Europaparlamentet har besluttet å fryse ratifiseringen av en investeringsavtale mellom EU og Kina til Beijing letter på sanksjonene mot EU-parlamentarikere. Samtidig melder Litauen seg ut av samarbeidet med Kina og klassifiserer kommunistregimets behandling av uigurene som folkemord.
Det kinesiske regimet innførte i mars sanksjoner mot flere europeiske organisasjoner og politiske representanter, inklusive fem medlemmer i Europaparlamentet og fra underkomiteer for menneskerettigheter. Sanksjonene ble innført som en gjengjeldelse for EU’s sanksjoner mot fire kinesiske tjenestemenn og en organisasjon på grunn av brudd som begås mot uigurere i Xinjiang.
Fordømmer Kinas sanksjoner
I en resolusjon som ble vedtatt den 20. mai, fordømmer europeiske lovgivere "på sterkest mulig måte" sanksjonene Beijing nylig innførte mot flere europeiske individer og organisasjoner.
Ifølge resolusjonen har alle hensyn til Det europeiske parlamentet rundt den omfattende handelsavtalen mellom EU og Kina, samt alle diskusjoner om den normalt sett obligatoriske ratifiseringen av denne avtalen "med rette blitt frosset" på grunn av de kinesiske sanksjonene.
Resolusjonen ble vedtatt med 599 stemmer for og 30 stemmer mot; 58 blanke stemmer.
Reinhard Bütikofer er tysk politiker fra De Grønne og en av parlamentarikerne som er utsatt for sanksjoner fra det kinesiske regimet, skriver på Twitter etter avstemmingen at Kina-avtalen "definitivt er frosset".
«Kina gjorde en feilbedømming og skjøt seg selv i foten», skriver han på Twitter.
"Verktøykasse" av tiltak
Ledermøtene i Parlamentet meddelte Den europeiske kommisjonen, EU’s utøvende kontor, at parlamentet kommer til å følge med på den folkerettslige situasjonen i Kina, inkludert i Hongkong, når de avgjør om avtalen skal underskrives.
Europa-parlamentet ønsker sanksjoner mot de kinesiske tjenestemennene som er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene i Xinjiang.
EU’s lovgivende forsamling etterlyser også en balansering av relasjonen mellom EU og Kina. De uttrykker sin støtte til det de kaller en "verktøykasse" av tiltak, slik som lovgivning mot de "forvrengte resultatene" som er skapet av subsidier fra fremmede makter i det indre markedet.
De etterlyser også et importforbud av produkter knyttet til tvangsarbeid, samt at en utvidelse av rammeverket for å granske utenlandske investeringer i unionen, forlenges.
EU’s lovgivende forsamling understreker også at EU må finne en passende måte å imøtegå Kinas brudd på cybersikkerhetstrusler og hybridangrep.
Folkemord
Parallelt med dette stemte Litauens parlament den 20. mai gjennom en resolusjon som klargjør at kommunistregimets behandling av uigurer i den nordøstre provinsen Xinjiang er folkemord. Resolusjonen ble vedtatt med 86 stemmer for, en person mot og med 7 blanke stemmer.
Den litauiske resolusjonen oppfordrer Det kinesiske kommunistpartiet, KKP, til å umiddelbart stanse den illegale organhøstingen fra samvittighetsfanger og slippe fri alle samvittighetsfanger i Kina, inklusive utøvere av Falun Gong.
I forbindelse med dette valgte Litauen også den 22. mai å trekke seg fra Beijings "17+1"-samarbeid, et kinesisk initiativ som Litauen skrev under på i 2012 og som er en forløper til Beijings BRI, Belt and Road, initiativ.
Litauens utenriksminister, Gabrielius Landsbergis, sier at det kinesiske initiativet er splittende og muliggjør stort politisk press fra Kina.
«Fra et EU-perspektiv generelt er dette et splittende format ... Europas styrke og innflytelse er deres enighet», sier han.
Litauen vil også at Taiwan skal få delta i verdensorganisasjonen WHO, noe som blir hindret av Beijing.
Åpent brev
Den 20. mai sendte 55 kinesiske menneskerettsaktivister i eksil rundt om i Europa et åpent brev der de oppfordret alle EU-medlemsland avslutte alle bilaterale utleveringsavtaler med det kinesiske regimet.
Blant de som har skrevet under brevet, er Angela Gui som er datter av den svenske forleggeren Gui Minhai, kunstneren og aktivisten Ai Weiwei, den tidligere lovgiveren i Hongkong, Nathan Law og Dolken Isa som er leder for uigurens verdenskongress. Oppfordringen støttes av lovgivere i EU-parlamentet og nasjonale parlamenter i flere medlemsland.
«Så lenge det finnes utleveringsavtale med Kina, lever hundretalls uigurer, tibetanere, hongkong-innbyggere og kinesiske dissidenter i fare», sier Engin Eroglu som er tysk EU-parlamentariker.
Mange fengslede i Kina blir torturert for å få dem til å tilstå terrorforbrytelser. Hvis de blir dømt for terrorforbrytelser, kan KKP bruke utleveringsavtalen for å få dem utlevert til Kina.
