Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) har tatt strenge forhåndsregler i forberedelsen til markeringen av partiets 100-årsdag. Beijing er strengt bevoktet. Knivbutikker blir bedt om å kreve ID og rapportere informasjon om kundene til politiet. Restauranter i visse områder har blitt tvunget til å stenge dørene. KKP arresterer folk som drar til Beijing, og de blokkerer enhver sosial medie-konto som ikke viser tilstrekkelig selvsensur.
KKP kan virke sterkt fra utsiden, men i realiteten er det ekstremt nervøst. Til tross for flere tiår med tett kontroll og hjernevask er det kinesiske folket godt kjent med at kommunistsystemet er mot den menneskelige naturen og vil ikke vare lenge.
Fra overtakelsen av Kina har KKP drept rundt 80 millioner kinesere. I løpet av KKP’s eksistens har de aldri stoppet kampanjene med å rense ut forskjellige grupper og for hver gang deretter plukke ut en ny målgruppe. Det primære målet har vært de som representerer det beste av det kinesiske folket og deres kultur.
I 1950-årene tok KKP eiendom fra landeierne, konfiskerte private firmaer og drepte millioner som de kalte "kapitalister." Mange av ofrene var de best utdannede og de mest suksessrike i det kinesiske samfunnet; ofte de som formidlet det beste av kinesisk kultur som var nedarvet gjennom en lang familiehistorie.
Det kinesiske folket har en lang tradisjon med å være lojale til familie og ektefelle. Da KKP-tjenestemenn nådde byene, skilte de seg fra konene og giftet seg med byjenter. Kineserne har også en lang historie med å respektere og støtte de som bodde i templer. Men KKP tvang munker til å gifte seg.
Alle kommunistiske land har opplevd sult. Det er et uungåelig resultat av kommunistsystemet. I Kina er det estimert at under den store hungersnøden fra 1958 til 1962 døde rundt 40 millioner mennesker. I flere tusen tilfeller ble folk drevet til galskap og drev med kannibalisme.
Det er en slik historie som er viden kjent. En far og de to barna hans, en gutt og en jente, var de eneste tilbake på gården. En dag kjørte faren datteren ut av huset. Da jenta kom tilbake, hadde broren forsvunnet. Et lag med hvitt skum fløt i woken, og et bein hadde blitt kastet ved siden av ovnen. Noen få dager senere tømte faren vann på woken og ba datteren om å komme bort. Jenta var så redd at hun gjemte seg bak døren og gråt og ba: "Far, ikke spis meg. Jeg skal slå gresset og passe på varmen for deg. Hvis du spiser meg, vil ingen arbeide for deg."
Kina har en 5.000 år gammel historie med sivilisasjon. I mesteparten av tiden ble Kina misunt av de omliggende landene. Folket var siviliserte og levde fornemme liv. Selv konger fra andre land valgte å bli og til og med dø i Kina. Kommunismen har imidlertid ført til hungersnød, fattigdom og en endeløs krig mot det kinesiske folket.
Kineserne har tradisjon for å være ekstremt respektfulle mot eldre og vise respekt for sine foreldre, besteforeldre og lærere. "En dag læreren min, livslang min far." Slik sier et gammelt ordtak. Han som underviser meg i en dag, er min far for resten av levetiden.
Tenåringer ble i 1960-årene under kulturrevolusjonen imidlertid oppmuntret av kommunisttjenestemenn til å slå foreldre og lærere. Bare i Beijing ble mer enn tusen lærere slått til døde av studentene. Som ung mann hadde Bo Xilai, den kommende borgermesteren av storbyen Chongqing og som kunne reise og besøke Amerika som en høyt rangert tjenestemann, trampet på farens bryst og brakk flere ribben på ham. Disse handlingene var uhørte gjennom 5.000 års kinesisk historie.
KKP brukte tenåringer til å ransake sivile hjem og ødelegge antikviteter, kunstverk og tradisjonelle gjenstander som de fant, så vel som offentlige kunstverk, templer og så videre; alt som kunne minne folk om tradisjonell, kinesisk kultur.
Den kinesiske kulturen var alltid antatt å være guddommelig inspirert. Men kommunistideologien er mot menneskeheten og mot den menneskelige naturen. Alt som representerer tradisjonell kultur og prinsipper, er et hinder for å håndheve ideologien.
Etter å ha brukt tenåringer til å ødelegge tradisjonelle gjenstander og styrte politiske motstandere, sendte KKP de samme tenåringene til avsidesliggende områder på landet for å bli "skolerte". Ved å gjøre dette forhindret de en potensiell revolusjon og krav fra dem om sysselsetting. Disse ungdommene opplevde mange år med smerte og håpløshet.
KKP stengte også universiteter og sendte intellektuelle til landsbygdene for å gjøre gårdsarbeid for "omskolering". Mange musikere fikk hendene ødelagt av hardt arbeid. Utallige forfattere, artister, professorer, ingeniører, vitenskapsfolk, ledende eksperter og den kulturelle eliten, folk som tradisjonelt bærer et lands kunnskap, evner og kulturelle ånd, begikk selvmord.
Det verste av alt var at da KKP kom til makten, forbød de religion og avviste det som "folkets opium". De brukte ateisme for å ødelegge folks tro på Gud og tok bort folks tro på moralsk standard.
Den mest alvorlige forfølgelseskampanjen fra KKP sin side retter seg mot Falun Gong-utøvere. I forhold til forfølgelsens omfang og alvorlighetsgrad, er den enestående. Den retter seg mot 100 millioner utøvere av den åndelige metoden, så vel som familie og venner. Falun Gong underviser tradisjonell meditasjon, noe som har vært en viktig del av kinesisk tradisjon fra eldgamle tider, og lever etter prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse.
For å gjennomføre forfølgelsen, som nå går inn i sitt 23. år, forfremmet KKP-leder Jiang Zemin alle som støttet denne forfølgelsen og tvang folk til å gå mot sannhet, medfølelse og toleranse. Ved å forfremme folk som var imot godhet, plasserte KKP de som var dyktigst til å begå ondskap, i topp-posisjoner i det kinesiske samfunnet.
Den tvungne organhøstingen fra Falun Gong-utøvere, der friske samvittighetsfanger blir drept for organene sine og solgt for profitt, blir støttet og utført av militæret, politiet, rettsapparatet, sykehus og fengselssystemet. Som et resultat har hele landet blitt moralsk ruinert.
Straks KKP begynte å profitere på å drepe Falun Gong-utøvere for organene deres, kunne de ikke stanse virksomheten med å drepe for profitt. Partiet har fortsatt denne praksisen i Xinjiang-provinsen.
Ødeleggelsen av kinesiske tradisjoner, ødeleggelsen av moralstandarden og forfølgelsen av mennesker for deres overbevisning har vært KKP’s største forbrytelse.
Partiet har drept flere mennesker i Kina enn antallet som døde i de to verdenskrigene til sammen. Foruten mord, har de gjort alt for å ødelegge ånden, kulturen og verdigheten til det kinesiske folket. KKP er fullt klar over at de er folks fiende, og de har alltid vært i en eksistensiell krise.
Dette er grunnen til at når KKP’s toppledere taler under jubileumsarrangementer, alltid prøver å holde sterke appeller og se ut som de representerer det kinesiske folket. KKP har faktisk tatt det kinesiske folket som gissel i redsel for at de skal reise seg og styrte partiet.
