Når vi betrakter verden i dag, ser vi en verden full av problemer, tumulter og et økende hysteri og panikk som truer med å komme ut av kontroll. Det virker som om vi er ofre for krefter som ikke kan kontrolleres. I vesten er kanskje KKP-viruset (Det kinesiske kommunistparti-viruset) kjent som det nye koronaviruset, et overlegent eksempel, selv om vi også kan nevne global oppvarming, katastrofale naturfenomener eller også våre egne kriger som aldri ser ut til å ta slutt.
De fleste av oss har aldri sett eller opplevd noe lignende som denne pandemien. De fleste som kjempet eller opplevde 2. verdenskrig, har gått bort.
Selvfølgelig hadde vi forventet oss dette, ikke sant? Vi har vært igjennom dette før eller hva? Svartedauden på 1300-tallet var en særskilt alvorlig epidemi. Det antas at den tok livet av over 30 prosent av den europeiske befolkningen og at det tok over 200 år før Europas befolkning kom seg.
Ironisk nok tror man dessuten at svartedauden (mest sannsynlig fra Kina) kom til Europa via Italia. I dag ser det ut til at også KKP-viruset begynte sitt angrep på Europa i Italia.
Kanskje kunne det vært en liten trøst for dem som døde under svartedauden, å vite at det moderne samfunnet senere ville høste fordeler av deres død, ettersom svartedauden ubarmhjertig førte til slutten på de føderale hierarkiene som hadde regjert i Europa i lengre tid.
Når sant skal sies, var det så liten tilgang på arbeidskraft, at arbeiderne nesten kunne kreve sin lønn og gå hvor som helst for å arbeide. Ferdsel og kommunikasjon økte enormt, og slik oppstod en ny samfunnsform, prokapitalismen. Adelens grep om makten begynte å svekkes.
Svindlere: Da og nå
Sett i et lengre perspektiv trenger vi nå virkelig et håp, et ekte håp. Det er interessant at en av de mange straffene som tildeles de dømte og demoraliserte i Dantes "Den guddommelige komedie", er et angrep og en avskyelig sykdom som aldri leges.
Dante møter disse ofrene i sang nr 29 av "Helvete" (fritt oversatt fra engelsk):
"Så gikk vi, steg for steg, uten en lyd,
For å se og høre de syke sjelene i deres kvaler,
Som ikke kunne reise sine kropper fra marken."
Forbrytelsene deres? De var alle svindlere, alkymister av en eller annen art, som ledet sine medmennesker til å håpe at de kunne forvandle vanlig metall til gull.
Er ikke dette pussig nok en speiling av vår moderne verden? Visst har vi en avskyelig sykdom som spiser opp lungene våre, men er det ikke også et særtrekk i tiden at vi på alle nivåer prøver å forvandle vanlig metall til gull? Regjeringer trykker enkelt opp penger, og det vrimler av kryptovalutaer som lover gratis penger til de som investerer. De virkelige besparelsene, derimot, det som tradisjonelt ble sett på som sunn fornuft, bekjempes aktivt med absurd lave og unormale renter. Som Bill Bonner sa i januar i år: "En enorm krise er på vei forårsaket av late penger og late tanker." Liksom-tenkning også? Som alkymistene i Dante?
Det er ditt valg
Vi står ovenfor en enorm krise. Hvis Dante kan beskrive helvete i detalj, kan han kanskje også gi oss håp i form av hvordan vi tenker nytt og forestiller oss dette dramaet. Utgangspunktet er slik: I hele "Den guddommelige komedien" finnes en grunntanke som også har vært et sentralt prinsipp i vestlig tankegang fram til kanskje 1900-tallet, nemlig den frie viljen.
Den frie viljen innebærer at mennesker kan endre seg; det de tror på, innstillinger, tanker, følelser, valg og også beslutningene deres. Poenget med Dantes helvete er ikke at det finnes et sted der Gud, Den store mannen i himmelen, så å si øver straff over menneskene for en større eller mindre overtredelse av en kode de burde eller ikke burde følge. I stedet er helvetet et sted der menneskene får det de vil ha.
Som Dorothy L Sayers (oversetter av eposet) uttrykte det: "Helvetet er nytelsen av seg selv for alltid." Det er på en måte samme innhold som den gamle sangen av Frank Sinatra "I did it MY way" (jeg gjorde det på min måte). Ikke på Guds vis, ikke på Jesu vis, ikke i henhold til den åttefoldige buddhistiske veien, ikke på Tao-lærens vis, ikke på de gamle mesternes vis med deres fokus på kjærlighet, medfølelse, vennskap og tilstedeværelse. Nei, på MIN måte: den helt egoistiske måten.
Og dette er konsekvensene: det vi finner i helvete, er manglende evne hos alle innbyggerne til å gå bortenfor solipsismen (ingenting utenfor jeg-et og dets oppfatninger eksisterer). De kan med andre ord ikke kommunisere med annet enn det som synes som repeterende monologer med seg selv. Jeg nøler med å si "dialog med seg selv" ettersom de nå har tapt sjelen man har en dialog med. Situasjonen deres er akkurat som den hos en rusmisbruker (eller en hvilket som helst misbruker). En kan ikke resonnere med dem fordi de har mistet sin vilje, sin frie vilje. De har gitt den bort; det er det som menes med å miste sin sjel.
Sett fra dette perspektivet, er de som er fanget og isolert, isolerte? Det er ordet vi nå bruker om KKP-viruset når vi alle begynner å isolere oss for å unngå å bli smittet av hverandre! Det høres ut som et helvete. Alle og enhver er fanget med seg selv for alltid.
En vei utover egoisme
"Den guddommelige komedie" viser oss tydelig veien ut av helvete, akkurat som i dette livet der til og med misbrukere kan gjenvinne sin frie vilje og gå inn i den lyse verden. Hva er så det første trinnet for å gå fra helvete, i det minste til skjærsilden, der det finnes håp?
Først må man være oppmerksom og akseptere problemet, det virkelige problemet. Det virkelige problemet er alltid MEG: Jeg er problemet. Det vil si, ingen andre mennesker eller andre raser, ikke embetsmenn eller regjeringer. Nei, jeg forårsaker også problemer, og nå erkjenner jeg det. Jeg må gi slipp på den vante væremåten for en ny og bedre væremåte.
Når jeg går fra å rettferdiggjøre meg selv, når jeg også ut til andre. Min egen eksistens er ikke bare avhengig av andre, men er også for andre. Vi er et felleskap, og vi må ta vare på hverandre. Dette blir veldig tydelig i Dantes skjærsild. Selv om det ser ut som alle skylder på hverandre i helvete og fornekter alt personlig ansvar, får alle gjennomgå smerte i skjærsilden for å anerkjenne hverandre og for å oppmuntre hverandre.
Skjærsilden bringer oss ikke strake veien til paradis, men det er en veldig god start. Vi har begynt på reisen. Selv om vi kanskje isolerer oss selv akkurat nå, må vi ta ansvar, bruke den frie viljen for å bidra til positive forandringer og bruke den teknologien vi har for å nå andre og støtte dem. På denne måten kan vi bryte oss løs fra helvetes fangenskap, der vi ikke vil være, og unngå å bli ofre for krefter utenfor vår kontroll.
James Sale er en britisk forretningsmann som har bedriften Motivational Maps Ltd som er i 14 land. Han har skrevet over 40 bøker om ledelse og utdanning. Som forfatter har han vunnet førsteprisen i konkurransen «The Society of Classical Poets 2017».
