Wagner-opprøret har hatt en innvirkning med bølger langt utover den russiske grensen, selv om det var kortvarig. Det kan være begynnelsen på slutten på koalisjonen som Beijing innledet med Moskva mot den frie verden, har noen analytikere sagt.
I løpet av 24 dramatiske timer fanget den paramilitære gruppen verdens oppmerksomhet da den tok over byen Rostov, et viktig, taktisk knutepunkt i Russlands krig i Ukraina. Den som ledet opprøret, var Yevgeny Prigozhin, tidligere betrodd alliert av den russiske lederen, Vladimir Putin, som beskrev aksjonen som "et knivstikk i ryggen".
Prigozhin er nå i eksil i Belarus med en avtale om at Russland ikke vil anklage ham. Men flukten hans, etter å ha utgjort den mest seriøse testen for Putin i løpet av den russiske presidentens mer enn tjuve år ved makten, har langt fra avsluttet saken, sett med utenforstående observasjoners øyne.
"Vi ser at sprekker dukker opp", fortalte utenriksminister Antony Blinken til CBS. "Hvor de drar, på hvilket sted, når de kommer dit, er svært vanskelig å si", sa han, "men jeg tror ikke vi har sett slutten."
Sprekkene har ikke bare dukket opp i det Russiske regimet, ifølge den geopolitiske analytikeren Gordon Chang.
"Kina prøver å velte hele det internasjonale systemet. Selv om Kina er mektig, er det ikke så mektig likevel. Landet trenger allierte som Putin, og hvis Putin ikke kommer til å overleve, er Kina i trøbbel", fortalte Chang, forfatter av "Det kommende fallet til Kina" til Epoch Times.
Beijing rystet
Bejing hadde opprettholdt stillhet da Prigozhins styrker marsjerte mot Moskva. De kommenterte det for første gang en dag etter at våpenhvilen stanset fremrykkingen til Prigozhins væpnede styrker. "Dette er Russlands indre anliggende", sa en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet i en uttalelse. "Som Russlands vennlige nabo og omfattende, strategiske koordineringspartner for den nye æraen, støtter Kina Russland i å opprettholde nasjonal stabilitet og oppnå utvikling og velstand."
Den forsinkede reaksjonen fra Beijing, sa Chang, var fordi "de visste ikke hva de skulle si".
"Problemet for Xi Jinping er fordi han har erklært et uten grenser-partnerskap med Russland", sa han om den kinesiske lederen. "Og denne uten grenser-partneren ble nesten avsatt i den slående utviklingen. Jeg tror at Kina er litt rystet over dette."
Uten grenser-partnerskapet la Xi og Putin fram på åpningsdagen for Beijing Winter Olympics. Da hadde de to sitt første personlige møte på to år, og de snakket nedlatende om det de kalte "innblanding i indre anliggender" fra Vesten.
Det var mindre enn tre uker før Russland startet et angrep på Ukraina. Omtrent ett år senere, i mars 2023, var Xi æresgjest i Moskva. Da han tok avskjed med Putin, sa den smilende kinesiske lederen at det er de to som er pådrivere til "forandringen som det ikke har vært sett maken til på 100 år".
Men opprøret har overrasket Beijing
I et tilsvarende flyktig kupp i 1992 låste hardkokte tilhengere av Sovjetunionens kommunistparti den sovjetiske lederen, Mihail Gorbachev, inne i ferievillaen på Krim. Sammensvergelsen falt fra hverandre i løpet av tre dager, men dette var utløseren som førte til det endelige fallet til Sovjetunionen tre måneder etter.
Chang ser Putin i en lignende posisjon.
"Han var i stand til å forhindre at opprøret veltet ham, men Russland har blitt destabilisert, så jeg tror ikke vi har hørt det siste ordet", sa han.
For det kinesiske regimet, som regner med Russland som en effektiv alliert i å velte den USA-ledede verdensordenen, lover dette ikke godt.
"Kina prøver å fremstille seg selv som uovervinnelig, som dominerende i verden", sa Chang. "Vel, det ser ikke så skremmende ut akkurat nå. Det så mye mer skremmende ut forrige uke enn det gjør nå."
Problemer på hjemmefronten
En svekket politisk stilling for Putin er ikke den eneste bekymringen i regnskapet til Beijing.
Få dager etter Wagner-opprøret, utnevnte Xi to politiske kommissærer med generalrang, et skritt noen tolket som hans forsøk på å konsolidere makt. En kinesisk militæroffiser, som skriver for PLA Daily, den offentlige avisen til Kinas høyeste militære operative organ, mente at de kinesiske væpnede styrkene må "øke den nasjonale bevisstheten om sikkerhet" og være klare til "å stå overfor store prøvelser på et stormfullt hav".
"Kina tror at Russland er i et slikt kaos fordi Det kommunistiske partiet ikke har noen kontroll over staten, så Xi Jinping kommer absolutt til å forsterke den holdningen", fortalte Miles Yu, direktør ved "China Center at Hudson Institute" og Kina-politisk seniorrådgiver ved Trump-administrasjonen, til Epoch Times. Han la videre vekt på at Xi har fjernet mange høytstående militære tjenestemenn for å konsolidere makten i løpet av hans periode på over et tiår som leder.
"Han vet at det er mye harme innen militærets rang og rekker. Så det er derfor denne saken har vært svært, svært urovekkende for ham", sa Yu.
Innenriksproblemer vil også holde Beijing på vakt, sa Chang.
"Kineserne vil alltid være bekymret for fargerevolusjoner, som de sier, og revolusjoner er smittsomme; de sprer seg."
I november i fjor startet masseprotester rundt i hele landet etter en dødelig brann i en høyblokk i Xinjiang. Demonstranter holdt opp blanke papirark for å vise motstand mot regimets harde COVID-nedstengning. Dette har blitt kalt Hvite papir-protestene.
Bevegelsen roet seg da Beijing tok vekk COVID-begrensningene, samtidig som de i all stillhet tok tak i deltakerne. Men bakom det ser Chang en bredere ånd av misnøye som ikke forsvinner.
"Noen krevde faktisk at Kommunistpartiet og Xi Jinping skulle gå av", sa han og siterte noen av slagordene protestantene har ropt.
Økonomer hadde håpet at slutten av null-COVID-politikken skulle få i gang Kinas pengebruk innenlands og revitalisere landets sviktende økonomi. På mange nivåer har likevel situasjonen i Kina ikke sett mye lysere ut enn for et halvt år siden.
Lokale myndigheter står overfor mislighold av en gjeld på 23 trillion dollar. De som er i alderen 16 til 24 år, har en rekordhøy arbeidsledighet på mer enn 20 prosent. Eiendomssalget har fortsatt å falle. Landet er nødt til å se i øynene det som kan bli verdens største millionær-utvandring dette året. Et økende antall desillusjonerte individer flykter også fra landet.
"Det er ingen andre svar for Xi Jinping enn å stramme inn enda hardere, og i siste instans er det ikke noen løsning fordi økonomien er fallende", sa Chang.
June Teufel Dreyer, professor i statsvitenskap ved universitetet i Miami, ser på samme måte de økonomiske problemene som et stort hinder.
"Putin kan til og med være mer avhengig av Kina etter opprøret, så Kinas ønske om å lede verdensordenen kan bli styrket", fortalte hun til Epoch Times. Den økonomiske nedgangen, sa hun, vil være den fremste saken som vil være i veien for Xis måte å realisere ambisjonene sine.
Foreløpig vil Kina og Russland fortsette å "krype sammen for å få varme" når de møter Vesten, og hver av dem tar det de trenger fra forholdet, sa Su Tze-yun, direktør for "Institute for National Defense and Security Research" i Taiwan.
Mens krigen i Ukraina drar ut, vil Russland sannsynligvis finne seg selv i økende grad avhengig av Kina, som nå er hovedkunde av russisk olje, som en gang fløt til Europa.
Det er et tidspunkt som krever mer avgjørende handling fra den frie verden, sa Chang.
"Verden er i et kritisk øyeblikk, og akkurat nå har koalisjonen som står imot oss, sprukket og kan godt falle sammen. Det er viktig for Biden-administrasjonen og frie stater å sikre seg at koalisjonen ikke kan settes sammen igjen", sa han.
Luo Ya bidro til denne rapporten.
