Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>USAs president, Joe Biden, har godkjent en omfattende militær støtte til Taiwan. Dette er det kinesiske regimet opprørt over.</h3>
Totalt handler dette om bistand på 571,3 millioner dollar eller rundt 6,3 milliarder norske kroner, ifølge <a href="https://www.whitehouse.gov/briefing-room/presidential-actions/2024/12/20/memorandum-on-the-delegation-of-authority-under-section-506a3-of-the-foreign-assistance-act-of-1961-3/" target="_blank" rel="noopener">en uttalelse fra Det hvite hus</a>.
Kinas utenriksdepartement <a href="https://www.fmprc.gov.cn/fyrbt_673021/202412/t20241221_11514705.shtml" target="_blank" rel="noopener">oppfordrer</a> USA til å "stoppe den farlige oppførselen" og advarer landet mot "å leke med ilden".
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/flere-titalls-leger-fra-usa-og-brasil-gir-stotte-til-et-lovforslag-om-beskyttelse-av-falun-gong-utovere-i-kina" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Flere titalls leger fra USA og Brasil gir støtte til et lovforslag om beskyttelse av Falun Gong-utøvere i Kina</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/id5723987-cover-photo-1080x664.webp" alt="34 leger fra USA og Brasil undertegnet i São Paulo i Brasil en erklæring til støtte for lovforslaget om beskyttelse av Falun Gong-utøvere i Kina i forbindelse med den tredje "Doctors for Life"-konferansen den 8. september. Foto: Pedro Dalvi/The Epoch Times" <a href="https://www.epochtimes.no/flere-titalls-leger-fra-usa-og-brasil-gir-stotte-til-et-lovforslag-om-beskyttelse-av-falun-gong-utovere-i-kina" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/new-york-city-asiatisk-mann-angrep-angivelig-falun-gong-utovere-i-en-parade-i-brooklyn" target="_blank" rel="noopener">
<h3>New York City: Asiatisk mann angrep angivelig Falun Gong-utøvere i en parade i Brooklyn</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/id5725161-brooklyn-1080x720-1-1080x664.webp" alt="En mann (i senter av bildet) skal ha angrepet flere Falun Gong-utøvere under og etter en parade i Brooklyn, New York, den 14. september 2024. Foto: Med tillatelse fra Tuidang-senteret" <a href="https://www.epochtimes.no/new-york-city-asiatisk-mann-angrep-angivelig-falun-gong-utovere-i-en-parade-i-brooklyn" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Det kinesiske regimet hevder at Taiwan er en del av fastlandet og har sagt at de ikke utelukker bruk av makt for å få øya under sin kontroll.
Taiwans forsvarsdepartement sa i <a href="https://www.mnd.gov.tw/Publish.aspx?p=83830&amp;title=%e5%9c%8b%e9%98%b2%e6%b6%88%e6%81%af&amp;SelectStyle=%e6%96%b0%e8%81%9e%e7%a8%bf" target="_blank" rel="noopener">en uttalelse</a> at de takker USA for den militære støtten og at de to landene fortsatt vil samarbeide når det gjelder sikkerhetsspørsmål for å sikre fred i Taiwanstredet.

USAs president, Joe Biden, har godkjent en omfattende militær støtte til Taiwan. Dette er det kinesiske regimet opprørt over.

Totalt handler dette om bistand på 571,3 millioner dollar eller rundt 6,3 milliarder norske kroner, ifølge en uttalelse fra Det hvite hus.

Kinas utenriksdepartement oppfordrer USA til å "stoppe den farlige oppførselen" og advarer landet mot "å leke med ilden".

Kina er opprørt over USAs militære støtte til Taiwan

<h3>I juni 2023 skrev jeg om <a href="https://thedailyeconomy.org/article/norways-wealth-tax-is-backfiring-are-americans-paying-attention/">utvandring av gründere</a> fra Norge etter at Kjell Inge Røkke, en fiskerimagnat som ble industrimagnat, kunngjorde at han flyttet til Lugano i Sveits.</h3>
"Kapitalen min fortsetter å arbeide i Norge", skrev Røkke som har en estimert formue på 5,1 milliarder dollar.
Røkkes utflytting ble anslått til å koste den norske stat 175.000.000 kroner årlig. Han var bare en av et titalls milliardærer som har forlatt Norge etter innføring av formuesskatt.
<a href="https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-06-04/norway-wealth-tax-u-turn-would-threaten-growth-sanner-says">Kritikere hadde advart</a> at Norges formuesskatt ville "fremme kapitalflukt og true jobbskaping", og det er nettopp det som skjedde. Den norske journalisten,  <a href="https://www.theguardian.com/world/2023/apr/10/super-rich-abandoning-norway-at-record-rate-as-wealth-tax-rises-slightly">Rupert Neate, bemerket</a> at flere "superrike" forlot Norge i 2022 enn "i løpet av de siste 13 årene".
En fornuftig person vil kanskje forvente at denne kapitalflukten straks vil få norske politikere til å revurdere sin inngripende skattepolitikk, men det var ikke det som skjedde. I stedet bestemte norske politikere seg å doble skatten for å tappe de rike. De vedtok <a href="https://www.bdo.global/en-gb/insights/tax/world-wide-tax/norway-exit-tax-rules-to-be-tightened-again#:~:text=The%20exit%20tax%20is%20currently,at%20the%20time%20of%20emigration.">en ny lov </a>som skattla urealisert kapitalinntekt for personer som forlater landet. Denne såkalte "utflyttingsskatten"  blir aktivert når en innbygger flytter fra Norge. Skattesatsen er på 37,84 prosent og beregnes på basis av urealisert fortjeneste på aksjer og verdipapirer. Antikapitalister skrev rosende om denne loven.
"En nasjon ruller ikke ut den røde løperen for de rike" <a href="https://inequality.org/article/for-the-rich-one-nation-isnt-rolling-out-the-red-carpet/">erklærte</a> Inequality.org.
Norske gründere var betydelig mindre begeistret for loven.
I <a href="https://paragraph.xyz/@hagaetc/norway-shrugged">en artikkel</a> som gikk viralt, kunngjorde Fredrik Haga, en av grunnleggerne av Dune.com, at han var en av de mange som forlot Norge til fordel for Sveits. Han henviste til landets formuesskatt, som også omfattet illikvide eiendeler.
«Det spiller ingen rolle om du driver en oppstartsbedrift som går med underskudd uten kontantstrøm, om investeringene dine har stupt etter verdisettelses-datoen eller om selskapet ditt har gått konkurs. Du skylder fortsatt skatt", skrev han. "Med en utbytte- og kapitalgevinstskatt på rundt 38 prosent må du ta ut omtrent 1,6 millioner kroner for å betale en formuesskatteregning på 1 million kroner. Du betaler i realiteten skatt for å betale skatt og tapper bedriften for kapital uten noen personlig økonomisk gevinst.»
Haga fortsatte å sammenligne Norges utflytteskatt med et av de mest beryktede symbolene i historien, <a href="https://thedailyeconomy.org/article/nothing-was-normal-on-the-other-side-of-the-wall/">Berlinmuren.</a>
"I stedet for å prøve å tiltrekke seg og (beholde) kapital og talenter ved å gjøre Norge til et bedre sted for forretningsvirksomhet, valgte den norske regjeringen å bygge sin egen Berlin-skattemur ved å innføre enda en skatt på urealiserte kapitalinntekter", skrev han.
<h2>Milliardærer som forsvinner</h2>
Det er et velkjent aksiom innen økonomifaget at hvis du skattlegger noe, får du mindre av det. Det har blitt resultatet av Norges skattepolitikk på formue. Ved å pålegge formuende personer harde og tyngende skatter, har det ført til færre formuende personer å beskatte i Norge.
Det er interresant at mange norske politikere og antikapitalister ikke engang benekter dette. De feirer det.
I det norske SVs lokaler er det en «skammens vegg» som hyller alle de «rike som har forlatt Norge», en troféhylle som inkluderer Haga. Det var nettopp det å se portrettet sitt på veggen til SV som fikk Dune-grunnleggeren til å uttale seg offentlig om Norges skadelige skattepolitikk.
Det er ikke bare SV som ser utflyttingen av rike gründere fra Norge som positivt. Sam Pizzigati skrev på Inequality.org at bare én nordmann, Torstein Hagen, grunnleggeren av Viking Cruise Line, figurerte på <a href="https://www.bloomberg.com/billionaires/">Bloomberg Billionaires Index</a> på den tiden.
Om noen få år, hvem vet, vil du ikke finne noen nordmenn på den listen i det hele tatt", skrev Pizzigati.
Fenomenet som pågår i Norge, har noe utpreget randiansk over seg.
I Ayn Rand’s dystopiske epos, “<a href="https://amzn.to/4itSpGp">Atlas Shrugged</a>”, kjemper en liten gruppe industrieiere for å opprettholde bedriftene sine under den knusende vekten av en undertrykkende regjering og parasittiske politikere. Frustrerte og desillusjonerte forlater de til slutt samfunnet og tar med seg rikdommen, kreativiteten og innovasjonen.
Det vi er vitne til i Norge, har slående likhet. Det er klart at Fredrik Haga på en måte ser på seg selv som virkelighetens <a href="https://www.atlassociety.org/post/who-is-john-galt-2">John Galt</a> (Haga refererer til Norge som et virkelighetens Atlas Shrugged”). Galt er selvsagt den mystiske, visjonære entreprenøren i boken som har blitt så desillusjonert av samfunnets plyndrere at han inviterer de dyktigste hjernene til å bli med i "streiken" hans og forlate systemet som utnytter talentene deres. En del av Galts <a href="https://newideal.aynrand.org/the-role-of-galts-speech-in-atlas-shrugged/">klimaks-tale</a> sammenfatter med Rands filosofi om frivillighet, individualisme og kapitalisme:
"Alle mennene som har forsvunnet, mennene du hatet, men likevel fryktet å miste, det er jeg som har tatt dem fra deg. Ikke prøv å finne oss. Vi velger ikke å bli funnet. Ikke rop at det er vår plikt å tjene deg. Vi anerkjenner ikke en slik plikt. Ikke rop at dere trenger oss. Vi anser ikke behov som et krav. Ikke gråt over at dere eier oss. Det gjør dere ikke. Ikke trygle oss om å komme tilbake. Vi streiker, vi, sinnets menn. Vi streiker mot selvbrenning".
<h2>Livsnerven i en økonomi</h2>
Rands historie er selvsagt fiksjon. Men det som skjer i Norge, er virkelig. Velstående entreprenører forlater landet fordi de er lei av å  bli plyndret av parasittiske politikere.
Politikere som Kirsti Bergstø,  leder av SV fra 2023, kan feire dette fenomenet og vise frem trofeene sine. Forfattere som Pizzigati kan si at Norge kan snart være verdens meste likestilte nasjon". Kapital- og talentflukten vil imidlertid ha en høy pris, og det er de fattigste nordmennene som trolig må betale prisen.
<div>
Entreprenører er selve livsnerven i en økonomi og kilden til verdiskaping og økonomisk vekst, noe økonomen Ludwig von Mises tok opp i hovedverket “<a href="https://amzn.to/4gbRj0s">Human Action</a>”.
"Det er umulig å fjerne entrepenøren fra bildet av en markedsøkonomi. De ulike komplementære produksjonsfaktorene kan ikke komme sammen spontant", skrev Mises. "De må kombineres av målrettet innsats fra mennesker som sikter mot bestemte mål og er motivert av trangen til å forbedre sin egen tilfredshet. Ved å eliminere entreprenøren, eliminerer man drivkraften i hele markedssystemet".
Etter hvert som flere av Norges gründere forlater landet, kan nordmenn etter hvert innse at det en en stor forskjell på å elske de fattige og å hate de rike.
Fra the <a href="https://thedailyeconomy.org/article/how-billionaires-became-an-endangered-species-in-norway/">American Institute for Economic Research</a> (AIER). 
Synspunkter som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens egne og reflekterer ikke nødvendigvis synet til Epoch Times.
</div>

I juni 2023 skrev jeg om utvandring av gründere fra Norge etter at Kjell Inge Røkke, en fiskerimagnat som ble industrimagnat, kunngjorde at han flyttet til Lugano i Sveits.
"Kapitalen min fortsetter å arbeide i Norge", skrev Røkke som har en estimert formue på 5,1 milliarder dollar.

Røkkes utflytting ble anslått til å koste den norske stat 175.000.000 kroner årlig. Han var bare en av 

Mening: Hvordan milliardærer ble en utrydningstruet art i Norge

<h3>Blant alle de ulike kunngjøringene om stimulanstiltak og det travle arbeidet som skal se ut som stimulanstiltak, forsvinner informasjonen om at kinesiske myndigheter med jevne mellomrom kunngjør finansiering av rekapitalisering av banker. Beijing har lansert små programmer for å øke forbruket og hjelpe lokale myndigheter med å begynne å investere igjen, men de største tiltakene går ut på å rekapitalisere banker i uføre.</h3>
All denne finansieringen for en sektor med et antatt lavt nivå av dårlige lån tvinger frem spørsmålet: Hvor dårlige er kinesiske banker?
Banker er avhengig av kapital og reserver for å dekke dårlige lån og forbli likvide og kunne dekke daglig kontantbehov fra virksomheter og forbrukere. Da banker tjener penger ved å investere disse pengene på lav-risiko måter, som å låne kontanter til andre banker eller til hjem og virksomheter. Bankene holder ikke alle innskudd i form av kontanter. Bankene holder kontanter og reserver for å drive sin egen virksomhet og for å betjene kundene sine behov.
Kinesiske banker hevder etter alle offisielle mål å gjøre det svært godt. I løpet av det siste året har de fleste kinesiske storbanker rapportert om høyere kapitalnivåer. Siden pandemien har Kina rapportert at de offisielle nivåene for misligholdte lån har falt fra 1,73 prosent i januar 2022 til 1,56 prosent i september i år, ned fra 1,59 prosent i september 2023. Offisielt sett burde disse tallene være et sunnhetstegn for et banksystem.
Den siste tidens finansieringsadferd fra Beijing tegner imidlertid et mer bekymringsfullt bilde. I oktober kunngjorde Beijing en rekapitalisering av banker på 1.000 milliarder yuan i 2024 ved å selge kinesiske statsobligasjoner for å skaffe til veie kapitalen. Selv om detaljene fortsatt er litt uklare, har Kina annonsert statsgjeldsfinansiering på 3 billioner yuan i 2025, hvorav ca. 1-2 billioner yuan er øremerket ytterligere rekapitalisering av bankene. Sagt på en annen måte: I løpet av de siste tre månedene har Beijing kunngjort en potensiell rekapitalisering av bankene på hele 415 milliarder dollar, eller 2-3 billioner yuan. Dette virker ganske forunderlig for en banksektor som angivelig skal være et bilde på sunnhet.
Den kinesiske banksektoren er under et voldsomt press, til tross for de offisielle jubelropene. De store bankene sluker små og mellomstore banker i høyt tempo. Selv om det ikke finnes noen offisiell forklaring på hvorfor disse bankene har forsvunnet så raskt, er den primære mistanken at de utgjør en risiko for systemet som helhet. By- og fylkesbanker har måttet reddes til tross for at de har rapportert om en trygg og stabil finansiell stilling, noe som har ført til skepsis til rosenrøde offentlige proklamasjoner.
Kinesiske banker har i sine børsnoteringsdokumenter uttalt at deres regnskapsstandarder ikke samsvarer med regnskapsstandardene til banker i andre land, selv om de bruker de samme ordene og begrepene. En bank har uttalt at den klassifiserer et lån som tvilsomt hvis virksomheten ikke har vært i drift i mer enn 12 måneder. Personlig synes jeg det virker mer enn tvilsomt, men jeg er ikke en kinesisk bankregulator.
I 2016 rapporterte for eksempel et kinesisk stålselskap i økonomiske vanskeligheter at et større datterselskap ikke hadde betalt renter på lån siden 2011. Evergrande, den konkursrammede megautvikleren, sto alene for mer enn 50 prosent av den kinesiske økonomiens offisielt oppgjorte reserver for dårlige lån. Investorer har god grunn til å være skeptiske til offisielle regnskaper.
Selv om det ikke er gitt noen offisiell begrunnelse for hvorfor Kina jevnlig bruker store summer på å støtte opp om bankene, hviskes det offisielt at Beijing i 2025 vil slippe løs stimulansene for å få økonomien i gang igjen. Selv om alt er mulig, virker det mye mer sannsynlig at Beijing rett og slett prøver å avverge dype finansielle problemer i bankene som fortsetter å finansiere alt de blir bedt om å finansiere.
Beijing har allerede kunngjort at de vil begynne å lempe på restriksjonene på lokale myndigheters gjeldsnivåer med økte forventninger om stimulanser i 2025. På den nylig avholdte konferansen om sentralt økonomisk arbeid gikk de fra å være forsiktige til å bli mer lempelige, noe som er tilbake til et språk vi ikke har sett siden den globale finanskrisen i 2008. Dette kan være sant, men bankenes utlån i november og desember ligger under trenden. Selv om dette kan være et opplag av ammunisjon for en utrulling i 2025, er det fullt mulig at bankene bare er i dårlig form, og at markedets vanlige forventninger om stimulanser fra Beijing nok en gang vil vise seg å være grunnløse.
Hvis Kina slipper løs enorme finanspolitiske stimulanser i 2025, er det en viss logikk i rekapitaliseringssprudlet. Ellers virker det mer som om dette handler om å avverge en finanskrise i det stille. Med tanke på hvor ofte Beijing har skuffet håpet til investorer som etterlyser stimulanser, virker det som om det beste alternativet er å ikke plassere pengene dine i en kinesisk bank.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Blant alle de ulike kunngjøringene om stimulanstiltak og det travle arbeidet som skal se ut som stimulanstiltak, forsvinner informasjonen om at kinesiske myndigheter med jevne mellomrom kunngjør finansiering av rekapitalisering av banker. Beijing har lansert små programmer for å øke forbruket og hjelpe lokale myndigheter med å begynne å investere igjen, men de største tiltakene går ut på

Mening: Hvor dyster er situasjonen for kinesiske banker?

<h3>Sør-Afrika har innført en ny toll på importerte klær for å tette smutthullet som utnyttes av kinesiske nettbutikker. Avgiften hilses velkommen av fagforeninger, men mislikes av sørafrikanere som ikke har råd til å handle lokalt.</h3>
Den nye avgiften på 45 % på all import av klær trådte i kraft rett før jul. Avgiften er særlig rettet mot kinesiske nettbutikker.
Mange sørafrikanere er misfornøyde med den nye avgiften. De har ikke råd til lokalproduserte klær der et par jeans kan koste to tredjedeler mer enn tilsvarende fra Temu. De sier at det er lett for myndighetene, som har penger, å si at man skal handle lokalt. Fagforeningene er imidlertid for og sier at tollen vil beskytte den lokale klesindustrien og redde tusenvis av arbeidsplasser.
<blockquote>Markedsplasser på nettet har brukt sine egne metoder for å utnytte smutthull og unngå tollavgifter.
 Michael Lawrence. Sjef for National Clothing Retail Federation i Sør-Afrika</blockquote>
Netthandelsplattformene Shein og Temu ble lansert i Sør-Afrika i henholdsvis 2020 og 2024. De eksporterer produkter direkte fra Kina til forbrukere over hele verden og bruker smutthull for å unngå tollavgifter.
Michael Lawrence, direktør for National Clothing Retail Federation i Sør-Afrika, ønsker den nye klesavgiften velkommen.
- Det er alltid tungt å betale mer for noe, men her må vi tenke helhetlig. Det er viktig at vi lever i et samfunn der det er likhet og rettferdighet», sier han til Epoch Times.
- Disse nettbaserte markedsplassene har brukt sine egne metoder for å utnytte smutthull og unngå tollavgifter. Oppførselen deres undergraver dessuten både produksjonskapasiteten vår og vår evne til å gi forbrukerne en god og bærekraftig detaljhandels-opplevelse.
Han sier at tollsvindel, særlig knyttet til varer fra Shein og Temu, er en av de største utfordringene for klesprodusentene. Varer blir feilklassifisert eller underfakturert for å unngå toll og deretter solgt til lavere priser. Dette undergraver lokale bedrifter. Det er en forskjell på flere milliarder rand (lokal valuta) mellom eksporten som deklareres i Kina og det som deretter deklareres som import i Sør-Afrika.
Ifølge Lawrence har Shein og Temu misbrukt et fritak som ble gitt i 2007 for import av klær til en verdi av mindre enn 500 rand (rundt 300 kroner).
Han forklarer at fritaket innebar at det ikke var nødvendig å betale toll på import av så små verdier. Det som har skjedd siden, er at eksportører, særlig kinesiske, deler opp ordrene i små pakker til en verdi av under 500 rand for å unngå å betale toll. Resultatet er en jevn strøm av småimport til Sør-Afrika som overbelaster tolltjenestemennene.
USA har også tatt lignende grep og innført regler for å innføre nye avgifter på forsendelser av lave verdier fra Kina for å begrense strømmen av pakker fra Shein og Temu.
Målet er å stoppe misbruk av et unntak som gjorde det mulig å innføre pakker med lav verdi tollfritt. Denne regelen har hjulpet selskaper som Shein og Temu, som vanligvis sender direkte fra produsent til kunde, til å underprise konkurrentene.
Etienne Vlok, politisk ansvarlig i Southern African Clothing and Textile Workers Union, sier at forretningsmodellen som brukes av noen av de store nettbutikkene, deriblant Shein og Temu, «hører hjemme på søppelfyllingen».
- Arbeiderne i fabrikkene som produserer klær for dem, blir i stor grad utnyttet; lange arbeidsdager og lave lønninger. Produktene som lages, er ofte av svært dårlig kvalitet, sier han til Epoch Times.
Både Shein og Temu avviser anklagene og viser til uttalelser som ble gitt da USA innførte de nye skattene i september.
I uttalelsene fastholder både Shein og Temu at de «konkurransedyktige prisene» skyldes effektive leverandørkjeder og ekspertise og ikke noen omgåelse av regler eller utnyttelse av smutthull i skattesystemet.
Temu sier at suksessen skyldes en «effektiv forretningsmodell som eliminerer unødvendige mellomledd. Slik kan vi overføre besparelsene direkte til forbrukerne».
Shein sier at suksessen kommer fra forretningsmodellen «on-demand».
Nedbank, Sør-Afrikas største finansinstitusjon, sier at kinesiske nettbutikker drar nytte av en forvrengt konkurranse. De kan sende varer med flyfrakt til leveringspartnere over hele verden og samtidig holde prisene lave. Fordi de ikke har noen lokale, faste kostnader, bruker de ressursene til å oversvømme markedet med annonser, særlig på sosiale medier. Lokale konkurrenter har ingen mulighet til å konkurrere med dem.

Sør-Afrika har innført en ny toll på importerte klær for å tette smutthullet som utnyttes av kinesiske nettbutikker. Avgiften hilses velkommen av fagforeninger, men mislikes av sørafrikanere som ikke har råd til å handle lokalt.

Den nye avgiften på 45 % på all import av klær trådte i kraft rett før jul. Avgiften er særlig rettet mot kinesiske nettbutikker.

Mange sørafrikanere 

Kina er opprørt over USAs militære støtte til Taiwan

USAs president, Joe Biden, har godkjent en omfattende militær støtte til Taiwan. Dette er det kinesiske regimet opprørt over.

Les mer

Flere titalls leger fra USA og Brasil gir støtte til et lovforslag om beskyttelse av Falun Gong-utøvere i Kina

New York City: Asiatisk mann angrep angivelig Falun Gong-utøvere i en parade i Brooklyn

ANBEFALT

Mer Dante nå, takk! (Del 3): La skjønnheten begynne.

Din egenart er ikke din svakhet. Den milde styrken til høysensitive menneske

Hvitløkens fire årstider

Hvordan Aleksander den store ble stor, del 1