Serie: Venstresidens ideologiske påvirkning på læreplanene - Del 37

Artikkelserie: Hvordan kommunismens spøkelse styrer verden

15. januar 2023

I denne delen fortsetter vi undersøkelsen av hva som har skjedd med det amerikanske skolesystemet i løpet av det siste århundret. Som før kan man kjenne igjen de store trendene av dette i hele Vesten; progressiv, moderne pedagogikk som ser ut til å ha fullstendig endret utdanningens innhold. Spørsmålet er til hvilken nytte?

(Les del 35 - eller start med del 1)

Tidligere i denne serien utforsket vi essensen av politisk korrekthet. Den fungerer som kommunismens tankepoliti og bruker et sett med forvrengt, politisk standard for å erstatte genuin moralstandard. Fra 1930-tallet har kommunismen gradvis lurt seg inn i amerikanske skoler. Helt siden den gang har politisk korrekthet spilt en dominant rolle i det amerikanske utdanningssystemet.

Merrill Root som skrev boken ”Brainwashing in the High Schools” som kom ut på 50-tallet, forsket på 11 ulike historie-undervisningsmateriell som brukes i delstaten Illinois mellom 1950 og 1952. Han kom fram til at de alle beskrev USA's historie som en maktkamp mellom rike og fattig; mellom de privilegerte få og de underprivilegerte mange. Dette er selve essensen i marxistisk, økonomisk determinisme.

Til forskjell fra tradisjonell utdanning som har som mål å formidle kunnskap, handler utdanning som terapi om å forandre elevenes følelser og holdninger.

I 2013 vedtok et skoledistrikt i delstaten Minnesota et prosjekt kalt ”All for All” (”Alle for alle”) som fokuserte på å undervise om likestilling mellom etniske grupper. Ideologien som prosjektet var grunnlagt på, skylder dårlige skoleresultater hos elever fra visse etniske minoriteter og systematisk rasediskriminering. Prosjektet krevde at all undervisning skulle være basert på etnisk likestilling og at bare lærere og administratorer som hadde svært gode kunnskaper om disse spørsmålene, skulle ansettes.

Prosjektet begynte allerede på førskolenivå. Engelskundervisningen på videregående skole-nivå fokuserte på temaer som kolonisering og migrasjon, samt sosiale konstruksjoner av rase, klasse og kjønn. I rammeverket for undervisningen på dette nivået stod det at "i slutten av det ellevte undervisningsåret vil du ha ... lært deg å anvende marxistiske, feministiske, postkoloniale og psykoanalytiske ... perspektiver på litteratur".

I juli 2016 vedtok California et nytt rammeverk for samfunnskunnskap for grunnskolen og videregående skole. Det allerede fra starten av venstrevridde rammeverket så nå ut som ren venstrepropaganda. Viktige elementer innen historie og samfunnskunnskap, slik som i hvilken ånd USA ble grunnlagt på, militær-historien, politikken og diplomatiet, ble utvannet eller ignorert. Noe som derimot ble gitt mye oppmerksomhet, var 60-tallets motkultur som snarere kom til å fremstå som nasjonens grunnleggende prinsipper. Læreplanen uttrykte også et klart, utradisjonelt rammeverk innen spørsmål om sex og familie.

Planen for ellevte året kan være et eksempel. Her hevdes det at fokuset ligger på økte rettigheter i USA for ulike etniske og religiøse minoriteter, kvinner og HBTQ-personer. Religion nevnes imidlertid sjelden; desto mer ble det gitt plass for seksuelle minoriteter. Spesielt HBTQ-gruppers situasjon fikk stor plass i det ellevte årets historieundervisning. HBTQ-delene er skrevet i en tone som tydelig godtar "seksuell frigjøring". I avsnittet om AIDS står det for eksempel at folks frykt for sykdommen fikk den seksuelle frigjøringen til å stanse opp.

Det seksuelle innholdet tar opp mange kapitler og fortrenger mye innhold som kan virke betydelig mer verdt for unge mennesker å studere. I undervisningsplanen om 1. verdenskrig lærer elevene for eksempel knapt noe om den svært viktige rollen som USA's militære spilte, men derimot at amerikanske soldater likte de europeiske seksualvanene. Selv om rammeverket bare ble vedtatt av staten California, har denne tilnærmingen fått nasjonale konsekvenser.

Psykologiens tvilsomme rolle i utdanningen

I 1978 deltok hundrevis av amerikanske foreldre og lærere i høringer rundt endringer i beskyttelse og rettigheter amerikanske skolebarn har. Dette ble arrangert i syv byer, blant annet i Washington, Seattle og Pittsburgh. Vitnemålene i disse høringene ble på over 1.300 sider. Den konservative aktivisten Phyllis Schlafly tok med deler av vitnemålene i sin bok ”Child Abuse in the Classroom” som ble utgitt i 1984.

Schlafly sammenfattet de problemstillingene som ble beskrevet i vitnesbyrdene, deriblant bruken av "utdanning som terapi". I motsetning til tradisjonell utdanning som har som mål å formidle kunnskap, handler utdanning som terapi om å forandre elevenes følelser og holdninger. Her brukes blant annet å spille psykologiske spill med elevene i undervisningen. De blir bedt om å fylle ut spørreskjema om personlige problemer og blir satt i situasjoner der de skal late som de tar avgjørelser, som om de var voksne, i temaer som mord og selvmord, ekteskap og skilsmisse, abort og adopsjon.

Slike kurs er likevel ikke blitt satt sammen for å fremme elevenes psykiske helse. Hensikten er å endre elevenes verdier gjennom psykologisk betingelse.

En lærer ved Henry Ford Trade School i byen Dearborn i Michigan underviser trigonometri for verkstedselever. Bildet er fra 1940-tallet. Foto: FPG/Getty Images

Moderne amerikansk utdanning hviler tungt på filosofi og psykologi. Foruten John Deweys progressive pedagogikk som har hatt enorm påvirkning på det amerikanske utdanningssystemet, så har også Sigmund Freuds psykoanalyse og Carl Rogers humanistiske psykologi hatt en enorm påvirkning. Frankfurtskolens kritiske teori kombinerer Marx` og Freuds teorier. Herbert Marcuse,  en av Frankfurtskolens teoretikere, lærte ut at alle slags hemninger burde slippes slik at unge mennesker kunne slippe løs sine naturlige instinkter og hengi seg til sine personlige innfall. Denne tenkningen hjalp til med å skape 60-tallets motkultur.

Brock Chisholm som er en canadisk psykolog og var Verdens helseorganisasjons (WHO’s) første direktør og dypt påvirket av de ovenfor nevnte tankeretningene, sa i en tale i 1946: Hvilken grunnleggende psykologisk forstyrrelse kan man finne i enhver sivilisasjon ...? Det må være en kraft som undergraver evnen til å se og bekrefte åpenbare fakta ... som produserer mindreverdighetsfølelse, skyld og redsel ... Den eneste psykologiske kraften som kan produsere disse perversjonene, er moral; konseptet rett og galt ... Denne kunstig påførte mindreverdigheten, skyldfølelse og frykt, vanligvis kjent som "synd" ... produserer så mye av den sosiale feiljusteringen og ulykken vi ser i verden ... Frihet fra moral betyr frihet til å observere, å tenke og opptre fornuftig ... Hvis menneskeheten skal bli kvitt denne fæle byrden som godt og ondt utgjør, må psykiatere være de som tar det opprinnelige ansvaret.

Med andre ord skiller ikke læreren på rett og galt, men ser etter hva som føles bra for det enkelte individet.

Chisholm kom til å føre en veritabel krig mot moralen. Den humanistiske psykologen Carl Rogers ser ut til i samme ånd som Chrisholm, å ha tatt fram ”verdivelger”-kurset. Tanken er at individet aktivt undersøker og velger sine egne verdier, og dermed vil man gå helt fra de tradisjonelle verdiene og begrepene; rett og galt.

Deweys moralske relativisme, Frankfurterskolens avvisning av alle hemninger, sammen med Chrisholms psykologiske teorier, utgjorde et samlet angrep på de tradisjonelle verdiene. De ødela de moralske grunnvollene for USA's offentlig finansierte skoler.

Moralsk relativisme

Amerikanere som gikk på skolen i slutten av 70-tallet, kunne bli møtt med et oppdiktet scenario som mange lærere pleide å gi sine elever. Det handlet om at et skip har forlist og at kapteinen, flere barn, en gravid kvinne og en homoseksuell mann havner i en livbåt. De er for mange, så en person må forlate livbåten. Læreren ba elevene om å diskutere og fatte et vedtak om hvem som måtte ofre livet sitt for de andre gjennom å forlate livbåten. Læreren verken kommenterte eller bedømte elevenes kommentarer.

Dette scenariet ble ofte brukt i verdi-leksjoner som startet på 70-tallet. I tillegg til verdiavklaringer ble leksjonene også brukt til blant annet å fatte beslutninger, program for forebyggende rusmisbruk og seksualundervisning.

William Kilpatrick beskriver i sin bok ”Why Johnny Can’t Tell Right From Wrong” hvordan denne slags undervisning "forvandlet klasseromsdiskusjoner til debatter som sporer av, der meninger flyr fram og tilbake, men ingen konklusjoner oppnås".

Kilpatrick skriver videre: Dette har resultert i klasserom der lærerne blir en slags debattleder der temaer som konebytte, kannibalisme og å lære barn å onanere er anbefalte debattemaer. For elevene fører det til total forvirring rundt moralske verdier. De lærer seg å stille spørsmål ved verdier om emner som de knapt nok kjenner til, avlærer verdier de har fått med seg hjemmefra og leder dem til konklusjonen at spørsmål om rett og galt alltid bare er subjektivt. Dette har skapt en generasjon av moralske analfabeter; elever som er kjent med egne følelser, men ikke med sin egen kultur.

Økonomen og forfatteren Thomas Sowell observerte at man i disse leksjonene benyttet de samme metodene som totalitære land bruker for å hjernevaske mennesker, slik som følelsesmessig stress, sjokk eller avstumping for å bryte ned både intellektuell og følelsesmessig motstand, fysisk eller følelsesmessig isolasjon fra kjente kilder til følelsesmessig støtte ved motstand, avhør rundt eksisterende verdier, ofte manipulert av gruppepress, avvisning av individets normale forsvar, slik som tilbaketrekning, verdighet, personlig integritet, evne til å velge å avstå eller delta, belønning når man aksepterer de nye holdningene, verdier og tro.

Sowell bemerker at disse metodene ligner hverandre ved at elevene oppmuntres til å gjøre opprør mot de tradisjonelle moralverdiene som samfunnet eller foreldrene har lært dem. Undervisningen ble gjennomført på en nøytral eller "ikke-dømmende" måte. Med andre ord skiller ikke læreren på rett og galt, men leter etter hva som føles bra for det enkelte individ. De fokuserer heller på "individenes følelser enn hva som kreves for at samfunnet skal fungere eller for en intellektuell analyse".

Fortsettelse følger.

Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.