Mening: Den gamle klassekampen. Ny årgang

23. januar 2022
AD

Historien er full av lærdom. Fordi menneskets natur er begrenset og mennesket er tilbøyelig til å følge i de samme gamle fotsporene og opptatt av egeninteresse, blir det ukomfortabelt når noen løfter en advarende finger.

Noe er galt i samfunnet. Selv om noen høylytte, ytterliggående grupper oppfører seg dårlig, oppstår det egentlige problemet når vanlige mennesker støtter misvisende narrativ.

Når radikale standpunkter blir uinteressante og rettigheter for dissens ikke lenger tas for gitt, er det legitime grunner til å bekymre seg for utviklingen.

I likhet med hvordan bolsjevikene rekrutterte «filleproletariatet» (samfunnets avskum) til sin sak gjennom propagandaaviser som Pravda på 1910-tallet, har sosiale medier i moderne tid muliggjort påvirkningskampanjer i en enestående grad i historien.

Noen medier opprettholder en lignende meningskorridor der de anser seg selv å ha monopol på «sannheten» og at alle andre stemmer er underordnet eller nærmest onde.

Den ene saken fører til den andre, alt fra ondsinnet latterliggjøring til svartmaling av plagsomme individer som ikke innretter seg etter det konforme - til en gradvis innføring av ulike typer personvernkrenkende tiltak og forfølgelse.

Uten det riktige verdigrunnlaget mister du rettighetene dine. Men hva om grunnlaget ikke er riktig?

Falske anklager kan brukes som en unnskyldning for å angripe de som ikke forholder seg til det politisk, korrekte narrativet. Det blir ikke sett på som å skade andre, men kun som å rydde vekk skadelige, uønskede elementer.

Kort sagt: "Selvforsvar". I møte med en trussel kan du gå så langt du vil.

Uten de riktige verdiene mister du rettighetene dine. Men hva om grunnlaget ikke er riktig?

Det er med denne mentaliteten de ukritiske blir offer for konsensuskulturen. Enten vi kaller det nazisme, kommunisme, islamisme eller en hvilken som helst annen «isme», trengs det en klassefiende. Hvis den ikke eksisterer, finner man en.

Mens religion og tradisjonell kultur tidligere har gitt en moralsk forankring for mennesker, har postmodernisme og verdinøytralitet forvirret det opprinnelige formålet og gjort det lettere for destruktive ideologier å slå rot.

Når de som står opp for ytringsfrihet, tradisjonelle verdier og genuin debatt trekkes frem som «klassefiender», kan krefter uten gode intensjoner styre samfunnet i negativ retning.

I likhet med dialektisk materialisme i marxismen er målet for dem som tar til orde for klassekamp, en kamp mellom raser, mellom mann og kvinne, unge og gamle, rike og fattige og så videre, skape et miljø av motsetninger.

De som ikke inntar det politisk korrekte standpunktet i ulike saker, blir utsatt for hat, utestengt fra offentlige miljøer eller blir gjenstand for trakassering og vilkårlig vold. Hva ytterligeregående grupper gjør, er ikke avgjørende, men dersom slike holdninger blir normative hos majoriteten i samfunnet, er det absolutt grunn til bekymring.

Ad i artikkel – AdSense
AD