Kina har i løpet av de siste ukene sendt titusentalls tropper til den omstridte grensen mot India i Ladakh, høyt oppe i Himalaya. Det ser ut til at Beijing forbereder seg på en fullstendig invasjon av indisk territorium.
Denne militære utplasseringen ble nevnt i en tale av den kinesiske lederen Xi Jinping i partiavisen China Daily på hundreårsdagen for grunnleggelsen av Det kinesiske kommunistpartiet. Der snakket han om "fred, samarbeid og utviklingsarbeid."
"Det kinesiske folket har aldri plaget, undertrykket eller kuet folk i noe annet land, og vi kommer heller aldri til å gjøre det", sa Xi 1. juli.
I mai i fjor flyttet Folkets frigjøringshær troppene til et sted sør for våpenhvile-linjen i Ladakh, med andre ord til indisk-kontrollert territorium. En måned senere, natt til den 15. juni, startet kinesiske soldater et overraskelsesangrep og drepte 20 indiske soldater.
India svarte med å forsterke styrkene sine og gikk til motangrep i august. Kina har deretter økt antall soldater fra 15.000 for et år siden til 50.000 i skrivende stund. Beijing har også transportert tyngre våpen til området og har begynt å bygge baser.
Ladakh er ikke det eneste fokuspunktet blant Himalayas himmelhøye fjell. Kineserne har også gjort sitt inntog i Sikkim-regionen i India og i nabolandene Bhutan og Nepal.
Beijings kampanje mot India har vært mangesidig.
"Siden juni i fjor har vi sett et kinesisk angrep på strømnettet i Mumbai, maoistiske terrorister har drept ytterligere 20 indiske sikkerhetsstyrker og vi har vært vitne til et destruktivt angrep på et Iphone produksjonsanlegg. Dette ser ut til å være en del av en politisk krigsoperasjon arrangert av Beijing. Hensikten er å motvirke flytting av forsyningskjeder til India», sier Cleo Paskal fra «Foundation for Defense of Democracies».Etter dette er mange i India veldig kritiske til Kina.
"Omfanget av Kommunistpartiets "ubegrensede krigføring" (ubegrenset krigføring, er et begrep som brukes av ulike organer for å beskrive Kinas forskjellige måter å true omgivelsene) mot India fører til at folk konkluderer med at det ikke finnes grenser for Beijings skurkaktige oppførsel", sier Paskal.
Det indiske folket har grunn til å være bekymret. Kina har endret definisjonen på krigføring, og et av midlene er sykdom. Selv om SARS-CoV-2, patogenet som forårsaker covid-19, ikke startet som et biologisk våpen, gjorde Det kinesiske kommunistpartiets ledere det om til et ved å lyve om smitte, og de presset andre land til å ta imot smittede innreisende fra Kina.
"Det er ikke rart at mange indere nå tror at den andre bølgen av koronaviruset i India var en planlagt handling fra Kina for å ytterligere svekke India", konstaterer Paskal.
Fra Beijings ståsted ser det ut til at de til og med er forberedt på å bruke atomvåpen i neste krig.
Washington Post rapporterte at Kina ser ut til i et område på mer enn 700 kvadratkilometer i Gansu-ørkenen å bygge 119 rakettsiloer for DF-41 interkontinentale ballistiske raketter utstyrt med 10 stridshoder. Legg så til ytterligere 26 siloer som bygges av det kinesiske militæret. Kina kommer snart til å huse omtrent like mye atomkraft fra disse festningene som det eksisterende amerikanske atomvåpenarsenalet. Når Kinas mobile landmissiler og ubåt-missiler legges til regnestykket, kan Kinas stridshoder overstige USA’s.
Fordi Beijing allerede har nok atomvåpen til å true verden, kan det se ut til at det kinesiske militære vurderer å bruke atomvåpen i en offensiv. Kinas høyt profilerte militære og politiske ledere har offentlig truet med å bruke arsenalet sitt på denne måten.
Uansett hva som skjer, lovet Xi Jinping i sin krigførende tale den 1. juli å "knuse hoder og spille blod" fra de som står i veien for det som i utgangspunktet er planen; å overta andres territorium.
I den storslåtte talen truet han med å rive ned det eksisterende internasjonale, politiske westfalske systemet av suverene stater som ble etablert i 1648.
"Det kinesiske kommunistpartiet og det kinesiske folket, med sitt mot og sin utholdenhet, forkynner høytidelig for verden at det kinesiske folket ikke bare er gode på å rive ned den gamle verden, men også gode til å bygge en ny", sa Xi.
En ny verden? Gjennom hele dette århundret har Xi kommet med indirekte henvisninger til tianxia eller "alt under himmelen". I to årtusener trodde kinesiske keisere at de hadde fått det himmelske mandatet til å styre tianxia og plikten til å gjøre det.
Xi Jinpings signaler i offentlige uttalelser har i det siste blitt umiskjennelig. Hans underordnede har gjort det klart at Xi mener at alle utenfor Kina skylder ham lydighet.
Da Xi kom med tianxia-lignende uttalelser og krigsfremkallende ord, forberedte han det kinesiske folket på krig. Den 1. juli snakket han om utlendinger som møtte en "stålmur bygget med kjøtt og blod av 1,4 milliarder kinesere".
I tillegg forbereder han seg på å bruke de oppgraderte militære styrkene sine. I tillegg til at Kinas nasjonale forsvars-lov trådte i kraft tidligere i år, ble myndighetenes makt overført fra politikere til militæret.
De aktuelle endringene reduserer regjeringens rolle og overfører makt til Kommunistpartiets sentrale militærkommisjon. Kort sagt kommer ikke regjeringen til å overvåke mobilisering av Folkets frigjøringshær lenger. I beste fall vil regjeringen bare gjennomføre partiets direktiver.
Det kan være tilfelle at loven bare er der for å sende signaler. Kommunistpartiet har alltid hatt kontroll. Signalene de sender, er likevel illevarslende. Tross alt handler den nye loven om massemobilisering av hele samfunnet for krig. Endringene peker også på Folkets frigjøringshærs økende innflytelse i partiet og kaster lys over landets stadig økende militære diplomatiske relasjoner. Kina er i ferd med å bli en militærstat.
Den 1. juli fortalte Xi Jinping verden hva han har tenkt å gjøre. Vi befinner oss etter all sannsynlighet i den siste tiden med fred.
Gordon G. Chang er forfatter og Kina-ekspert. Han har blant annet skrevet boken "The coming collapse of China".