Europas fabrikker har nå begynt å bli påvirket av eskalerende energifakturaer forårsaket av at Russland har stanset energi-leveransene. Inflasjonsraten er nå over ni prosent og industriproduksjonen fortsetter å synke.
Industriproduksjonen i juli 2022 ble redusert sammenlignet med juni 2022 med mer enn 2,3 prosent i eurosonen, det vil si blant de 19 landene som bruker euro, og 1,6 prosent i EU som helhet, ifølge Eurostat. Sammenlignet med juli 2021 er nedgangen på 2,4 prosent, respektive 0,8 prosent. Dette er det største produksjonsfallet på mer enn to år.
Fabrikkproduksjonen i de 19 landene i eurosonen faller først og fremst på grunn av høye energipriser. De største månedlige nedgangene vises i Irland (med en reduksjon på 18,9 prosent), i Estland (7,4 prosent) og Østerrike (3,2 prosent). På årsbasis er reduksjonen 23,7 prosent i Irland, 6,4 prosent i Estland og Slovakia og 5,1 prosent i Belgia. I Tyskland var reduksjonen 0,7 prosent sammenlignet med måneden før.
Historien har vist at når aluminiumssmelteverk stenger, startes de ikke opp igjen.
- Mark Hansen, direktør for metallhandelsselskapet Concord Resources Ltd.
Den månedlige produksjonen av kapitalvarer falt med 4,2 prosent i eurosonen i juli. Tilsvarende nedgang for holdbare varer var på 1,6 prosent. Energiproduksjonen økte imidlertid med 0,4 prosent og produksjonen av ikke-varige varer med 1,2 prosent.
Ytterligere nedgang forventes kommende måned. Dette vil påvirke produksjonen og privatforbruket.
”Ytterligere nedgang i industrien ligger i horisonten”, sier Rory Fennessy som er økonom ved ”Oxford Economics”, til Financial Times.
Irlands tilfelle tynger hele EU-regionen. Hvis landet holdes utenfor statistikken, er nedgangen rundt 0,6 prosent.
”Her er det en trend. Tallene fra Irland er i ferd med å bli så ustabile at de i økende grad påvirker eurosonens samlede data. Vi ser bevegelser i denne størrelsesorden hele tiden, og det ser ut til å bli stadig verre”, sier Conall Mac Coille som er sjeføkonom i børsmeglerfirmaet Davy i Dublin.
Mange økonomer spår fallende økonomier i Europa de kommende månedene. Hvor alvorlig det blir, avhenger av utfallet innen oppkjøp av gass fra andre leverandører enn Russland, samt i hvilken størrelsesorden lokale bedrifter og husholdninger får støtte fra staten.
”De mørkeste skyene i horisonten er helt klart i eurosonen”, sier Marcelo Carvalho (global sjefsøkonom i BNP Paribas), ifølge The Wall Street Journal.
Energiintensiv metallindustri er en sektor som bærer en tung byrde med de høye energiprisene.
"50 prosent av EU’s aluminium- og sinkproduksjon har allerede blitt tvunget til å stenge ned på grunn av energikrisen. Det skjer også betydelige nedskjæringer i produksjon av kisel og jernlegeringer og ytterligere påvirkninger merkes innen kopper- og nikkelsektoren", skriver den europeiske metallindustriens bransjeorganisasjon, Eurometaux, i et brev til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EU-rådet.
"Den siste måneden har flere bedrifter vært tvunget til å melde at de stenger ned på ubestemt tid, og mange flere bedrifter befinner seg på grensen mellom liv eller død foran vinteren. Produsentene står overfor mer enn ti ganger høyere strøm- og gasspriser sammenlignet med i fjor, noe som langt overstiger salgsprisen for produktene deres".
Når industrien stenger ned, er kostnadene betydelige for å starte opp igjen. De legger skylden for den kritiske situasjonen på "usikre gassleveranser, fortsatt utfasing av atomkraft og kull" og avhengighet av kraftkilder som er utilstrekkelige for å dekke markedsbehovet. "Det vil være flere nedstengninger neste år fordi bedriftene ikke beskyttes av sikre strømpriser for 2022."
”Historien har vist at når aluminiumsverk stenger ned, startes de ikke opp igjen. Det er ett argument her som går utøver sysselsetting; en viktig råvare av uedelt metall som brukes i fly, våpen, transport og maskiner”, sier Mark Hansen, direktør metallhandelsselskapet Concord Resources Ltd.
Målverdien ”Natural Gas EU Dutch TTF” steg fra 201,864 euro per megawatt den 1. august til 346,522 euro den 26. august. Det er en økning på mer enn 71 prosent etter måneder med energirestriksjoner fra Russland. Da det russiske oljeselskapet Gazprom stengte ned rørledningen ”Nord Stream1” på ubestemt tid i begynnelsen av september, steg energiprisene med 30 prosent.
Siden den gang har prisene falt og holdt seg på rundt 182,262 euro/MWH den 19. september etter at europeiske land har sluppet opp kredittgrensene for gassinnkjøp for å sikre en stabil tilgang til vinteren. Gassprisen ligger imidlertid mer enn 450 prosent høyere enn i september 2021.
Energiselskapene i regionen har måttet utstede sikkerhet-obligasjoner på mer enn 1,5 millarder dollar for å kunne fortsette å handle på naturgassmarkedet, ifølge Blommbergs vurderinger. Svingningene og problemer med leveranse har påvirket mange selskapers mulighet for kjøp av tilstrekkelige mengder gass.
Energiselskapene beskytter seg mot prissvingningene ved å handle på markedet. Hvis det går bra, kan de bruke overskuddet til å jevne ut umiddelbare prisøkninger for forbrukerne.
