Sveriges MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) publiserte nylig en rapport om konspirasjonsteorier om covid-19. Rapporten vil neppe eldes i lys av nylige rapporter om virusets opprinnelse.
Den amerikanske avisen Wall Street Journal rapporterte nylig at det forekommer en etterretningsrapport som stiller spørsmål om opprinnelsen til viruset. Det sies at rapporten viser at tre forskere ved virologilaboratoriet i Wuhan ble syke allerede i november 2019 og måtte oppsøke lege for symptomer som ligner symptomene for covid-19.
Det kinesiske kommunistpartiet har blitt sterkt kritisert av omverden for sin manglende åpenhet og vilje til å samarbeide om å undersøke virusets opprinnelse. Den offisielle forklaringen er at viruset stammer fra et matmarked i Wuhan og ble spredd naturlig derfra. Imidlertid har mistanker lenge vært rettet mot P4-laboratoriet som er bare omtrent ti kilometer fra markedet.
Imidlertid har ideen om at viruset kan stamme fra laboratoriet blitt sterkt motarbeidet fra mange hold. Blant annet har Facebook og Twitter hatt en policy om at innlegg som diskuterer og belyser dette, betraktes som konspirasjonsteorier som enten fjernes eller tas avstand fra i en eller annen form.
Etter den nye rapporteringen kunngjorde USA’s president Joe Biden at han krever en rapport om virusets opprinnelse. Facebook har også kunngjort at de ikke lenger vil forby innlegg som handler om at viruset kan stamme fra laboratoriet. Dermed kan en anta at problemet plutselig ikke lenger betraktes som en konspirasjonsteori.
MSB rapport
Dette er nok ubeleilig for MSB som understreker dette som en konspirasjonsteori i sin rapport publisert i april om konspirasjonsteorier og covid-19. Der refereres det til en kilde som hevder at det er galt å knytte viruset til Kina fordi det bør betraktes som fremmedfiendtlig og at viruset rammer globalt. Dermed virker det ikke relevant for forfatterne av rapporten om at Kina og Kommunistpartiet kan klandres på noen måte for utbruddet av viruset.
Denne posisjonen er utviklet senere i rapporten når man forklarer betydningen av begrepet konspirasjonsteori og hvordan disse skiller seg fra mistanker om faktisk eksisterende sammensvergelser. Det hevdes at et kjennetegn ved en konspirasjonsteori blant annet er at den «… søker å etterligne det vitenskapelige resonnementet og fastslå hva som er sant og falskt, men prøver også å forklare hva som er rett og galt eller godt og ondt». Denne presenteres i motsetning til prosessen med å samle bevis som blir prøvd i en rettssak.
Med andre ord ser det ut til at forskjellen mellom en konspirasjonsteori og en mistanke om en faktisk sammensvergelse ligger i om vurderingen gjøres privat, basert på fornuft og moralske prinsipper, eller gjennom formelle institusjoner bestående av eksperter og profesjonelle.
Byråkratisk svikt
Det som pandemien har vist, er det at mange byråkratiske institusjoner konsekvent har mislyktes innen sine ansvarsområder. Det faktum at man nå snur i omtalen om virusets opprinnelse, er enda et eksempel. Hvordan man kritiserte Trumps tidlige innreiseforbud fra Kina, er en annen. At WHO beviselig har tatt parti med det kinesiske regimet, er et annet eksempel. Det er derfor ikke sant at det som strider mot WHO’s offisielle standpunkt, automatisk vil utgjøre en ubegrunnet konspirasjonsteori.
Det som pandemien har vist, er det at mange byråkratiske institusjoner konsekvent har mislyktes innen sine ansvarsområder.
Ønsket om å holde noen moralsk ansvarlig for store ugjerninger, bør heller ikke problematiseres. Så lenge folk fremdeles har personlige, moralske prinsipper, er det uunngåelig at situasjoner og hendelser blir bedømt ut fra disse.
At rett og galt, så vel som sant og falskt, vil være noe som bare eksisterer i sammenheng med byråkrati og myndighetsutøvelse, er snarere ideer som kjennetegner et totalitært samfunn.
Selvfølgelig er det grunn til å problematisere mye av det som i dag regnes som konspirasjonsteorier. Å undergrave tilliten til våre offentlige institusjoner og å forårsake polarisering av falske grunner, er veldig alvorlig og forårsaker direkte sosial skade. Men å på forhånd avfeie viktige spørsmål som konspirasjonsteorier og forby debatt om dem, fører også til polarisering og skade på tilliten.
Hva er sant?
Det som virkelig skiller en konspirasjonsteori fra en mistanke om en faktisk sammensvergelse, er ganske enkelt om mistanken er sann eller ikke. Det ser ut til at saken er ytterligere komplisert av politiske årsaker. Problemet er likevel politisk sensitivt med tanke på alle de fremtredende menneskene og organisasjonene i Vesten som var med å finansiere aktivitetene i laboratoriet.
Selvfølgelige er det mulig at laboratoriet ikke er kilden til viruset. Men det kan vise seg at det var en faktisk sammensvergelse mellom det kinesiske regimet og andre parter for å skjule kilden til utbruddet. Hvis dette viser seg å være tilfellet, ville det være moralsk forkastelig.
