Nåletreolje fra furu, gran eller einerbusk kan raskt sette fart på blodsirkulasjonen og gi varme. Det er bra for deg som lett fryser på føttene og hendene, tipser urteterapeuten Alexandra De Paoli. Barnåler er dessuten rike på C-vitaminer og gir en god te.
På slutten av 1860-tallet ble barnålolje fremstilt i større skala i Tyskland. Farmasøyt Alfred Carlsson startet en produksjon i Jönköping i Sverige i 1885, og ved hans død i 1889 tok enken, Ingeborg Carlsson, over. Rundt 1910 var barnåloljen populær som luftrenser og ble tilsatt badevannet for å "stimulere hudfunksjonen og blodsirkulasjonen". Man laget også såpe av oljen, og sammen med sukker ble det laget karameller.
Alexandra De Paoli, urteterapeut gjennom mange år og kjent fra Yles livsstilsprogram, Strømsø, anbefaler furunålsolje også i våre dager. Epoch Times treffer henne under en urtevandring.
Etterpå bruker jeg oljen og smører meg med den, for eksempel hvis jeg er kald på hender og føtter.
– Alexandra De Paoli, urteterapeut
Hun stanser ved en furu og forteller om et tilfelle da hun solgte varer på et julemarked. Det var riktig kaldt ute. Blant annet solgte hun en salve som hun hadde laget. Den inneholdt olje av einer, furu og granbar som er kraftfull når det gjelder å få fart på blodsirkulasjonen. Takket være salven var hun selv varm på hendene, men hun la merke til at de andre selgerne ikke hadde det like bra.
Tykke vanter passer ikke på et marked fordi man må kunne bruke fingrene, blant annet for å håndtere penger. Hun så hvordan selgerne forsøkte å få opp varmen i kulden. Da tok hun en av krukkene og gikk rundt og tilbød de andre å smøre inn hendene med salven. Etter bare ti minutter hørte hun hvordan stemningen økte og praten tok til igjen. Da var hendene blitt varme, og de kunne konsentrere seg om kundene på stedet.
De Paoli forteller at de eteriske oljene fra furu, gran og einer og einerbær setter fart i blodsirkulasjonen slik at man får opp varmen. For å gjøre oljen fin, klipper man nålene fint eller har einerbærene i en morter og lar de ligge og trekke i olje. Nålene må klippes smått ettersom de aktive stoffene ligger beskyttet innenfor det harde skallet og ellers ikke trenger ut i vann eller olje.
Det tar ikke mer enn to uker før du har en fin olje som du kan smøre deg med ved behov. Hun sier videre at siden både nåler og bær kan plukkes hele vinteren, kan du sette i gang når som helst.
«Da bruker jeg oljen til å smøre meg med hvis jeg for eksempel er kald på hender og føtter, hvis jeg skal ut og sykle om vinteren når det er kaldt og jeg ikke vil fryse på hendene. Det samme gjør jeg hvis jeg skal gå på ski, være ute og fiske på isen eller gå en fjelltur om vinteren og vil holde meg varm.»
Oljen fungerer også godt som massasjeolje hvis du for eksempel lett blir stiv i nakken, ved vondt i ryggen eller hvis du er øm i leddene, forteller hun.
Det er like bra å bruke barnåler som einerbær, sier De Paoli, og legger inn et forbehold.
«Jeg synes at fordi eineren vokser så langsomt, er det litt dumt å ta nåler fra greinene. Det tar tid for eineren å bli store og fine, så finner du bær, bør du ta dem i stedet.»
Alexandra De Paoli er respektfull i naturen og plukker aldri mer enn hun tror hun skal bruke. Fra hun var barn har hun hatt et dypt forhold til naturen.
Hun forteller at einerbærene er grønne det første året på busken. Da inneholder de aller mest eterisk olje; det beste for medisinsk formål.
Samtidig er eineren svært kraftfull og skal unngås både innvendig og utvendig av den som er gravid eller ammer. Da passer gran godt i stedet. Den har ikke den samme, sterke effekten.
Furunåler er en god kilde til C-vitamin. Hun forteller at mot slutten av sommeren og i begynnelsen av høsten inneholder de like mye C-vitamin som rognebær og appelsin; 54 mg per 100 gram barnåler.
Jeg synes det er kjempeinteressant at det faktisk er en god vekst som forsyner oss med C-vitaminer, selv midt på kaldeste vinteren.
– Alexandra De Paoli
For å beskytte seg mot forfrysninger øker furuen innholdet av C-vitaminer når det blir kaldere. Derfor kan mengden være åtte ganger større i januar, forteller De Paoli. Da er innholdet som høyest og minsker etter hvert som det blir lysere.
«Jeg synes at det er kjempeinteressant at det faktisk er en god vekst som forsyner oss med C-vitaminer, selv midt på kaldeste vinteren.
Da skal du passe på å lage te av furunålene, tipser hun. Smaken beskriver hun som søt og harpiksaktig. Til og med teen setter fart på sirkulasjonen.
Oppskrift på furunål-te
Til en kopp te på 2,5 dl vann trengs en spiseskje friske, finhakkede furunåler.
Klipp nålene smått. La dem koke i vannet i fem minutter og sil så bort barnålene. Er du ute i naturen, kan du koke teen direkte på et stormkjøkken.
De Paoli forteller videre at når man vil lage te på urter, må myke og harde plantedeler behandles ulikt. Te på myke plantedeler legger man i varmt vann og lar det trekke. Einerbær, furunåler og tørkede bær regnes som harde plantedeler og må få koke en stund slik at de aktive stoffene kan trekkes ut.
Oppskrift på barnålolje
Alexandra De Paolis barnålolje er enkel å lage selv og er utmerket for deg som vil slippe frosne hender og føtter ved sykling eller skigåing i vinter. Oljen fungerer også som massasjeolje og for å fremme sårheling.
Både oliven- og rapsoljer holder lenge uten å harskne.
Dette trengs:
Barnåler fra furu, gran, einer eller grønne einerbær
Raps- eller olivenolje, helst økologisk og kaldpresset.
Gjør slik:
1. Pass på at einerbærene eller barnålene ikke er våte, fordi det kan forårsake muggvekst. Behandle einerbærene i en morter eller klipp barnålene i små biter ned i en glasskrukke. Barnålene må klippes for at oljen skal nå til de aktive stoffene.
2. Hell i oljen, dobbelt så mye som mengden av barnåler eller bær. Sett på lokk.
3. La stå i et vest- eller østlig vindu i to uker. Rist glasset daglig slik at innholdet blandes.
4. Sil bort barnåler eller bær og press ut den siste oljen. Hell den over i en mørk glassflaske og oppbevar oljen mørkt. Den holder seg i ett år.
I Alexandra De Paolis bok «Legevekster til hverdags» finnes oppskrift på en enkel bivokssalve for deg som vil lage en salve av barnåloljen. Bivoksen har i seg selv en legende effekt og er bra for tørr hud og sprekker. Bivoks kan kjøpes direkte fra birøktere, fra nettbutikker eller i noen helsekostbutikker.
Salven kan brukes utendørs i kulde fordi den ikke inneholder vann.
Oppskrift på varmende salve
Dette trengs til 360 ml:
67 gram bivoks
3 dl furuolje
Gjør slik:
Smuldre bivoksen i en bolle og sett den i vannbad på bordet. La bivoksen smelte helt før oljen tilsettes.
Løft ut bollen og rør hele tiden med en visp til salven begynner å stivne. Det kan ta litt tid.
Hell over i bokser. Bruk gjerne en plasttrakt for å slippe søl.
Gjør rent redskapene ved først å tørke av med husholdningspapir, gni etterpå inn med oppvaskmiddel, tørk av med papir igjen og vask i varmt vann.
Obs! Ifølge allemannsretten trengs eierens godkjenning for å samle barnåler eller skudd fra levende trær og busker. Det er likevel lov å plukke fra løse greiner. Velg da slike som ser friske ut. Bær kan plukkes uten godkjenning.
FAKTA
Granens (Picea abies) barnåler inneholder eterisk olje med terpener, glykosidet picein, tanniner og C-vitamin. Barnålene brukes i en olje eller salve for å øke blodsirkulasjonen. Massasjeoljen varmer kalde hender og føtter og brukes også ved muskel- og leddsmerter.
Einerens (Juniperus communis) barnåler og bær har blitt brukt lenge innen folkemedisinen som te mot urinveisinfeksjon. Teen er imidlertid kraftfull og skal brukes med stor forsiktighet. Til utvendig bruk stimulerer olje av bær og barnåler blodsirkulasjonen. Velg heller einerbær fremfor einernåler fordi eineren vokser svært langsomt. Å plukke einerbær går greit uten skogeierens godkjenning. Det er mer eterisk olje i grønne bær enn i blå. Aktive stoffer er eterisk olje med alfa- og betapin, flavonglykosider og tanniner.
Furunåler (Pinus sylvestris) inneholder harpiks oppløst i eterisk olje, terpentinolje med pinen og limonen, glykosider og C-vitamin. Det er den eteriske oljen som gir furu sin duft. Den gir også økt sirkulasjon og brukes derfor i en varmende olje.
Kilde: «Läkeväxter till vardags» av Alexandra De Paoli
