Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Den svenske alternative mediekanalen Ezakt24 har blitt stengt av Youtube.</h3>
"Exakt24 har nå blitt utestengt fra Youtube, helt ubegrunnet av Youtube/Google", skriver Exakt24 i et innlegg på Twitter.
<iframe id="twitter-widget-1" class="" title="Twitter Tweet" src="https://platform.twitter.com/embed/Tweet.html?dnt=false&amp;embedId=twitter-widget-1&amp;features=eyJ0ZndfZXhwZXJpbWVudHNfY29va2llX2V4cGlyYXRpb24iOnsiYnVja2V0IjoxMjA5NjAwLCJ2ZXJzaW9uIjpudWxsfSwidGZ3X2hvcml6b25fdHdlZXRfZW1iZWRfOTU1NSI6eyJidWNrZXQiOiJodGUiLCJ2ZXJzaW9uIjpudWxsfX0%3D&amp;frame=false&amp;hideCard=false&amp;hideThread=false&amp;id=1387287371851444231&amp;lang=en&amp;origin=https%3A%2F%2Fepochtimes.se%2FAlternativ-mediekanal-stangdes-ner-av-Youtube&amp;sessionId=921562b4e8106bd87a55c071ea20ccb69df29253&amp;theme=light&amp;widgetsVersion=82e1070%3A1619632193066&amp;width=550px" frameborder="0" scrolling="no" allowfullscreen="allowfullscreen" data-tweet-id="1387287371851444231" data-mce-fragment="1"></iframe>
Parlamentsmedlem Martin Kinnunen (SD) <a href="https://twitter.com/Martin_Kinnunen/status/1387313459059118086">skriver på Twitter</a> at det "er urimelig" at "en støtteberettiget mediekanal med nærmere 10M visninger blir stengt ned uten en forklaring".
"Vi må få på plass en regulering av teknologibedrifter for å sikre transparent og juridisk sikre prosesser ved nedstengninger."
Nylig har flere alternative medier fått stengt kontoene sine på Youtube. I desember i fjor ble Swebbtv lagt ned.

Den svenske alternative mediekanalen Ezakt24 har blitt stengt av Youtube.
"Exakt24 har nå blitt utestengt fra Youtube, helt ubegrunnet av Youtube/Google", skriver Exakt24 i et innlegg på Twitter.



Parlamentsmedlem Martin Kinnunen (SD) skriver på Twitter at det "er urimelig" at "en støtteberettiget mediekanal med nærmere 10M visninger blir stengt ned uten en forklaring".

"Vi må f?

Alternativ mediekanal stenges ned av Youtube

<h3>Gjennom disse elleve asiatiske kostrådene kan man få hjelp med å gå ned i vekt og få et friskere og mer energifylt liv. Fokus i asiatisk kosthold er å skape velvære.</h3>
Tenk deg at du kan fortsette å spise det du liker, og nyte det du spiser, og i tillegg gå ned i vekt. Det kan du gjøre ved å følge disse asiatiske kostrådene som har blitt perfeksjonert og brukt i århundrer.
Ifølge Sun Simiao, den store kinesiske legen som levde på 500-tallet, må man først og fremst se på hva pasienten spiser, ellers er en stor leges dyktighet til liten nytte. Dette finnes det fremdeles sannhet i.
Elleve asiatiske kostvaner
1. Begrens drikke til måltidene, spesielt kalde drikker
Mange har den dårlige vanen å drikke et glass kaldt vann eller brus til maten. Hvis du endrer bare på denne vanen, blir fordøyelsen av maten bedre. Hvis du begrenser væskeinntaket under måltidet, sper du ikke ut fordøyelsesenzymene som er så viktige for fordøyelsen.
Grønn te eller andre varme teer før et måltid støtter enzymaktiviteten og hjelper med å forbedre fordøyelsen. Det beste er å drikke væske 30 minutter før etter etter, og unngå å drikke under måltidet.
2. Nyt suppe oftere
Suppe er næringsrikt og fyller raskt opp magen. Du trenger ikke så mye suppe. De fleste asiatiske suppene er laget på kjøttbein og/eller grønnsaker, så du får i deg masse vitaminer og mineraler selv med en liten porsjon.
Selv om suppen er laget på kjøttbuljong, grønnsaker eller soyapasta, er supper rike på vitaminer og mineraler som lett tas opp av kroppen. Den varme suppen kan også hjelpe med å forbedre hele fordøyelsesprosessen, det samme gjelder for varm te.
3. Tre deler grønnsaker og en del kjøtt
3:1 innebærer tre ganger så mye grønnsaker i forhold til mengden kjøtt. Kjøtt og poteter i den vestlige maten gir ikke mye plass til grønnsaker på tallerkenen. Faktisk burde den vestlige favoritten, poteten, erstattes med søtpotet hvis du absolutt ikke kan leve uten denne kilden til stivelse. Det er enda bedre om du velger grønnsaker med bitter smak. La reddiker og rødkål få plass på tallerkenen.
4. Små tallerkener og spisepinner
Små serveringsskåler og små tallerkener er en god måte å spise mindre porsjoner. Jeg elsker å blande fine små tallerkener og skåler med ulike former og størrelser. Det er ikke bare estetisk tiltalende, men det hjelper deg også med å spise mindre porsjoner.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignright"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/06/risskal-205038452-9485102.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Japansk risskål med spisepinner.</figcaption></figure>
Spisepinner er en annen enkel måte å unngå å skuffe inn mat. For den gjennomsnittlige, vestlige, uerfarne spisepinnebrukeren er det garantert at du saktner ned hastigheten på matinntaket og gir magen tid til å meddele hjernen at du er mett og at det er på tide å slutte å spise.
5. Velg ulike sorter ris
Ulike typer ris som svart, brun, rød eller til og med lilla, har høyere næringsinnhold enn hvit eller brun ris. Den upolerte/mindre bearbeidede risen er best ettersom den er rik på B-vitaminer. I Asia brukes ris som et tilbehør til måltidet, ikke som en hovedrett.
Ris er alltid vært populært - billig å dyrke og lett å transportere og oppbevare. Ettersom det er mat som er rikt på karbohydrater, omvandles den til sukker under fordøyelsesprosessen. Dette innebærer at det kan gi en rask effekt på den glykemiske indeksen. Dette er bra for rask energi, men dårlig hvis du vil unngå blodsukkersvingninger, og dårlig for diabetikere eller en som er i risikosonen for å få diabetes. En blanding av ulike typer ris har færre kalorier og lavere innhold av stivelse og gir derfor mindre sukker i omvandlingen.
6. Det er ikke nødvendig med dessert hver dag
Da barna mine var små og spurte etter dessert, fikk de et standardsvar: "Det er ikke dessert hver dag". Detter fungerte ikke så bra etter 7-års alder, men det er en god tommelfingerregel. Hvis du må ha dessert, ta da frukt. Frukt er næringsrikt og godt og er en vanlig asiatisk dessert. Skjær opp frukten og server den på en fin og interessant måte for å gjøre det mer spennende.  Terter, is og kaker fulle av sukker kan spares til spesielle anledninger.
7. Havets godbiter
Det er ingen idé å gjenta det vi allerede vet. Forskningen støtter den asiatiske vanen med å spise fisk daglig. Vi har også hørt mye om de sunne fiskeoljene. Fisk har alltid vært en del av kosten til menneskene - nesten over alt i verden, ikke bare i Asia. Men den asiatiske kulturen har, bedre enn de fleste, holdt denne delen av arven sin levende.
8. Asiatisk snacks er sunnere.
Ta en titt på hva asiater spiser som snacks og sammenlign det med chips og kaker. Da forstår du delvis hvorfor asiater ikke er overvektige. Velg snacks av tang, nøtter, tørket frukt og frø. Jeg elsker gresskar- og solsikkefrø. Denne typen snacks er lett å finne i nesten alle butikker. De er fulle av mikro-næringsstoffer, vitaminer og mineraler og alternativene er uendelige.
En advarsel likevel: Se opp for mye salt i nøttene. Ubehandlede nøtter er å foretrekke, men de smaker dessverre ikke like godt som saltede. Hvis du virkelig vil ha salt - prøv da "lettsaltede" versjoner.
9. Optimaliser temperaturen på maten etter sesong
Man bør ikke se forbi matens livgivende temperatur. Varmende mat i kaldt vær og kjølende mat i varmt vær. Denne reglen er sunn fornuft, men det snakkes knapt om det i Asia ettersom det allerede er tillempet der.
Kalde drikker og kald mat slik som selleri, melon og kald salat spises ikke midt på vinteren. Varme supper og kjøttgryter er det kroppen trenger i kaldt vær. En varm sommerdag er det perfekt med vannmelon eller en kjølende drikk laget på aloe og agurk.
<figure style="width: 640px" class="wp-caption alignright"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/06/meloner-205345446-2511366.jpg" alt="" width="640" height="426" /><figcaption class="wp-caption-text">Spis gjerne meloner når det er varmt.</figcaption></figure>
Alle typer mat har en energigivende temperatur og har innvirkning på kroppen. Å spise "temperaturmat" på ulike årstider er en viktig del av et sunt kosthold.
10. Prøv å unngå kumelk
Kumelk finnes ikke i den asiatiske kosten. Melk gir for mye kalsium for en voksen person og ikke tilstrekkelig med magnesium.
I andre kulturer, som for eksempel i jødiske kosher-regler, forsto man for tusenvis av år siden at melkeprodukter bør spises avskilt fra andre matvarer.
Hvis du ikke vil slutte med kumelk, prøv å ikke drikke den til maten.  Gjennom å spise meieriprodukter sammen med annen mat, bremses tarmens bevegelse ned til sneglefart, noe som er rake motsetningen til hva som er best for fordøyelsen. Å finne erstatning for kumelk er enklere enn noen sinne. Mandel-, kokos-, ris- eller soyamelk, også fra økologisk dyrking, finnes i praktiske forpakninger.
11. Regelmessige tarmbevegelser
Sunn kost og god fordøyelse skaper sunne tarm-bevegelser. En frisk tarm er en ren tarm, og å tømme tarmen en gang per dag er absolutt nødvendig. Immunsystemet vårt er for en stor del avhengig av tarmhelsen vår, og det er en av årsakene til at fordøyelsen er nøkkelen for å optimere helse og velvære. Dette er kroppens naturlige avgiftnidngsmetode og kommer sist på listen over asiatiske kosttips.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på <a href="http://www.pacherbs.com./" target="_blank" rel="noopener noreferrer">www.pacherbs.com.</a>

Gjennom disse elleve asiatiske kostrådene kan man få hjelp med å gå ned i vekt og få et friskere og mer energifylt liv. Fokus i asiatisk kosthold er å skape velvære.

Tenk deg at du kan fortsette å spise det du liker, og nyte det du spiser, og i tillegg gå ned i vekt. Det kan du gjøre ved å følge disse asiatiske kostrådene som har blitt perfeksjonert og brukt i århundrer.

Ifølg

Elleve knep for å gå ned i vekt ifølge asiatisk kosthold

<h3>Å ta badstu er bra for helsen. Det tror man i det minste i Finland der badstubad anvendes flittig. Badstuens gode effekter på helsen har vi svart på hvitt fordi forskere ved universitetet i Jena i Tyskland har lagt fram resultatet fra sin forskning om saunaens effekter på helsen og på huden.</h3>
Å ta badstu har enn lang tradisjon i Norden. Det finnes historiske nedtegnelser om at det ble bygget badstue i Finland eller "sauna", som det heter på finsk, allerede på 500-600 tallet, eller enda tidligere.
I de siste årene har badstuebading blitt et utbredt symbol på god helse, fordi mange studier har vist positive effekter på helsen.
<h3>Bra for hud og hjerte</h3>
Selv om sauna er bra for huden, har det ikke vært vitenskapelige bevis for dette tidligere. En studie fra forskere ved universitetet i den tyske byen Jena, har vist at å ta badstu regelmessig gir huden en sterkere barriere mot bakterier og økt hydrering , men også en raskere gjenoppretting av økt væsketap og pH-verdi.
Studien viste i tillegg at hjerterytmen, konsentrasjonen av ioner i svetten og hudens blodgjennomstrømming hadde lignende effekt som ved trening. Jo mer du tar badstue, desto bedre har huden og hjertet det.
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/09/bastua-115639287-1791288.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">En gammeldags trebøtte til å øse vann og helle det på steinene i badstuen.</figcaption></figure>
Det gjør ekstra godt for huden hvis du slår deg lett med et bjørkeris, som kalles "vihta" på finsk. I Finland brukes tradisjonelle, ferske bjørkekvister om sommeren. Som en kuriositet er det til og med de som fryser ned friske bjørkekvister, eller "vitha", for bruk de om vinteren,
Å ta badstue har blitt sett på som livsviktig i Finland. Det sies i det gamle ordspråket at "hvis ikke sprit, tjære eller badstuen hjelper, da er du  død".
<figure style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/09/bastub-11567346-2351931.jpg" alt="" width="600" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">En "vihta", bjørkekvast, som med fordel kan brukes under badstubad.</figcaption></figure>
<h3>Finsk sauna</h3>
I finsk sauna er temperaturen vanligvis mellom 60 og 100 grader Celsius. Vann øses på steinene i varmekilden (laven) for å lage damp. Bjørkekvister brukes, og de skal helst være samlet om våren og bindes sammen til et ris. Dette kalles på finlandssvensk en "badkvast" og på finsk en "vihta".
"Vithaen" skal ligge i bløt i varmt vann en liten stund før den brukes eller du varmer riset på steinene i badstuovnen. Man slår seg selv lett på huden med riset. "Klaskingen" fungerer som massasje og stimulerer blodsirkulasjonen.
Før i tiden brukte man ”savusauna” eller røykbadstue. Det innebærer at badstuen ikke har noen skorstein. Man varmer opp badstuen i mange timer, og deretter slipper man ut røyken, og ilden slukkes. Ettervarmen gjør at badstuen holder seg varm i flere timer, og det lukter godt av røyken.
Røyken var også desinfiserende. Fordi badstuen har et svært rent miljø, ble babyer ofte født i badstuer i Finland. Badstuen ble ofte bygget før bolighuset sto klar.

Helse

Å ta badstu er bra for helsen. Det tror man i det minste i Finland der badstubad anvendes flittig. Badstuens gode effekter på helsen har vi svart på hvitt fordi forskere ved universitetet i Jena i Tyskland har lagt fram resultatet fra sin forskning om saunaens effekter på helsen og på huden.

Å ta badstu har enn lang tradisjon i Norden. Det finnes historiske nedtegnelser om at det ble bygg

Forskning: Badstubad er bra for helsen

<h3>Protestene som har herjet på universitet-campusene, har gitt de evig misfornøyde enda en mulighet til å kreve at USA's demokratiske styreform og frie markeds-kapitalisme skal avskaffes og erstattes med en kollektivistisk ønskedrøm.</h3>
Det er en sviende anklage mot USA's høyere utdanning at våre studenter og nyutdannede er så uvitende om både kommunismens og sosialismens død og ødeleggelse at de kan ta til orde for marxismen uten å blunke.
Det er nesten umulig å få oversikt over dødstallene knyttet til et århundre med kommunisme. Det er helt sikkert over 100 millioner mennesker. Avdøde Rudolph Rummel, historiker og professor i statsvitenskap ved "University of Hawaii", har beregnet tallet til nærmere 170 millioner drepte, og da er ikke dødsfall fra slag og kriger medregnet. Millioner døde som følge av politisk forfølgelse; fengsling, tortur, utrenskninger, henrettelser og andre drap.
Men enda flere titalls millioner døde av sult.
I Russland sultet 5 millioner mennesker under hungersnøden i 1921 til 1922. Ytterligere 6-9 millioner mennesker sultet i en annen hungersnød tidlig på 1930-tallet. Mer enn 3 millioner ukrainere alene omkom i det som i dag kalles "Holodomor".
I Kina sultet opptil 45 millioner mennesker i hjel under den store hungersnøden fra 1958 til 1962 som var forårsaket av Mao Zedongs politikk.
I Kambodsja drepte kommunistiske Røde Khmer anslagsvis 2 millioner mennesker; 25 prosent av befolkningen. Et ukjent antall av disse sultet i hjel under den økonomiske omstruktureringen som regimet iverksatte.
I Nord-Korea sultet et sted mellom en kvart million og 3,5 millioner mennesker i hjel under hungersnøden på midten av 1990-tallet.
Sosialisten Hugo Chavez tok Venezuela, det mest velstående landet i Sør-Amerika, og sendte flertallet av befolkningen inn i bunnløs fattigdom i løpet av et drøyt tiår.
Hvorfor skjer dette igjen og igjen?
Hovmod, arroganse og dumhet. Mer enn noe annet er det likevel totalt mangel på alternativer.
Tenk over det: Hvor mange selskaper i USA har gått konkurs i landets historie? Hundretusener. Kanskje millioner. Mellom 2000 og 2022 gikk for eksempel alt fra 15.000 til mer enn 60.000 selskaper konkurs i løpet av et gitt år. Etterlot disse konkursene oss matmangel, mangel på strøm, biler, klær, boliger å kjøpe eller leiligheter å leie?
Nei.
Når noen selskaper gikk konkurs som følge av dårlige beslutninger, uforutsette omstendigheter, dårlig ledelse eller til og med svindel, var det andre som lyktes og kunne tilby det de nedlagte organisasjonene ikke kunne levere.
Men hva skjer når alle produkter og tjenester leveres bare av én enhet eller av staten? Hva skjer når staten eier all jord, kontrollerer all industri og tar alle beslutninger om landbruk og industri?
Når det bare er én produsent og det skjer noe som de ikke har forutsett, er feilen systemisk og katastrofal.
Dette er ikke en hypotese eller spekulasjon. Vi har sett det skje med jevne mellomrom i topp-styrte økonomier. Maos "fire skadedyr"-plan for å kvitte landet med spurver førte til at gresshopper-plager ødela landets avlinger. Chavez trodde oljeprisen ville holde seg høy for alltid. Røde Khmer trodde de kunne transformere bønder til leger og gjøre kirurger til bønder.
Dette fenomenet er ikke begrenset til autoritære regjeringer.
Det lille landet Sri Lanka er kanskje det siste eksemplet på hva som skjer når en regjering utsteder dårlig informert landbrukspåbud. På oppfordring fra miljøaktivister forbød Sri Lankas tidligere president bruk av nitrogen og kunstgjødsel på gårdene i landet. Produksjonen av de viktigste landbruksproduktene stupte. Sri Lanka gikk fra å være den store eksportøren av ris og te til ikke å ha nok til at srilankerne selv kunne spise seg mette. Prisen på mat, drivstoff, varme og medisiner skjøt i været. Det brøt ut omfattende uroligheter og vold, og presidenten ble tvunget til å flykte fra landet.
Nå ønsker vår USA's regjering mer makt og kontroll over landbruksproduksjonen, over industrien og over økonomien. I den menneskeskapte "klimaendringens" navn, som det i beste fall er uklare vitenskapelige holdepunkter for, prøver myndighetene å eliminere olje-, gass- og kullindustrien, omstrukturere bilindustrien radikalt og tvinge amerikanerne til å kjøpe elektriske biler. Politikerne ønsker å begrense bruken av klimaanlegg og forbyr apparater drevet av naturgass. Aktivister presser myndighetene til å redusere melkeproduksjonen, kjøttproduksjonen og forbruket innen landbruket, angivelig på grunn av metan i ku-prompen. Det brukes milliarder av dollar på å redusere karbondioksid i atmosfæren, som planter trenger for å vokse. Planter produserer oksygen, som mennesker trenger for å leve.
Problemet er ikke bare mangelfull vitenskapelig kunnskap eller feilslått økonomisk politikk. Det er for mye makt på få hender. Når de som sitter med all makten tar feil om noe, og de tar alltid feil om noe, er skaden de forårsaker, monumental.
USA har hatt den suksessen landet har hatt nettopp fordi den økonomiske og politiske makten har vært spredt og fordelt mellom delstatene, til de lokale myndighetene, mellom millioner av bedrifter og titalls millioner mennesker. Ideologene i våre rekker, som er så sikre på at de kan og bør kontrollere alt, manipulerer den politiske prosessen gjennom propaganda, sensur, uansvarlig byråkratisk regulering og utøvende makt for å sentralisere makten over økonomien vår.
Lærdommen fra historien er klar. Enhver som får en slik kontroll over økonomien, vil ødelegge den.
Synspunkter som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens egne og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.

Protestene som har herjet på universitet-campusene, har gitt de evig misfornøyde enda en mulighet til å kreve at USA's demokratiske styreform og frie markeds-kapitalisme skal avskaffes og erstattes med en kollektivistisk ønskedrøm.

Det er en sviende anklage mot USA's høyere utdanning at våre studenter og nyutdannede er så uvitende om både kommunismens og sosialismens død og ødeleggel

Alternativ mediekanal stenges ned av Youtube

Den svenske alternative mediekanalen Ezakt24 har blitt stengt av Youtube.

ANBEFALT

Hamsun. En av litteraturens ubestridte store

Bonsaier. Tolkning av trær i naturen

Johan Holmsæter: Ingenting er viktigere enn ditt eget velvære

Persille er mer enn bare pynt