«Årets julegave» i 2022 var hjemmestrikkede plagg. Dette appellerer til Lotta Johansson som ser på strikking som svært positivt. Hun utdanner seg ved Tekstillinjen på Vadstena folkehøyskole, og kanskje vil det føre til at hun begynner å arbeide som formingslærer.
«Handelns Utredningsinstitut» (HUI) i Sverige har kåret «årets julegave» for 35. gang og begrunnet valget: "I en tid med kulde og tilbakeholdenhet søker vi tilbake til det trygge og tradisjonelle i julen. Det hjemmestrikkede plagget trengs derfor mer enn noensinne ... det er som en varm klem i produktform å gi til sine nære og kjære".
HUI har merket at det en stor interesse for tradisjonelt håndverk. Håndarbeid har også vakt stor interesse hos unge. Hash-taggen #knittok på Tiktok har nesten 400 millioner visninger og inneholder korte, inspirerende instruksjonsvideoer.
Lotta Johansson som er lærer av yrke og er under videreutdanning i tekstilproduksjon og tradisjonelt håndverk i Vadstena, setter pris på HUI's valg.
«Det er helt fantastisk. Det noe man selv har skapt med egne hender. Du legger ned tanker, kjærlighet og tid i det. Julegaven blir ekte og gjennomtenkt», sier hun.
Hun strikket en genser til sønnen som julegave i fjor. Ektefellen ble litt misunnelig og ønsket seg en genser i år.
«Til denne julen har jeg strikket ullgenser til mannen min, en norsk genser, en Føyka. Mønsteret kommer fra boken Villmarks-gensere.»
Fordelen med strikking er at det en enkel hobby å ta med seg, nesten overalt.
«Det er lett å sitte og strikke på toget, du kan ta opp strikketøyet i en kø i butikken (da slippen du å bli utålmodig), når man ser på TV, i bilen hvis du er passasjer eller hvis du hører på et foredrag», sier Lotta Johansson.
Hun merker også at det er bra for hjernen.
«Å strikke og ha et håndarbeid gir fred og ro. Ved vanskelig mønsterstrikking, må du telle. Det er mye matematikk.»
Har du med deg et håndarbeid, kan du stenge ute andre inntrykk og likevel kunne delta.
– Lotta Johansson, elev ved tekstillinjen ved Vadstena folkehøyskole
Johansson beskriver håndarbeid som en stund med økt sinnsnærværelse.
«Flere sanser er involvert i håndarbeid. Du kjenner hvordan garnet og strikkepinnene føles i hånden. Ullgarn lukter godt, du ser på et vakkert garn og du hører kanskje lyden av strikkepinner som klirrer mot hverandre», sier hun og fortsetter:
«Jeg vet at folk som er følsomme og tar inn alle inntrykk, kan bli helt tappet av sosiale situasjoner. Har de et håndarbeid med seg, kan de stenge ute andre inntrykk og likevel kunne delta.»
Lotta Johansson har arvet det kreative håndverket fra foreldrene. Moren hadde stoffbutikk og gjorde det meste innen håndarbeid. Hun laget en egen "folkedrakt" og hadde en gang en utstilling med klærne sine. Faren var ingeniør og oppfinnsom.
«Mamma kom med ideer til møbler og oppbevaring, far løste og produserte. Hun klipte stoff, og jeg sydde.»
Selv strikket hun sitt første plagg i formingstimene i 5. og 6. klasse på 1980-tallet.
«Det var en knallrosa genser i loddent mohairgarn. Jeg husker den fremdeles», sier hun smilende.
I 1991 begynte hun på folkehøyskole med blant annet håndarbeid som fag. Hun lærte seg å veve og fortsatte med å strikke. Lusekoften fra den gang har hun fremdeles.
Johansson er utdannet lærer for 1. – 7. klassetrinn og har jobbet i yrket i mange år. I september begynte hun på den ettårige videreutdanningen i Vadstena der blant annet søm, mønsterkonstruksjon, tradisjonell veving, knipling og farging av garn inngår.
«Jeg har alltid likt å jobbe kreativt, så kanskje dette fører til at jeg begynner å jobbe som formingslærer.»
Hun forteller at mange barn er rastløse i timene og har problemer med å konsentrere seg. Derfor bruker de "fidget toys" (leker som sysselsetter fingrene og minsker stress og rastløshet) for å hjelpe barna.
«Som lærer har jeg begynt å tenke: hvorfor ikke lære dem håndarbeid? Det ville hjelpe de rastløse barna og det ville være kreativt, utviklende og beroligende. Jeg tror at man trenger fantasi, lek og å skape ting for å ha det bra. Kreativitet og lek er på en måte grunnlaget for all kunnskap.»
Hun tenker på dagens skole der timeplanene for de estetiske fagene hele tiden reduseres til fordel for de mer målbare realfagene.
Da barnene hennes gikk på Waldorf-skolen, måtte de lære seg håndarbeid. De lærte multiplikasjonstabellen gjennom rytmisk klappespill. Gjennom estetikk trente de på sosiale ferdigheter, lærte matematikk og utforsket naturvitenskapelige fenomener.
Alt har en rytme eller en bevegelse.
– Lotta Johansson
Selv i håndverket ser hun rytmen.
«Alt har en rytme eller en bevegelse. Planetene har sin rytme og bevegelse, bølgene, årstidene og så videre. I musikk og dans er det åpenbart, men det finnes også rytme i tekstil-håndverket: nålens rytme i en symaskin eller i et broderi, strikkepinnene som beveger seg i et rytmisk mønster og skyttelens gang i vevingen.
Da mannens genser ble ferdig, begynte hun å strikke en genser til seg selv i ullgarn. Hun hadde selv syrefarget garnet med eddik og fargepigment. Hun har også plantefarget garn og sier at det er helt utrolig hvilke farger ulike vekster kan gi. Gulrotkvasten gir for eksempel vakre, grønn-gule nyanser.
«Jeg hadde noe gammelt ullgarn som jeg plantefarget for 30 år siden med en ganske kjedelig beige og brun nyanse. Da prøvde jeg å syrefarge dette garnet i en rød farge. Nå bruker jeg også et annet garn når jeg strikker. Et plantefarget garn med rabarbrarot fra hagen gir en vakker, gul farge.»
I og med oppmerksomheten med «Årets julegave» håper Lotta at mennesker skal få en større forståelse for tekstilhåndverk og hvor tidkrevende det er. Hun håper også at det tradisjonelt, kvinnelige håndverket, skal få en høyere status.
«Det er forskjell å kjøpe en strikket genser fra et stort firma laget av tvilsomme materialer for 300 kroner mot å kjøpe et godt ullgarn for samme beløp og lage den med egne hender.
«Du har kjent glede da du strikket den, og den har gitt deg ro og kanskje stunder av flyt. Du har valgt material og farger ut fra den personen som skal få den. Du har brukt tanke og omsorg, og den som tar imot genseren kommer sannsynligvis å tenke på deg med glede og varme hver gang han eller hun har den på.»
Mange har oppdaget den beroligende og meditative effekten håndarbeid har, men å ha strikking som hobby kan også gi flere andre positive effekter på helsen. Det sosiale nettverket «Knit for Peace» i Storbritannia har samlet forskning for å vise de positive effektene.
Strikking er bra for hjernen og kan forbedre den mentale aritmetikken. For å greie avanserte mønstre må du telle, måle og bruke multiplikasjon for å nå ønsket resultat.
Hukommelsestreningen som du får gjennom både strikking og hekling, er også en bra måte å holdet sinnet skarpt og minnet aktivt.
Håndarbeid gir også bedre selvsikkerhet. Du kjenner deg stolt over å ha tenkt, lagt inn innsats og skapt noe unikt.
Strikkingens håndbevegelser hjelper til med å holde hendene stabile og fingerleddene fleksible. Det kan beskytte mot stivhet og ømme ledd.
Kjenner du smerte eller ubehag, er det viktig å ta pauser. Gjør det vondt igjen når man tar opp strikketøyet, da har pausen vært for kort.
Det er flere tips på hvordan du strikker ergonomisk på nettsiden hobbii.se.
Du finner mange tips om strikking og gratis strikkeoppskrifter på nettet. Du finner også YouTube-videosnutter som viser deg ulike strikkemetoder.
Kontakt journalisten: [email protected]
