I kristen etikk er "de syv hellige dygdene", også kalt "de syv himmelske dygdene", de syv positive egenskapene til de "syv dødssyndene". For å oppnå et fullbyrdet, åndelig liv og være i harmoni med omverdenen, er det nødvendig å kultivere disse syv dygdene som er ydmykhet, generøsitet, kyskhet, medmenneskelighet, måtehold, tålmodighet og flid.
Les også artikkelserien om de 7 dødssynder.
Det motsatte til dødssynden hovmod er ydmykhet eller "humilitas" på latin som betyr "lav" og er avledet av termen "humus" (mark, jord). I det føydale England kom "umbles" til å henvise til de minst ønskelige kjøttbitene eller restene som ble kastet til allmuen etter at adelen hadde spist. I dagens engelske språk kalles en person som anses å være respektfull, ydmyk, beskjeden og ikke har behov for å hevde seg, "humble".
Å være ydmyk handler om å ikke strebe etter å stå over andre eller vil at andre skal stå under en selv. Det handler om å forsake den egosentriske synsmåten og i stedet betrakte verden med et bredere blikk. Bare med et ydmykt hjerte kan man bli en genuin, uselvisk person som bryr seg om andre. I antikkens Hellas snakket man ofte om "aidos", noe som sikter til følelsen av ærbødighet eller anstendighet som, historisk sett, har holdt den menneskelige moralen i sjakk.
Opp- og nedturer er uunngåelig i livet.
Ydmykhet innebærer ikke å fornekte sine egne begavelser eller å forsake seg selv, men å innse begavelsenes verdi i kontekst av noe større enn en selv og dermed bruke dem med et godt formål; ikke for å skryte. En ydmyk person har en balansert selvoppfatning, et åpent sinn og er bevisst på sine begrensninger. I livets kompleksiteter og vanskelige utfordringer klarer han å slippe egoet, ha tro, ofre og følge en edlere vei, for som det står skrevet i bibelen: "Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, mens den som ydmyker seg selv, skal løftes opp". (Matteus 23.12)
Både heder og visdom, velstand, fred og guddommelig beskyttelse anses, i kristen etikk, å stamme fra ydmykhet. Kirkefaderen Augustinus vektla på 300-tallet blant annet viktigheten av å lese Bibelen med et ydmykt sinn, for bare på denne måten kan visdommen i den gripes, mente han. Ydmykhet i den religiøse tradisjonen kan ses på som at man underkaster seg den guddommelige viljen, mens arroganse eller hybris ofte tolkes som et tegn på en forestående katastrofe, en fiasko eller en krig.
Den kristne forfatteren, C.S. Lewis, beskrev den ydmyke personen på følgende måte. "Tro ikke hvis du møter en virkelig ydmyk mann, at han vil være det de fleste kaller ydmyk nå for tiden. Han vil ikke være den sukkersøte, glatte personen som alltid forteller deg at han, så klart, ikke er noen. Høyst sannsynlig vil du tenke på ham som en munter, intelligent dritt som lytter på det du har å si ham. Hvis du misliker ham, er det nok fordi du er litt misunnelig på en som ser ut til å nyte livet så enkelt. Han vil ikke tenke på ydmykhet; han vil ikke tenke på seg selv i det hele tatt.
Det bør skilles mellom ydmykhet og etikk, fordi det siste er et resultat av kulturelle faktorer eller en ytre tvang, mens den første er et karaktertrekk, en sinnstilstand. En person kan bukke og skrape foran sjefen så mye han vil, men hvis hjertet er fullt av bitterhet, regnes det likevel ikke. Gjennom å tenke på andres vel først, utvikler den ydmyke en mild holdning som ikke stikker seg ut på en utrivelig måte. Han forsøker ikke å være mer uvanlig enn han må. Hvis han gjør en god gjerning, føler han ikke behov for at det blir publisert vidt og bredt på for eksempel sosiale medier. I stedet lar han sine meritter tale for seg selv.
Det er et kinesisk uttrykk, et idiom, som sier ”wuo hu zhang long” som betyr ”snikende tiger, skjult drake” og retter seg mot en person eller et sted med skjulte talenter. Idiomet stammer fra poeten Yu Xin som levde på 500-tallet i Kina og som skrev i et av sine dikt: "Bak steinen i mørket gjemmer det seg nok en tiger. Og den krøllete kjempe-roten ligner en sammenkrøllet drage". Idiomet brukes i kinesisk hverdagsspråk for å minne om viktigheten av aldri å undervurdere noen. Ofte er det de mest fåmælte som er de mest kunnskapsrike. Den kinesiske kampsportfilmen, ”Crouching Tiger, Hidden Dragon” fra år 2000 kretser rundt samme tema og illustrerer rollen med egenskapene ydmykhet, måtehold, ære, heder og edelhet, alt ifølge kampkunstens filosofi.
I kinesisk taoisme anser man at de oppblåste og hovmodige, de som skynder seg til verdens forkant for å fremheve seg selv, blir lurt av falske ambisjoner og gjør seg selv sårbare for det virvlende samfunnets destruktive og skadelige krefter. Å være fornøyd med sin lodd i livet, å ta et skritt tilbake og være beskjeden blir derimot sett på som frihet til å modnes og kultivere de rette dygdene i ro og fred. Dette tankesettet speiles også i det taoistiske maleriet der mennesket i bildene tydelig kun er et lite element i et større landskap. Mange forfattere er anonyme, uten å søke ære eller berømmelse.
Mahatma Gandhi var av den mening at ydmykhet er en essensiell dygd som må være inni en person for at andre dygder skal kunne spire. Ifølge Gandhis syn kan sannhet og medfølelse kultiveres i en person, men ikke ydmykhet, men den er en forutsetning for de andre.
Uten ydmykhet er mennesker ute av stand til å lære av egne feil, ta til seg andre perspektiver, utvikle bevissthet eller tenke flere skritt fremover. En leder som ikke er villig til å bøye seg til nivået til sine arbeidsfolk, foraktes. Ordrene hans følges kun på grunn av tvang, ikke kjærlighet og respekt.
Opp- og nedturer er uunngåelige i livet. Men den som bygger seg opp gjennom bombastisk tale, faller desto lengre og hardere ned, mens den som ydmyker seg selv, er i stand til å dempe de fleste konflikter, og han er i stand til å skille mellom falsk hengivenhet og ekte. I kinesisk tradisjon kalles det å gi opp egoet og illusjoner og å være i harmoni med Tao (Veien). I Vesten snakker de om å ta lett på tingene i den verdslige verden.
Les del 2 om måtehold.
Kontakt skribenten: [email protected]
