Epoch Times ble dannet som svar på et totalitært kommunistisk regimes jerngrep på media. Siden avisen ble grunnlagt i 2000, har vi hatt verdens mektigste fiende, Det kinesiske kommunistpartiet.
Et uttrykk i Kina lyder som følgende: "Hvis partiet vil knuse noen, tar det tre dager". Det vil si at hvis Beijing vil, er det ute med deg innen tre dager, enten du er en person, et selskap, en organisasjon eller trosretning.
Like etter publiseringen av avisens første utgave, den kinesiskspråklige Da Ji Yuan i år 2000, ble flere av avisens medarbeidere arrestert. Noen fikk inntil ti års fengsel og ble torturert. Noen mistet livet.
I Hong Kong har partiet ved en rekke anledninger sabotert avisens trykkeri, delvis ved å sette fyr på den og delvis ved å knuse maskiner og annet med slegger. Nylig ble en av de kvinnelige journalistene slått ned med et balltre.
Også utenfor Kina har partiet sabotert Epoch Times. I USA har det eksempelvis skjedd gjentatte ganger over lang tid at aviser systematisk plukkes ut av aviskiosker og blir kastet. Annonsører har blitt truet med økonomiske represalier; en taktikk Beijing har brukt gjerne mot flere regjeringer når meninger i andre land ikke passer partikadrene i det mektige landet i øst.
Men det mest presserende har vært den massive propagandaen Epoch Times har vært utsatt for. Kinesiske statsdrevne medier sammen med Kinas "50-øres-armé", ofte kinesiske studenter som tidligere fikk 50 øre for hvert innlegg på sosiale medier som svartmaler alt som er regimets målskive, satte igang en massiv svertekampanje.
Men avisen har ikke bare overlevd. Epoch Times har blitt verdens største kinesisk-språklige avis utenfor Kina og Taiwan. I USA har The Epoch Times blitt en av de største engelskspråklige avisene, målt i antall abonnenter. I tillegg har den ekspandert til over 30 land og til mer enn 20 språk.
Vi vil gi deg som leser et bredere perspektiv på det som skjer i din verden. Hvis vi ikke klarer det og i stedet tvinger på deg våre meninger, uansett hva de enn måtte være (selv om du er enig med oss), ja da kan det være over med oss "om tre dager".
Det er nemlig du som leser som bestemmer vår skjebne, ikke partistaten Kina.
