Strømkrisen i Europa

Energi: Prisavtalen og geopolitikk

En sikkerhetsvakt nærmer seg en demonstrant under klimatoppmøtet i Glasgow i november. Mange håpet at møtet skulle resultert i en global avgift på kulldioksidutslipp. Foto: Ian Forsyth/Getty Images
9. januar 2022

Sverige har lenge vært kjent for sitt nesten helt fossilfrie strømnett, en særstilling som stadig undergraves av rødgrønn politikk. Straffebeskatningen av kjernekraft og statlig støtte til vindkraft har skapt et ustabilt energisystem, mens en kald vinter presser det svenske strømnettet og driver opp strømprisene.

Etter at Miljøpartiet forlot den svenske regjeringen, ble med en gang en bremsekloss for de politiske beslutningstakerne fjernet. Ifølge mange har ytterkantpartiet hatt uforholdsmessig stor innflytelse.

Statlige avgifter på ikke-fossile strømtyper, samt langvarige tillatelsesprosesser for industrier, kan dermed lettes på. Spørsmålet om kjernekraft kan muligens også behandles i et mer praktisk lys, uten innslag av politisk idealisme.

Prisavtalen har fastslått at EU skal bli en fossilfri økonomi med netto nullutslipp fram til 2050 (eller 2030 hvis Märta Stenevi hadde fått sin vilje igjennom). Den energipolitiske krisen som Europa daglig opplever, peker likevel på at tillempninger kan ha vært forhastet og ikke nødvendigvis basert på realistiske kalkyler.

Sverige har i vesentlig grad saget av den energigrenen de sitter på, og eksemplene er mange.

Det statseide energiselskapet Vattenfall hadde for sju år siden planer om å utvikle atomkraft i landet, men etter at den nye regjeringen med MP tiltrådte i 2014, ble bedriftsstyret "veiledet" i klimaomstillingen der kritiske tanker ble silt bort.

I 2019 ble den installerte vindkraften i Sverige fordoblet og utgjør til dags dato 20 prosent av den nasjonale kraftbalansen. Tilsvarende tall innen EU er ti prosent. Dessverre har sektoren delvis avbrutt produksjonen og opprettholder ingen leveransesikkerhet. Videre har to tredjedeler av installert vindkraft utenlandske eiere. Dette innvirker naturligvis på kraftsuvereniteten i Sverige.

Danmark og Tyskland har gått enda lengre. Danmark får 40 prosent av sin strømforsyning fra vindkraft, og Tyskland har EU’s største, installerte vindkraftkapasitet.

Fornybare energikilder ble vurdert som fossilt brensel i EU sitt energisystem for første gang i 2020. Ikke noe av dette har paradoksalt nok ført til en reduksjon av klimagasser, snarere tvert imot når mangel på vind treffer kontinentene.

Løpende strømpriser

På vei ut av pandemiens nedstengninger har mange økonomier hatt vanskeligheter med å hente seg inn igjen. Rødgrønne energipolitiske beslutninger har ført til en økende belastning på det europeiske strømnettet.

Den kalde vinteren i fjor førte til et økt strømforbruk, noe som utarmet kull- og naturgasslagrene og drev dem til det laveste nivået på ti år. Magasinene har enda ikke hentet seg inn, samtidig som den hydrologiske balansen i vannkraft-reservoarene i Nord-Sverige har sunket som følge av lite nedbør.

Nedmonteringen av halvdelen av landets kjernereaktorer har skapt et større press på strømprisområdene 3 og 4 i sør, og herfra eksporteres det en betydelig mengde elektrisitet til kontinentet. Fallet blir enda verre når Tyskland stenger ned tre kjernekraftverk til nyttår.

I mangel på kjernekraft vender mange EU-land seg i stedet til kullkraft. Dette har ført til at utslippene av drivhusgasser forventes å bli høyere i 2021 enn de var før pandemien.

Kraftverket i Karlshavn brukte i september måned omkring 140.000 liter olje i timen for å oppveie det svenske strømnettets kraftbalanse og står nå i modus for å bli påkoblet ved behov.

Alt dette har til sammen ført til at spotprisene for strøm de siste ukene tidvis har vært 20 ganger høyere i Sør-Sverige enn i Norrland, der 40 prosent av landets strøm blir produsert.

En voldsom strøminflasjon betyr i hovedsak at mennesker blir fattigere.

En mengde store bedrifter etablerer seg nå i Norrland, deriblant Northvolt, som har bygget en fabrikk i den lille byen Skellefteå. Årsaken er at strømprisene har gjort produksjonskostnadene helt uholdbare i sør. Mange eksperter har laget prognoser om at "fremtiden er i nord".

Etterdønningene av prisstigningen blir omfattende. Økte strømpriser fører til økende produksjonskostnader for industrien, maten blir dyrere og mennesker blir ute av stand til å handle like mye. En voldsom strøminflasjon innebærer i alt vesentlig at folk blir fattigere.

Dette merkes i forhold til økende bensin- og dieselpriser som i skrivende stund er rekordhøye i Sverige. For vanlige folk på landsbygden er dette en hard, økonomisk belastning, og mange småbruk føler byrden.

Energi- og geopolitikk

Etter at EU begynte å fase ut sitt største gassfelt i Groningen i Nederland i 2018, har Europa blitt stadig mer avhengig av import av naturgass. Gassen står for en fjerdedel av EU sin totale strømforsyning og er relativt sett en miljøvennlig energikilde fordi den slipper ut 40 prosent mindre kulldioksid og færre tungmetaller enn olje og kull.

EU sin viktigste handelspartner for naturgass er Norge som står for 18 prosent av importen. Qatar er en betydelig produsent. Russlands største bedrift Gazprom gir nær halvparten av Europas gass. 80 prosent av leveransene går imidlertid gjennom Ukraina, noe som er vanskelig fra en geopolitisk synsvinkel.

Dette spiller virkelig inn i Russlands beslutning om å bygge ut sin gassrørledning Nord-stream 2 som forbinder Navarabukta med Tyskland via Østersjøen og begynte å bli fylt med flytende gass i begynnelsen av oktober.

Rørledningen venter for tiden på linsens fra EU-kommisjonen og vil levere 55 milliarder kubikkmeter naturgass per år til Europa, hvis dette innvilges.

Samtidig gikk eksporten av naturgass til Europa ned med 14 prosent fra oktober, en allerede rekordlav måned. Gassprisen er seksdoblet i en del EU-land, en prisoppgang som Gazprom tilskriver høy, nasjonal etterspørsel som følge av den kalde vinteren.

Nord-stream 2 sin gassledning mottakerstasjon er i Lubmin ved Tysklands kyst. Ledningen kobler sammen EU med Russland. Foto John Macdougall/AFP via Getty Images

Flere eksperter antyder imidlertid at Russland er i stand til å øke eksporten til Europa. De mener at Russland holder unna naturgass med vilje som en måte å tvinge EU til å ratifisere Nord stream 2, samt å skrive under på nye langtidskontrakter med Gazprom.

Dmitry Peskov som er talsmann for Kreml, tilkjennega i oktober at en EU-lisens til Nord stream 2 kommer "så snart som mulig i vesentlig grad til å balansere gassprisens parameter i Europa", noe som visse kritikere likestiller med utpressing.

Naturgassleveranser gjennom Polen og Ukraina har økt marginalt i november måned, men volumet er fortsatt utilstrekkelig til å dekke EU’s økende strømbehov denne vinteren.

I forbindelse med migrantkrisen ved Polens grense har Hviterusslands leder, Lukasjenko, også truet med å stenge av gassen til Europa hvis den polske grensen skulle bli stengt. Dette fordømmer Russlands president, Vladimir Putin, offisielt.

«Dette ville være et brudd på vår transittkontrakt, og jeg håper at det ikke skjer», advarte Putin, men forsvarte likevel Lukasjenko.

I kjernekraftens vakuum

20 prosent av kjernekraften i EU ble avviklet i 2020 som et ledd i Paris-avtalens grønne omstilling. Motivet som ble fremlagt av enkelte offentlige samfunnsdebattanter, er at sektoren ikke skulle være lønnsom.

Store offentlige avgifter har imidlertid egenskapen å gjøre visse markeder ulønnsomme samtidig som sjenerøse subsidier gjør andre markeder mer lukrative.

Kjernekraft har den fordelen at den er planmessig i likhet med vannkraft og forårsaker ingen større miljøpåvirkning. Men som med alt finnes en ulempe: Kjernekraft produserer kjernekraftavfall som på en eller annen måte må tas hånd om.

Den europeiske strømkrisen har imidlertid økt bevisstheten og også belyst manglene ved den rødgrønne politikkens klimaendring der konsekvensanalysen noen gange ser ut til å være helt fraværende. Dette har på nytt skutt fram kjernekraften i debatten, og mange EU-nasjoner reviderer i skrivende stund sin vedtatte, politiske linje.

Eksempelvis gikk Frankrike, Europas største forbruker av kjernekraft, og ti østeuropeiske land i oktober, deriblant Finland og Ungarn, sammen med et forslag om å klassifisere kjernekraft som "grønn energi" i tråd med EU’s egen taksonomi.

Men motstanden består uansett hvordan virkeligheten endrer seg og redselen for atomenergi blir mer reell i befolkningens psyke i kjølvannet av eksempelvis kjernekraftulykken i Fukushima i 2011. TV-produksjoner som "Tjernobyl" som ble sluppet tidligere, gir også ytterligere brensel for menneskenes fobier.

Ikke noe er risikofritt. Sovjetiske kjernekraftverk var preget av dårlige sikkerhetsforskrifter, mens havariet i Fukushima skjedde i forbindelse med en tsunami. Norden er likevel et land med høy sikkerhetsstandard der naturkatastrofer er så godt som ikke-eksisterende.

Store offentlige avgifter har imidlertid egenskapen å gjøre visse markeder ulønnsomme.

Steven Pinker som er psykolog ved Harvard, kaller Europas holdning til kjernekraft "paranoid" og argumenterer at energisektoren er uunnværlig hvis EU ønsker å beholde sin nåværende økonomiske vekst.

Elon Musk som er administrerende direktør for Space X og Tesla, er en av dem som støtter utbygging av eksisterende kjernekraft og kalte energikilden "relativt sikker" i et panelmøte i september.

Land som Sverige har 98 prosent fossilfri strømforsyning. En betydelig del av den balansen består av kjernekraft.

Noen kan dermed spørre: Hvorfor demontere et fungerende og helt selvforsynende energisystem, som kjernekraft?

Miljøbevegelsen retter seg nå også direkte mot Sveriges største fornybare energikilde, vannkraft. Denne er justerbar, økonomisk sunn og står for opp mot 45 prosent av den nasjonale strømforsyningen. Men landets cirka 2.000 vannkraftverk skal i løpet av de kommende 20 årene "miljø-inspiseres", noe som igjen er en språkbruk som uroer en del industrifolk.