jeg ser også en verden der ledelsens løgner og likegyldighet skaper en håpløshet som risikerer å lamme ikke bare unge menneskers muligheter som innbyggere å aktivt påvirke fremtiden. Som søvngjengere vandrer vi mot vår egen undergang - med subsidiert bensinpumpe i hånden". 22.05.21 DN
Næringslivets medieinstitutt har undersøkt hvordan SVT'’s klimakorrespondent Erika Bergström har rapportert om energispørsmål. Hun trekker ofte fram vindkraftens og solenergiens betydning for strømproduksjonen, men ingenting om kjernekraft. Hennes forklaring er at kjernekraften i SVT er det andre journalister som har ansvar for. Samme mønster fant Næringslivets medieinstitutt når det gjelder Sveriges Radio og klimareporterne Marie-Louise Kristola og Mona Hambraeus. I deres arbeid inngår ikke kjernekraft, og det er en tydelig tendens å bare si halve sannheten og styre nyhetene mot vindkraft og solceller. Det gjøres heller ikke noen seriøs gransking av vindkraftens miljøpåvirkning.
Nylig sendte også SVT dokumentaren "Det grønne kappløpet". Vi fulgte LKAB's administrerende direktør, Jan Mostrøm, Northvolts direktør Peter Carlsson, H2 Green Steels direktør Henrik Henriksson og gründeren og kapitalisten Harald Mix. SSAB's direktør Martin Lindqvist deltok også, samt Vattenfalls direktør, Anna Borg. Statens betydning, både når det gjelder kapital og visjon i prosjektene, er svært tydelig. Visst ble noen problemer med den grønne industrialiseringen framhevet, men det handlet ikke om kapital, ikke om miljø, ikke en gang spørsmålet hvor strømmen skulle komme fra ble fremstilt som et problem. I stedet var det staten og visjonene som glitret.
Vattenfalls mål er et fossilfritt samfunn innen én generasjon. Direktørene var alle enige; vi skal redde klimaet, vi skal bli best i verden, vindkraft er raskest og mest effektiv. Henrik Henriksson understreket at han jobbet for å kunne se sine døtre inn i øynene og fortelle at han har gjort alt for å redde verden. Svante Axelsson, regjeringens koordinator for et fossilfritt Sverige, konstaterte med stolthet at vi er ganske tidlig ute med å forandre verden. Peter Carlsson understreket også at det han holder på med, er et høyrisikoprosjekt. Han fikk gullmedalje av kongen.
Som prikken over i’en fikk vi se da EU-kommisjonens nestleder, Frans Timmermans, uttalte at det er fint å se at europeiske skattepenger brukes så godt!
Til slutt håper jeg at også grønn industrialisering vil lykkes. Jeg må likevel advare mot aktivistisk journalistikk som innebærer å følge den politiske linjen og ikke leve opp til sitt oppdrag om å granske makten.
Lotta Gröning
Journalist og doktorgrad i filosofi
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
Kontakt journalisten: lotta.groning@epochtimes.se
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>

Alle medier har satt inn ekstra stor dekning av klimaspørsmålet. I en situasjon der det er en overordnet ideologi som styrer utviklingen, bør det være av største betydning at media gransker politikken. Granskningen er imidlertid dårlig. I stedet beskriver flertallet av alle nyhetsartikler et katastrofescenario.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Det er stor eni

Mening: Hvorfor gransker ikke media klimapolitikken?

<h3 style="font-weight: 400;">Klimaaktivister spør om vi ikke bør tenke i andre baner enn demokrati. Politikere tar for kortsiktige beslutninger. Vi har ikke mange alternativer til diktatur eller, som noen foreslår, å begrense demokratiet midlertidig. Landene som ligger på toppen når det gjelder klimatiltak er demokratier. Hvem er den sterke lederen, som klimaaktivistene tror, vil kunne overta makten?</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Det er ikke en så vanskelig prosess å omgjøre et demokrati til diktatur. Vi har flere eksempler gjennom historien. En mann utnyttet lavkonjunkturen på begynnelsen av 1930-tallet for å styrke sin makt. Han henvendte seg til de økonomisk sårbare gruppene og la skylden på den sosialdemokratiske regjeringen, uten å nevne lavkonjunkturen. Arbeidsledigheten var alvorlig. Den nye lederen lovet arbeid til alle og spilte på en eller annen form for sosialisme, men han var livredd for kommunistene, som ble ansett som farlige. Frykten for kommunismen var utbredt i samfunnet.
Arbeidsledigheten steg katastrofalt i 1932, og 17 millioner mennesker levde på velferd. Dette dannet grobunn for nye ideer. Ved universitetene fortvilte studentene, og spesielt middelklassen så sin fremtid truet av hyperinflasjon. På denne måten vant det nye partiet og den nye lederen valget samme år. Lederen het Adolf Hitler. Som kansler kunne han endre loven og erstatte demokratiet. Kun ett parti var tillatt da demokratiet skulle utryddes. Nazismen startet med SS og Gestapo, og deretter startet arbeidet med å utrydde alle jøder.
Det har vært mange grusomme ledere opp gjennom historien som har tatt makten over et folk og innført diktatur. Derfor lurer jeg på om alle disse spaltistene, politikerne og aktivistene som stiller spørsmål ved demokratiet, i det hele tatt har forstått historien vår? Kanskje har de ikke engang lest den, kanskje var de fraværende i historietimene på skolen?
Det er grunn til å være bekymret for utviklingen. Vi har i flere år hatt en "meningskorridor" som registrerer folk etter meninger.
Vindkraftmotstandere har blitt stemplet som klimafornektere og også bygdefolk som krever billigere bensin. Folk som krevde samtaler med SD (Sverigedemoktraterna) i stedet for isolasjon, har blitt foraktet. Forskere og journalister som stiller spørsmål ved grønn industrialisering, har dukket opp på listen og er heller ikke velkomne i det politisk, korrekte samtalemiljøet. Gjett om jeg ble overrasket da DN-journalisten og bygdedebattanten Po Tidholm ble stemplet som uønsket og ikke velkommen i Norrbotten i Sverige. Regjeringen hadde oppnevnt ham som moderator for et EU-seminar i fylket, men politikerne i regionstyret sa nei, ifølge NSD. Po Tidholm har kritisert grønn industrialisering og kjempet for landsbygda. Som Stockholms-journalist har han hatt fortrinnsrett til å tolke hva som er bra for landsbygda. Han har mange gode meninger og er tøff i sin kritikk. Meningsdiskriminering er dessverre vanlig i fylker som har vært styrt av sosialdemokratiet i flere tiår. Jeg har selv lidd under det i min tid som politisk sjefredaktør i NSD. Dette kom nok overraskende på Tidholm, men for oss som står utenfor det politisk korrekte rommet, er han hjertelig velkommen. Stikkene hans kan bidra til å vise hvor absurd meningskorridoren er.
Men det er verre eksempler på hvor truet demokratiet er. Den 31. mars 2023 skrev Johanna Frändén en kronikk i Aftonbladet med tittelen "Er demokrati tilstrekkelig for å løse klimakrisen?" Frändén viser til Frankrike og til Hélène Landemore, professor i statsvitenskap ved Yale, som mener at et representativt demokrati ikke er tilpasset vanskelige spørsmål, som klimakrisen. Hun mener parlamentsmedlemmer tenker for kortsiktig og prioriterer å ha fokus på å bli gjenvalgt. Frändén spør: «Hva skjer med legitimiteten til de folkevalgte hvis de blir tvunget til å innrømme at enkelte saker er for vanskelige å takle?» Hva skjer hvis de tilfeldig valgte å stemme "feil"? Etter en uke der FN’s klimabyrå slår fast at vi er på nippet til å ødelegge levekårene og en svensk ekspertgruppe slår fast at våre karbondioksidutslipp øker for første gang på tjue år, dukker det opp et annet spørsmål. Har vi virkelig råd til ikke å vurdere andre alternativer?»
Vi har ikke så mange andre alternativer til diktatur eller, som noen forskere foreslår, en midlertidig begrensning av demokratiet. Ifølge SOM-instituttets kvantitative spørreskjema er folk forberedt på en midlertidig begrensning av demokratiet dersom problemstillingene er komplekse og vanskelige å løse. Men, unnskyld at jeg tviler. Får du spørsmålet «Liker du maten i skolens kafeteria; ja, nei eller vet ikke», sier svaret egentlig ikke noe om helheten. At folk i Norden skulle gi avkall på demokratiet, ser jeg på som absurd. Det er ikke mye som fungerer i Sverige i dag. Vi har mistet kontrollen over kriminalitet, integreringspolitikken er en hengemyr, helsevesenet er i konstant krise, landsbygda er ikke bare diskriminert, men mangler representasjon i Riksdagen, inflasjonen tærer på folks økonomi, folk lider av strømfattigdom, hjemløshet og gjeldsfjell som bare øker hos Kronofogden (namsmannen). Dette er noen eksempler. Miljøspørsmålet er nok et utmerket bevis på hvordan et sentralistisk by-etablissement resonnerer.
De doble avgiftene på drivstoff og elektrisitet førte til at folk begynte å protestere.
Utbyggingen av vindkraft som har ødelagt folks bomiljø, senket boligprisene og truet utviklingen på landsbygda, har man lukket øynene for. Alle som protesterte, ble stemplet som klimafornektere. Deretter kom forslaget om å svekke det kommunale vetoet i Sverige, men heldigvis ble dette nedstemt med borgerlig flertall. I stedet kom det løfter om badehus og idrettshaller dersom kommunene sa ja og overkjørte innbyggerne sine. Dette skjer akkurat nå.
Det er ingen respekt for folk på landsbygda, selv om miljøpolitikken det tales for, helt og holdent er basert på hva landsbygda har å tilby. Sannheten er at de største miljøsynderne ikke er bilene som kjører på bygda, det er ikke bygdefolkets klimaavtrykk, ikke engang kyrnes. Det er bymiljøet som er det absolutt største problemet, samt befolkningsveksten. Byene er helt avhengige av omgivelsene for å takle veksten.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
<blockquote>
Det er så lett å ha visjoner! Sverige og de nordiske landene skal redde resten av verden ved å være foregangsland i klimaspørsmålet.
</blockquote>
Det er så lett å ha visjoner! De nordiske landene må redde resten av verden ved å være foregangsland i klimaspørsmålet. Innen denne strategien er ingenting forbudt, ikke engang å rokke ved demokratiet.
Hva tenker de som tillater seg å tenke tanken på å sette demokratiet på pause av hensyn til miljøet? Landene som er på topp når det gjelder klimatiltak, er demokratiske. Belgia er det demokratiske landet med flest utslipp i EU. Russland, på den annen side, kommer langt ned på listen når det gjelder klimatiltak. Jeg tror ikke klimaaktivistene drømmer om Russland eller Kina. Men hvorfor stilles spørsmålet «vi må tørre å tenke på andre alternativer enn demokrati?» Det er mange aktuelle eksempler på at diktaturer øker sin makt og at demokratier mister sin posisjon. Burde ikke det virke avskrekkende? Eller ropes det bare etter en sterk leder som kan ta over en stund og fikse problemene? Hvem skal i så fall være den sterke lederen vi overlater ansvaret til? Hvor lang bør en demokratisk pause være?
Lotta Gröning
Journalist og politiker
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
Kontakt journalisten:
lotta.groning@epochtimes.se
&nbsp;

Rikspolitikk i et bygdeperspektiv

Klimaaktivister spør om vi ikke bør tenke i andre baner enn demokrati. Politikere tar for kortsiktige beslutninger. Vi har ikke mange alternativer til diktatur eller, som noen foreslår, å begrense demokratiet midlertidig. Landene som ligger på toppen når det gjelder klimatiltak er demokratier. Hvem er den sterke lederen, som klimaaktivistene tror, vil kunne overta makten?



     (adsbyg

Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden

Mening: Hvorfor gransker ikke media klimapolitikken?

Mening: Klimastrategien forbyr ingenting, ikke engang å rokke ved demokratiet