Den digitale utviklingen forventes å fortsette i samme tempo og retning de neste årene. Hvorvidt det er noen potensielle risikoer forbundet med dette, er verdt å analysere.
Teknologi og IT har unektelig spilt en sentral rolle i det moderne samfunnet. Vi ser en økende bruk av såkalt kunstig intelligens og maskinlæring på de fleste områder, også de som ikke nødvendigvis er relatert til teknologi. Bruk av digital underholdning og sosiale medier har også blitt en betydelig del av hverdagen for de fleste aldersgrupper.
I 2021 skiftet sosiale mediegiganten Facebook navn til Meta for å understreke selskapets dedikasjon til virtuelle miljøer, det såkalte «metavers». En rimelig stor satsing på at den teknologiske utviklingen vil gå mot at menneskelig interaksjon, vil finne sted mer og mer innenfor en kunstig, tredimensjonal verden.
I desember vakte Sverige internasjonal oppmerksomhet i en reportasje om svensker som velger å implantere mikrobrikker under huden, noe som fortsatt er kontroversielt for de fleste. Det finnes folk som hevder at dette er en naturlig del av utviklingen.
Stort sett praktiske fordeler
Noen ulemper og risikoer kan unektelig observeres med utviklingen av teknologi, ikke minst sosialt når maskiner spiller en stadig mer sentral rolle i menneskelivet. De fleste er imidlertid fortsatt positive til utviklingen generelt, siden den praktiske gevinsten er betydelig. Det ser imidlertid ut til å være en viss generell uvitenhet og mystikk rundt selve teknologien. Denne mystikken kan i hvert fall delvis spores til populærkulturen, som av naturlige årsaker liker å fremstille teknologi på en spennende og tiltalende måte.
Den rådende mystikken ser imidlertid ut til å bidra til en nysgjerrighet for å utforske og integrere teknologi.
Begrepet kunstig intelligens leder for eksempel tankene til en form for bevisst, faktisk intelligens av den typen mennesket besitter. Dagens kunstige intelligens handler imidlertid i praksis kun om å bruke algoritmer og beregninger, noe som ikke er det spor mer intelligent enn en kalkulator som utfører en beregning.
Imidlertid ser den rådende mystikken ut til å bidra til en nysgjerrighet for å utforske og integrere teknologien. Det kan likevel hevdes at uansett hvor blendede dagens teknologiske utvikling kan virke, er den neppe mystisk. Vanligvis er det kun snakk om at siste generasjon kalkulatorer (datamaskiner) blir gitt kontroll til å automatisere et tidligere uintegrert område. Dette gjelder enten det er selvkjørende biler eller konstruksjonen av et metavers der folks inntrykk i stor grad styres av datamaskiner.
Teknologiens natur
Den naturlige utviklingsveien for teknologi beveger seg mot gradvis å assimilere og underkaste seg flere og flere områder under dens kontroll. Behovet for dette ble tydeliggjort da begrepet «bug» ble introdusert tidlig i utviklingen av datamaskinen. Et insekt som hadde sneket seg inn i de mekaniske delene av datamaskinen, gjorde at en uforutsigbarhet ble introdusert i datamaskinens tekniske urverk, og funksjonen krasjet dermed umiddelbart. Begrepet bug brukes fortsatt i dag som en betegnelse på mangler ved dataprogrammer.
Maskiner har dermed et stort behov for kontroll og forutsigbarhet innenfor maskinens rekkevidde for å fungere effektivt. Selvsagt blir dette en utfordring når uberegnelige vesener som mennesker skal integreres i tekniske systemer. Dette krever oftest menneskelig tilpasning istedenfor det omvendte. Maskiner er ikke tilpasningsdyktige på samme måte på grunn av mangel på intelligens. Mange forskningsområder innen samfunnsvitenskap og psykologi har lenge handlet om hvordan akkurat denne forutsigbarheten kan oppnås.
Finnes det alternativer?
Er dette da den naturlige og uunngåelige utviklingsveien? Sannsynligvis ikke. Dersom teknologien avmystifiseres, fremstår ikke denne utviklingen som spesielt ønskelig. Å assimilere all menneskelig aktivitet til en maskins behov for kontroll, effektivitet og forutsigbarhet fremstår faktisk som selve antitesen til et menneskelig samfunn.
Individer bør snarest styres av sin egen fornuft og samvittighet, noe som oppnås med en kultur som vektlegger individuelt ansvar og positive idealer. Nåtiden ser imidlertid ut til å utvikle seg mot det stikk motsatte der mennesker blir fremstilt som passive ofre for forholdene sine. Denne gitte veien består av utvidede, tekniske og politiske fullmakter til å utøve stadig strengere og omfattende sentralkontroller. Dette er sannsynligvis ingen tilfeldighet. Det vi ser, er rett og slett en anvendelse av teknologi i den sosiale og politiske sfæren.
I hvilken grad vi lar teknologiens primitive prinsipper diktere samfunnsutviklingen, er dermed avgjørende for risikoene som følger med. En maskin eller et teknisk system har ikke nødvendigvis innebygde konsepter for rettferdighet, moral og tanken på rett og galt. Historisk erfaring har vist at i sentralstyrte samfunnssystemer er det akkurat disse menneskelige verdiene som er vekke. Resultatet er vanligvis, i menneskelige termer, en katastrofe.
Kontakt gjerne skribenten: [email protected]
