I løpet av de siste ti årene har leger og forskere samlet bevis for at bakteriefloraen i tarmsystemet har en vidtrekkende påvirkning på humør, immunsystem og mange andre aspekter av velværet vårt. Forskere har nylig oppdaget at reduksjon av tilvekst av "dårlige" bakterier kan minske oppbyggingen av plakk i arteriene, noe som kan minske forekomst av hjerteinfarkt og hjerneslag.
Forskere ved Scripps Research i La Jolla i California har identifisert spesifikke peptider (store molekyler som bygges opp av en kjede aminosyrer) som kan forandre bakteriepopulasjonen i tarmsystemet hos mus. Forandringene minsket kolesterolnivået og minsket dramatisk tilveksten av plakk og fortykning av arterieveggen, noe som også kalles aterosklerose. Oppdagelsene deres har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Biotechnology.
Disse peptidene minsket tilveksten av mindre ønskelige tarmbakterier. Disse "dårlige" mikrobene er koblet til vanemessig forbruk av den amerikanske standardkosten med høyt fettinnhold. Hos mus som har fått høyt kolesterol og aterosklerose av kost med høyt fettinnhold, endret peptidene på en god måte balansen av arter i tarmsystemets bakterieflora til en bedre balanse. Denne forandringen minsket kolesterolnivåene og minsket oppbyggingen av fettavleiringer i arteriene.
Høyt kolesterol og plakk i arteriene er karakteristisk for aterosklerose som leder til hjerteinfarkt og hjerneslag, den største dødsårsaken hos mennesker.
Tarmfloraen spiller en viktig rolle for helsen
Tarmsystemets bakterieflora spiller en svært viktig rolle for helsen gjennom å hjelpe til med å kontrollere fordøyelsen av mat og immunforsvarets toleranse, samt mange andre helseaspekter. Det finnes tusener av mikrobearter som lever i symbiose med tarmsystemet og som til gjengjeld hjelper sin menneske- eller dyrevert på ulike måter, som for eksempel med forbedring av fordøyelsen, forbedret avgiftning og gjennom å gjøre næring tilgjengelig.
Mikrobiell ubalanse i tarmsystemet er en tilstand som ikke er bra for helsen. Dette kan sette i gang og fremme utviklingen av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes og nervesykdommer. Vilkårlig bruk av antibiotika, liksom den amerikanske standardkosten som er rik på raffinerte karbohydrater som raffinert mel og sukker, transfett og ferdigmat kan forandre tarmsystemets bakterieflora på en måte som kan fremme sykdommer.
Kosten spiller sannsynligvis den viktigste rollen i sammensetningen av tarmfloraen gjennom den direkte effekten på hvilke mikrober som får den maten de trenger for å vokse. Det virker som at den økte risikoen for fedme, diabetes, høyt blodtrykk og åreforkalkning som har blitt koblet til den amerikanske standardkosten, i det minste i noen grad, er en årsak til endringer i mikrobiomet.
Ulike peptiders påvirkning av bakteriebalansen
Dette har ledet forskerne til å lete etter metoder for å forandre mikrobiomet med målet å få de sykdomsfremkallende tilstandene å snu for så å gjenvinne god helse. Forskerne ved Scipps vil ha en metode for å minske på tilveksten av dårlige tarmbakterier uten å minske på de gode tarmbakteriene.
«Vår måte der vi anvender små molekyler som kalles sykliske peptider, er inspirert av naturen. Cellene våre anvender naturlig en variert oppsetning av molekyler som inkluderer antimikrobielle peptider som regulerer populasjonene i tarmsystemets bakterieflora», sier medforfatter Luke Leman til Science Daily.
Forskerne begynte å bruke mus som var genetisk mer utsatt for å få høyt kolesterol. Senere ga de musene amerikansk standardkost som hele tiden ga høyt kolesterol og aterosklerose og en ubalansert tarmflora. De tok etterpå prøver av dyrenes tarminnhold. Ulike sykliske peptider ble tilsatt hver prøve. Etter en dag ble DNA’et sekvensert i prøvene for å se hvilke peptider som hadde forandret mikrofloraen i ønsket retning.
Det ble funnet to peptider som senket tilveksten av uønskede tarmbakterier og flyttet hele balansen i tarmfloraen nærmere den man så hos de musene som fikk en sunnere kost. Konsentrasjonene av kolesterol i blodet og plakk i karene minsket signifikant hos de behandlede musene jamført med de som ikke hadde fått behandling. Forskerne så 36 prosent reduksjon av kolesterolnivået hos de behandlede musene og 40 prosent reduksjon av forekomsten av aterosklerose.
De sykliske peptidmolekylene som ble brukt i studien, samhandler med den ytre membranen til visse bakterier på en måte som fikk tilveksten til å minske eller opphøre helt. Forskerteamet har arbeidet med disse peptidene i flere år og har ikke rapportert at de skal ha påvirket pattedyrceller på noen negativ måte.
De sykliske peptidene går gjennom tarmene uten å bli tatt opp i kroppen eller inn i blodet. Denne fremgangen har ført til at forskerne nå tester sykliske peptider hos mus som har diabetes og andre vanlig tilstander som er knyttet til en usunn tarmflora.
Forbedring av eksisterende behandling
Før denne oppdagelsen ble de fleste tilfellene av ubalanse i tarmfloraen behandlet gjennom en bred reduksjon av alle mikrober i tarmsystemet, enten med legemidler, urter eller et elementært kosthold. På denne måten forsvant eller minket både de gode og dårlige mikrobene i begynnelsen av behandlingen fulgt av en metodisk repopulasjon av de gode mikrobene.
Denne metoden har blitt brukt i flere årtier med solide kliniske fordeler for pasienter. Samtidig vil det være en velkommen forbedring i tillegg til en allerede veletablert behandling innen funksjonell medisin å kunne bruke sykliske peptider for å spesifikt rette seg inn på de dårlige bakteriene og la de gode bli igjen.
Armen Nikogosian er lege og praktiserer funksjonell- og integrativ medisin ved Southwest Functional Medicine i Henderson, USA. Han har spesialisert seg innen indremedisin og medlem i Institute for Functional Medicine og the Medical Academy of Pediatric Special Needs. Hans fokus er først og fremst på behandling av komplekse medisinske tilstander med et særskilt tyngdepunkt på autismespektrum-tilstander hos barn, så vel som kroniske tarmproblemer og autoimmune tilstander hos voksne.
