I forbindelse med den 73. nasjonaldagen i kommunist-Kina skrev totalt ni ulike, britiske menneskerettighets-organisasjoner, inkludert kinesere fra Hong Kong som er bosatt i Storbritania, ”Global Alliance for Tibet & Persecuted Minorities” og ”Stop Uyghur Genocide” et brev til Storbritannias nye statsminister Liz Truss. Organisasjonene oppfordret den britiske regjeringen å ta alvorlig trusler rettet mot innbyggere i Hong Kong, tibetanere og uighurer. De krevde også at den nye statsministeren responderer med handling på deres fem krav, inkludert å sanksjonere offentlige tjenestemenn fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
Tidligere assisterende professor i politikk og internasjonale relasjoner ved ”Hong Kong Baptist University”, Wong Wai-kwok, forsikret at brevet de sendte felles er et viktig skritt for å teste om britiske styresmakter kan riste av seg sin tidligere praksis med å la være å krenke KKP.
Brevet var en samlet gest fra ni organisasjoner, inkludert kinesere fra Hong Kong som er bosatt i Storbritania, ”Global Alliance for Tibet & Persecuted Minorities”, ”Stop Uyghur Genocide”, tibetanere i Storbritannia og World Uyghur Congress.
I det åpne brevet nevnte organisasjonene først at ingen innbyggere fra Hong Kong, tibetanere, eller uighurer i Storbritannia ønsket å feire den 73. årsdagen den 1. Oktober for grunnleggelsen av nasjonaldagen til Det kommunistiske Kina.
"I løpet av de siste 73 årene har KKP’s autoritarisme utviklet seg, blitt sterkere og tilpasset seg." Brevet la vekt på at den nye statsministeren tidligere hadde kritisert KKP’s alvorlige trusler mot det britiske folks rettigheter under deres suverenitet, i en av hennes tidligere kampanjer for det konservative partiet.
KKP forfølger folk i Hong Kong, tibetanere og uighurer
Tibetanere
Organisasjonene beskrev hvordan KKP forfulgte folk i Hong Kong, tibetanere og uighurer. KKP tvinger tibetanere til å leve under intens overvåking. Folk i Tibet blir arrestert, internert og torturert med en gang de kritiserer regimet eller gir uttrykk for sin tibetanske identitet.
Uighurer
I likhet med tibetanere, adresserte organisasjonene den sterkt begrensede situasjonen lokalbefolkningen i Uighur lever under og hvordan folk lever i totalitære fengsler under åpen himmel med avansert teknologi. KKP har undertrykket uighurer i tiår. Siden 2017 har styresmaktene i Beijing begått folkemord overfor uighurene med tvungen sterilisering, ufrivillige aborter, online- og offline overvåking og tvangsarbeid.
Millioner av uighurer sitter i KKP’s konsentrasjonsleirer der tortur, seksuelle overgrep og vold og organhøsting forekommer.
Hong Kong
Når det gjelder Hong Kong, har gruppene illustrert hvordan rettighetene og friheten til innbyggerne i Hong Kong har smuldret hen de siste tiårene. Siden 2014 har regimet vist sin undertrykkelse mer åpenlyst for å bringe folk i Hong Kong til taushet.
I 2019 tok millioner i Hong Kong til gatene for å protestere på fredelig vis. KKP kalte likevel de som protesterte fredelig, for "opprørere" og angrep dem med våpen og politibrutalitet.
Gruppen innså imidlertid den triste realiteten at internasjonale samfunn ikke klarte å iverksette forebyggende handlinger for å beskytte demokratiet i Hong Kong. De klarte heller ikke gå imot implementeringen av den drakoniske, nasjonale sikkerhetsloven.
Siden implementeringen har regjeringene i Hong Kong og Beijing brukt den nasjonale sikkerhetsloven til å undertrykke opposisjon, pressefrihet, ytringsfrihet, rettslig uavhengighet og politiske rivaler i Hong Kong på alle mulige måter.
De fem kravene
De ni menneskerettighetsgruppene i Storbritannia utformet fem krav i brevet til myndighetene.
Gruppene presset for at den britiske regjeringen skulle sanksjonere alle de offisielle KKP-tjenestemennene som hadde undertrygt Hong Kong, tibetanere og uighurer, inkludert Chen Quanguo som tidligere var sekretær for partikomiteene for Tibet og Xinjiang distrikt.
For det andre krevde de forbud mot alle selskaper som opererer i Storbritannia og som bistår KKP i menneskerettighetsbrudd og overvåking i Tibet, Xinjiang og Hong Kong, inkludert Hikvision og Dahua.
Brevet slo fast at den britiske lovgivningen burde etablere en lovgivning for å gi løsning på tvangsarbeid i Tibet og Xinjiang via britiske forsyningskjeder. I brevet sto det også at de britiske myndighetene burde oppfordre KKP til å gjøre slutt på politikken som truer religion, språk, kultur og livsstil i landet, som også inkluderer å stenge alle obligatoriske internatskoler i Tibet.
Gruppene krever også at Storbritannia formelt anerkjenner at Beijings myndigheter begår folkemord overfor uighurer.
Storbritannias syn på KKP
Professor Wong slo i et intervju fast at den britiske regjeringen bare kommer med tomme ord i forhold til å fordømme KKP’s handlinger. Det har fremdeles ikke blitt innført noen konkrete tiltak eller politikk fra Storbritannia mot KKP.
Wong trodde derfor at de ni organisasjonenes krav var en test på om den britiske regjeringen ville gå mot Kina og frafalle fortidens prinsipp, nemlig å ikke fornærme KKP.
Wong nevnte også at "Ærlig talt er jeg skeptisk til om den britiske regjeringen vil svare på de fem kravene. Det er fremdeles offisielle representanter fra myndighetene, som for eksempel den tidligere finansministeren Rishi Sunak, som er interessert i å fortsette å øke handelen med Kina."
Wong tilføyde at Sunak ønsket å finne måter å tiltrekke seg kinesiske investorer på for å utvikle seg i Storbritannia, som for eksempel atomkraftverk. Eksperten stilte derfor spørsmålet: "Har den britiske regjeringen politiske virkemidler til å kunne frigjøre seg fra KKP eller vil de fortsette med sin tvetydige respons?"
Wong mistenkte at utvidelsen av visum til Storbritania var en slags livbøye til beboere i Hong Kong. Det kan være Storbitannias svar på KKP’s overtredelse og ødeleggelse av "ett land, to systemer" og autonomi i Hong Kong. Ikke desto mindre, uansett parti, hevdet Wong at britiske medlemmer av parlamentet mangler politikere med et klart standpunkt angående strategier for å stå imot KKP.
