Hvem har skylden for tragedien i Palestina? Det er ikke det palestinske eller israelske folkets feil, men israelske politikere har ikke gjort nok for å løse problemene i regionen. Fremfor alt har ikke palestinerne fått den staten de ble lovet, sier journalist og forfatter Isidoros Karderinis.
Palestina har siden 7. oktober vært i en forferdelig krig der blomstene selvfølgelig har visnet og solen forsvunnet, fordi mørket har kommet. Ungdommene kan ikke synge, barna kan ikke leke fritt i gatene og fredens hvite duer flyr ikke på den dystre himmelen.
Hvem har skylden for denne tragedien? Er det det israelske folkets feil? Er det det palestinske folkets feil? Begge folkeslagene er uskyldige og gode. Israelerne har rett til å ha sin egen stat, men det har palestinerne også. Politikerne, og først og fremst de fra den mektige israelske siden, har likevel i alle årene ikke tatt de nødvendige skrittene for å løse dette brennende problemet i Midtøsten-regionen. Dette har resultert i den nåværende tragiske situasjonen. Da staten Israel ble opprettet for 75 år siden, i 1948, var det en FN-resolusjon om opprettelsen av en uavhengig, palestinsk stat. Den har ennå ikke blitt implementert. På den tiden tok Israel 52 prosent av det området som ble utpekt som "Historisk Palestina". I de resterende 48 prosentene ble grensene til den palestinske staten, som var meningen skulle opprettes, bestemt.
Folk i alle land ønsker ikke krig, de ønsker ikke å drepe eller begå forbrytelser. De ønsker å leve i et rolig, vakkert og lykkelig miljø. De vil ha fred. De ønsker å smile og drømme hver dag. Alle mennesker setter seg mål og prøver å nå dem, noe som gir mening til livene deres. De ønsker ikke at disse målene skal avbrytes brutalt, plutselig og brått, slik det skjer når et land kaster seg ut i krigens vold. De ønsker ikke å velte seg i denne redselen i måneder eller år, ikke under noen omstendigheter. Fedre og mødre ønsker å se barna sine utvikle seg og gjøre dem stolte. De ønsker ikke å bli sendt i krig og drept på den mest grufulle måten.
Men hvem skaper krigen? Selvfølgelig er det de enorme økonomiske kreftene som dominerer planeten vår som gjennom krig fremmer sine interesser, formål og planer. De lever bokstavelig talt av krig og bryr seg ikke om hvor mange tusen som dør. Enkelte politikere som står bak, fremmer og prøver å gjennomføre ekstreme nasjonalistiske og erobrende ambisjoner og har selvfølgelig også en rolle i krigen.
I dag ser vi at menneskeheten igjen har blitt kastet ut i krigens galskap. Menneskeheten går gjennom den mest kritiske fasen av sin historie fordi den bokstavelig talt er på randen av en tredje verdenskrig og forårsaker ødeleggende resultater for den menneskelige sivilisasjonen som mange av oss ikke vil se. Som Albert Einstein sa: «Jeg vet ikke med hvilke våpen tredje verdenskrig vil bli utkjempet, men fjerde verdenskrig vil bli utkjempet med kjepper og steiner».
I dag ser vi at menneskeheten igjen har blitt kastet ut i krigens galskap.
Det er menneskene som er ofrene. De betaler for krigen med blodet sitt. Tidligere har det vært mennesker som gjennom nådeløs propaganda, hjernevask og frykt har blitt lokket inn på denne skadelige og tragiske veien av politikerne sine. Et typisk eksempel er det tyske folket som var ofre for nazismen og Goebbels sin propaganda og dermed ble en brekkstang for utryddelsen av andre folkeslag.
Sjelen og hjertet til enhver god og medfølende person er selvfølgelig knust av de tragiske hendelsene som finner sted i Midtøsten i dag, men også i Ukraina og andre steder. Ingen gode mennesker kan la være å gråte ved det fæle synet av mennesker med avkuttede hoder, armer og ben. Vi kan ikke annet enn å gråte ved synet av barn som er vansiret og drukner i blod. Vi kan ikke annet enn å gråte over flyktningekaravanene, der folk forlater sitt elskede land med bomber som faller over hodene. Vi kan ikke annet enn å felle tårer for hver person som blir drept, enten væpnet eller sivilt, palestinsk, israelsk, russisk, ukrainsk eller en hvilken som helst annen nasjonalitet. Vi er tross alt mennesker, biologisk like; vi har kommet fra samme livmor og har samme skjebne.
Alle mennesker, og fremfor alt de i sentrale maktposisjoner, jeg velger å tro at det også finnes sunne politikere og politikere på et visst politisk nivå, må kjempe for å stoppe de nådeløse krigene for å unngå den katastrofale tredje verdenskrigen.
Isidoros Karderinis. Journalist, romanforfatter og poet
Dette er en meningstekst. Meningene er forfatterens egne.
