Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.</h3>
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
<blockquote>Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De bekjemper oksidativt stress og inflammasjon og er forbundet med en rekke helsefordeler.</blockquote>
Kronisk betennelse er for eksempel nesten alltid forbundet med hjertesykdommer, diabetes, artritt, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Kronisk betennelse kan også gjøre deg mottakelig for andre former for sykdom, og den begrenser immunforsvaret.
<h3>Redusere betennelsen</h3>
Så hvordan får du kroppen til å slutte å angripe seg selv? Dessverre finnes den ingen strategi som passer alle. Det finnes likevel visse ting du kan gjøre for å redusere betennelsen, slik som vektreduksjon, økt aktivitet og sunt kosthold.
Å spise antioksidanter kan også hjelpe. Antioksidanter er substanser som hjelper cellene til å forbli sterke. De bekjemper oksidativt stress og betennelse og assosieres med en rekke helsefordeler. Disse fordelene er oftest knyttet til å minske risikoen for kronisk inflammasjon.
<figure>
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/10/blueberries-2278921_640-20450833-3707071.jpg" alt="" width="640" height="347" /><figcaption class="wp-caption-text">Blåbær og andre fargeglade bær inneholder mye antioksidanter. Foto: Pixabay</figcaption></figure>
</figure>
Antioksidanter får du i deg via maten du spiser. Du kjenner sikkert til vitaminene C og E som har egne anbefalinger for daglig inntak. Andre antioksidanter, slik som polyfenoler, har ikke samme anbefaling, men det betyr ikke at de ikke er nyttige.
Det finnes et antall testbaserte antioksidanter som bidrar til mindre betennelse og sunnere celler. Selv om forskerne fremdeles studerer disse og om informasjon om flere av dem enda er begrenset, finnes det bevis for at ulike typer antioksidanter har positiv effekt på helsen.
<h3>Spis fargeglade frukter, bær og grønnsaker</h3>
Generelt sett finnes disse antioksidantene i store mengder i fargeglade frukter og grønnsaker. Du kan enkelt legge dem til i kostholdet ditt. Bær, bladgrønnsaker, epler, gulrøtter og grønn te byr på alle disse sunne stoffene.
Hvis du forsøker å få betennelsen under kontroll for å bedre helsen din, må du ikke glemme disse verdifulle næringsstoffene. Forsøk å få i deg så mange som mulig for å forbedre den cellulære helsen og stabilisere immunforsvaret.
Mohan Garikiparithi er utdannet lege fra Oseania University. Artikkelen ble opprinnelig publisert på Bel Maria Health.

Helse

Det finnes én fellesnevner for de vanligste kroniske sykdommene; inflammasjon, eller kronisk betennelse for å være mer eksakt.
Denne typen inflammasjon er alltid der og arbeider i bakgrunnen. Den påvirker kroppen negativt ved å angripe seg selv. Dette kan forårsake stor skade og være en medvirkende årsak til alvorlige sykdommer.
Antioksidanter hjelper cellene med å holde seg sterke. De 

Bekjempelse av kronisk inflammasjon med antioksidanter

<h3>Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.</h3>
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipper unna for å engasjere seg i en potensiell undergang. Dette er ikke unikt for vår tid. I de fleste kulturer er tanken om at alt kan ta slutt, helt grunnleggende. Slik er det også i den norrøne mytologien. I dag er vi på vei rett mot Ragnarok.
<blockquote>Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter.</blockquote>
Ordet kommer fra det gammelnorske ragnarǫk, som fritt oversatt betyr "Gudenes skjebne", eller hvorfor ikke "Gudenes tussmørke?" Hvis du tilhører den noe eldre generasjonen, blir du kanskje slått av dette, for hvem har ikke en eller annen gang i forundring utbrutt "Gudenes tussmørke!" Og ja, uttrykket er knyttet til norrøn mytologi, men det er åpenbart ikke tusen år gammelt. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammelt det er, men vi kan si at det ble popularisert gjennom Wagners dramatisering av den norrøne mytologien.
<h3>Tilbake til selve "hendelsen"</h3>
Denne katastrofale hendelsen skjer etter en tre år lang sommer og en tre år lang vinter; den såkalte Fimbulvinteren (Fimbulvetr). Særlig sistnevnte skulle signalisere at undergangen, i form av Ragnarok, var forestående. Under Fimbulvinteren frøs jorden, og alt liv opphørte. De siste årene har forskere, arkeologer og klimahistorikere søkt etter Fimbulvinteren i virkeligheten, og muligens også funnet den. I årene 536 til 547 skjedde det minst tre massive vulkanutbrudd. Det er enda uklart hvor i verden dette skjedde, men sentral-Amerika og Asia har blitt presentert som sannsynlige steder. Disse utbruddene, som isborekjerner viser, kastet ut slike enorme mengder aske i atmosfæren at solen ble formørket i flere tiår. Man har kunnet påvise at etablerte bosettinger i det som i dag er Sverige, opphørte å eksistere i den aktuelle perioden. Dyrkede områder vokste igjen helt enkelt fordi det i den kulden som oppsto i et allerede fra starten et kaldt klima, var det umulig å dyrke noe. Teoriene som har oppstått etter dette, er at perioden som fulgte etter vulkanutbruddene, var så traumatisk at minnet om den levde videre i generasjoner. På sikt ga dette opphav til myten om Fimbulvinteren og Ragnarok.
I myten gir hungersnød og sult, som følger Fimbulvinteren, opphav til krig og konflikter. Slikt trenger vi ikke å gå særlig langt tilbake i vår moderne historie for å finne paralleller til. Gro Steinsland, professor i religionshistorie, mener at de gamle norrøne gudenes undergang var allerede bygget inn i skapelsesberetningen. Åsagudene var aldri allvitende eller usårbare. Den verden de opererte i, var sårbar og vaklende fra det øyeblikket den oppsto.
<blockquote>Et forvarsel på hva som var i ferd med å skje, var mordet på Balder, Odin og Friggs gode sønn.</blockquote>
Ragnarok handler ikke om menneskelig svakhet eller opprør mot gudene, men om at motsetningene mellom kreftene helt enkelt var for store til å kunne balansere i uendelig tid. Det er blant annet derfor guden Odin stadig søker kunnskap og informasjon. Fremfor alt er det hans oppgave å holde gudenes og menneskes eksistens sammen. Til slutt går det ikke lenger. Steinsland mener at vikingtidens verdensbilde er dramatisk og tragisk, og det kan man knapt kalle noe annet. Mens man kjempet med hverdagens gjøremål, levde man med viten om at tiden var knapp. Det var ingen djevel å legge skylden på; en figur som enkelte kirkelige representanter sidestilte med nettopp Odin. Det handlet helt enkelt om spenninger som var innebygget fra begynnelsen og om gudenes egne tilkortkommenhet.
Et forvarsel om det som skulle komme, var mordet på Balder som var Odin og Friggs gode sønn. Frigg hadde avkrevd alle levende vesener et løfte om å beskytte ham og alle vekster og skapninger, men tok ikke med den unge mistelteinen som hun anså var for spinkel til å utgjøre en trussel. Denne glippen nådde Loke, jotunen som var Odins blodsbror, men som man i mytologien aldri kan vite hvilken side han vil vende til.
Mange ganger setter han gudene i farlige eller pinlige situasjoner, men ofte er han også den som hjelper dem ut av vanskeligheter, enten frivillig eller med tvang. Denne gangen er det ingen nåde fra Loke. Under det som skal være en vennskapelig, men en farlig lek, testes Balders sårbarhet. Loke lurer Balders blinde bror, Hødd, til å skyte en pil som var laget av misteltein, mot Balder. Pilen treffer, og fordi denne planten ikke hadde avlagt noe løfte om å beskytte Balder, blir skaden dødelig.
Dermed har makthaverne begitt seg ut på veien mot undergangen. Loke straffes selvfølgelig der og da og lenkes fast i en grotte der en orm drypper gift på ham. Til tross for Odin og Lokes selvvalgte broderskap, er det ingen vei tilbake fra det som skjedde.
Lokes sønn, Fenrisulven, som har vært lenket i en kjetting han ikke kan løse seg fra, blir likevel befridd som et resultat av at fjellet raser sammen. Midgardsormen som også er barn av Loke og som til tross for sin iboende ondskap, har bidratt til å holde sammen verden gjennom å sno seg rundt den og bite seg i halen, reiser seg opp av havet og skaper oversvømmelser. De døde forlater Hel, og Muspelhorden, verdens ødeleggere, slutter seg til jotnene, ildjettene og Loke.
Anført av Loke, jotnen som ble bror til åsaguden Odin, vender alle seg mot gudene. Etter å har rådført seg med brønnen, Mimir, som Odin for lenge siden hadde ofret et øye til for å oppnå all verdens kunnskap, kaller Odin inn til et siste råd med gudene.
Da åpnes portene til Odins Valhall og Frøyas Folkvang, og alle einherjene, de modige krigerne som har falt i kamp, stormer ut.
Den siste striden finner sted i Vigrids tusenmilsslette. Her sluker Fenrisulven Odin, og Odins sønn, Vidar, hevner dette gjennom å drepe Fenrisulven. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av krypdyrets gift. Frøy har tidligere gitt bort sverdet sitt og blir tvunget til å kjøre hjortehornet sitt inn i øyet på Surt, jotunen som hersker over ilden. Det hjelper lite. Surt kløyver Frøy med sverdet og setter deretter verden i brann. Verden synker i havet og alt vender tilbake til Ginnungagap, mørket som eksisterte før skapelsen. Gudene er døde.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/thorsfishing-122945850-759.jpg" alt="" width="1360" height="1001" /><figcaption class="wp-caption-text">Det dødelige møtet mellom Tor og Midgardsormen i Ragnarok var ikke første gang de tørnet sammen. Tors fiskefangst er en av  mytene i Edda. Illustrasjon av W.G. Collingwood. Foto: Public Domain</figcaption></figure>
Det kunne sluttet her, men det gjør det ikke. Idavollen står igjen, den vakreste engen i Åsgard. Voluspå finnes også, det første diktet i den poetiske Edda, samlet av Snorre Sturlasson. Voluspå eller Volvens spådom, som er av ukjent alder, skildrer en ny verden, håpet som kommer etter Ragnarok. I strofe 59-66 spår hun om en ny jord; nye generasjoner av guder og mennesker. "Opp ser hun jorden komme, for andre gang av havet, frodig igjen, fosser faller, ørnen flyr, den som på fjellet fisker, griper".
Volven, en omvandrende spåkone, forteller om en verden der slitet som vikingtidens mennesker var altfor godt kjent med, er over. Åkrene skal spire og gro uten at de først må så.
Åsane skal møtes på Idavollen, og Balder skal vende tilbake fra de døde og styre sammen med broren Hødd som tok livet hans, over den nye verden. Selv Høne, som sammen med Odin, skapte den gamle verden, skal komme og velge det nye verdenstreet.
Brikkespillet som var populært blant guder og mennesker, skal være laget av gull.  Selv salen der alle skal bo, skal være laget av gull.
Men det er ett segment som har blitt drøftet i århundrer. Det er noen andre som kommer. Denne "noen" nevnes aldri med navn, det er bare at han er den høyeste. Grunnen til at dette har vekket spørsmål, er at omtalen av denne høyeste ikke finnes med i det håndskriftet som ligger til grunn for den poetiske Edda, den såkalte Codex Regius. I stedet dukker den opp i 1300-tallsmanusskriftet Hauksbók. Dette har fått historikere til å fundere på om noen har latt en kristen tolkning av den nye verden slippe inn og om denne ikke-navngitte personen rett og slett er kristendommens Kristus-skikkelse.
I middelalderen var det ikke helt uproblematisk å representere den tidligere verdens gudeverden. Man var tvunget til å balansere "på en knivsegg" for å unngå å bli anklaget for å være kjetter. I dag tror man at dette ligger bak tidligere århundrenes påstander om at gudene skal ha vært høvdinger fra et fjernt land som av ukjente grunner reiste til våre nordlige breddegrader. Det var akseptabelt å skrive om de gamle herskerne, og de kunne fungere som påståtte forfedre til tidlige middelalder-monarker. Gamle guder var mindre populære, særlig i den tidens stadig mektigere katolske kirken.
Samtidig finnes det de som mener at det ikke er logisk å tolke denne figuren som en Kristus-skikkelse. Ingen andre steder i teksten kommer kristent verdensbilde til uttrykk. I stedet har det vært foreslått at det kan være Heimdall, den mest hemmelighetsfulle guden i den nordiske mytologien, som vender tilbake. Han ble født av ni jotner og er den eneste av gudene i mytologien som faktisk assosieres med himmelen. Det eksisterer teorier om at han er en svært gammel gud som har eksistert før åsatroen, men at han ble revitalisert i vikingtiden. I motsetning til Odin, Tor, Frøya og Frøy finnes han ikke i noen stedsnavn, men på en steintavle som ble funnet i 2010 i Lincolnshire i England nevnes navnet hans sammen med Odin og Tjalve. Linconshire var en del av den såkalte Daneloven som ble styrt og bebodd av nordboere, først og fremst dansker, mellom 876 og 954, og teksten er skrevet på norrønt.
Heimdall er i mytologien knyttet til Yggdrasil og er også vokter av  Bifrost, himmelbroen som forbinder Åsgard med andre verdener. Han er også den som gjennom å blåse i en lur, lar de andre gudene få vite at Ragnarok er på vei.
Er denne ukjente guden, Heimdall, Jesus eller er det kanskje Odin som igjen dukker opp? Det er ingen å spørre, og kanskje er det like greit. Moralen man kan ta med seg fra myten om Ragnarok i vår egen mørke tid, er at det finnes noe annet der på den andre siden av kaoset.
Kontakt gjerne skribenten: camilla.johansson@epochtimes.se

Tradisjonell kultur

Historien om den siste striden finnes i flere mytologiske fortellinger. For oss i Norden er nok historien om Ragnarok den mest kjente. Det er en historie om styrker, om enn overnaturlige, om guder, jotner og monstre som ryker sammen på liv og død og som virker merkelig kjent i vår tid.
I urolige tider når truslene ser ut til å hope seg opp på alle hold, kan det hende at en mørk tanke slipp

De norrøne gudenes aller siste kamp

<h3>To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forfatter Christer Nilsson.</h3>
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.
National Security Agency (NSA) er USAs ledende etterretningsorganisasjon med fokus på signal-etterretning (avlytting av elektronisk kommunikasjon) og cybersikkerhet. Hovedoppgaven er å samle inn og analysere data for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser, noe som inkluderer overvåking av egne borgere og utenlandske mål, samt påstått industrispionasje mot europeiske selskaper. Dette har NSA blitt kritisert for. Har vi glemt at Angela Merkels telefon ble avlyttet av NSA i 10 år fra 2002?
Den 4. april 2025 sparket Donald Trump seks ansatte i National Security Agency (NSA), deriblant direktør Timothy Haugh og visedirektør Wendy Noble. Mediene har kalt hendelsen et «jordskjelv» i etterretningsmiljøet. Den direkte årsaken skal ha vært Trumps samtale i Det ovale kontor med «aktivisten» Laura Loomer, som ved hjelp av avslørende dokumenter, avslørte illojalitet mot Trump blant toppledelsen. Oppførselen hans følger det tydelige mønsteret han har lagt opp til.
<ul>
<li>Rask utskifting med lojale.</li>
<li>Endret fokus på innenlandske trusler (økt fokus på illojalitet eller «desinformasjon»).</li>
<li>Redusert samarbeid med allierte land og organisasjoner når det gjelder informasjonsutveksling.</li>
</ul>
<blockquote>Turbulence, et av NSAs kraftigste våpen, er installert på servere over hele USA.</blockquote>
To overvåkingssystemer, et vestlig (USA) og et østlig (Kina) er de desidert mest avanserte systemene. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning. Landet har innført et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne basert på atferden deres. Teknologien brukes også til å spore innbyggere som har gått under radaren. Kritikken mot et strengt straffe- og belønningssystem for alle kinesere (og at dette er vestlig propaganda) har et visst belegg. Andre hevder at det er en overdrivelse eller forenkling. I noen byer, som Rongcheng, starter innbyggerne med 1000 poeng som øker eller minker, avhengig av om atferden er positiv eller negativ. Poengene påvirker muligheten til reiser, lån eller bolig. I 2018 ble 23 millioner kinesere nektet å kjøpe tog- eller flybilletter på grunn av lave poeng. Systemet er ikke en felles nasjonal ordning, men består av ulike lokale prosjekter og pilotprosjekter. Beijing-regimet kaller systemet «harmonisk», mens det i Vesten anses som en alvorlig krenkelse av personvernet.
USA er ikke bedre enn Kina når det gjelder brudd på personvernet. Den fenomenalt dyktige varsleren, Edward Snowden, som var ansatt i både CIA (Central Intelligence Agency) og NSA, flyktet fra landet våren 2013 med fire datamaskiner fulle av topphemmeligheter etter å ha avslørt «topphemmeligheter» for journalister. Han ble ettersøkt over hele verden og er nå russisk statsborger på et ukjent sted i Russland. I boken «In the Public Eye» beskriver Snowden nøyaktig hva NSA holder på med.
Tenk deg at du sitter ved datamaskinen din, ønsker å besøke et nettsted og trykker enter. Et eller annet sted på veien må forespørselen din passere gjennom Turbulence-serveren, et av NSAs kraftigste våpen. Den er installert på servere over hele USA, i alle allierte land, på alle ambassader og i militærbaser. Det finnes to nøkkelverktøy, Turmoil som håndterer «passiv innsamling», og Turbine som aktivt manipulerer brukeren, det vil si deg. Disse seleksjonene kan være hva som helst NSA velger eller finner mistenkelig, en bestemt mail-postadresse, kredittkort, telefonnummer, geografisk opprinnelse eller bare bestemte søkeord som «protest» eller «anonym internet proxy». Etter dette leveres nettstedet du har bedt om. Sluttresultatet er at du får alt innholdet du ønsket, sammen med all overvåkingen du ikke ønsket. Det hele skjer på 686 millisekunder, mens du er helt uvitende. Når skadevaren, installert av Turbine, er på datamaskinen din, får NSA ikke bare tilgang til metadataene dine, men også til datamaskinen din. Hele ditt digitale liv tilhører dem nå. Ingen vet hvor mange millioner datamaskiner og mobiler rundt om i verden som overvåkes på denne måten, bortsett fra NSA.
Christer Nilsson. Historiker og forfatter

To av verdens mest avanserte overvåkingssystemer finnes i USA og Kina. Kina har over 200 millioner gatekameraer for ansiktsgjenkjenning og et sosialt kredittsystem som belønner eller straffer innbyggerne, basert på oppførselen deres. USA ligger ikke langt etter Kina når det gjelder brudd på personvernet, der de innenlandske truslene nå er fokusert på illojalitet, skriver historiker og forf

Slik overvåker Kina og USA innbyggerne sine

<h3>Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.</h3>
Dette presset har vart så lenge at folk har blitt vant til å forvente priskutt. Når en slik psykologi har festet seg, vil den få negative, økonomiske konsekvenser.
Uansett hvordan man analyserer statistikken, ser den dårlig ut. Forbrukerprisene har ikke falt, stort sett på grunn av prisøkning i tjenester. Selv da merker man knapt den pågående prisendringen. Den siste rapporten fra Beijing’s <a href="https://www.stats.gov.cn/english/">Ministry of Statistics</a> viser at forbrukerprisene i februar var omtrent på samme nivå som tidligere år.
Varer på produksjonsnivå, det som myndighetene refererer til som "fabrikkdøren", var imidlertid 2,5 prosent under fjorårets nivå i mars. Det har vært fallende siden oktober 2022. Kinas BNP-deflator, som er det viktigste målet for priser i økonomien, har falt i seks kvartaler på rad.
Dette problemet har minst tre årsaker. Øverst på listen er den dramatiske nedgangen av eksportvekst de siste par årene. Det har vært mye snakk rundt tollen som president Donald Trump setter, og den vil bli en betydelig bidragsyter til den økonomiske nedgangen. Dette er likevel bare en del av et større bilde.
Selv om Biden-administrasjonen kritiserte Trump sine tollsatser fra 2018 og 2019 i forkant av presidentvalgkampen i 2020, beholdt de dem likevel da de tiltrådte og la til en 100 prosent toll på kinesisk-produserte elbiler, deler og batterier.
EU har også innført toll på kinesisk-produserte elbiler. Eksportunderskuddet er ikke bare et resultat av vestlige myndigheters handlinger. Fordi Beijings null-COVID-politikk forstyrret produksjonen og leveransene også etter at pandemien tok slutt, har utenlandske kjøpere i lengre tid aktivt forsøkt å omdirigere leverandørkjedene, bort fra Kina.
Kina har riktignok opplevd en kraftig økning i eksportetterspørselen i det siste. Flere <a href="https://www.reuters.com/world/china/chinas-export-growth-quickens-amid-trade-risks-imports-surprise-2025-01-13/#:~:text=Buoyed%20by%20a%20weakening%20yuan,continually%20reducing%20prices%2C%20analysts%20said.&amp;text=As%20a%20result%2C%20China's%20exports,1.1%25%20over%20the%20same%20period.">medier</a> har slått denne økningen bredt opp og har hevdet at det kanskje er et tegn på bedring. Dette er et falskt signal. Utenlandske kjøpere, som forventer en økning i prisen på kinesiske varer som følge av Trumps tollsatser, har økt de umiddelbare kjøpene i et forsøk på å bygge opp et billigere varelager som kan selges etter at tollsatsene trer i kraft. Bortsett fra slike umiddelbare effekter, vil innføring av toll fremskynde omdirigering av innkjøp fra Kina og hemme den kinesiske eksportveksten i enda større grad enn tidligere.
Den langsomme eksportveksten har bidratt til en deflasjonspress. Den innenlandsk etterspørselen i Kina har også en pause. Kinas langvarige eiendomskrise ligger bak denne triste realiteten. Ikke bare har de finansielle feilene fra flere eiendomsutviklere satt tilbake fremgang i Kinas viktige eiendomssektor. Krisen har også spredt seg til den kinesiske forbrukeren ved å sette ned eiendomsverdiene og dermed nettoformuen til millioner av kinesiske husholdninger. Mens kinesere på så godt som alle inntektsnivåer sparer for å bygge opp igjen husholdningsformuen, er de fortsatt svært tilbakeholdne med å bruke penger. Den jevne produksjonen fra Kinas fabrikker hoper seg derfor opp i butikkhyllene.
Som om dette ikke var nok, satte Beijing i 2023 i gang en feilslått politikk som forverret situasjonen. For å kompensere for den utilfredsstillende eksportveksten bestemte myndighetene seg for å øke etterspørselen på hjemmebane ved å pøse offentlige midler inn i en utvidelse av produksjonskapasiteten i utvalgte bransjer. De valgte det de så på som fremtidsbransjer, som teknologi, elbiler, biomedisin og lignende. Resultatet av dette ble at de økte produksjonen av produkter som verken innenlandske eller utenlandske kjøpere vil ha. Fordi mye av denne ekstra produksjonskapasiteten fortsatt ikke er tatt i bruk, vil de kommende kvartalene trolig by på mer deflasjonspress når lederne forsøker å selge unna overskuddslagrene.
Det ligger også en grunnleggende fare i denne deflasjonssituasjonen. Hvis utenlandske og innenlandske kjøpere opplever en stor prisdeflasjon som normalt, vil de utsette å kjøpe, i forventning om at morgendagens priser vil bli mer attraktive enn dagens. Disse utsettelsene vil bidra til svikt i etterspørselen og legger ytterligere press på produktprisene, noe som skaper en slags selvoppfyllende profeti.
Dette var det som skjedde i <a href="https://www.nomuraconnects.com/focused-thinking-posts/japans-three-lost-decades-escaping-deflation/">Japan</a> på 1990-tallet og de to første årene i dette århundret. Det gjorde det mye vanskeligere å få fart på økonomien igjen enn det ellers ville ha vært. Beijing har allerede nok problemer med å få økonomien på rett kjøl igjen. De trenger ikke dette. Deflasjonen har blitt en trist realitet.
Meningene uttrykt i denne artikkelen er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Deflasjonspresset i Kina vedvarer og signaliserer alvorlige økonomiske ubalanser. Hvis deflasjonen fortsetter, vil problemene også forsterkes.

Deflasjonskreftene i Kina ser ut til å øke i styrke. Fabrikker som i stort antall er bygget opp av Beijings planleggere, fortsetter å spy ut flere produkter enn verken kinesiske forbrukere eller utenlandske kjøpere vil ha. Ledelsen, enten det er i private eller statseide bedrifter, fortsetter å kutte prisene for å tømme de overfylte varelagrene sine. Fortjenesten deres har lidd tilsvarende.

Deflasjon: Et grunnleggende tegn på og medvirkning til Kinas økonomiske nedgang

<h3>Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.</h3>
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden trues av tre store kriser; oppblomstring av «grå organisasjoner» på grasrota, rivaliserende fraksjoner i KKP som slår seg sammen for å motarbeide ham, og utrenskningen av nøkkelpersoner i den indre kretsen av militæret.
<h3>Økning i antall «grå organisasjoner» på grasrota</h3>
Yuan siterte et internt dokument fra begynnelsen av april som var utstedt av det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet (MPS) til kadre på provins- og ministernivå.
Dokumentet rapporterte at det i første kvartal 2025 hadde vært en kraftig økning i deltakelsen av «grå organisasjoner» over hele Kina; uformelle samfunnsgrupper som alumni-foreninger, veteranklubber og gjensidige hjelpegrupper for migrantarbeidere. Dette utløste økt årvåkenhet fra departementets side.
På bakgrunn av dokumentet understreket MPS at medlemmer av disse gruppene under sammenkomster konsekvent har uttrykt misnøye med dagens kinesiske samfunn og landets politiske styresett.
Dokumentet advarte videre om at hvis tollkrigen mellom USA og Kina intensiveres og den kinesiske økonomien fortsetter å gå tilbake, vil disse grå organisasjonene «med stor sannsynlighet kunne forvandle seg til politiske grupper som utgjør en betydelig trussel mot den sosiale stabiliteten».
<h3>Anti-Xi-fraksjoner forener krefter</h3>
I tillegg til økende bekymring på samfunnsnivå, står Xi også overfor økende utfordringer fra to konkurrerende fraksjoner innad i KKP. Disse to hoved-opposisjonspartiene som lenge har vært ideologisk uenige, har funnet et sjeldent felles grunnlag i motstanden mot Xis fraksjon og den nåværende politiske retningen.
«Etterkommere av toppleder»-fraksjonen som er ledet av Deng Pufang, sønn av tidligere KKP-leder, Deng Xiaoping, og Chen Yuan, sønn av tidligere visestatsminister Chen Yun, krever å vende tilbake til Deng Xiaopings reform- og oppvåkingspolitikk, sier Yuan Hongbing til Epoch Times.
De hevder at Xi har gått bort fra Dengs strategi om å «skjule evnene og se tiden an» i utenrikspolitikken. Dette har bidratt til både økonomiske og diplomatiske problemer. Fraksjonen <a href="https://www.theepochtimes.com/china/chinas-red-families-intend-to-overthrow-xi-jinping-claims-former-peking-university-law-professor-5557958">kritiserer skarpt</a> politikken under Xis ledelse og presser aktivt på for å reversere den nåværende politiske kursen.
På den andre siden står den ultra-venstreorienterte maoistfraksjonen som fortsetter å operere gjennom lovlig tillatte grupper som «Red Song Association» og «Mao Zedong Thought Research Association». Denne fraksjonen tar til orde for en tilbakevending til en kulturrevolusjons-lignende vei og anklager Xi for å ha «kapitulert overfor imperialismen». Dee hevder at det har ført til regimets nåværende vanskelige situasjon.
Yuan uttalte at selv om de to fraksjonene er ideologisk uforenlige, har de likevel dannet en slags «strategisk allianse» basert på den felles avvisningen av Xis nåværende politikk.
Ifølge kildene hans forbereder begge fraksjonene, hver for seg, viktige politiske dokumenter som forventes å bli offisielt utgitt før 2026. Målet er å hindre Xi i å sikre seg en ny periode på den 21. partikongressen i 2027 og å ta kontroll over retningen på partiets politikk.
Kina-observatører har bemerket at KKPs historie er preget av tilbakevendende sykluser av interne maktkamper. Hver leder har hatt som mål å nøytralisere rivaler og konsolidere kontrollen; en tilnærming som gjenspeiles i både Xis lederskap og motstanderne hans i KKP.
"Selv om etterkommerne av topplederne og den ultra-venstre [fraksjonen] er ute etter Xi, er det ikke for å bekjempe diktaturet eller bevege seg i retning av demokrati. Det er kun for å gjenvinne sin egen marginaliserte makt. Selv om de kommer til makten, vil ikke Kina bli bedre så lenge det kommunistiske, autoritære systemet forblir uendret", sier Wayne Zheng, en Sydney-basert representant for Federation for a Democratic China, til Epoch Times.
"Under Xis strenge overvåkning og kontroll over hele samfunnet kan både etterkommerne av toppledere og de ultra-venstreorienterte knapt foreta seg noe. Uansett hvilken fraksjon som tar makten, kan de ikke kurere Kinas; selv ikke de som ser ut til å være reformatorer innenfor systemet. Det finnes bare én sann kur for Kina, et konstitusjonelt demokrati."
Weijie Chen, leder for demokrati-alliansen New York Chapter of the Chinese Democracy &amp; Human Rights Alliance, var enig.
"Etter at KKP har gått under, må den midlertidige regjeringen vår gi stemmerett tilbake til det kinesiske folket. Alle kinesere må ha stemmerett, og alle borgere må ha rett til å stille til valg. Først da kan vi bli et virkelig fritt, demokratisk og konstitusjonelt land som avviser ettpartidiktaturet", sier Chen til Epoch Times.
"Vi kan la oss inspirere av det amerikanske systemet, særlig grunnloven og maktfordelingen. Jeg tror at blant de systemene som finnes i verden i dag, er USAs modell, selv om den ikke er perfekt, for øyeblikket den som er mest egnet for oss kinesere til gradvis å lære av."
<h3>Xis militære «jerntriangel» kollapser</h3>
Det mest oppsiktsvekkende skiftet som truer Xi, har skjedd innenfor KKPs militærvesen.
He Weidong, nummer tre i Kinas militære ledelse og viseformann i Den sentrale militær-kommisjonen (CMC), har <a href="https://www.theepochtimes.com/opinion/he-weidong-disappears-is-xi-jinping-in-danger-5834098">ikke vist seg offentlig</a> siden avslutningen av den nasjonale folkekongressen den 11. mars.
Miao Hua, tidligere leder for CMCs avdeling for politisk arbeid og Xis viktigste personalstrateg i militæret, ble <a href="https://www.theepochtimes.com/china/senior-chinese-military-official-under-investigation-for-corruption-5767868">satt under etterforskning</a> i november 2024. Myndighetene har ennå ikke offentliggjort noen videre utvikling i saken.
He, Miao og Zhong Shaojun, Xis øverste rådgivere, ble en gang omtalt som «jerntriangelet» i Xis indre militære omkrets. Nå som alle tre enten er under etterforskning eller i praksis er satt på sidelinjen, betyr det et kraftig slag mot Xis maktbase i militæret.
<img src="https://www.theepochtimes.com/_next/image?url=https%3A%2F%2Fimg.theepochtimes.com%2Fassets%2Fuploads%2F2025%2F04%2F17%2Fid5843170-Mr-Yuan-posing-for-a-photograph-after-sitting-down-for-an-interview-in-Sydney-March-10-2025-1200x721.jpg&amp;w=1200&amp;q=75" alt="ZoomInImage" />Yuan Hongbin i Sydney, Australia, den 10. mars 2025. Foto: NTDTV
Cai Shenkun, en Kina-observatør, bemerket også i et <a href="https://x.com/cskun1989/status/1909396927667748887">innlegg på X</a> at den militære antikorrupsjonskampanjen har utfoldet seg i to distinkte faser. Mens den første bølgen, etter de to sesjonene i 2023, var rettet mot Zhang Youxia, CMCs høyest rangerte viseformann, har etterforskningen siden april nesten utelukkende satt søkelys på Xis innerste krets.
«I april 2024 ble hele situasjonen snudd fullstendig. De som nå er under etterforskning, er alle nære allierte av Xi Jinping», skrev Cai.
«For det første ble Xis fremste rådgiver, Zhong Shaojun, i april 2024 forflyttet til en stilling som politisk kommissær ved det nasjonale forsvarsuniversitetet. I praksis fratok de ham en reell makt. For det andre er Miao Hua, Xis viktigste personalstrateg innen militæret, under etterforskning. For det tredje er viseformann, He Weidong, i CMC utvilsomt i alvorlig trøbbel. Selv om det ikke blir funnet noen større problemer, er det svært lite sannsynlig at han noen gang vil komme tilbake til sin tidligere stilling.»
"Disse tre personene som en gang ble ansett som ‘jerntriangelet’ i Xis militære maktstruktur, har enten blitt satt på sidelinjen eller havnet i søkelyset. Dette signaliserer at bølgen av utrenskninger som feier over militæret, er direkte rettet mot å redusere Xis maktbase innenfor de væpnede styrkene."
Ifølge Yuans kilder fikk Miao et psykisk sammenbrudd den første dagen han ble arrestert og avhørt. Han skal ikke ha sovet i det hele tatt og tilsto febrilsk ulike forbrytelser gjennom hele natten og impliserte innledningsvis over 80 militært ansatte i forseelser.
Med hjelp fra tre av Xis sekretærer eskalerte antallet navngitte personer etter hvert til mer enn 1300 militæroffiserer, inkludert nesten hundre generaler og generalløytnanter. De fleste av dem var direkte blitt forfremmet av Xi eller hans nære allierte.
Yuan la til at etter å ha hørt innholdet i Miaos avsløringer, skal Xis hår ha blitt hvitt over natten. Det er et dramatisk tegn på hvor dypt og uventet maktbasen hans i militæret har blitt skadelidende.

Nyhetsanalyse

En av truslene mot Xi er at rivaliserende fraksjoner i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), etterkommere av toppledere som søker reformer, og hardnakkede venstreradikale maoister, slår seg sammen for å motarbeide ham

Ryktene om maktkamper i toppen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) fortsetter å dukke opp. Det er tegn på at de eskalerer i intensitet, noe som plasserer KKPs leder, Xi Jinping, midt i flere politiske kriser.
Ifølge Yuan Hongbing, en fremtredende kinesisk dissident med base i Australia og tidligere jusprofessor ved Beijing-universitetet, har kilder i partiet fortalt ham at Xi for tiden tru

Kina: Ifølge kilder står Xi Jinping overfor tre store politiske kriser

<h3>Jevnlig konstaterer forskere og politikere at vi står overfor en ny verdensorden. Dette handler selvsagt om Donald Trumps stormløp som president for å gjøre «America great again».</h3>
Hans andre presidentperiode bygger på sterk støtte fra det amerikanske folket, og nå kan han legge bak seg de gruppene som han vant valget på i 2016. Alle de som følte seg usynliggjort i politikken, og særlig av Det demokratiske partiet - industriarbeidere, bønder og den kristne høyresiden.
Trump ble selve symbolet på høyrepopulismen. Han fikk mange tilhengere i andre land, og vi ser i dag hvordan høyrepopulismen vokser seg sterk, ikke minst i EU. I den andre perioden som president tenker han større. Nå handler det om verdensordenen. Det er ingen tvil om at han går til angrep. Han erklærer handelskrig med mange av verdens land og ønsker at Canada skal bli en delstat i USA. Han har ambisjoner om å ta over Panamakanalen, han vil kjøpe Grønland og truer sitt NATO-allierte land, Danmark, med militære aksjoner hvis de ikke gjør som han sier. Han har begynt å forhandle med Putin om krigen i Ukraina og setter Zelenskij helt utenfor. Også EU er helt koblet ut. Ifølge Trump skal et toppmøte arrangeres i Saudi-Arabia, og han har også ønsket Putin velkommen til USA.
Trump har også blandet seg inn i fredsforhandlingene mellom Israel og Hamas og har ambisjoner om å gjøre Gaza til en "lekegrind" og fordrive to millioner palestinere. De skal til Jordan og Egypt og har truet disse landene med sanksjoner hvis de ikke tar imot palestinerne. Han har også en idé om at noen av palestinerne kan plasseres i Norge. I hans internasjonale strategi har han sin lojale medarbeider, Elon Musk, som også blander seg inn i enkeltlands politikk, som for eksempel Tyskland og Storbritannia. Musk hyller høyrepopulistiske partier og prøver å hjelpe dem til suksess.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>Norsk naturfotograf: "De har veldig sterke personligheter"</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/10/ravungarlinakayser-215520165-5278-1130x664.webp" alt="På visse årstider er det er lettere å komme inn på dyr som ellers er sky. Foto: Lina Kayser" />
&nbsp;
<h3>Den usynlige faren (Del 5) Wi-Fi og andre elektromagnetiske felt kan være knyttet til infertilitet og spontanabort</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/10/id5471286-shutterstock_2290715445infertility_emf_risk_miscarriage-1130x664.jpg" alt="Foto: Shutterstock/Lightspring" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; 
 display: block; 
 margin: 10px 0; 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; 
 height: auto; 
 } 
 } 
</style>
Jeg ser en sjokkert verden av forsiktige og nølende politiske ledere som ikke tør å trekke noen store konklusjoner, som forhandler pent, til tross for at de blir angrepet og truet. De antar at Trump har en strategi som ikke kan realiseres. Det gjelder spesielt EU-ledere som mener de er avhengige av USA på grunn av samarbeidet i NATO. Allerede før han ble valgt til president, sa Trump at EU-landene må ta større ansvar for eget forsvar. Flere land har forstått at dette kravet gjelder, men tanken om at de skulle klare seg uten USA, ligger ikke i kortene.
Trump er rik, han er mektig, men han spiller høyt. Så langt går det helt utmerket. Jeg forestiller meg at handlingslammelsen blant verdens ledere skyldes at de lener seg på hans bok, «The Art of the Deal», som er basert på å tenke stort og være ambisiøs, selv om det betyr å ta større risiko. Han mener også at man skal bruke mediene til sin fordel, både for å bygge merkevaren din og skape publisitet. Det er en kraftfull strategi for å få oppmerksomhet og skape muligheter. Uten risiko er det ingen muligheter for større belønninger. Sist, men ikke minst, fremhever han nødvendigheten av å omgi seg med lojale medarbeidere.
Vi ser strategien i Trumps spill. Medier over hele verden skriver spaltemeter om Trumps ulike utspill, både når det gjelder den nye verdensordenen og hva han gjør nasjonalt. Han utfordrer og truer, men han gir seg også, om enn midlertidig, da han satte handelskrigen med Canada og Mexico på vent i tre uker.
Det er likevel en risikabel strategi. I Canada er det stor folkelig motstand mot å kjøpe varer fra USA. Mange land som han har erklært handelskrig med, har Kina i reserve som ny handelspartner. Spørsmålet er hvor mye EU og NATO kan tåle. Så langt viker de unna, bortsett fra Viktor Orban i Ungarn og Giorgia Meloni i Italia, som jubler over maktpolitikkens tilskudd på verdensscenen.
Trump har helt sikkert mer i ermet, ikke minst økonomisk. Svenske Johan Westerholm konstanterer <a href="https://ledarsidorna.se/sa-forandrar-trump-den-internationella-handeln/">i en artikkel i Ledarsidorna</a> at Elon Musk, i skyggen av alt Trump holder på med, har rukket å besøke den amerikanske sentralbanken Federal Reserve og fått informasjon om kildekoden. Ifølge Westerholm er besøket en sterk indikasjon på at Trump planlegger å vende internasjonale kapitalstrømmer til USAs dominans og kontroll.
Lotta Gröning, meningsleder
Dette er en meningsartikkel. Meningene som kommer til uttrykk, er forfatterens egne.
Kontakt gjerne journalisten: lotta.groning@epochtimes.se

Jevnlig konstaterer forskere og politikere at vi står overfor en ny verdensorden. Dette handler selvsagt om Donald Trumps stormløp som president for å gjøre «America great again».
Hans andre presidentperiode bygger på sterk støtte fra det amerikanske folket, og nå kan han legge bak seg de gruppene som han vant valget på i 2016. Alle de som følte seg usynliggjort i politikken, og særli

Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden

<h3 class="after:right-4 sm:justify-between sm:after:w-0 fade-after flex items-center space-x-2 overflow-hidden">Alle medier har satt inn ekstra stor dekning av klimaspørsmålet. I en situasjon der det er en overordnet ideologi som styrer utviklingen, bør det være av største betydning at media gransker politikken. Granskningen er imidlertid dårlig. I stedet beskriver flertallet av alle nyhetsartikler et katastrofescenario.</h3>
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Det er stor enighet blant forskere, politikere og allmenheten om at klimaet er i endring og at den globale oppvarmingen må minskes. Internasjonale klimamøter fastsetter hvor listen skal plasseres når det gjelder hvordan jordens oppvarming skal bremses og hva det enkelte land må gjøre.
Målet er ikke nådd; tvert imot øker oppvarmingen. Det kan vi se i form av tørke, flom, branner og ekstremvær. Klimaet har blitt en av våre viktigste saker i forhold til fremtiden. Industrialiserte land har større kapasitet til endring enn fattigere land. Demokratier er bedre på klimaarbeid enn diktaturer. Klimaet er en av sakene som EU prioriterer og driver og der Sverige har en ambisjon om å være et foregangsland. Men det innebærer ikke at kampen for klimaet er problemfritt, og det innebærer heller ikke at klimaarbeidet er bra for miljøet.
<blockquote>
"Klimaforskere" har fått en opphøyet stilling gjennom at de definerer sannheten, akkurat som presteskapet en gang i tiden gjorde.
</blockquote>
Når store klimasatsinger skal gjøres i form av gruver og grønn industri, skader det miljøet og forgifter vannet. Når strømproduksjonen skal øke og vindparker utnyttes, påvirkes dyrelivet, det biologiske mangfold og menneskers bomiljø. Batteriindustrien er neppe miljøvennlig. Med klimaarbeidets fremferd skades miljøet og demokratiet undergraves. Folk som får huset sitt konfiskert og bomiljøet ødelagt, har hatt vanskelig for å påvirke når kommuneledelsen velger partiets linje, fremfor sine egne innbyggeres synspunkter.
"Klimaforskere" har fått en opphøyet stilling gjennom at de definerer sannheten, akkurat som presteskapet gjorde en gang i tiden. Dette skaper et spesielt samfunnsklima. Politikerne tar ansvaret, og i Sverige er målet at vi skal bli verdensledende i klimapolitikken. De som setter spørsmålstegn, er fornektere; ikke en gang en klimaforsker med andre synspunkter, unngår fornektelsesstemplet.
Miljøpartiet fikk en utrolig sterk rolle i årene i den sosialdemokratiske regjeringen. De viker ikke unna å prate om klimadiktatur. Under en partilederdebatt høsten 2021 måtte partilederne svare på spørsmålet om de kunne tenke seg innskrenkninger av menneskers frihet og rettigheter for klimaets skyld. Bare Per Bolund fra Miljøpartiet svarte ja på det spørsmålet. Det var også under den rødgrønne regjeringen i 2021 at forslaget kom om at den kommunale vetoretten skulle avskaffes for å legge til rette for vindkraftetableringer. Slik ble det nå ikke.
I en situasjon der det er en overordnet ideologi som styrer utviklingen, burde det være av største betydning at den tredje statsmakten, det vil si mediene, gransker politikken. Alle medier har satt inn ekstra stor dekning av klimaspørsmålet. Det er spesialredaksjoner, det er klimajournalister og eksperter som får stor plass. Klimaspørsmålet dominerer den politiske debatten og nyhetsjournalistikken. Det er ikke feil, men det krever også fornuft, moderasjon, ærlighet, moral og granskning.
James Painter fra Oxford University har studert nyhetsartikler fra seks land. Det ble funnet at 80 prosent rapporterte om ødeleggelser, ulykker og katastrofer. Det var sterkt alarmerende artikler og artikler som henviste til en usikkerhet om fremtiden. Katastrofescenarier er mer vanlige enn å synliggjøre løsninger på problemene.
Det er viktig hvordan klimakrisen blir kommunisert. Er det scenarioet om jordens undergang som er det mest effektive? Det er ikke sikkert. Det kan skape redsel og handlekraft, men kan også føre til at mennesker mister troen på forskning og blir uengasjerte i det store og hele.
Klimapolitikken legaliserer en hensynsløs utnyttelse av miljøet for å få til en endring. Det er formodentlig en av de viktigste forklaringene på at mediene aldri gransker klimapolitikken. Fremfor alt er det større forståelse fra folk i storbyer enn folk på landsbygda der naturen er deres livsmiljø.
Vindval er et forskningsprogram om vindkraftens påvirkning på mennesker, natur og miljø, finansiert av svensk «Energimyndigheten och Naturvårdsverket». De har analysert debatten om vindkraft og hvem som debatterer. Når vindkraft blir sett på som et problem fra sentralt hold, handler det først og fremst om landets interesse. Statlige myndigheter kan stanse vindkraftetableringer, som for eksempel truer kulturminner.
Vindval (et svensk forskningsprogram) har også kommet til den beslutningen at vindkraft også sees som offer, og da er de vindkraft-gründere, politikere og journalister som gir uttrykk for meningene. Forsvarsmaktens rett til å stanse bruk av arealbruk havner også i offerrollen. Fremfor alt foregår debatten om vindkraft i DN (Dagens nyheter). Det er i hovedsak journalister, statlige myndigheter og vindkraft-sentre som debatterer saken. Forskningsteamet konstaterer at vindkraften i økende grad blir sett på som en løsning for å nå klimamålene, først og fremst av politikere og vindkraftgründere.
DN utmerker seg tydelig i klimapolitikken. De lot Greta Thunberg være sjefredaktør for en dag. Bjørn Wiman er på kultursiden. Kjennetegnet hans er katastrofeperspektivet i klimaspørsmålet. Han tror heller ikke at undergangsscenariene påvirker unge. Klimaangsten skylder han på politikken.
"Det er altså ikke først og fremst klimaforandringene i seg selv som gjør at barn og unge mister håpet om fremtiden. Nei, årsaken er akkurat det de svenske partilederne manifesterte i "Agendas debatt" at voksenverdenen og makthaverne ikke gjør tilstrekkelig for å unngå at klimakrisen fører til en katastrofe".
"Men jeg ser også en verden der ledelsens løgner og likegyldighet skaper en håpløshet som risikerer å lamme ikke bare unge menneskers muligheter som innbyggere å aktivt påvirke fremtiden. Som søvngjengere vandrer vi mot vår egen undergang - med subsidiert bensinpumpe i hånden". 22.05.21 DN
Næringslivets medieinstitutt har undersøkt hvordan SVT'’s klimakorrespondent Erika Bergström har rapportert om energispørsmål. Hun trekker ofte fram vindkraftens og solenergiens betydning for strømproduksjonen, men ingenting om kjernekraft. Hennes forklaring er at kjernekraften i SVT er det andre journalister som har ansvar for. Samme mønster fant Næringslivets medieinstitutt når det gjelder Sveriges Radio og klimareporterne Marie-Louise Kristola og Mona Hambraeus. I deres arbeid inngår ikke kjernekraft, og det er en tydelig tendens å bare si halve sannheten og styre nyhetene mot vindkraft og solceller. Det gjøres heller ikke noen seriøs gransking av vindkraftens miljøpåvirkning.
Nylig sendte også SVT dokumentaren "Det grønne kappløpet". Vi fulgte LKAB's administrerende direktør, Jan Mostrøm, Northvolts direktør Peter Carlsson, H2 Green Steels direktør Henrik Henriksson og gründeren og kapitalisten Harald Mix. SSAB's direktør Martin Lindqvist deltok også, samt Vattenfalls direktør, Anna Borg. Statens betydning, både når det gjelder kapital og visjon i prosjektene, er svært tydelig. Visst ble noen problemer med den grønne industrialiseringen framhevet, men det handlet ikke om kapital, ikke om miljø, ikke en gang spørsmålet hvor strømmen skulle komme fra ble fremstilt som et problem. I stedet var det staten og visjonene som glitret.
Vattenfalls mål er et fossilfritt samfunn innen én generasjon. Direktørene var alle enige; vi skal redde klimaet, vi skal bli best i verden, vindkraft er raskest og mest effektiv. Henrik Henriksson understreket at han jobbet for å kunne se sine døtre inn i øynene og fortelle at han har gjort alt for å redde verden. Svante Axelsson, regjeringens koordinator for et fossilfritt Sverige, konstaterte med stolthet at vi er ganske tidlig ute med å forandre verden. Peter Carlsson understreket også at det han holder på med, er et høyrisikoprosjekt. Han fikk gullmedalje av kongen.
Som prikken over i’en fikk vi se da EU-kommisjonens nestleder, Frans Timmermans, uttalte at det er fint å se at europeiske skattepenger brukes så godt!
Til slutt håper jeg at også grønn industrialisering vil lykkes. Jeg må likevel advare mot aktivistisk journalistikk som innebærer å følge den politiske linjen og ikke leve opp til sitt oppdrag om å granske makten.
Lotta Gröning
Journalist og doktorgrad i filosofi
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
Kontakt journalisten: lotta.groning@epochtimes.se
<script src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" async="" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>

Alle medier har satt inn ekstra stor dekning av klimaspørsmålet. I en situasjon der det er en overordnet ideologi som styrer utviklingen, bør det være av største betydning at media gransker politikken. Granskningen er imidlertid dårlig. I stedet beskriver flertallet av alle nyhetsartikler et katastrofescenario.



     (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});

Det er stor eni

Mening: Hvorfor gransker ikke media klimapolitikken?

<h3 style="font-weight: 400;">Klimaaktivister spør om vi ikke bør tenke i andre baner enn demokrati. Politikere tar for kortsiktige beslutninger. Vi har ikke mange alternativer til diktatur eller, som noen foreslår, å begrense demokratiet midlertidig. Landene som ligger på toppen når det gjelder klimatiltak er demokratier. Hvem er den sterke lederen, som klimaaktivistene tror, vil kunne overta makten?</h3>
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
Det er ikke en så vanskelig prosess å omgjøre et demokrati til diktatur. Vi har flere eksempler gjennom historien. En mann utnyttet lavkonjunkturen på begynnelsen av 1930-tallet for å styrke sin makt. Han henvendte seg til de økonomisk sårbare gruppene og la skylden på den sosialdemokratiske regjeringen, uten å nevne lavkonjunkturen. Arbeidsledigheten var alvorlig. Den nye lederen lovet arbeid til alle og spilte på en eller annen form for sosialisme, men han var livredd for kommunistene, som ble ansett som farlige. Frykten for kommunismen var utbredt i samfunnet.
Arbeidsledigheten steg katastrofalt i 1932, og 17 millioner mennesker levde på velferd. Dette dannet grobunn for nye ideer. Ved universitetene fortvilte studentene, og spesielt middelklassen så sin fremtid truet av hyperinflasjon. På denne måten vant det nye partiet og den nye lederen valget samme år. Lederen het Adolf Hitler. Som kansler kunne han endre loven og erstatte demokratiet. Kun ett parti var tillatt da demokratiet skulle utryddes. Nazismen startet med SS og Gestapo, og deretter startet arbeidet med å utrydde alle jøder.
Det har vært mange grusomme ledere opp gjennom historien som har tatt makten over et folk og innført diktatur. Derfor lurer jeg på om alle disse spaltistene, politikerne og aktivistene som stiller spørsmål ved demokratiet, i det hele tatt har forstått historien vår? Kanskje har de ikke engang lest den, kanskje var de fraværende i historietimene på skolen?
Det er grunn til å være bekymret for utviklingen. Vi har i flere år hatt en "meningskorridor" som registrerer folk etter meninger.
Vindkraftmotstandere har blitt stemplet som klimafornektere og også bygdefolk som krever billigere bensin. Folk som krevde samtaler med SD (Sverigedemoktraterna) i stedet for isolasjon, har blitt foraktet. Forskere og journalister som stiller spørsmål ved grønn industrialisering, har dukket opp på listen og er heller ikke velkomne i det politisk, korrekte samtalemiljøet. Gjett om jeg ble overrasket da DN-journalisten og bygdedebattanten Po Tidholm ble stemplet som uønsket og ikke velkommen i Norrbotten i Sverige. Regjeringen hadde oppnevnt ham som moderator for et EU-seminar i fylket, men politikerne i regionstyret sa nei, ifølge NSD. Po Tidholm har kritisert grønn industrialisering og kjempet for landsbygda. Som Stockholms-journalist har han hatt fortrinnsrett til å tolke hva som er bra for landsbygda. Han har mange gode meninger og er tøff i sin kritikk. Meningsdiskriminering er dessverre vanlig i fylker som har vært styrt av sosialdemokratiet i flere tiår. Jeg har selv lidd under det i min tid som politisk sjefredaktør i NSD. Dette kom nok overraskende på Tidholm, men for oss som står utenfor det politisk korrekte rommet, er han hjertelig velkommen. Stikkene hans kan bidra til å vise hvor absurd meningskorridoren er.
Men det er verre eksempler på hvor truet demokratiet er. Den 31. mars 2023 skrev Johanna Frändén en kronikk i Aftonbladet med tittelen "Er demokrati tilstrekkelig for å løse klimakrisen?" Frändén viser til Frankrike og til Hélène Landemore, professor i statsvitenskap ved Yale, som mener at et representativt demokrati ikke er tilpasset vanskelige spørsmål, som klimakrisen. Hun mener parlamentsmedlemmer tenker for kortsiktig og prioriterer å ha fokus på å bli gjenvalgt. Frändén spør: «Hva skjer med legitimiteten til de folkevalgte hvis de blir tvunget til å innrømme at enkelte saker er for vanskelige å takle?» Hva skjer hvis de tilfeldig valgte å stemme "feil"? Etter en uke der FN’s klimabyrå slår fast at vi er på nippet til å ødelegge levekårene og en svensk ekspertgruppe slår fast at våre karbondioksidutslipp øker for første gang på tjue år, dukker det opp et annet spørsmål. Har vi virkelig råd til ikke å vurdere andre alternativer?»
Vi har ikke så mange andre alternativer til diktatur eller, som noen forskere foreslår, en midlertidig begrensning av demokratiet. Ifølge SOM-instituttets kvantitative spørreskjema er folk forberedt på en midlertidig begrensning av demokratiet dersom problemstillingene er komplekse og vanskelige å løse. Men, unnskyld at jeg tviler. Får du spørsmålet «Liker du maten i skolens kafeteria; ja, nei eller vet ikke», sier svaret egentlig ikke noe om helheten. At folk i Norden skulle gi avkall på demokratiet, ser jeg på som absurd. Det er ikke mye som fungerer i Sverige i dag. Vi har mistet kontrollen over kriminalitet, integreringspolitikken er en hengemyr, helsevesenet er i konstant krise, landsbygda er ikke bare diskriminert, men mangler representasjon i Riksdagen, inflasjonen tærer på folks økonomi, folk lider av strømfattigdom, hjemløshet og gjeldsfjell som bare øker hos Kronofogden (namsmannen). Dette er noen eksempler. Miljøspørsmålet er nok et utmerket bevis på hvordan et sentralistisk by-etablissement resonnerer.
De doble avgiftene på drivstoff og elektrisitet førte til at folk begynte å protestere.
Utbyggingen av vindkraft som har ødelagt folks bomiljø, senket boligprisene og truet utviklingen på landsbygda, har man lukket øynene for. Alle som protesterte, ble stemplet som klimafornektere. Deretter kom forslaget om å svekke det kommunale vetoet i Sverige, men heldigvis ble dette nedstemt med borgerlig flertall. I stedet kom det løfter om badehus og idrettshaller dersom kommunene sa ja og overkjørte innbyggerne sine. Dette skjer akkurat nå.
Det er ingen respekt for folk på landsbygda, selv om miljøpolitikken det tales for, helt og holdent er basert på hva landsbygda har å tilby. Sannheten er at de største miljøsynderne ikke er bilene som kjører på bygda, det er ikke bygdefolkets klimaavtrykk, ikke engang kyrnes. Det er bymiljøet som er det absolutt største problemet, samt befolkningsveksten. Byene er helt avhengige av omgivelsene for å takle veksten.
<script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
<blockquote>
Det er så lett å ha visjoner! Sverige og de nordiske landene skal redde resten av verden ved å være foregangsland i klimaspørsmålet.
</blockquote>
Det er så lett å ha visjoner! De nordiske landene må redde resten av verden ved å være foregangsland i klimaspørsmålet. Innen denne strategien er ingenting forbudt, ikke engang å rokke ved demokratiet.
Hva tenker de som tillater seg å tenke tanken på å sette demokratiet på pause av hensyn til miljøet? Landene som er på topp når det gjelder klimatiltak, er demokratiske. Belgia er det demokratiske landet med flest utslipp i EU. Russland, på den annen side, kommer langt ned på listen når det gjelder klimatiltak. Jeg tror ikke klimaaktivistene drømmer om Russland eller Kina. Men hvorfor stilles spørsmålet «vi må tørre å tenke på andre alternativer enn demokrati?» Det er mange aktuelle eksempler på at diktaturer øker sin makt og at demokratier mister sin posisjon. Burde ikke det virke avskrekkende? Eller ropes det bare etter en sterk leder som kan ta over en stund og fikse problemene? Hvem skal i så fall være den sterke lederen vi overlater ansvaret til? Hvor lang bør en demokratisk pause være?
Lotta Gröning
Journalist og politiker
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
Kontakt journalisten:
lotta.groning@epochtimes.se
&nbsp;

Rikspolitikk i et bygdeperspektiv

Klimaaktivister spør om vi ikke bør tenke i andre baner enn demokrati. Politikere tar for kortsiktige beslutninger. Vi har ikke mange alternativer til diktatur eller, som noen foreslår, å begrense demokratiet midlertidig. Landene som ligger på toppen når det gjelder klimatiltak er demokratier. Hvem er den sterke lederen, som klimaaktivistene tror, vil kunne overta makten?



     (adsbyg

Kronikk: Sjokkerte verdensledere er tause mens Trump endrer verden

Mening: Hvorfor gransker ikke media klimapolitikken?

Mening: Klimastrategien forbyr ingenting, ikke engang å rokke ved demokratiet