Nå når korona-pandemiens andre sommer er godt i gang, kan det være verdt å ta et overblikk over hvor vi befinner oss. Pandemien har i media og i den politiske sfæren handlet mye om tall og grafer som går opp og ned, men det kan være nyttig å innta et bredere perspektiv.
Hvis du har holdt en lav profil i de opphetede debattene som har vært og fortsatt pågår, har du kanskje gjort det basert på oppfatningen om at kunnskapen om både viruset, dets opprinnelse og vaksinen fortsatt er svært begrenset. Politikerne står imidlertid i en posisjon der de må ta avgjørelser, uansett. Og som med så mye annet, er det en risiko for at deres beslutninger senere vil fremstå ufortjent fremsynte eller ufortjent dumme på grunn av faktorer de overhode ikke kan kontrollere.
Politikere reagerer også på medierapporteringen og press fra opinionen, ekte eller ei. Det engelske uttrykket "hindsight is 20/20", som tilsvarer vårt "det er lett å være etterpåklok", betyr at når en ser tilbake på hendelser, ser du alt helt klart. Det er imidlertid umulig når du er midt oppi hendelsen. Vi er faktisk fortsatt midt i pandemien, så det er meningsløst å begynne å gjøre opp regnskap nå.
Håndteringen av pandemien har blitt påvirket og vil bli sterkt påvirket av økonomiske, men kanskje enda mer av psykologiske faktorer. Folk har rett og slett ikke krefter til å være i en slags unntakstilstand over lengre tid. Allerede i fjor sommer merket vi hvordan folk senket skuldrene da sommeren kom, selv om all grunnleggende kunnskap om virusvarianten forteller oss at smitteutbredelsen vil avta når varmen kommer, for så å komme tilbake som en ny bølge på høsten. Dette er nøyaktig hva som også skjedde.
Nå er det sommer, fotball EM og mange har fått vaksinen. Mentalt er tiden inne for en pause fra viruset, og det kan ikke folkehelseinstituttet eller regjeringen gjøre noe med. Veldig mange har gått og ventet på at vaksinen skal bringe oss tilbake til normalen. Og nå kom til og med varmen.
Men realiteten er at vi overhode ikke vet hvilken effekt massevaksineringen vil ha. Vi vet ikke i hvilken grad den vil gi beskyttelse, hvor lenge eller hvordan den fungerer i forhold til de forskjellige variantene eller hvilke bivirkninger som vil oppstå. Vi er midt i et eksperiment som kan betraktes som helt nødvendig, fullt berettiget eller vanvittig avhengig av ens utgangspunkt. Dette vil nok engang historien vise, når den feller sin dom med sitt nådeløse, perfekte syn.
Fra et rent hverdagspsykologisk synspunkt vil høsten 2021 imidlertid gi en pekepinn på hvor veien vil gå. Det er fullt mulig at vi vil få en ny, omfattende smittebølge, uavhengig av massevaksineringen. Hvordan vil alle reagere da; de som modig og lydig har holdt ut mens de venter på at alt skal vende tilbake til det normale? Vil vi akseptere å leve i en unntakstilstand en sesong til?
Det er en fase der en unntakstilstand går over til å bli den nye normalen. Spørsmålet er, når det gjelder koronaviruset, om det vil kunne gli ubemerket hen eller om det vil måtte skje en sosial forhandling. Vil vi naturlig begynne å gå rundt med munnbind i sesonger med stor smittespredning, slik mange allerede har gjort i lang tid i Asia?
Vil vi for alltid slutte å håndhilse i offisielle sammenhenger? Vil vi fortsette å være mer selektive med å klemme? Vil alle restriksjoner om antall besøkende, avstandsmerking og håndsprit bli en helt alminnelig, dagligdags del av det offentlige miljøet? Vil vi i større grad gå over til hjemmekontor permanent?
Et scenario som kan være fullt mulig, er at koronaviruset, hvis dødelighet hittil har vist seg å være langt fra truende, vil begynne å fungere som en sesonginfluensa. Vi vil kanskje begynne å forholde oss til viruset gjennom å vaksinere risikogrupper og med økt årvåkenhet i sesonger med høy smittespredning. Nye varianter vil dukke opp regelmessig og krever nye vaksiner.
Uansett hva som skjer, er det verdt å ta i betraktning at vår håndtering av dette vil være preget minst like mye av de ovenfor nevnte psykologiske faktorene, som av antatte rasjonelle vitenskapelige hensyn. Det er slik mennesker fungerer, og samfunnet består som kjent av mennesker.
