Utenriksdepartementet i USA ga den 10. august, sammen med noen medlemmer av Kongressen, uttrykk for sin støtte til Litauen etter at det kinesiske regimet hadde et diplomatisk raserianfall over den baltiske nasjonens beslutning om å tillate Taiwan å åpne et eget kontor i Vilnius under eget navn.
Den 10.august tilbakekalte Kinas utenriksdepartement sin ambassadør i Litauen og krevde at Litauen skulle hjemkalle sin ambassadør i Kina. De mente at den baltiske nasjonen bryter brutalt båndene mellom Litauen og Kina. Utenriksdepartementet advarte videre at det ville bli "potensielle konsekvenser" dersom det taiwanske kontoret virkelig blir åpnet.
"Vi står opp i solidaritet med vår NATO-allierte Litauen, og vi fordømmer PRC's (Folkerepublikken Kinas) nylige gjengjeldelses-aksjoner", sa utenriksdepartementets talsperson Ned Price på en orientering den 10. august.
"Vi støtter våre europeiske partnere og våre allierte i at de utvikler gjensidige, fordelaktige relasjoner med Taiwan, og vi er imot PRC's tvangsmetoder."
Price sa at det er fordelaktig for land å engasjere seg med Taiwan, fordi det selvstyrte landet er "en global leder når det gjelder offentlig helse, avansert produksjon og demokratisk styre".
"Hvert land bør være i stand til å bestemme konturene av sin egen ett-Kina-politikk, uten tvang utenfra", sa Price.
Mange land, inkludert USA, har lenge holdt på en ett-Kina-politikk, som hevder at det kun finnes én suveren stat med navn "Kina". Det kinesiske regimet krever at alle nasjoner skal akseptere deres "ett-Kina-prinsipp", som betyr at Beijing innehar suverenitet over Taiwan.
Taiwan som i realiteten er en uavhengig nasjon med eget militære og sin egen grunnlov, etablerer handelskontorer som egentlig opptrer som ambassader i land uten formelle relasjoner ellers. For eksempel blir Taiwans reelle ambassade i USA kalt for Taipeis representasjons-kontor for økonomi og kultur i USA.
Verken Washington eller Vilnius har formelle diplomatiske bånd med Taiwan. Den selvstyrte øya har for tiden 15 diplomatiske allierte, med Vatikanet som det eneste landet i Europa.
«The Taipei Mission» i republikken Latvia (TMIL), som kontoret heter, behandler saker mellom Taiwan og de tre baltiske nasjonene, Estland, Latvia og Litauen.
Litauens utenriksdepartement har i en uttalelse uttrykt beklagelse over Kinas avgjørelser. Departementet la imidlertid til at landet er "fast bestemt på å fortsette gjensidige, fordelaktige forbindelser med Taiwan, som andre land i EU og resten av verden gjør."
Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis sa den 10.august til Reuters at "vi overveier vårt neste trekk."
Kinas statsdrevne media, Global Times, slo den 10.august fast i en artikkel at Beijings diplomatiske handlinger overfor Litauen er en advarsel til resten av verden.
"Dersom den kinesiske regjeringen ikke iverksetter tiltak, kan det gi resten av verden et falskt inntrykk av at land som fornærmer Kina, i forhold til Taiwan, ikke vil bli straffet", slo de fast.
Mediets sjefsredaktør Hu Xijin fordømte Litauen som et "bittelite land fylt av galskap" og som en "løpehund for USA" i en artikkel. Han sa at det baltiske landet "etter hvert vil betale prisen".
Mange amerikanske lovgivere uttrykte sin støtte til Litauen på Twitter.
"Folks straffe-diplomati vil ikke få demokratiske nasjoner til å tie om sin støtte til Taiwan. Det er et skinnende eksempel på demokrati i Asia-Stillehavet", skrev senator Marco Rubio (R-Fla.), nestleder i senatets etterretningskomité.
"Frie nasjoner, som Litauen, har rett til å involvere seg med et annet demokratisk land. Vi må alle stå opp imot KKP's aggresjon."
Representanten Carlos Giménez (R-Fla.) applauderte Litauen for å "stå fast i sin relasjon med Taiwan", til tross for presset fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
"Taiwan er en avgjørende alliert i vår kamp mot ondskapen i Beijings kommunisme", la han til.
I juli kunngjorde Litauen at de vil åpne et handelskontor i Taiwans hovedstad Taipei til høsten.
I løpet av de siste månedene har Litauen ikke holdt tilbake kritikk av det kinesiske regimet. I mai bestemte de seg for å trekke seg ut av Kinas “17+1” samarbeidsplattform som de hadde blitt en del av i 2012. Samme måned vedtok landets parlament en resolusjon som oppfordret det kinesiske regimets behandling av uigurer i Kinas vestlige region Xinjiang, idet de kalte det for "folkemord".
Den 10.august uttalte Litauens utenriksdepartement at landet sto sammen med Canada i å "fordømme Kinas avgjørelse om å opprettholde dødsstraff til Robert Schellenberg".
Schellenberg som er canadisk statsborger og har sittet fengslet i Kina siden 2014, fikk sin ankesak avslått i en kinesisk domstol den 10.august. Han ble dømt til døden i 2018 på grunn av en narkotikasak.
Den 11.august kommenterte Taiwans utenriksdepartement Litauen på sin Twitter-konto. De applauderte Litauen for sin "modige og prinsipielle standpunkt" til Taiwan.
"Som en felles front for det gode, vil vi fortsette å arbeide sammen for å sikre frihet og demokrati til det beste for våre innbyggere", skrev det taiwanske departementet.
