Kina har begrenset tilgang til litium som er nødvendig i moderne batterier. For å bøte på dette kjøper kinesiske batterirelaterte selskaper opp litiumkilder i andre land.
Elbilmilliardær Elon Musk kommenterte nylig i en tweet at man ikke har nasjonal sikkerhet uten energiuavhengighet. "Absolutt. Og litium er den nye oljen", skrev han.
Produksjonen av denne "nye oljen" er fullstendig avhengig av tilgang på litiummalm. De siste årene har kinesiske selskaper begynt å kjøpe opp flere og flere litiumgruver rundt om i verden. De har dermed utvidet kontrollen over ressurser til produksjon av elbiler.
Litium er den nye oljen.
– Elon Musk, administrerende direktør, Tesla
Den 11. juli kunngjorde det kinesiske Ganfeng Lithium at de vil kjøpe 100 prosent av det argentinske gruvekonsernet Lithea for 962 millioner dollar. Lithea er primært engasjert i anskaffelse, leting og utvikling av litiumgruver. Selskapet eier de to eiendelene og rettighetene Pozuelos og Pastos Grandes i provinsen Salta i Argentina, som er en del av det såkalte PPG-prosjektet.
PPG ekstraherer litiumkarbonat, som er hovedmaterialet i elbilbatterier, fra vann fra salte innsjøer. De to rettighetene antas å gi i overkant av 11 millioner tonn litiumkarbonat, med en estimert årlig produksjon på 30.000 tonn i første fase og med potensiale til å øke til 50.000 tonn.
I sin uttalelse om oppkjøpet sa Ganfeng Lithium at dette vil forbedre selskapets selvforsyningsgrad av litium og dermed bedre konkurranseevnen.
I tillegg til PPG-prosjektet har selskapet, ifølge den offisielle nettsiden, fire andre lignende litiumprosjekter i Argentina. I tillegg eier de tre litiumgruve-prosjekter i Australia og har investert i spodumene-prosjekter (et mineral som brukes i produksjonen av litium) i Mali og Irland, samt et litiumleire-prosjekt i Mexico.
Ifølge en rapport fra 2021 fra «United States Geological Survey» (USGS) er verdens litiumreserver hovedsakelig konsentrert i Bolivia, Argentina, Chile, USA, Australia og Kina. Disse seks landene står for 80 prosent av verdens totale litiumreserver.
Sammenlagt kommer mesteparten av verdens litiumproduksjon fra kun ni prosjekter i Australia, Argentina, Chile og Kina, ifølge USGS. I tillegg til disse landene finnes det også en mindre litiumproduksjon i Brasil, Portugal og Zimbabwe.
I 2021 sto Kina for rundt seks prosent av verdens forekomst av litium, og landets litiummalmproduksjon sto for rundt 13 prosent av den globale produksjonen. Samtidig produserte kinesiske selskaper omtrent halvparten av verdens litium-ion-batterier, ifølge data fra USGS-rapporten.
Bolivia er det landet som har verdens største litiumressurser og har nylig blitt sentrum for det globale litiumkappløpet.
Den 8. juni kunngjorde landets energiminister at antall utenlandske selskaper som konkurrerer om landets enorme ressurser, var redusert fra åtte til seks. Ministeren bekreftet senere at fire av disse seks selskapene er kinesiske med navn: Shang Ningde Times, Fusion Enertech, TBEA og CITIC Guoan Group. De to andre selskapene kom fra henholdsvis Russland og USA.
Kinesiske selskaper er aktive til og med i Canada. CATL og tidligere nevnte Ganfeng Lithium konkurrerte begge om å kjøpe Canadian Millennial Lithium som eier to saltvannsprosjekter i Argentina. Til slutt vant Lithium Americas budrunden, men i dette selskapet har Ganfeng Lithium en eierandel på 12,5 prosent.
I slutten av mai i år rapporterte den statlige kinesiske avisen «The Paper» at BYD, en kinesisk elbil- og batterigigant, hadde inngått en avtale om å kjøpe seks litiumgruver i Afrika.
I januar fikk BYD også rettighetene til å utvinne 80.000 tonn litium i løpet av 20 år i Chile. Tianqi Lithium som er et annet stort kinesisk selskap i bransjen, kjøpte i desember 2018 opp en eierandel på 23,77 prosent av den chilenske litiumgiganten «Sociedad y Minera de Chile S.A.» for 4,2 milliarder dollar. Dette selskapet har rettighetene til de beste og største litium-forekomstene i Atacama-ørkenen i Chile.
Disse prosjektene har imidlertid fått problemer etter at Chile fikk en ny regjering. Den nye regjeringen har nemlig arbeidet aktivt for en nasjonalisering av landets mineralressurser. Dette gjør fremtiden usikker for BYD’s og Tianqi Lithiums prosjekter.
