Den vanlige oppfatningen om at Xi Jinping har et fast grep om Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) og de viktigste institusjonene er sannsynligvis riktig, inntil han ikke har det lengre.

Hva betyr det i praksis?

Tegn på at Xi kan være under press

Til tross for den tilsynelatende dominansen, er det tegn på at Xi kan stå overfor økende intern motstand. Han har blant annet uteblitt fra flere politiske møter på høyt nivå i midten av 2025 og delegert disse møtene til statsminister Li Qiang.

Observatører bemerker også at nylige artikler i PLA Daily oftere har referert til «kollektivt lederskap» og «delt ansvar». Det kan tyde på en mulig revurdering av Xis autoritære enmannsstyre over Kina.

Merkelig nok har Beijing i nylige møter med USAs og europeiske myndigheter inntatt en merkbar og mer forsonlig tone. Dette kan være et tegn på at KKP legger press på Xi for å stabilisere utenriksforholdene midt i de interne utfordringene.

Et stort skille mellom makt og resultater

Den grunnleggende kritikken er at den enestående makten Xi har samlet til seg selv, ikke har innfridd partiets løfte til folket om å sikre bærekraftig og økonomisk vekst. I tillegg har Xi ikke oppfylt sitt eget politiske løfte om å løfte Kina til bedre økonomisk ytelse eller større global innflytelse.

Faktisk har Kinas økonomiske resultater kollapset siden nedstengningene på grunn av COVID-19-pandemien. Dessuten har laboratoriet i Wuhan blitt identifisert som kilden til det syntetiske viruset som kastet verden ut i panikk og forårsaket store, økonomiske forstyrrelser. Disse hendelsene skjedde under Xis ledelse.

Kinas prestisje rundt om i verden har blitt uopprettelig skadet, spesielt blant fremvoksende økonomier. Dette skyldes den globale skuffelsen over Belt and Road Initiative (et kinesisk infrastrukturprosjekt og økonomisk utviklingsprosjekt) og de påfølgende gjeldsfellene. Resultatet har vært anklager om nykolonialisme, som det er vanskelig å benekte.

Videre har det kinesiske regimets arrogante forakt for sine største handelspartnere, preget av flere fastgrodde og fiendtlige handelspraksiser, nådd et kritisk punkt. Dette har fått verdens ledende teknologi-, produksjons- og detaljhandelsbedrifter sammen med investeringskapital til å flykte fra Kina.

Les mer

Kronikk: EU krever solceller på alle bygninger

Flyktning og anerkjent kunstner fra Kina fant friheten i Sverige

Denne trenden reverserer en 30 til 40 år lang historie med å bygge forretnings- og handelsforbindelser med Beijing. Utviklingen kulminerte i Xis påstander om global dominans gjennom «Made in China 2025»-prosjektet, som ikke var annet enn et forsøk på å teknologisk utarme resten av verden, til fordel for KKP.

Alle disse politiske tiltakene ble drevet frem av Xi og KKP. Alle har vært kolossale fiaskoer.

Økende splittelse innenfor KKPs eldre garde

Politisk sett har disse feilene avdekket og økt splittelsen under overflaten av KKP som allerede eksisterte, men som nå har blitt mer synlig. I likhet med geologiske forkastninger som går dypt under jordens overflate, forblir disse sprekkene usynlige, men er likevel relevante for stabiliteten i den nåværende politiske strukturen.

For å fortsette metaforen: Når splittelsene blir for store, blir landskapet over dem ustabilt. På det tidspunktet oppstår det en plutselig og jordskjelvaktig tektonisk hendelse, ofte voldsom, som forstyrrer status quo og omformer landskapet over.

Xi sitter på toppen av et land som er splittet av dype politiske motsetninger og økende økonomisk ustabilitet.

For eksempel har pensjonerte partiveteraner, som tradisjonelt blir behandlet med respekt innenfor KKP-rekken, begynt å uttrykke bekymring for landets retning under Xi. Tidligere statsminister Wen Jiabao og tidligere formann for Det kinesiske folkets politiske konsultative konferanse, Li Ruihuan, skal angivelig ha uttrykt forbehold om Xis økonomiske mislighold og konfronterende utenrikspolitikk. Selv om ingen av dem har noen formell makt, indikerer deres kritikk en bredere misnøye blant partiets eldre garde.

På samme måte har også Kinas «prinser» (etterkommere av grunnleggerne av Kinas Kommunistiske parti og eliten) også kritisert Xis politikk og Kinas utviklingsretning. De har til og med samarbeidet med utenlandske etterretningstjenester om Xi og potensielt kompromitterende informasjon. De har angivelig blitt utsatt for trakassering, presset til taushet eller på andre måter blitt nøytralisert av Xis fraksjon.

Friksjon innenfor militæret

Det er imidlertid ikke bare den eldre garde eller de tilsidesatte prinsene som er misfornøyde med Xis prestasjoner. Til tross for strenge lojalitetsutrenskninger og hyppige politiske omorganiseringer, har Xi erstattet flere høytstående offiserer i 2024 og 2025, blant annet general Li Shangfu og admiral Dong Jun, på grunn av påstått korrupsjon eller illojalitet. Likevel, eller kanskje nettopp på grunn av dette, er Folkets frigjøringshær (PLA) fortsatt en potensiell kilde til misnøye.

Analytikere antyder at slike utrenskninger kan tyde på interne konflikter i PLA-hierarkiet, snarere enn rutinemessig disiplin. Selv om militæret fortsatt er under Xis kontroll, signaliserer synlig ustabilitet i ledelsen på underliggende spenninger.

Misnøye blant middelklassen og gründere

Kinas vedvarende økonomiske problemer undergraver også tilliten blant middelklassen og gründere. Ungdomsledigheten er fortsatt høy i mange bysentre, og BNP-veksten har avtatt betydelig på grunn av en dyp og vedvarende eiendomskrise og nedgang i eksporten.

Samtidig har økt sensur av lokale korrupsjonsskandaler og restriksjoner på internettplattformer fremmedgjort yngre fagpersoner og ledere i privat næringsliv. Disse gruppene, som en gang var sentrale i Kinas raske modernisering, føler seg nå undertrykt og engstelige.

Arvefølgevakuum gir strukturell risiko

Det kanskje mest delikate og samtidig mest presserende spørsmålet for KKP er Xis manglende vilje til å utpeke en etterfølger. Ved å fjerne begrensninger på antall valgperioder og sentralisere makten har Xi brutt med en flere ti år lang norm om kollektivt lederskap og fredelig maktovertakelse. Uten en åpenbar arving eller institusjonell mekanisme for maktovertakelse står Kina overfor en ledelseskrise i en ikke altfor fjern fremtid.

Jo lenger denne uklarheten vedvarer, jo mer sårbar blir KKP for fraksjonskamper i tilfelle Xi plutselig blir ufør eller mislykkes politisk. Å forhindre en slik krise ser ut til å være en prioritet for mange i partiet, men så langt har Xi ikke beroliget dem.

Kanskje er det nå utenfor hans rekkevidde. Det er kanskje hans største feiltrinn.

Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.