Det kinesiske regimet stoler sterkt på Twitter og Facebook når de kringkaster sin statlige propaganda ut i verden. Innsatsen på nettet er blitt forsterket av falske Twitter-kontoer, ifølge ferske rapporter.
"Vi ser at PRC (Folkerepublikken Kina) i økende grad bruker sine diplomater til å forsterke den utadrettede spredningen av propaganda av det statligstøttede media-apparatet", fastslo Marcel Schleibs, som er hovedforfatter av en rapport som heter «China’s Public Diplomacy Operations» (Kinas diplomati-operasjoner for publikum), ifølge en pressemelding.
Rapporten, sammen med en annen rapport som fokuserer på Kinas virksomhet i Storbritannia, var resultatet av en syv måneders felles etterforskning av Oxfords internett-institutt (the Oxford Internet Institute) som er en avdeling av Universitetet i Oxford, og assosiert presse.
Før 2019 var det færre enn 50 kinesiske diplomatiske kontoer på Twitter. Antallet har siden økt eksponentielt til 189 kontoer per 1.mars. Den samme måneden var det 84 kinesiske diplomatiske kontoer på Facebook.
Ifølge rapporten var disse kontoene enten tilskrevet kinesiske ambassader, ambassadører, konsuler eller andre ambassade-ansatte i 126 land.
De diplomatiske kontoene var svært aktive på Twitter. Mellom juni 2020 og februar 2021 tvitret disse kontoene 201.382 ganger. Og disse ble likt nesten 7 millioner ganger, kommentert en million ganger og retvitret 1,3 millioner ganger.
Kinas talsperson for utenriksministeriet, Hua Chungying, som opprettet sin Twitter-konto i oktober 2019, retvitret for eksempel 2.036 ganger i en periode på ni måneder. Meldingene hennes ble retvitret videre av andre 171.651 ganger.
Kinesiske nett-brukere har ikke adgang til verken Twitter eller Facebook, siden begge nettstedene er forbudt i Kina. De bruker vanligvis virtuelle, private nettverk (VPN’er) for å komme forbi Kinas internett-blokade for å få tilgang til forbudte nettsteder.
Rapporten så også på 10 av Kinas største statlige medier og deres sosiale media-aktiviteter med de 176 kontoene på Twitter og Facebook. I løpet av det samme ni-måneders intervallet la disse mediene ut over 700.000 ulike meldinger, mottok 355 millioner «likes», over 27 millioner kommentarer og delinger. Dette inkluderte i dette tidsintervallet Xinhua News og CGTN, den globale delen til den statlige kringkasteren CCTV.
Twitter-brukere klarer imidlertid ikke raskt identifisere den statlige tilknytningen til de 189 diplomatiske kontoene. Ifølge rapportene var bare 14 prosent, eller 27 kontoer, merket med at innholdet var fra staten Kina.
Twitter begynte å sette en merkelapp på offentlige- og stats-tilknyttede mediekontoer, inkludert regjeringsansatte, i august i fjor i et forsøk på å gi folk "en kontekst slik at de kan ta egne beslutninger om hva de ser".
Kinesiske diplomater og statlig kontrollert media hadde et så høyt engasjement på Twitter fordi de ble hjulpet frem delvis av "super-spreder-kontoer".
"Disse bruker-kontoene engasjerer seg lynraskt i innhold fra Kina; bare noen sekunder mellom retvitrene. Vi finner at nesten halvparten av alle Kina-konto-retvitre stammer fra maksimum 1% av super-sprederne" ifølge rapportene.
Dessuten kom en mengde av retvitrene fra kontoer som Twitter hadde stengt av før 1. mars. Totalt ble til sammen 10 prosent av retvitrene som kinesiske diplomatiske kontoer mottok, og 7 prosent av retvitrene som de statlige media-kontoene mottok, senere sperret.
For eksempel kom 34 prosent av retvitrene som den kinesiske ambassadøren i Serbia mottok i samme ni-måneders-perioden, fra kontoer som hadde blitt midlertidig sperret. Ambassadøren tvitret 90 ganger og fikk 4.502 retvitringer.
Rapportene poengterte imidlertid at bare Twitter hadde kunnskap om hvorfor disse kontoene ble sperret.
"Kina-diplomater bruker bilder, symboler og ideer på sosiale medier for å avlede årvåkenheten til utenlandske lesere. Målet er å forme og påvirke den politiske agendaen og viktige hendelsesforløp i andre land slik at det er til fordel for Kina", fastslo rapportene.
I august 2019 sperret Twitter midlertidig 936 kontoer med utspring fra Kina, som forsøkte å underminere demokrati-bevegelsen i Hong Kong. Nesten ett år senere, i juni 2020, slettet Twitter omtrent 173.750 kontoer med forbindelse til Beijing. Disse kontoene var involvert "i en rekke manipulerende og koordinerte aktiviteter", som å presse fram "villedende og bedragerske historier om den politiske dynamikken i Hong Kong".
Rapportene analyserte også nøye to Twitter-kontoer. De tilhørte Liu Xiaoming, den tidligere ambassadøren i Storbritannia, og den kinesiske ambassaden i London. Fra juni 2020 til januar 2021 ble et koordinert nettverk på 62 kontoer dedikert til å forsterke meldingene fra de to kontoene.
Av de 62 kontoene var 60 tidligere midlertidig avstengt fra Twitter; 29 av dem på grunn av plattform-manipulasjon. De resterende to var slettet av brukerne selv.
"Kontoene så ut som å generere lite ekstra involvering fra ekte brukere, men kan ha bidratt til forsterkning av Kina-diplomatisk innhold ved å manipulere plattformens algoritme", fastslo rapporten, med henblikk på de 62 kontoene.
Å studere Beijings innflytelses-operasjoner på Twitter og Facebook var svært viktig, ifølge Philip Howard som er professor ved Oxford universitet og en av forfatterne av rapporten.
"Ved å avsløre omfanget og rekkevidden av Kinas offentlige diplomati-kampanje, kan vi bedre forstå hvordan politikere innen kommunen eller i regjering og sosiale media-selskaper bør reagere på en i økende grad selvsikker Kina-propaganda", uttalte Howard ifølge pressemeldingen.
Følg Frank på Twitter: @HwaiDer
