Kinas "marinemilits" kan bli viktig ved invasjon av Taiwan

Noen av båtene i Kinas gigantiske fiskeflåte er på vei mot havnen i Zhoushan i Zhejiang-provinsen den 1. august 2021
11. desember 2022
AD

Kina har en omfattende paramilitær styrke som kan operere både som fiskebåter og i militære formål. Ifølge eksperter brukes den for å skape "gråsoner" og kan spille en viktig rolle i Kinas militære planer mot Taiwan.

Et væpnet fartøy tilhørende den amerikanske kystvakten skal ha havnet i konflikt med Kinas paramilitære fiskeflåte utenfor Ecuador i sommer, ifølge rapportering fra AP som har snakket med blant annet kystvaktpersonell.

Hendelsen fant sted nær Galapagosøyene i august. Det tungt bevæpnede kystvaktskipet, James, nærmet seg en flåte på flere hundre kinesiske fiskebåter som fisket blekksprut. Tre båter dro raskt fra gruppen, og en av dem vendte seg aggressivt 90 grader mot James, som måtte gjøre en unna-manøver for ikke å bli rammet.

«For det meste forsøkte de å komme seg unna oss, men vi klarte å manøvrere på en slik måte at vi hele tiden var trygge», kommenterte Hunter Stowes som er løytnant ved kystvakten til AP.

Jeg tror ikke at de vil invadere Taiwan de nærmeste årene, men man vet aldri.

Colin Kahl, Bidens rådgiver og sekretær for forsvarspolitikk

Den amerikanske tenketanken CSIS kaller disse fartøyene for Kinas "marinemilits" og definerer dem som båter som sies å være engasjert i kommersielt fiske, men som opererer sammen med kinesisk ordensmakt og militære for å sikre politiske mål i omstridte farvann.

Ifølge AP-artikkelen fra 1. november skulle James inspisere de kinesiske båtene for å se om de var engasjert i ulovligheter, urapportert eller uregulert fiske. Fartøy som tilhører amerikansk ordensmakt, har rett til å borde og inspisere båter på åpent hav som en del av et kollektivt arbeid for å beskytte truede fiskebestander.

En av båtene som styrte aggressivt mot James, var bygget om til et fryseskip for transport av fisk tilbake til Kina, slik at mindre båter kan fiske i lengre perioder. De kinesiske båtene forlot stedet etter hendelsen, og Kina anklaget senere USA for å ha opptrådt feil.

Fiskebåter ligger fortøyd i en havn i Lianyungang i østre Kina. Foto: SYR/AFP via Getty Images

Kina tok opp spørsmålet under et arrangert hastemøte med den amerikanske ambassadøren angående representanthusets talsperson Nancy Pelosis besøk i Taiwan. På møtet meddelte Kina at man har "nulltoleranse mot ulovlig fiske" og anklaget USA for å bryte internasjonale normer ved å gjennomføre uautoriserte inspeksjoner som dessuten ikke fulgte covid-19-restriksjonene.

Til tross for Beijings påstander om null-toleranse har de gjentatte ganger hindret internasjonale forsøk på å styrke inspeksjonsrutinene i Sør-Stillehavet.

Ifølge AP motsatte Kina seg, så sent som i fjor, at inspektører skulle tillates å være bevæpnet. Regler som ble vedtatt enstemmig av FN i 2011, gir likevel inspektørene rett til begrenset maktbruk for å ivareta sin egen sikkerhet.

Dette utgjør et potensielt farlig brudd mot internasjonale avtaler, ifølge AP, og skaper en bekymringsfull presedens. Kinas flåte på 3.000 fiskebåter sees som "en forlengelse av landets voksende marinestyrke, og de er tilgodesett med generøse statlige lån og drivstoffsubsidier".

Kina har en fiskeflåte på over 187.000 fartøy over hele verden.

Kineserne konsumerer 65 millioner tonn fisk i året. Det er 45 prosent av det totale globale volumet. Ifølge offisielle tall har Kina den største fiskeflåten i verden med 2.701 fartøy.

Ifølge Andrew Erickson som er ledende amerikansk ekspert på temaet, har Kina en fiskeflåte på over 187.000 fartøy over hele verden. London-baserte «Overseas Development Institute» anslår at over 17.000 kinesiske fartøy brukes til fiske i fjerne farvann.

En del av disse fartøyene er også en direkte del av det kinesiske militæret. Ifølge «Radio Free Asia» opererer minst 100 av dem, inklusive en besetning på 1.800, under Folkets frigjøringsarmé, altså Kinas militære og brukes for å støtte arbeidet med å hevde omstridt territorium til havs.

Ifølge «Overseas Development Institute» brukes over 17.000 kinesiske skip til fiske i fjerne farvann. Her vises en kinesisk båt som fisker ulovlig innen Argentinas økonomiske sone den 4. mai 2020. Kinas ulovlige fiske i fjerne farvann blir sett på som å plyndre fisketilgang og ødelegge tradisjonelle levebrød i mange land. Foto: Argentinas marinepressekontor/AFP/Getty Images

Carl Schuster som tidligere var operativ leder ved «U.S. Pacific Command’s Joint Intelligence Center», sier til CNN at disse fartøyene har forsterkede skrog og automatiske våpen. Skipene har en toppfart på mellom 18 og 22 knop, noe som er raskere enn 90 prosent av verdens fiskebåter.

Skipene er dessuten utrustet med spesielle navigasjonssystemer som er uavhengige av GPS. De har også avansert kommunikasjons- og overvåkningsutstyr som gjør at de kan samle inn og sende etterretningsinformasjon til kinesiske myndigheter over lange avstander. Militsen kan anvendes for å spore amerikanske skip og fly, samt patruljere langs kysten av land som inngår i Kinas store infrastrukturprosjekt, BRI. Mange av fartøyene skal også tilhøre «Sansha City Fisheries Development» som er et statlig styrt selskap som har håndtert statlige prosjekter som innbefatter hemmeligstemplet informasjon rundt Kinas nasjonale sikkerhet.

Jay Batongbacal som er direktør for «Institute for Maritime Affairs vid University of the Philippines», hevder at militsen spiller en viktig rolle i Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) plan om å ta kontroll over hele Sør-Kinahavet.

I nummer 11 av det kinesiske militærtidsskriftet «Chinese Militia» fra 2014 står det at Kinas marinemilits skal gi logistisk støtte for operasjoner til havs og at de innblandede enhetene skal gjennomføre kamptrening for fiskerne sine.

Et annet kinesisk militært tidsskrift, «National Defense, skrev i 2014 at fiskebåter som tilhørte militsen ikke bare skal brukes til logistisk støtte i krigstid, men også for patruljering til sjøs, innhenting av opplysninger og etterretning i fredstid.

Den 9. november oppfordret KKP's leder, Xi Jinping, Kinas militære til å trene for en "ny æra" og forberede seg for militær konflikt i en verden med "økt ustabilitet og usikkerhet".

Etter at KKP tok over Hongkong og militsen okkuperte deler av Det indiske hav og Sør-Kinahavet, spekuleres det nå i at det neste målet er Taiwan. Colin Kahl som er Bidens rådgiver og sekretær for amerikansk forsvarspolitikk, sier at et angrep på den selvstyrte demokratiske øya kan komme når som helst.

«Jeg tror ikke de kommer til å invadere Taiwan de nærmeste årene, men man vet aldri. Xi har faktisk gitt militæret sitt i oppdrag å beholde denne kapasiteten til slutten av dette tiåret, trolig til 2027.»

Mannskap på et taiwansk krigsfartøy i Keelung den 7. august i forbindelse med at Kina gjennomførte krigsøvelser i farvann nær Taiwan. Foto: Chinh/Getty Images

Som et svar på det kinesiske regimets økende aggresjon i regionen, har den taiwanske regjeringen vedtatt økte sikkerhetstiltak. De har gjennomført et strategisk skifte fra innkjøp av store prestisjesystemer, slik som kampfly og marinefartøy til mindre, men like dødelige robotsystem for bruk mot både fly og skip.

Det er bare Taiwan-stredet som skiller Taiwan fra Fastlands-Kina. Det er det eneste territoriet som gjenstår av Republikken Kina som ble grunnlagt i 1911; resten ble tatt over av kommunistene i 1949 og er nå Folkerepublikken Kina. Amerikanske marinefartøy har regelmessig gått gjennom stredet, som ansees å være internasjonalt farvann.

Wang Wenbin som er talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, understreket på en pressekonferanse i Beijing den 13. juni at Taiwan er en del av Kina.

«Det er ikke noe som heter internasjonalt farvann i internasjonal havrett. Visse land hevder at Taiwanstredet er internasjonalt farvann med den hensikt å manipulere Taiwan-spørsmålet og true Kinas suverenitet», sa han.

Ifølge en rapport fra Taiwans forsvarsdepartement som ble publisert den 31. august, anvender KKP sivile fartøy, fly og hangarskip for å nærme seg Taiwan og de ytre øyene for å samle inn etterretningsopplysninger. I rapporten beskrives KKP's handlinger som at de "bruker sivilister som dekning for militæret" og skaper en "gråsone" i konflikten.

Videre heter det i rapporten at under vinterens fiske-pause fungerer KKP's marinemilits som fiskebåter som samarbeider med marineflåte og kystvakt i felles militærøvelser i farvannet rundt Taiwan.

For å motvirke denne trusselen fra KKP må Taiwan øke sitt kystforsvar og sin patruljering i denne perioden, ifølge rapporten. Dette legger press på Taiwans begrensede militære ressurser.

Den 30. september advarte Kinas forsvarsdepartement at "hvis regjeringen i Taiwan ikke gir opp sin uavhengighet, vil det ikke bli noen fred i Taiwanstredet". Det vil ikke ta slutt på de militære operasjonene, sier de.

Ad i artikkel – AdSense
AD