NATO vil konsentrere seg om å motvirke det kinesiske kommunistiske trusselbildet som del av en ny strategisk tilnærming det neste tiåret, ifølge generalsekretæren, rapporterer The Financial Times.
Dette kommer som følge av at det kinesiske regimet har blitt mer selvsikker i sine ambisjoner om global dominans etter angivelig å ha fått overtaket i viktige krigføringsteknologier som for eksempel langdistanse- og hypersoniske missiler.
I intervjuet med The Financial Times sa NATO’s generalsekretær Jens Stoltenberg at Kinas cyberkvalifikasjoner, nye teknologier og langdistanseraketter allerede påvirker sikkerheten i Europa.
"Denne regionen står overfor globale utfordringer, som terrorisme og cybernett, men også Kinas vekst. Når det gjelder styrking av vårt kollektive forsvar, handler det også om hvordan vi skal møte veksten til Kina", sa han. "Det vi kan forutsi, er at Kinas vekst vil påvirke vår sikkerhet. Det har den allerede gjort.”
NATO som er en politisk og militær allianse mellom Nord-Amerika og EU, vil vedta et nytt strategisk konsept under et toppmøte neste sommer. Det strategiske konseptet vil angi organisasjonens retning i løpet av det neste tiåret og vil fokusere på å utligne det kinesiske regimets trussel, i motsetning til versjonen som ble skissert i 2010.
Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har i år gått over til mer krigersk og åpenhjertet tale om sine globale dominansambisjoner, noe som ansporer Vesten til å omorganisere seg for å motarbeide regimet.
KKP’s endrede retorikk sammenfaller med Kinas kjernefysiske ekspansjon, fremskritt innen langdistanse- og hypersonisk missilteknologi og regimets økende militære press på Taiwan og Sør-Kinahavet.
"De har flere og flere våpen med lang rekkevidde som kan nå alle NATO-allierte", sa Stoltenberg til The Financial Times. "De bygger mange, mange siloer for interkontinentale langdistanse-missiler."
Kina lanserte en kjernefysisk, hypersonisk missil i august som det fremgår i en etterforskningsrapport fra The Financial Times. Teknologien ble beskrevet som en overraskelse for det amerikanske etterretningssamfunnet og fremhever Kinas utvikling av våpen.
I år har KKP truet med å innlemme Taiwan inn i sin favn, med makt om nødvendig, og eksperter mener de gjør betydelige militære fremskritt for å invadere øya. KKP gjør krav på øy-nasjonen som en del av sitt territorium, til tross for at Taiwan er et selvstyrt demokrati med eget, uavhengig forsvar og egen valuta.
Taiwan har høy, strategisk verdi i en potensiell kamp med KKP. Øya fungerer som en barriere for den kinesiske marinen, er nøkkelen mellom Øst- og Sør-Kinahavet og holder Folkets frigjøringshær innenfor den første øy-kjeden.
Et Kina med full kontroll over Sør -Kinahavet er nøkkelen i deres atomstrategi og vil sette USA i stor fare. Regimet vil kunne bruke det som et oppstillingsområde for atomubåter for å reise til Midway-øyene og plassere dem innen rekkevidde av USA's østkyst.
I tillegg har det kommunistiske regimet blitt en cybertrussel og har fått innflytelse i utviklingsland gjennom sine belte- og vei-infrastruktur-prosjekter.
«Kina kommer nærmere oss. ... Vi ser dem i Arktis. Vi ser dem i cyberspace. Vi ser dem investere stort i kritisk, viktig infrastruktur i våre land», sier Stoltenberg, ifølge The Financial Times.
Kinesiske data-angrep som hovedsakelig tar sikte på å stjele informasjon, inkluderer statshemmeligheter og avansert teknologi fra private selskaper, har i det siste blitt mer sofistikerte og vanskeligere å oppdage. Angrepene ble mer målrettede og beregnede etter omorganiseringen av det kinesiske forsvaret og etter at industrispionasje ble overført til et annet organ i det kinesiske regimet, departementet for statssikkerhet (MSS, det kommunistiske regimets etterretnings-, sikkerhets- og hemmelige politiorganet).
I tillegg har KKP nedlagt enorm innsats i å samle inn brukerdata, den nye strategiske varen for global dominans som, ved hjelp av kunstig intelligens, kan resultere i et sammenhengende bilde som kan forme strategiske og operative planer og gi en antagonist en fordel ved noen ganger å vite mer om motstanderen enn de selv vet.
Kina har gitt enorme lån til utviklingsland gjennom Belte og vei-initiativet og andre finansieringsprogrammer. Mange nasjoner klarer ikke å tilbakebetale disse lånene og går i en "gjeldsfelle" som tvinger dem til å overgi strategiske eiendeler til Kina på lang sikt, sette nasjoners suverenitet i fare og la regimet utvide sin innflytelse og makt i utlandet.
Arthur Herman bidro til denne rapporten.
