Selvmordsbølge blant kinesiske entrepenører signaliserer en stadig dypere krise i privat sektor

I dagens Kina er den største krisen kanskje ikke en økonomisk nedgang, men en kollaps i troen på selve systemet, mener Xiao Yi.

Folk passerer en skjerm som viser bevegelsene i det kinesiske aksjemarkedet den 7. april 2025. Foto: Wang Zhao/AFP via Getty Images.
16. august 2025

I løpet av bare fire måneder har fire prominente kinesiske entreprenører fra forskjellige industrier begått selvmord. Alle 4 har ifølge opplysninger hoppet fra bygninger i total desperasjon. Eksperter sier at disse hendelsene står i sterk kontrast til det kinesiske regimets offisielle narrativ med en vekst i BNP som er "bedre enn forventet",  i årets første halvdel.

Den 16. april hoppet Bi Guangjun, grunnleggeren av Jindianzi Textiles Ltd, ut fra 28. etasje i en bygning. Insidere avslørte at han hadde investert tungt i Kinas nye energiindustri, men at han hadde tapt en formue.

Den 2. juni døde Liu Wenchao, leder av Xizi Elevator Co. Ltd., et firma totalt avhengig av den nå vaklende eiendomssektoren. Han døde etter et fall fra en bygning. Kinesiske statskontrollerte media meddelte at Liu en gang sa at den som har ambisjoner ender opp som skadet.

Den 17. juli hoppet Zeng Yuzhou, grunnlegger av renoveringsfirmaet Liangjiaju Building Materials, fra et høyhus i Guangzhou. Han etterlot seg en gjeld på 1 milliard yuan ($140 million) som berører over 2000 familier, mer enn 1000 ansatte, og over 300 leverandører, ifølge kinesiske media.

Bare ti dager senere, den 27. juli, rapporterte kinesiske media at Wang Linpeng, lederen for detaljhandelsgiganten Easyhome New Retail Group, hoppet i døden fra en bygning, bare fire dager etter å ha blitt løslatt fra forvaring hos politiet. Wang hadde blitt anholdt av myndigheter under en anti-korrupsjonsundersøkelse.

Et system under press

Xiao Yi, en London-basert kinesisk finansmann med 30 års erfaring i bransjen og Kina-observatør, deler sin analyse av de fire dødsfallene med den kinesiske utgaven av The Epoch Times, der han er en fast bidragsyter. Selv om dødsfallene skjedde i ulike sektorer, mener Xiao Yi at de avslører et felles underliggende press som kveler Kinas private sektor, blant annet kollapsende kontantstrømmer, økende gjeld, politisk usikkerhet og svekket tillit i befolkningen.

Han bemerket at Kinas økende gjeld til lokale myndigheter har fortrengt finansiering fra den private sektoren. Mens statlige medier bruker slagord som «støtte til realøkonomien», kanaliseres kapitalen i uforholdsmessig stor grad til statseide selskaper, slik at private selskaper uformelt blir svartelistet fra å få lån.

Kinesiske banker er redde for mislighold og strammer derfor inn på kreditten, ifølge Xiao. Etter at Bi's firma led store tap, reduserte banken hans utlånene i stedet for å tilby støtte. Liangjiajus siste 5 millioner yuan (685 000 dollar) i et reservefond ble beslaglagt direkte av banken, noe som førte til at selskapet gikk konkurs.

Økonomisk nedgang og vilkårlige reguleringer

Siden 2021 har det kinesiske eiendomsmarkedet vært i fritt fall, og etterspørselen etter nye og brukte boliger har krympet kraftig. Xiao sa at dette har lammet relaterte sektorer - fra heiserleverandører og interiør til hvitevarer og bygningsemateriell.

Liangjiajus kundebetalingssykluser strakk seg fra to uker til seks måneder. Xizi Elevators inntekter forsvant etter hvert som utviklerne misligholdt sine betalingsforpliktelser.

Xiao pekte på at Kinas eksport har stagnert grunnet amerikansk toll og en kraftig økning i produksjonen i Sørøst-Asia. Bi's tekstilfirma opplevde en ordrenedgang på 40 prosent og at betalingstiden ble doblet. Den samlede effekten av disse sektoromfattende nedgangene har rammet forsyningskjeder og kvalt kontantstrømmen.

Xiao sa at entreprenører i Kina opererer i et miljø med overregulering og uforutsigbare politiske endringer. Strenge miljøbøter, fryste kontoer og vilkårlige revisjoner kan ødelegge selskaper over natten.

Mer alarmerende er antikorrupsjonsorganets makt til å fengsle personer uten rettslig tilsyn, sa Xiao, og påpekte at Wang angivelig ble holdt isolert uten juridisk bistand – en prosess som er utformet for å få fram tilståelser og kartlegge "interessentnettverk", noe som effektivt gjør mistenkte til brikker i politiske utrenskninger.

Brutt tillit og systematisk urettferdighet

Ifølge Xiao opererte mange firmaer, som kollapset på tillitsforholdsmodeller, med forhåndsbetaling, kjedefinansiering og personlige garantier. Når denne tilliten smuldrer bort imploderer systemet. I tilfellet til Liangjiaju Building Materials, krevde kundene refusjon, leverandørene protesterte og de ansatte flyktet.

Han sa, at til forskjell fra USA eller Europa, mangler kinesiske lover meningsfull beskyttelse for private virksomheter. Mesteparten av sakene blir avslått av retten, spesielt for selskaper med lite kapital. Straks et firma kollapser forsvinner eierens personlige og finansielle frihet. De blir svartelistet, overvåket og utstøtt, uten noen mulighet for en ny sjanse. Mange ser selvmord som den eneste "verdige" måten å løse uinnkrevbar gjeld, sa Xiao.

Selvmordene ble sensurert fra å bli omtalt i kinesiske sosiale medier i minst 24 timer, noe som viser regimets strenge kontroll over offentlige narrativ.


Les mer

 

Kronikk: EU krever solceller på alle bygninger

Solceller – snart på alle tak i EU? Foto: Wut.Anunai/Shutterstock

 

Flyktning og anerkjent kunstner fra Kina fant friheten i Sverige

Teseremoni. Cha Dao bruker Fan Yiming, et spesielt tebord, for å tilberede og drikke te. Foto: Sofia Drevemo


Xiao observerte diskursen på nettet i Kina, og Zengs død ble sett på som en fiasko i det «å gjøre forretninger med integritet». Til tross for at han forsøkte å fullføre pågående prosjekter, ble han overveldet av kreditorer. Historien hans illustrerer hvor lett det er å bruke tillit som våpen i dagens Kina, og hvor raskt en persons omdømme kan kollapse, sier Xiao.

I Wangs tilfelle spekulerte folk på om han kunne ha avslørt sensitiv informasjon om samarbeid mellom lokale myndigheter og næringslivsledere da han var fengslet. Kinas uoversiktlige rettssystem er ofte preget av mangel på juridisk bistand, hemmelig forvaring og tvungne tilståelser. Wangs høyt profilerte fall har blitt en advarsel om hva som skjer når næringsliv kolliderer med politisk fare, ifølge Xiao.

A guard looks through the window of a hallway inside a detention center in Beijing, China, on Oct. 25, 2012. (Ed Jones/AFP via Getty Images)
En vakt ser gjennom vinduet i en gang inne i et interneringssenter i Beijing, Kina den 25. oktober 2021. Foto. Ed Jones/AFP via Getty Images.

En tillitskrise

Xiao mener at dødsfallene til Bi, Liu, Zeng og Wang ikke er isolerte tragedier. De representerer det økende presset som hviler på Kinas private entreprenører som er fanget mellom krympende markeder, politisk uforutsigbarhet, økonomisk ekskludering og en samfunnskontrakt som kollapser, sier han.

I dagens Kina er ikke nødvendigvis økonomisk nedgang den største krisen, men sammenbruddet i tilliten til selve systemet, ifølge Xiao.

Xiao Yi bidro til denne reportasjen.

Ad i artikkel – AdSense
AD