Den generelle oppfatningen er at vindkraft er miljøvennlig. Men ofte tas det ikke hensyn til de skadelige effektene disse prosjektene kan ha på dyrelivet og økosystemet. Dette betyr at «den reelle kostnaden» havner i skyggen.
Vindkraftanlegg er på mange måter svært skadelig for fugler som flyr i nærheten og kan føre til at bestanden minker. Disse kraftanleggene kan også skade livet i havet på grunn av støy og negativt påvirke vegetasjonen i området der de er plassert.
Oppblomstringen av vindkraft, ofte finansiert av subsidier fra regjeringer, har ført til bekymring for den kumulative innvirkningen på miljøet.
Protester mot vindkraft har økt over hele verden. I USA protesterer folk mot planene om å sette opp vindkraftverk i Lake Erie fordi man mener at det vil ha innvirkning på miljøet.
I New Jersey krever demonstranter at et vindkraftverk til havs stanses. De hevder at delfiner og hvaler har blitt skylt i land.
I Norge har den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg protestert mot et forslag om å bygge to vindturbiner på samenes beitemarker. Samene er den eneste urbefolkningen som er anerkjent innenfor EU, og det antas at deres tradisjon med reindrift vil bli truet av vindkraftverkene.
Rotorbladene på vindturbinene kan være dødelige for fugler. Da de første kommersielle vindturbinene ble satt opp i USA, hadde man ingen tanker om hvordan prosjektet ville påvirke fugler og andre levende skapninger, som flaggermus.
Det er ikke bare fugler som blir skadet ved å kollidere med rotorbladene på vindturbinene, også flygende flaggermus kan bli påvirket av endringer i lufttrykket forårsaket av rotorbladenes rotasjoner.
Den store utbyggingen av vindkraftverk antas å utgjøre en stor fare for bestanden av kongeørn. Det hevdes at bestanden av disse fuglene allerede er redusert i enkelte områder.
En analyse bestilt av AP viser at et stort antall ørn døde uten at det fikk særlige juridiske konsekvenser. Dette indikerer et bevisst «kompromiss» mellom fugledrap og gjennomføring av ren strømproduksjon.
– De kryper for vindkraftselskapene. Jeg tror de dreper veldig mange flere ørner enn forventet, sa Mike Lockhart, tidligere biolog ved «Fish and Wildlife Service», USA, til nyhetsbyrået.
Rundt 6000 ørner anslås å bli drept som følge av titalls tillatelser for vindprosjekter som enten er godkjent eller under behandling i USA.
I en artikkel fra 2013 estimerte de den gjennomsnittlige, årlige dødeligheten for fugler i USA på grunn av kollisjoner med vindturbiner, til 234.000. Med omtrent 50.000 megawatt installert kapasitet i landet tilsvarer dette omtrent 4,68 fugledødsfall per megawatt.
Joe Biden-administrasjonen har satt som mål å bygge ut 30.000 megawatt havvind-kraft innen 2030. Med 4,68 døde fugler per megawatt kan dette føre til at 140.000 flere fugler dør hver dag.
Installasjonen av vindturbiner og støyen som genereres av driften av dem, kan ha en skadelig effekt på hval.
I fjor advarte tjenestemenn fra «Northeast Fisheries Science Center» (NEFSC), som er en del av «National Oceanic and Atmospheric Administration» (NOAA), mot å sette opp vindkraftverk utenfor kysten av New England fordi det antas at det vil utgjøre en trussel mot bestanden av retthval i området.
I 2011 var det omtrent 478 hval i området. I 2022 hadde dette tallet sunket til 350. I januar ba den republikanske representanten fra New Jersey, Jeff Van Drew, om en stans i vindkraftutbyggingen til havs i New Jersey etter at et «enestående» antall døde hvaler ble skyllet i land i området.
Vindkraftprosjekter endrer habitatene der de befinner seg og endrer vegetasjonen og andre landskapselementer i områdene. For å bygge et vindkraftanlegg må du skape åpne områder. Store, åpne områder har en tendens til å øke vindhastigheten. Slike små endringer kan føre til at temperaturen stiger og luftfuktigheten synker.
Høye temperaturer om natten kan føre til at plantene slipper ut mer karbondioksid enn vanlig. Karbondioksidet er nødvendig for plantevekst. Ved å frigjøre karbondioksid kan planteveksten dermed påvirkes. I jordbruksområder der det etableres vindkraftverk, kan dette bety dårligere avlinger.
En studie fra 2018 viste at vindkraft kan påvirke klimaet ved å endre det atmosfæriske grensesjiktet.
«Vi konstaterer at hvis dagens strømbehov i USA ble generert med vindkraft, ville den kontinentale, amerikanske overflatetemperaturen bli varmet opp med 0,240 Celsius», heter det i studien.
Oppvarmingseffekten viste seg å være sterkest om natten - etter at oppvarmingseffekten om natten ble observert ved 28 vindkraftverk i USA.
En studie fra 2010 konkluderte med at «vindkraftverkenes påvirkning på overflatemeteorologiske forhold sannsynligvis vil påvirke jordbruksmetoder og samfunn i boligområdene rundt kraftverkene».
I tillegg til de enorme miljøkostnadene er ikke vindturbiner så rimelige som det vanligvis hevdes. Elektrisitet fra vindturbiner sies å være billigere enn alternativer som kull og gass, målt i forhold til det som kalles utjevnede energikostnader (LCOE).
LCOE viser imidlertid ikke hele sannheten. Den beregner kun kostnaden for strømproduksjon når kraftkilden faktisk produserer strøm. LCOE inkluderer ikke alle kostnadene knyttet til strømproduksjon døgnet rundt, som er nødvendig for strømnettets pålitelighet.
For eksempel genererer ikke vindkraftverk strøm når det ikke er vind eller når strømproduksjonen avtar ved svak vind.
I slike situasjoner må kull- og gasskraftverk dekke den manglende strømproduksjonen. Gass- og kullkraftverk som bare holdes i beredskap, har en tendens til å ha høyere driftskostnader enn om de skulle vært i drift døgnet rundt. Disse kostnadene må derfor tas i betraktning ved beregning av den reelle kostnaden for vindkraft.
I en artikkel fra 2023 beregnet Wade Allison, matematiker og fysiker ved universitetet i Oxford, kostnadene for vindkraftproduksjon ved 100 prosent effektivitet. Han konstaterte at hvis vinden blåser med ti meter per sekund, blir den genererte effekten 600 watt per kvadratmeter.
For å levere 3200 millioner watt elektrisitet, samme effekt som Hinkley Point C som er et kjernekraftverk i Storbritannia uten karbonutslipp, ville det vært behov for 5,5 millioner kvadratmeter turbinareal.
Den faktiske ytelsen til vindkraft er imidlertid mye dårligere fordi beregningene er basert på 100 prosent effektivitet, bemerket han.
Turbinenes gjennomsnittlige vindkrafts-effektivitet er bare mellom 35 og 45 prosent. Det betyr at vindturbiner i gjennomsnitt bare kan konvertere 35-45 prosent av den fangede kinetiske energien til elektrisitet.
«Hvis vinden avtar til halve styrken, synker den tilgjengelige kraften med en faktor på 8. Nesten verre blir det hvis vindhastigheten dobles. Da øker den leverte effekten med 8 ganger. Det betyr at turbinen må stenges av sikkerhetsmessige grunner."
