Tusener av forskere jobber med den nye rapporten fra FN's klimapanel, IPCC. Den er et viktig grunnlag for beslutninger om klimaarbeid på ulike nivåer. Samtidig blir panelet kritisert for å fremstille et feilaktig trusselbilde.
Lena Lindström er en av Sveriges to representanter i klimapanelet. Begge arbeider ved SMHI, Sveriges kontaktpunkt for IPCC, på oppdrag fra regjeringen.
«IPCC's rapporter sammenligner forskningsresultater fra hele verden og gir en større kunnskapsbase enn for eksempel forskningsartikler», sier hun til Epoch Times.
Lindström forklarer at klimapanelets arbeid legger grunnlag for blant annet FN's klimaforhandlinger, klimaarbeid på nasjonalt nivå, næringsliv og som et kunnskapsgrunnlag for innbyggere og media.
IPCC's arbeidsgruppe III var samlet den 19.-28. april i et digitalt møte for å arbeide videre med sitt bidrag til AR6, den sjette klimarapporten. Nå arbeides det med sluttrapporten som skal være klar i 2022 og med et utkast til et sammendrag for politikere.
Jim Skea er nestleder i arbeidsgruppe III.
"Våre forfattere har jobbet hardt for å sende inn "Second-Order Draft", som fikk over 80.000 kommentarer fra over 850 statlige granskere og eksperter. Det kommende møtet gir dem muligheten til å lage en oversikt over disse viktige tilbakemeldingene og fortsette forberedelsene til et relevant og gjennomarbeidet endelig utkast", sier han i en uttalelse.
Gruppen har ansvar for å vurdere "tiltak mot og løsninger på trusselen om farlige klimaendringer ved å redusere utslipp og øke karbonvask for klimagassene som gir oppvarming", ifølge IPCC’s nettsted.
Rapporten omhandler særlig energi, jordbruk, skogbruk, arealbruk, transport og industri, som blir evaluert på bakgrunn av bærekraftig utvikling. Koblingen mellom klimagassutslipp, forbruk og atferd undersøkes også.
Klar over kritikk
Lena Lindström forteller at hun og Markku Rummukainen representerer Sverige i IPCC's beslutningsmøter. Det er også svenske forskere og eksperter, blant annet fra Göteborg universitet, Lund universitet, SLU og IVL, som deltar som forfattere i IPCC's arbeid.
Sverige deltar også i ekspertgranskningen av rapportutkastene. IPCC har en åpen innbydelse til de som vil delta.
Flere hundre forskere deltar i de tre arbeidsgruppene. Et par tusen forskere og eksperter deltar deretter i gjennomgangsfasen.
"Noen ganger kommer det kritikk om at IPCC "krisemaksimerer", men også kritikk som mener at IPCC er for "forsiktig"
- Lena Lindström, svensk representant i IPCC
Lindström er klar over at det finnes kritikk mot IPCC.
"Noen ganger kommer det kritikk om at IPCC "krisemaksimerer", men også kritikk som mener at IPCC er for "forsiktig"". Selv om det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer er godt forankret, finnes det fremdeles en del ulike synspunkter i verden om klimaspørsmålet, klimatiltak og så videre, som kan ligge bak.
For å danne seg et eget bilde av kunnskapsgrunnlaget henviser hun til IPCC-rapportene og konklusjonene i dem. Informasjonen i rapportene har også kildereferanser til de opprinnelige, vitenskapelige verkene.
Når forskere og eksperter har gransket utkastet, kommer de med et endringsforslag. Lena Lindström sier det er forskerne som har det siste ordet når det gjelder rapportene.
Rapporten sammenfattes i et sammendrag, SPM, som blant annet brukes av beslutningstakere.
"Den skal være politisk relevant uten å være politisk førende".
Sammendraget skal gjenspeile innholdet i de underliggende rapportene, forklarer hun. Sluttversjonen av rapportene tas ikke opp til diskusjon i IPCC's panel. Det gjør derimot SPM. Lindström forklarer at representantene for medlemslandene diskuterer det og at IPCC's ledelse ikke har bestemmelsesrett.
Forskere som har skrevet sammendragene, konsulteres ved eventuelle spørsmål. Dette kan dreie seg om et visst funn, om valg av engelsk ord, eller om at man ønsker å referere til flere resultater.
"Men noen lands spesifikke politikk kan ikke få gjennomslag, dels med tanke på det store antall land som er med og diskuterer, dels fordi de siste nedtegnelsene tas med forskerne," sier Lena Lindström.
«Politikken påvirkes tydelig»
IPCC har imidlertid fått kritikk for sine sammendrag til beslutningstakerne. Elsa Widding er sivilingeniør og har jobbet i energibransjen i 25 år. Hun skriver og foreleser om klimaspørsmål ut fra vitenskapelige studier. Hun sier til Epoch Times at sammendragene som utformes for politikerne, som er det samme vi får presentert i media, er politisk styrt og stemmer ikke med arbeidsgruppenes resultat.
"Det er nødvendig å avdekke avviket mellom hva arbeidsgruppene WG 1-3 har kommet fram til og hva «Summary for policy Makers» inneholder. På den måten blir virkningen av politikken tydelig. Politikken har kidnappet vitenskapen.», sier Elsa Widding
Widding mener innflytelsen fra klimapanelets regjeringsoppnevnte representanter for FN’s medlemsland er for stor når det kommer til hvordan forskningsresultater skal tolkes og presenteres for publikum
Man burde heller gå direkte ut fra IPCC’s rapporter.
«Det er knapt noen tanker om jordens forestående undergang, bortsett fra litt om at det kan forventes en ganske moderat oppvarming fra fossile utslipp», sier hun videre.
Helst hadde hun sett at andre utførte sammendragene; for eksempel erfarne forskere som ikke får forskningsmidler og dermed ikke kan styres politisk.
Sammenhengen økt karbondioksidinnhold og temperatur
Oppvarmingen som hittil har skjedd de fleste steder, er betydelig mindre enn klimaets tilfeldige og uforutsigbare variasjoner, mener Elsa Widding.
Hun siterer Lennart Bengtsson, professor emeritus i dynamisk metrologi:
"Sannsynligvis ville ingen ha lagt merke til det hvis vi ikke hadde et globalt observasjonssystem og hvis meteorologer ikke hadde nevnt noe. Å bekymre seg for den ubetydelige oppvarmingen som har skjedd så langt, og som bare delvis skyldes økte klimagasser, er det som faktisk er hovedproblemet. Jordens klima domineres av naturlige variasjoner i været.”
Widding sier at det er stor forskjell mellom vitenskapen om karbonsystemet og vitenskapen om sammenhengen mellom økende CO2 og mulige, fremtidige klimaendringer.
Gösta Walin som er professor emeritus i oseanografi, forklarer sammenhengen mellom en økning i karboninnhold og temperatur slik:
"Når alt annet er likt, fører forhøyet CO2 (karbondioksidtrykk) til en viss temperaturøkning. Imidlertid vet vi ikke ennå, etter mange milliarder i forskningsbevilgninger, hvor stor temperaturøkning vi kan forvente, selv i det forenklede tilfellet «når alt er likt». Det er en skandale at denne meningsløse forskningen fortsatt får tillit og milliarder."
"Hvis vi vurderer at alt mulig skjer hele tiden, delvis på grunn av menneskelig aktivitet, delvis på grunn av naturens egne påfunn, kan vi ikke med sikkerhet si noe som helst. Vi kan for eksempel ikke si med sikkerhet at økningen de siste 100 årene skyldes helt eller delvis økningen av CO2, selv om jeg skulle anse det som sannsynlig at en halv kjærkommen (!) grad skyldes CO2 og dermed av menneskelig aktivitet. "
Vil se et skifte
Elsa Widding sier at klimapolitikken koster mange skattepenger.
"Det er deprimerende at kreativiteten til å bruke skattepenger på å villede politikere og makthavere fullstendig mangler begrensninger eller forankring i virkeligheten. Det er i dag nok at tittelen på tilskuddssøknaden inneholder "redusere utslipp av karbondioksid", så vil en flom av skattepenger øses ut, dessverre til ingen nytte.
Hun mener at siden bildet av en overhengende klimatrussel har så stor innvirkning på verdensøkonomien, bør det gjøres endringer. Hun ønsker en gjennomgang av IPCC’s handlinger siden starten, og hun vil tilbake til tre grunnleggende spørsmål.
«Har vi en klimakrise? Nei, det er en fremtidsprojeksjon som i de verste, men urealistiske modellscenariene indikerer høye temperaturer.»
«Å følge klimamålene er å bevege seg mot et mangelfullt samfunn der alt blir kompromisser.»
- Elsa Widding, forfatter og foreleser
Vi bør også stille spørsmål ved om det finnes bevis for at menneskene er hovedgrunnen til den målbare temperaturøkningen siden slutten av den lille istiden. Det tredje spørsmålet er om det finnes belegg for at menneskene kan kontrollere planetens klima. Hun sier at de observasjonene som gjøres i dag, peker i motsatt retning av det politikken bygger på.
"Hvis overbevisningen blant verdens ledere likevel er at de drastiske endringene i samfunnet må gjøres, bør man forstå at det ikke er mulig med respekt for demokrati og stortingsvalg. Ingen regjering i den vestlige verden ville overleve selv neste valg hvis du forteller sannheten om hva som kreves."
"Å følge klimamålene er å bevege seg mot et mangelfullt samfunn der alt blir kompromisser som et resultat av energitapet som blir en konsekvens av implementeringen av klimamålene", sier Widding.
1,5 graders-målet
Alle land forplikter seg i FN’s klimaavtale, Paris-avtalen fra 2015, å ha som mål og gjøre en større innsats for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. «At dette ville være mulig», er fantasier, sier Elsa Widding, sivilingeniør som har jobbet i energibransjen i 25 år.
Hun henviser til Lennart Bengtsson, professor emeritus i dynamisk metrologi, som mener det er like urimelig å forsøke å nå et 1,5 graders-mål som å hevde at temperaturen på jorden kommer til å øke med 5 grader celsius eller mer.
"Å planlegge for noe slikt er som å planlegge et utbrudd av en supervulkan eller at jorden skal bli rammet av en gigantisk asteroide eller at vi får en pandemi som dreper 90 prosent av jordens befolkning."
Han presiserer at jordens klimasystem ikke kan reguleres som temperaturen i en bolig.
Elsa Widding sier at det er en illusjon å snakke om 1,5 graders oppvarming. Hun mener den globale oppvarmingen så godt som, allerede, har nådd dit - uten noen global katastrofe. Jordens temperatur har steget med 1,2 grader Celsius siden 1880. Dette betyr at det er 0,3 grader igjen til 1,5 grader.
"Hvis man vil nå Paris-avtalens helt umulige mål, kreves umulige tiltak. Løpet er kjørt!"
I 2018 publiserte IPCC spesialrapporten "Global oppvarming på 1,5 grader" om konsekvensene av 1,5 graders global oppvarming. Ifølge sammendraget for beslutningstakere, SPM, forutser klimamodeller forskjellen mellom i dag og en global oppvarming på 1,5 grader. Noen eksempler på dette er økt gjennomsnittstemperatur i de fleste land- og havområder, ekstrem varme i de fleste bebodde områder, kraftig nedbør i mange områder og sannsynlighet for tørke i noen områder
Ifølge Elsa Widding er det ikke belegg for SPM's skremsels scenario. I stedet peker dagens observasjoner i motsatt retning, mener hun.
